[
    {
        "id": "512",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Når døde Shackleton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                809
            ],
            "text": [
                "Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "537",
        "document_id": "98",
        "context": "Apollon\nApollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.\nApollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).\nSom beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.\nI hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.\n\n\n",
        "question": "Hva har Apollon blitt anerkjent som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                274
            ],
            "text": [
                "en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "25",
        "document_id": "5",
        "context": "Solsystemet\nPlaneter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.\nSolsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.\nRundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.\nDet finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.\nTalløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.\n\n\n",
        "question": "Hva heter de fire innerste planetene i solsystemet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                788
            ],
            "text": [
                "Merkur, Venus, jorden og Mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3699",
        "document_id": "644",
        "context": "Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten\nMOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nDe største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.\n– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.\nHan understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.\nLørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.\nStatsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.\nPasser ikke inn\nHurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.\n– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.\n– Forby tungolje\n– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.\nHurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.",
        "question": "Hvilke av Hurtigrutens skip seiler på lett diesel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2025
            ],
            "text": [
                "Alle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "569",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Shetlands nasjonalmotto hentet fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                739
            ],
            "text": [
                "fra Jyske Lov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "83",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hva grunnla Telemann i Leipzig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "amatørorkestre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "723",
        "document_id": "141",
        "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.",
        "question": "Når ble Tesla grunnlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "i 2003"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2085",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hvem har utført meningsmålingen om tannhelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                171
            ],
            "text": [
                "Opinion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1101",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hva var det humoristiske kallenavnet på rundballer på 90-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                504
            ],
            "text": [
                "traktoregg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1295",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hvordan dreper en anakonda byttet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1604
            ],
            "text": [
                "ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3650",
        "document_id": "637",
        "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.",
        "question": "Hvilke to norske løpere er klare for VM i Östersund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "464",
        "document_id": "84",
        "context": "Benedikt XVI\nPave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.\nBenedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.\nBenedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor bekreftet Vatikanet at Benedikt XIV ville tre av som pave?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                488
            ],
            "text": [
                "på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2619",
        "document_id": "182",
        "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.",
        "question": "Hvor mange ganger ble offeret stukket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                837
            ],
            "text": [
                "to ganger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1409",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "På hvilket forlag kom bokserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                179
            ],
            "text": [
                "Cappelen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3214",
        "document_id": "323",
        "context": "Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken\nFOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav.\nSolberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.\nNav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.\nSkattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.\n– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.\nIfølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.\nPapirløse kan være rammet\nNå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen.\nDet er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne.\n– Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse.\nFrem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden.\nI brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales».\nSkattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.",
        "question": "Når vil en åpen høring finne sted i Stortinget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                346
            ],
            "text": [
                "Den 9. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1837",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvor blir meldingen om at Telenor ikke er til salgs tatt godt imot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1129
            ],
            "text": [
                "hos Senterpartiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2355",
        "document_id": "539",
        "context": "Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd\nVideoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nDet skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt.\nDet var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet.\n– Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen.\nMandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier.\nFørste gang\nVeteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen.\n– Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld.\nInntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast.\n– Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen.\nI helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg.\nPreget\nEtter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham.\n– Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han.\nMandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer.\n(©NTB)",
        "question": "Når skal Andreas Stjernen avslutte karrieren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1300
            ],
            "text": [
                "etter Raw Air"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "809",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Kate Winslet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                84
            ],
            "text": [
                "en britisk skuespillerinne og sanger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2611",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan var temperaturen i Adelaide under torsdagens tennismatch?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                736
            ],
            "text": [
                "nær 40 varmegrader"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2722",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hva gjorde Arild Berg da han var 26 år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1615
            ],
            "text": [
                "Han ga seg som toppspiller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3810",
        "document_id": "662",
        "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.",
        "question": "Hvor vant Kristoffersen sist i storslalåm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1145
            ],
            "text": [
                "Meribel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3680",
        "document_id": "641",
        "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor brukes VAR i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1985
            ],
            "text": [
                "i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3123",
        "document_id": "299",
        "context": "Rundt 20.000 demonstrerte i Russland\nDemonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nOpposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nDemonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri.\n– Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider.\nUstinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte.\nAnkesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene.\nKrever at fanger slippes fri\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta.\nAktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september.\n– Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol.\nNavalnyj deltok\nOpposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger.\nDen pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.",
        "question": "Hva ropte demonstrantene i Moskva?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1371
            ],
            "text": [
                "«Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3954",
        "document_id": "693",
        "context": "Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død\nDØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram\nNaylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten.\n«Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram.\n16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never».\nCBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe.\nRolle i Netflix-serie\nNaylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher».\nNyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail.\nTV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia.\nNaylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52).\nIfølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent.\n«Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding.\nBarnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».",
        "question": "Når ble Naylors død først kunngjort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                238
            ],
            "text": [
                "onsdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "510",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor krever fusjon alltid en startenergi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                497
            ],
            "text": [
                "for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3167",
        "document_id": "314",
        "context": "Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var\nFOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.\nFør helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.\n32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.\nTo av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.\n«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.\nBør lese seg opp\nFA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.\nI tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.\n– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.\n– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor kunne ikke handlingen straffes ifølge Englands fotballforbund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                477
            ],
            "text": [
                "fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1669",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hvem produserte alle filmene om Olsenbanden junior?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                230
            ],
            "text": [
                "Nordisk Film"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "507",
        "document_id": "92",
        "context": "Vannkraftverk\nZakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.\nEt vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.\nEt kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.\nEffekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.\n\n\n",
        "question": "Hva avgjør hvor mye energi en kan lage i et vannkraftverk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1272
            ],
            "text": [
                "fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "183",
        "document_id": "30",
        "context": "Strilekrigen\nStrilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.\nBakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet.\nDet første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april.\n18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag.\nEtter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.\n\n\n",
        "question": "Hva utløste Strilekrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                174
            ],
            "text": [
                "en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2639",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Når lanserte Zara Larsson \"Uncover\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                973
            ],
            "text": [
                "i 2013"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "917",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hvilken tilstand øker sannsynligheten for blant annet slitasjegikt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                380
            ],
            "text": [
                "Fedme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3096",
        "document_id": "290",
        "context": "Mol og Sørum slått ut av VM-vinnerne i Italia\nFOTO: Handout / Norges Volleyballforbund Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum måtte se seg slått i semifinalen i Roma. Foto: Norges Volleyballforbund / NTB scanpix\nAnders Mol og Christian Sørum under sommerens VM i Tyskland.\nFinaleplassen glapp etter 21-18, 18-21, 9-15 mot Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov. Russerne ble verdensmestere i sandvolleyball denne sesongen, i turneringen der Mol og Sørum tok bronse.\nDermed blir det spill om tredjeplass for nordmennene. Der møter de amerikanerne Taylor Crabb og Jake Gibb søndag.\nChristian Charisius / DPA / NTB scanpix\nLysproblemer\nRusserne startet godt og tok ledelsen fra start i semifinalen lørdag, men nordmennene kjempet seg tilbake og ledet det første settet 12-10. Da ble det et lite opphold på grunn av problemer med lyset i arenaen. Det så ikke ut til å psyke ut Mol og Sørum. De økte raskt til 14-11.\nDen norske duoen klarte å beholde avstanden ned til motstanderen og vant til slutt førstesettet med sifrene 21-18.\nDet andre settet startet med en glimrende blokk fra Mol. Deretter var det russerne som tok initiativet og ledelsen. Nordmennene kjempet seg tilbake og settet sto og vippet på 9-9.\nMot slutten av settet var det russerne som fikk overtaket. De sikret til slutt et avgjørende sett etter å ha vunnet 21-18.\nDer ble det en tung start sett med norske øyne. Stojanovskij og Krasilnikov gikk opp i 4-1-ledelse, men nordmennene kjempet seg tilbake til 6-6. Ut settet var det russerne som var sterkest, og de sikret finaleplass med 15-9.\nSETT DENNE? Opptur for norsk volleyball: Slik forklares suksessen\nSlo brasilianere\nTidligere lørdag hadde Mol og Sørum slått brasilianerne Evandro/Bruno Schmidt 21-17, 21-16 i kvartfinalen.\nDen norske duoen startet turneringen i Italia med seier 21-12 og 21-17 over franske Quincy Aye/Arnaud Gauthier-Rat. Mol og Sørum vant gruppen da den italienske duoen Enrico Rossi/Adrian Carambula senere på dagen ikke møtte opp til kamp. Årsaken var sykdom.\nFredag ble Lars Fluggen og Nils Ehlers fra Tyskland slått etter en jevn og tett duell i åttendedelsfinalen. Kampen endte 15-21, 21-15, 15-11 til verdensenerne fra Norge.\n(©NTB)",
        "question": "Når fikk Oleg og Vjatsjeslav overtaket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1211
            ],
            "text": [
                "Mot slutten av settet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "442",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Fjell festning brukt etter andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1628
            ],
            "text": [
                "som et regulært kystfort"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2970",
        "document_id": "262",
        "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.",
        "question": "Når møtes Odd og Molde til kamp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1661
            ],
            "text": [
                "fredag 5. juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3820",
        "document_id": "664",
        "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.",
        "question": "Hvor mye er 50.000 kubikkmeter stein?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1243
            ],
            "text": [
                "omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3010",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvor lang er rapporten som Agnes la fram?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                397
            ],
            "text": [
                "over hundre sider"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2992",
        "document_id": "266",
        "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.",
        "question": "Når kan Sverre dra fra sykehuset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1634
            ],
            "text": [
                "onsdag ettermiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2378",
        "document_id": "543",
        "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor holdt Trond Giske årets 1. mai-tale?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                828
            ],
            "text": [
                "i Trøndelag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1063",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hva er hovedårsaken til endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                954
            ],
            "text": [
                "arealbruksendringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3190",
        "document_id": "318",
        "context": "Minst 20 døde etter tyfon i Filippinene\nFOTO: Foto: AP / NTB scanpix En ødelagt fiskebåt i Ormoc etter tyfonen Phanfone.\nTyfonen har ødelagt hus, revet trær opp med roten og gjort hele byer strømløse. Flere sentrale områder i landet er også rammet av flom, og tusener av mennesker har måttet flykte fra sine hjem.\nMinst 20 personer er døde i landsbyer og byer i Visayas, mens seks personer er savnet i Iloilo-provinsen. De fleste av de omkomne har druknet, blitt truffet av fallende trær eller har dødd av støt fra strømlinjer som er nede.\nBlant dem om er savnet, er en far, hans tre barn og en annen slektning.\nTyfonen traff land i Samar-provinsen julaften og feide inn over de sentrale delene av landet første juledag. Sju byer langs kysten og flere øyprovinser ble rammet uten at stormen tapte sin styrke.\nTurister strandet\nTuristdestinasjoner som Boracay og Coron er også rammet, og turister på Boracay er strandet siden ferjene til og fra øya er kansellert. Mobilnettet og internett er også nede, og det er ikke strøm.\nI tillegg er flyplassen i Aklan, som reisende til Boracay bruker, sterkt skadd, ifølge en sørkoreansk turist som sitter strandet der.\n– Veiene er fortsatt sperret, men det er gjort noen tiltak for å rydde dem. Det er ganske ille, sa turisten Jung Byung-joon via Instagram.\n– Alt opp til 100 meter fra flyplassen ser ut til å være knust, og det er mange frustrerte reisende siden alle fly er innstilt, sier han videre.\nTyfon nummer 21\nSiden tyfonen traff land for første gang julaften, har 58.000 personer måttet evakuere fra hjemmene sine. Stormen løyet litt torsdag, men det blåste likevel fortsatt kraftig inn fra Sør-Kinahavet.\nPhanfone, som er den 21. tyfonen som treffer Filippinene i år, ventes å avta lørdag, ifølge landets værtjeneste.\nPhanfone har fulgt nesten nøyaktig samme rute som supertyfonen Haiyan i 2013, da over 7.300 mennesker mistet livet eller ble borte, selv om Phanfone langt fra er like kraftig som Haiyan.",
        "question": "Hvorfor er turister på øya Boracay stranda?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                919
            ],
            "text": [
                "siden ferjene til og fra øya er kansellert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1131",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Hva het portugiseren som kom til Cebu i 1521?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                334
            ],
            "text": [
                "Ferdinand Magellan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1676",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hvilke instrumenter spiller Helge Hurum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                72
            ],
            "text": [
                "saksofon, fløyte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1150",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Når var Vietnamkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                786
            ],
            "text": [
                "1959–1973"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2070",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Hvem ønsker Bergen Venstre som ny leder i partiet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1457
            ],
            "text": [
                "Sveinung Rotevatn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1385",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hva er inspirasjonen til språket Lingua Franca Nova?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2955",
        "document_id": "631",
        "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:",
        "question": "Når ble den laveste nedbørsmengden for november målt i Bergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                376
            ],
            "text": [
                "I 1876"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "148",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Når endte vinter-OL i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                132
            ],
            "text": [
                "28. februar 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2669",
        "document_id": "585",
        "context": "Reginiussen signerte ny kontrakt med RBK\nFOTO: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY Tore Reginiussen er den spilleren i RBK-troppen med lengst fartstid i klubben.\nBjørnebye om Reginiussen-kontrakt Stig Inge Bjørnebye og Tore Reginiussen forteller om kontrakt-signering.\nTore Reginiussen blir med også neste sesong.\nDa sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye gjestet Adresseavisens TV-sending før kampen mot BATE avslørte han nyheten om at Reginiussen nærmet seg en ny kontrakt.\nEtter kampen bekreftet Reginiussen overfor Adresseavisen at det var like før han satte pennen til papiret.\n– Det har egentlig gått ganske fort. Ingen papirer er underskrevet, men det skulle ikke overraske meg om det kommer snart, sa han rett etter kampslutt mot BATE.\nTorsdag ble det klart at det ikke tok lenger enn én dag. Rosenborg skriver på sine egne hjemmesider at Reginiussen har signert en kontrakt som varer ut 2020-sesongen.\nEtter at Tore Reginiussen signerte for Rosenborg i 2012 har han spilt 225 kamper for klubben.\n– En bauta\nStig Inge Bjørnebye sparte ikke på kruttet da han forklarte hvor viktig Tore Reginiussen er for Rosenborg.\n– Hva skal jeg si? Det taler vel for seg selv. Han er en bauta og klubbmann. Viktig i kamper som dette, han er en mann som tar tak og regner med han står frem også i kveld, sa Bjørnebye og fortsatte:\n– Han går først i krigen, er viktig som person, profil og i garderoben. Han er hel ved. Vi trengte ingen lang dialog.\nRune Petter Ness\nViktig å kunne bidra maks\nTore Reginiussen ville ikke bekrefte om det kun ble med denne ene kontrakten. Eller om det kan være aktuelt å fortsette også etter 2020-sesongen.\n– Lysten på å spille fotball vil alltid være der, men når man er godt voksen vil man gjerne føle at man fremdeles hevder seg og holder nivået som kreves. Kan man ikke det, er det ikke noe poeng å klamre seg fast. For meg er det viktig å kunne bidra maks, sier Reginiussen.\n– Blir det maks ett år til da?\n– Ingenting er hogget i stein. Ting endrer seg og man gjør vurderinger fortløpende. Jeg orker ikke tenke så langt frem, sier han.",
        "question": "Hvilken spiller i RBK-troppen har spilt lengst for klubben?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                82
            ],
            "text": [
                "Tore Reginiussen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1726",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken utøver har allerede vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1535
            ],
            "text": [
                "Johannes Thingnes Bø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "160",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Alfred av England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1503
            ],
            "text": [
                "den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "542",
        "document_id": "99",
        "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n",
        "question": "Når oppstod Pink Floyd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                70
            ],
            "text": [
                "i 1965"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1506",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hva er Meyerverftets nyeste prosjekt per 2006?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1901
            ],
            "text": [
                "konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2830",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Når går kontrakten Lanlay har med Rosenborg ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                231
            ],
            "text": [
                "ved nyttår"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "265",
        "document_id": "45",
        "context": "Alien – den 8. passasjeren\nAlien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.\nDan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.\nFilmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.\n\n\n",
        "question": "Hvem er skaperen bak romvesenet i Alien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1308
            ],
            "text": [
                "den surrealistiske kunstneren H.R. Giger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2916",
        "document_id": "625",
        "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.",
        "question": "Hvilken farge har flagget utenfor et hus på Apia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "rødt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1174",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hva heter verdens tredje lengste elv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "Chang Jiang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "173",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Når skjedde Tsjernobyl-ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2001
            ],
            "text": [
                "i 1986"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2901",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hva prøvde dommerne å gjøre da spillerne begynte å sloss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1147
            ],
            "text": [
                "å skille spillerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "429",
        "document_id": "77",
        "context": "Thor Heyerdahl\nThor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.\nHans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.\nHeyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.\nThor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.\nThor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.\n\n\n",
        "question": "Hvor fant Thor Heyerdahls bisettelse sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1580
            ],
            "text": [
                "i Oslo domkirke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2715",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hvem opptrådde i Arild Bergs begravelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                978
            ],
            "text": [
                "Jan Gunnar Hoff"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2764",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Hvorfor er den angrepne 16-åringen sendt til legevakten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                676
            ],
            "text": [
                "for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "43",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Under hvilket fagfelt faller studien av bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                276
            ],
            "text": [
                "mikrobiologien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1652",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange innbyggere hadde distriktet Jhapa i Nepal i 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                142
            ],
            "text": [
                "688 109"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2619",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mye av kampen var spilt da Njoya satte inn sitt mål nummer tre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1006
            ],
            "text": [
                "85 minutter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2779",
        "document_id": "605",
        "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live",
        "question": "Hvem er fagdirektør i Helse Møre og Romsdal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                474
            ],
            "text": [
                "Torstein Hole"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "818",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Når har det eksistert en montenegrinsk selvstendig stat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                818
            ],
            "text": [
                "fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "786",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvor gammel var Audrey Hepburn da hun døde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2205
            ],
            "text": [
                "63 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "886",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvor endte de gamle og syke under evakueringen av Nord-Troms og Finnmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1120
            ],
            "text": [
                "på institusjoner lenger sør i landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2740",
        "document_id": "598",
        "context": "Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden\nFOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.\n– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.\nNår Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.\nHadde forventninger\n– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.\nSprint den største medaljesjansen\nSprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.\n– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.",
        "question": "Hva har pappa Øyvind Skaanes VM-gull i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                434
            ],
            "text": [
                "i stafett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2723",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hvilken rolle har Frode Thomassen i Bodø/Glimt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1388
            ],
            "text": [
                "daglige leder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3106",
        "document_id": "292",
        "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.",
        "question": "Når skal Dardai tilbake til ungdomsavdelinga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                563
            ],
            "text": [
                "neste sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1294",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hvor i verden lever den grønne anakondaen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                309
            ],
            "text": [
                "i sumper omkring Amazonasfloden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1226",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles bombingen av Plymouth under andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1440
            ],
            "text": [
                "Plymouth Blitz"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1210",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hvilken jesuitt ble dømt til døden for Kruttsammensvergelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1521
            ],
            "text": [
                "fader Henry Garnet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1391",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr la creol per la mundo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1715
            ],
            "text": [
                "kreolspråket for verden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "420",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Når gikk den russiske tsaren av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1847
            ],
            "text": [
                "under oktoberrevolusjonen i 1917"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "63",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Jupiter-systemet finner vi vulkanske formasjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1538
            ],
            "text": [
                "månen Io"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "130",
        "document_id": "19",
        "context": "Ulv\n:Se også ulver\nEurasiske ulver:\n* Arabisk ulv\n* Asiatisk ulv\n* Himalayaulv\n* Hvitulv\n* Iberisk ulv\n* Italiensk ulv\n* Kaspisk ulv\n* Vanlig ulv\nAmerikanske ulver:\n* Mackenzie Valley ulv\n* Nordamerikansk steppeulv\n* Østlig tømmerulv\n* Arktisk ulv\n* Meksikansk ulv\nHunder:\n* Dingo ?\n* Tamhund ?\nUlv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund  og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.\nUlv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.\nI norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.\n\n\n",
        "question": "Hvilke andre norske kallenavn har ulv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1950
            ],
            "text": [
                "varg, gråbein og skrubb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "128",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Hvilke adjektiver brukte Adenauer for å beskrive kommunismen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2071
            ],
            "text": [
                "umenneskelig og fremskrittsfiendtlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "245",
        "document_id": "41",
        "context": "Høymiddelalderen\nHøymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.\nKarakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.\nFra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.\nPå 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.\nHøymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.\n\n\n",
        "question": "Hvem opprettet europeiske kolonier i Levanten i middelalderen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1603
            ],
            "text": [
                "Korsfarere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2712",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Hvorfor måtte fartøyet fra italienske toll- og grensemyndigheter gi opp å forsøke å hindre Sea Watch i å gå i land på Lampedusa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                610
            ],
            "text": [
                "for ikke å bli klemt mot en brygge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2135",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Når fortalte Stein Erik Hagen til Aftenposten at han har en løvefell hjemme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1540
            ],
            "text": [
                "i 2008"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1197",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hvordan omtales Jesus i en oversettelse av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1480
            ],
            "text": [
                "som «okka herræ»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2654",
        "document_id": "188",
        "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.",
        "question": "Hvem er administrerende direktør i Avantor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1429
            ],
            "text": [
                "Øystein F. Thorup"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "514",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge kan kravene for fusjon opprettholdes i en fusjonsbombe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1411
            ],
            "text": [
                "i kort tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1442",
        "document_id": "189",
        "context": "Liste over byer etter innbyggertall\nListe over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder.\nDet finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area).\nEn by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen.\nEt storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter».\nEt utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange storbyområder i verden hadde med enn 2,5 millioner i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                155
            ],
            "text": [
                "202"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1074",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Når kom landbruket til Finland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1277
            ],
            "text": [
                "omkring 3 000 f.Kr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1125",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Hva er det som svekker William av Malmesburys betydning som historiker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2066
            ],
            "text": [
                "at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1166",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Når støttet the Economist John Kerrys kandidatur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1262
            ],
            "text": [
                "Før presidentvalget i USA i 2004"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1883",
        "document_id": "463",
        "context": "Gi Fredsprisen til Greta\nHun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX\nKlima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss.\nI 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene».\n12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger.\nFaktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene.\nIngen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere.\nEn unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden.\nDet er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.",
        "question": "Når fikk Al Gore Nobelse fredspris?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                432
            ],
            "text": [
                "I 2007"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1185",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvordan angrep Legion Condor byen Guernica i 1937?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                386
            ],
            "text": [
                "med spreng- og brannbomber"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2608",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "Hva fikk politiet flere meldinger om på mandag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                627
            ],
            "text": [
                "uvettig bruk av fyrverkeri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "931",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange konger var Eleonore, hertuginne av Aquitaine, gift med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                333
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2029",
        "document_id": "484",
        "context": "Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben\nArbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben.\nAv: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse\n– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.\nEnklere og tryggere\nDer man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold.\nOppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget.\nGrunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker.\nProsjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag.\nFor lite kompetanse\nBakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette.\nChristin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling.\n– Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan.\n(Fri fagbevegelse)",
        "question": "Når fikk Arbeidstilsynet oppgaven med å lage en tiltakspakke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                806
            ],
            "text": [
                "i 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3796",
        "document_id": "660",
        "context": "Norge og Storbritannia enige om kriseavtale\nUtenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nForhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst.\nKriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island.\nI avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer.\nOgså tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført.\n«Svært positivt»\nEnigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen.\nTjenestehandel omfattes derimot ikke.\n– Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.\nHittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia.\nMidlertidig ordning\nKriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase.\nAvtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale.\nNorge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal».\nBare dager igjen\nDiplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett.\nDet skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen.\nHvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå.\nBare dager igjen\nSamtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere.\nMen den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse.\nEUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.",
        "question": "Hva var Storbritannia og Norge allerede enige om før denne kriseavtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1474
            ],
            "text": [
                "en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2601",
        "document_id": "180",
        "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor arbeider De hvite hjelmene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                484
            ],
            "text": [
                "i opprørskontrollerte områder av Syria"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "507",
        "document_id": "61",
        "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke kommuner slo seg sammen i 1948?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1155
            ],
            "text": [
                "Oslo og Aker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2505",
        "document_id": "158",
        "context": "Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren\nErna på mobilen.\n«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»\nFørste kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:\n«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»\nKlassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.\nAndre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:\n«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.\n«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.\nAndre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.\nErna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.\n– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.\nIfølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.",
        "question": "Hvor mange kvinnelige politikere har, ifølge Amnesty, opplevd hat på Internett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1889
            ],
            "text": [
                "to av tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2757",
        "document_id": "207",
        "context": "Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly\nEn Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington.\nSuspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag.\n– Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse.\nHan beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først.\nFortsetter å fly\nLuftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette.\nEn rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen.\nEthiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly.\nNektet å fly\nFlygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart.\nNorwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI.\nHeller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen.\nI India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly.\n157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.",
        "question": "Hvor mange nye 737 MAX-fly venter Norwegian på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1768
            ],
            "text": [
                "90"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2635",
        "document_id": "185",
        "context": "Ny storkamp av Martin Ødegaard\nMartin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.\nØdegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.\nDet er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.\nJonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.\nDet var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.\nAjax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.\nAjax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.\nDet var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.\nOnsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.\nPSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.",
        "question": "Hvilken spansk klubb skal Frenkie de Jong gå over til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1509
            ],
            "text": [
                "Barcelona"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "441",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Festung Sotra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                325
            ],
            "text": [
                "på Sotra i Øygarden kommune"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2249",
        "document_id": "518",
        "context": "Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer\nOljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl)\nDet viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner.\n«Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB.\nByrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet.\n«Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB.\nDette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal.\nI 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor.\nLavere enn Norges Bank ventet\nDen nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019.\nHandelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år.\n«Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken.\nI sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank.\n– Bekrefter oppturen\nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene.\n– SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding.\nI årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:",
        "question": "Hvem sier at dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                356
            ],
            "text": [
                "SSB"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3776",
        "document_id": "657",
        "context": "Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum.\nForfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum.\nTAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind.\nFEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe.\nKINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre.\nSKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse.\nPRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander.\nSLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke.\nFLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde.\nSKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv.\nAt intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted.\nMen praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.",
        "question": "I hvilken by skal Jon Fosse feire 60-årsdagen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                605
            ],
            "text": [
                "i Roma"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2780",
        "document_id": "605",
        "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live",
        "question": "Hvilket helseforetak representerer Torstein Hole?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                490
            ],
            "text": [
                "Helse Møre og Romsdal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "527",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er energibruken i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "høy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1637",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "På hvilken gård tjenestegjorde Elseby den trollkyndige i 1821?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                814
            ],
            "text": [
                "på gården Ulven i Ringsaker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2921",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Hvilke andre skuespillere, i tillegg til Julia Roberts, hadde store roller i Homecoming?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                630
            ],
            "text": [
                "Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2871",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Når var det en frontkollisjon i Surnadal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1434
            ],
            "text": [
                "ved åttetiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2759",
        "document_id": "207",
        "context": "Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly\nEn Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington.\nSuspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag.\n– Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse.\nHan beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først.\nFortsetter å fly\nLuftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette.\nEn rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen.\nEthiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly.\nNektet å fly\nFlygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart.\nNorwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI.\nHeller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen.\nI India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly.\n157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.",
        "question": "Hva krever Luftfartsmyndighetene i USA fra Boeing?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                661
            ],
            "text": [
                "endringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2060",
        "document_id": "489",
        "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.",
        "question": "Hvilke folk lever i ufrie regimer i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1812
            ],
            "text": [
                "kinesere og iranere, tyrkere og palestinere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1509",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hva står forkortelsen RHF for i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                57
            ],
            "text": [
                "regionale helseforetak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "218",
        "document_id": "36",
        "context": "Callisto (måne)\nCallisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km.\nMånen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming.\nCallisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.\nMånen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt,\nog hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.\nCallisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km.\nOverflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag.\nFormasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer.\nSmå, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer,\nog antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse.\nAlderen til landformene er ikke kjent.\nEn ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid\n\n\n",
        "question": "Hvilke overfalteformasjoner finner en på Castillo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1490
            ],
            "text": [
                "ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "226",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor dør personer med depresjon noe tidligere enn andre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2168
            ],
            "text": [
                "høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2438",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Hvordan ble trafikken på ulykkesstedet avviklet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1427
            ],
            "text": [
                "som normalt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3016",
        "document_id": "274",
        "context": "Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen\nFOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus.\n– Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad.\nHun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen.\nSalomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig.\nAvfyrte skudd\nMannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre.\n– Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB.\nDet var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne.\n– I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB.\nFlere avhør i helgen\nSpesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker.\n– Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen.\nIngen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet.\nMannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.",
        "question": "Hvor på kroppen ble mannen med øks truffet av politiets skudd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                255
            ],
            "text": [
                "i ryggen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2142",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Når varslet May at hun skulle gå av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                438
            ],
            "text": [
                "i forrige måned"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3933",
        "document_id": "689",
        "context": "Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling\nMANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix\nDersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen.\n– Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no.\nSamtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg.\n– Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes.\nIkke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent.\nBåde Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nDet ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nMålingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.",
        "question": "Hva er feilmarginen for denne meningsmålingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2027
            ],
            "text": [
                "mellom 1,1 og 3,4 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3858",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "Hvem har Hansen-Aarøen trent med gjennom vinteren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                773
            ],
            "text": [
                "med TIL sitt A-lag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2418",
        "document_id": "549",
        "context": "Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter?\nEr enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen\nSvein Otto Nilsen\nJeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nPensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet.\nDette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune.\nLES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud\nKystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden.\nJeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan.\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvordan ønsker Adresseavisen at debatten i debattfeltet skal være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1932
            ],
            "text": [
                "åpen og saklig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "853",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hvor var det en sultkatastrofe 1932-1933?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                206
            ],
            "text": [
                "i Ukraina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "701",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hva skjedde i Italia i 1943?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1940
            ],
            "text": [
                "Allierte styrker gikk i land"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3120",
        "document_id": "298",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nFOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\n8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.",
        "question": "Hvem leder Australia Institute?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                998
            ],
            "text": [
                "Noah Schultz-Byard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "402",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Afganistan styrt frem til 1978?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1840
            ],
            "text": [
                "som et monarki"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2517",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Hvem skal arrangere ski-VM i 2021?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1799
            ],
            "text": [
                "Oberstdorf"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "834",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Hva handler Spiegelaffæren om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                50
            ],
            "text": [
                "om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2851",
        "document_id": "228",
        "context": "Bestill rom direkte, så får barna plass\nTom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom.\nHotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig.\nI vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen.\nEn annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre.\nSom nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene.\nBare husk å ta kontakt med oss direkte.",
        "question": "Hva mister man fra bestillingen når man ikke booker direkte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                913
            ],
            "text": [
                "mye av informasjonen om deg og dine behov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1443",
        "document_id": "189",
        "context": "Liste over byer etter innbyggertall\nListe over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder.\nDet finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area).\nEn by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen.\nEt storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter».\nEt utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.\n\n\n",
        "question": "Hvordan bruker Statistisk sentralbyrå ordet tettsted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1865
            ],
            "text": [
                "om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "8",
        "document_id": "1",
        "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n",
        "question": "I hvilke år har norge vunnet Melod Grand Prix?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1459
            ],
            "text": [
                "i 1985, i 1995 og i 2009"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "215",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Når ble navnet Nortraship tatt i bruk på nytt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2094
            ],
            "text": [
                "etter terrorangrepet i september 2001"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3033",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hva har Kaare Norum hatt stor påvirkning på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                683
            ],
            "text": [
                "det norske kostholdet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2507",
        "document_id": "158",
        "context": "Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren\nErna på mobilen.\n«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»\nFørste kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:\n«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»\nKlassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.\nAndre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:\n«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.\n«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.\nAndre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.\nErna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.\n– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.\nIfølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.",
        "question": "Hvor mange norske soldater har brent Koranen ifølge statsministeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1327
            ],
            "text": [
                "Ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1710",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble musikken til the Andrews Sisters smuglet inn til Nazi-Tyskland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1259
            ],
            "text": [
                "kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1595",
        "document_id": "213",
        "context": "In Our Time\nIn Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel.\nI samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.»\n«Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre.\nI «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.\n\n\n",
        "question": "Hva het kortprosasamlingen som Hemingway ga ut i 1924?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                186
            ],
            "text": [
                "in our time"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2830",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvor ligger Helsinki Outlet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1485
            ],
            "text": [
                "rett utenfor Helsingfors sentrum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2931",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hvordan får gutter bedre vilkår for å drive med fotball?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                528
            ],
            "text": [
                "Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2759",
        "document_id": "601",
        "context": "Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen\nFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen.\nHøyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april).\nMen det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo.\n3rd-party-bio\nEnten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset.\nKompetente voksne\nNår det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett.\nDette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig.\nBarn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene.\nVi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere.\nTidligere innsats\nHva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller.\nSpråk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt.\nByrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.",
        "question": "Hvem ønsker Høyre omfattende testing for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                924
            ],
            "text": [
                "alle tre-, fire- og femåringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1592",
        "document_id": "212",
        "context": "Vandre mot Lyset!\nMichael Agerskov, 1870-1933\nJohanne Agerskov, 1873-1946\nMichael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!\nJohanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med \"Johanne Agerskov, født Malling-Hansen\"\nVandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.\nMichael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden.\nGjennom flere års arbeid, fremkom så boken \"Vandre mot Lyset!\", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i \"Vandre mot Lyset!\" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i \"Vandre mot Lyset!\" kalles de Yngste.\n\n\n",
        "question": "Hvilket yrke hadde danske Johanne Agerskov?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                668
            ],
            "text": [
                "medium"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2900",
        "document_id": "241",
        "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.",
        "question": "Hvordan må politikerne jobbe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1962
            ],
            "text": [
                "på tvers av partipolitiske skillelinjer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1333",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles en blanding av kokain og heroin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                955
            ],
            "text": [
                "en «speedball»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2011",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Når kom det sjette målet til England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1043
            ],
            "text": [
                "21 minutter inn i 2. omgang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "700",
        "document_id": "132",
        "context": "Luxembourg-avtalen\nLuxembourg-avtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen, som bærer navnet etter stedet for undertegningen, gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år.\nMed shoah i frisk erindring, var det på slutten av 1940-tallet utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde i tillegg et stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta erstatning fra Tyskland. Motstanderne ville ha seg frabedt det de kalte blodpenger.\nTyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill, særlig i USA og Vesten forøvrig. Adenauer gikk sterkt inn for å knytte landet til Vesten. Han så ingen fordel ved å innta en nøytral posisjon mellom Vesten og Øst-blokken, slik venstresiden i tysk politikk på det tidspunktet hadde som mål.\nIsraels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen. Særlig Menachem Begin talte sterkt imot, og kalte Adenauer en morder. Brevbomber ble sendt i retning av Wassenaar der forhandlingene ble avholdt, og til den tyske kansleren. En tysk politimann ble drept.\nParallelt med forhandlingene i Wassenaar i Nederland, forhandlet Tyskland om sin øvrige statsgjeld. Tysklands synspunkt at disse gjeldsforhandlingene satte rammer for hva som kunne bevilges i erstatninger til jødene, møtte imidlertid ingen forståelse på jødisk side. I tillegg til Ben-Gurion og Adenauer, var lederen av Den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann, sentral ved etableringen av avtalen.\n\n\n",
        "question": "Hva hadde Israel sterkt behov for på slutten av 40-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                712
            ],
            "text": [
                "kapital og varer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1149",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok makten i Laos etter Vietnamkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1495
            ],
            "text": [
                "Pathet Lao"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1513",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hvilke seks helseforetak er Helse Nord organisert i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                547
            ],
            "text": [
                "* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3892",
        "document_id": "680",
        "context": "Firkantet avslag\nTromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox\nRestauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter.\nDer hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser.\nEgon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta.\nAlt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten.\nOg i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling.\nOg i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum.\nFlertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre.\nMen vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering.\nDet er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer.\nMen det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum.\nDe vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.",
        "question": "Hvorfor ville Egon ha restauranten sin i utkanten av Jekta-senteret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                462
            ],
            "text": [
                "slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "582",
        "document_id": "106",
        "context": "Alkoholisme\nAlkoholisme,  eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse.\nLidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.\nAlkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.\nBegrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss.\nDe nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.\nLangvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet.\nSlike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.\nAlkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.\nAlkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste.\nNår en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.\nSpørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.\nAvrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene.\nEttervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.\nOfte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.\nEnkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.\n\n\n",
        "question": "Når ble begrepet \"alkoholisme\" lansert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                442
            ],
            "text": [
                "i 1849"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3826",
        "document_id": "665",
        "context": "Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak\nNAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv)\nROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv)\nSaken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem.\nIfølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016.\nEkteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge.\nI et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge.\nParet er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna.\nNå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24.\nRådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen.\n– Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK.\nSaken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv».\nSå langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.",
        "question": "Når fikk pinsevenn-foreldrene barna tilbake?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                862
            ],
            "text": [
                "i 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2067",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hva gjorde Loginov på stående skyting?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                461
            ],
            "text": [
                "skjøt ned alle fem blinkene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2729",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Hvor lenge har Bjørne Grimsrud vært veidirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1980
            ],
            "text": [
                "Siden Gustavsen døde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "744",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kalles ems av og til for drivende spenning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                833
            ],
            "text": [
                "denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "816",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Når fikk Kate Winslet sin egen stjerne i Hollywoods Walk of Fame?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1660
            ],
            "text": [
                "i 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2807",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Hvor jobber Rakotoarivony?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1877
            ],
            "text": [
                "i Madagaskars helsedepartement"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "291",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Når ble Napoleon kastet ut av Italia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1208
            ],
            "text": [
                "i 1815"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2770",
        "document_id": "210",
        "context": "Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien\nOle Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.\nAv Stian Grythaugen\nDen årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.\nMed seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.\nRobson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.\n– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .\n– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.\n«Busby Babes»\nUnited-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.\n– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.\n23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.\nNærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.\nTre forsøk\nSpillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.\nUnder mellomlanding i München gikk det galt.\nTre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.\nBlant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.\nManager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.",
        "question": "Hvor mange personer var det på flyet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1657
            ],
            "text": [
                "44"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2806",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hvor mange soldater er utplassert i gatene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                481
            ],
            "text": [
                "Nærmere 10.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1990",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvem spilte Spania mot i finalen i landslagsturneringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1711
            ],
            "text": [
                "Frankrike"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2653",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Når skal Merkel og Trump diskutere Iran?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                183
            ],
            "text": [
                "Mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2535",
        "document_id": "164",
        "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.",
        "question": "Når var forrige gang Magnus Carles vant Norway Chess?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1747
            ],
            "text": [
                "i 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "858",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hva er \"kulakker\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1638
            ],
            "text": [
                "et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2966",
        "document_id": "261",
        "context": "Demokrati fortsatt under press\nBildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck\nByggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa.\n30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet.\nDet var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand.\nDa det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland.\nEtter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.",
        "question": "Hvem stod bak bygginga av Berlinermuren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                783
            ],
            "text": [
                "myndighetene i DDR"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2146",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Hvem har May samarbeidet med i parlamentet siden nyvalget i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1268
            ],
            "text": [
                "det nordirske unionistpartiet DUP"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3130",
        "document_id": "301",
        "context": "Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising\nDet er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix\nBåde Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører.\nHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité.\nNy teknologi\nRegjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet.\nStortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.\n– Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan.\n– Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til.\nNAF: Overrasket og skuffet\nNAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes.\n– Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.\nHun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger.\n– Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste.\nTidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.",
        "question": "Når skal saken om utredning av ny teknologi tas opp i Stortinget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                727
            ],
            "text": [
                "5. mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3769",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvilket nummer hadde bussen som den avdøde  mannen tok hjem fra sentrum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                583
            ],
            "text": [
                "30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2618",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem var målvakt for Arna-Bjørnar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                936
            ],
            "text": [
                "Sandra Stavenes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2166",
        "document_id": "506",
        "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.",
        "question": "Hvilken stilling har Stephanie Bia i Altran?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                538
            ],
            "text": [
                "kommunikasjonssjef"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "618",
        "document_id": "114",
        "context": "Tulipankrakket\nTulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).\nHendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.\nForskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev boka som populariserte tulipankrakket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1046
            ],
            "text": [
                "den britiske journalisten Charles Mackay"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1753",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Når mener RSL at en avgjørelse på hvorvidt Rygge kan åpnes igjen må taes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1337
            ],
            "text": [
                "i løpet av august"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2228",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvem sine tall er det som viser at arbeidsledigheten har gått ned siden forrige måned?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                166
            ],
            "text": [
                "Nav"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2390",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Når er Adresseavisens debattfelter åpne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1950
            ],
            "text": [
                "07-00 hver dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "982",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvem har gitt ut filmmusikalen Skjønnheten og udyret fra 1991?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                135
            ],
            "text": [
                "Walt Disney Pictures"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2881",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "Når ble nesten 60 kinesere funnet døde ved Dover?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1450
            ],
            "text": [
                "I juni 2000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1748",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hvor lenge har Rygge vært stengt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                101
            ],
            "text": [
                "siden 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1874",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hvordan beskrev avisen South China Morning handelssamtalene mellom USA og Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1914
            ],
            "text": [
                "«Bare snakk, ingen substans»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "590",
        "document_id": "108",
        "context": "Den varme perioden i middelalderen\nDen varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.\nI middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule.\nKlimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima.\nI Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.\n\n\n",
        "question": "Når startet den varme perioden i middelalderen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                450
            ],
            "text": [
                "etter år 900"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1657",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan lever Meche-folket i India og Nepal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2000
            ],
            "text": [
                "i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2539",
        "document_id": "165",
        "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.",
        "question": "Hvem satte inn det tredje målet for LSK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                656
            ],
            "text": [
                "Emilie Haave"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "223",
        "document_id": "37",
        "context": "Skottland i høymiddelalderen\nSkottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.\nPå slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.\nPå 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.\nI tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.\n\n\n",
        "question": "Hvilket språk spredte seg etter hvert som det oppstod flere byer i Skottland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1485
            ],
            "text": [
                "mellomengelsk språk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "504",
        "document_id": "91",
        "context": "Borgerkrigstiden\nBorgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.\nBakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.\nDet er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.\nDen urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).\nInnbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er\nfullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor sluttet Theodoricus Monachus å skrive om de gamle norske kongene ved bortgangen til Sigurd Jorsalfares?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1908
            ],
            "text": [
                "på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3733",
        "document_id": "651",
        "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.",
        "question": "Fra hvilken organisasjon kommer Marit Barene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                527
            ],
            "text": [
                "Edru Livsstil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "204",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hva er det som fører til nedsatt hukommelse ved Alzheimers sykdom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                138
            ],
            "text": [
                "Nedbrytningen av nerveceller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "393",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Når ble leiegårdene i murbyen konstruert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                105
            ],
            "text": [
                "mellom 1840 og 1910"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1186",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvem malte et berømt bilde av bombingen av Guernica?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                616
            ],
            "text": [
                "Pablo Picasso"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "639",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge har Neil Young vært en av rockens største personligheter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                166
            ],
            "text": [
                "i over 40 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1086",
        "document_id": "139",
        "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës)  opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Fatmir Limaj?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1402
            ],
            "text": [
                "tidligere kommandant i UÇK"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "425",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles perioden da Finland ble styrt av keiserdømmet Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                25
            ],
            "text": [
                "Storfyrstedømmet Finland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1783",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Hvorfor ble handlingsregelen innført?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                914
            ],
            "text": [
                "for å sikre en jevn bruk av oljepengene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2828",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvilke andre aktører eier Via sammen med britiske Hammerson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                790
            ],
            "text": [
                "APG, Value Retail og Meyer Bergman"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2522",
        "document_id": "162",
        "context": "Flaut Sommarøytøys\nNÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX\n«Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge.\nAftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn.\nSelv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort.\nAlle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt.\nAt det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn.\nFalske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.",
        "question": "Hvorfor må Innovasjon Norge ta nye grep?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                935
            ],
            "text": [
                "for å promotere Norgesturisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3061",
        "document_id": "280",
        "context": "Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør\nTirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule.\n– Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB.\nIngen skadd\nPolitiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort.\n– Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland.\nBilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen.\nMye vær for tiden\nTil VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras.\n– Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han.\nPolitiet sier været representerer stor utfordringer for tiden.\n– Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.",
        "question": "Hvilken del av huset var oversvømt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                346
            ],
            "text": [
                "kjellerleiligheten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2714",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Når døde Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                239
            ],
            "text": [
                "lørdag 22. juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "249",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Nauru?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                135
            ],
            "text": [
                "i Mikronesia i det sentrale Stillehavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "350",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket språk kommer ordet matematikk fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                197
            ],
            "text": [
                "fra gresk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2296",
        "document_id": "527",
        "context": "KrF-ere melder seg ut i protest\nOdd Anders With er en av dem som melder seg ut av Krf etter at partiet gikk med i regjering med Frp. (Foto: Tor Richardsen NTB Scanpix)\nI et åpent brev signert seks KrF-medlemmer fra Suldal, Stavanger, Sandnes, Forsand og Sola står det at å sitte i regjering «med ytre høyrefløy gjør noe med KrF sin sjel».\nBlant avsenderne er Svein Helgesen, tidligere vararepresentant på Stortinget for KrF, og Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand, skriver Stavanger Aftenblad.\n– KrF er fortsatt partiet mitt, som står for den politikken jeg er mest enig i. Men det blir vanskelig for meg å måtte svare for de politiske vedtakene KrF må gå med på i regjering, sier Ole Tom Guse til avisen.\nI brevet kommer det fram at de som medlemmer «ikke lenger kan identifisere seg med og støtte et politisk prosjekt basert på kompromiss med de andre tre partiene fra dag til dag, skriver Dagen. De understreker at det ikke er lett for dem å forlate partiet.\nTar konsekvensen\nI tillegg har også Odd Anders With i Trøndelag KrF valgt å melde seg ut av partiet, skriver Adresseavisen. Han sier til avisen at han underveis i regjeringsforhandlingene har tippet at det var 80 prosent sjanse for at KrF ville ende i regjering.\n– Men jeg valgte å tro på de siste 20 prosentene og ikke gi meg før målstreken. I kveld passerte vi målstreken, og som en konsekvens av det har jeg meldt meg ut nå i kveld, sier With. Trønderen var en av de «røde» delegatene i KrF, som støtte avgåtte partileder Knut Arild Hareide ønske om å gå inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i fjor høst.\nTar ikke gjenvalg\nEn annen som tar konsekvensen av at KrF har sagt ja til å gå i regjering med Frp, er Dag Sele, fylkesleder i Hordaland KrF og sentralstyremedlem i partiet. Han var en av dem som stemte mot regjeringsplattformen. Han sier til NRK han trekker sitt kandidatur for en ny periode som sentralstyremedlem. Han skal imidlertid fortsette som medlem av partiet.",
        "question": "Med hvilket parti ønsket de røde delegatene i Krf å gå i regjeringsforhandlinger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1557
            ],
            "text": [
                "med Arbeiderpartiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "838",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Når mente forsvarsminister Strauss at man skulle svare med amerikanske atomvåpen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                429
            ],
            "text": [
                "ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2769",
        "document_id": "210",
        "context": "Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien\nOle Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.\nAv Stian Grythaugen\nDen årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.\nMed seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.\nRobson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.\n– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .\n– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.\n«Busby Babes»\nUnited-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.\n– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.\n23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.\nNærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.\nTre forsøk\nSpillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.\nUnder mellomlanding i München gikk det galt.\nTre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.\nBlant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.\nManager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.",
        "question": "Hvor mange United-spillere mistet livet i München-ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1037
            ],
            "text": [
                "åtte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2800",
        "document_id": "218",
        "context": "Vår Energi kjøper ExxonMobils norske virksomhet\nRinghorne er et av oljefeltene der ExxonMobil er på eiersiden. (Foto: ExxonMobil) Ole Ertvaag i Hitecvision på besøk på oljefeltet Ringhorne i 2017 - et av feltene som Exxonmobil har solgt. Da Ertvaag besøkte feltet var det forgjengeren til Vår Energi, Point Resources, som var operatør på feltet. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer...\nBåde de ansatte i Vår Energi og ExxonMobil ble i dag orientert om en av de største transaksjonene på norsk sokkel noensinne. Vår Energi betaler rundt 38 milliarder kroner for andelene til ExxonMobil, ifølge DNs kilder.\nKjøpet av de gjenværende andelene til den amerikanske giganten ExxonMobil på norsk sokkel vil gjøre Vår Energi til det nest største selskapet på norsk sokkel med en produksjon på mellom 300.000 og 350.000 fat per dag.\nDet er rundt dobbelt så mye som den samlede produksjonen i dag fra Aker BP.\nDagens Næringsliv har ikke lykkes å få kontakt med noen representanter fra de involverte selskapene. Etter det DN får bekreftet vil en endelig avtale bli offentliggjort i slutten av denne måneden.\nDet var i juni det ble kjent at ExxonMobil planla å selge alle sine gjenværende andeler på norsk sokkel. Tidligere har selskapet solgt sine opererte felt.\nI 2017 solgte ExxonMobil sine opererte felt til oppkjøpsfondet HitecVision. Senere fusjonerte HitecVision virksomheten med ENIs norske virksomhet og dannet selskapet Vår Energi.\nOppbyggingen av Vår Energi har vært en gedigen suksess for Ole Ertvaag-ledede HitecVision. Trolig har oppkjøpsfondet en urealisert gevinst på rundt 10 milliarder kroner på oppbyggingen av Vår Energi.\nTidligere i år kunne DN melde at ExxonMobil forberedte tidenes største opphørssalg i Norge. En bransjeekspert antydet ovenfor DN den gang at prisen trolig ville ligge i størrelsesorden tre til fire milliarder dollar.\n– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sa selskapets pressekontakt Terje Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt.",
        "question": "Hvor stor produksjon vil Vår Energi ha etter handelen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                775
            ],
            "text": [
                "mellom 300.000 og 350.000 fat per dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "385",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Når erklærte Israel seg selvstendig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1604
            ],
            "text": [
                "14. mai 1948"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2229",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvilke mennesker er inkludert når man regner bruttoledighet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                214
            ],
            "text": [
                "arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2791",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvem er ambassadør fra Israel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                143
            ],
            "text": [
                "Alon Roth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1361",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev Et Dukkehjem i 1879?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                537
            ],
            "text": [
                "Henrik Ibsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2760",
        "document_id": "207",
        "context": "Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly\nEn Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington.\nSuspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag.\n– Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse.\nHan beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først.\nFortsetter å fly\nLuftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette.\nEn rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen.\nEthiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly.\nNektet å fly\nFlygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart.\nNorwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI.\nHeller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen.\nI India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly.\n157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.",
        "question": "Hva heter direktøren i selskapet som ble rammet av ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                436
            ],
            "text": [
                "Shane Carmody"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1820",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Hvorfor ble den gamle brukthandelloven laget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                873
            ],
            "text": [
                "for å forhindre kjøp og salg av tyvgods"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3667",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Hvorfor måtte Østberg svinge unna da en person havnet i veibanen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                518
            ],
            "text": [
                "for å unngå å kjøre på personen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1087",
        "document_id": "139",
        "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës)  opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n",
        "question": "Når ble Fatmir Linaj og Ramush Haradinaj frikjent av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1742
            ],
            "text": [
                "i desember 2005"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "889",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Vrba professor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                164
            ],
            "text": [
                "ved University of British Columbia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3973",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hvorfor mener Nato og USA at respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1995
            ],
            "text": [
                "Russlands ensidige brudd på INF-avtalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1493",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "Når måtte Persefone være hos Hades, ifølge gresk mytologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1743
            ],
            "text": [
                "en tredjedel av året"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2035",
        "document_id": "485",
        "context": "TV-drama som hjernetrim\n«Legion» tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion, spilt av David Haller, og er en sjangerlek hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i figurens hode.\nLOS ANGELES (Dagsavisen): Tidligere var det viktig for serieskapere å lage TV som favnet bredest mulig, men i takt med at etterspørselen etter sofistikerte TV-dramaer har økt betraktelig, har det vokst frem en underskog av smale serier som utfordrer seeren intellektuelt på en helt ny måte. TV er blitt hjernetrim.\n– Det som er så fint med «Legion» er at selv om jeg forteller deg hva som skjer, så vet du fremdeles ikke hva som har skjer. Det er takknemlig i en spoiler-sammenheng, ler Noah Hawley, da vi møter ham i Los Angeles.\nSelv om serieskaperen åpenbart har det litt moro på egen bekostning, så er han inne på noe. Den surrealistiske og kritikerroste serien «Legion» er banebrytende både filmatisk og historiefortellende sett, og kan vel best beskrives som en visuell syretripp. Kort fortalt handler serien om David Haller, som har fått diagnosen schizofreni, men så viser det seg at det som egentlig feiler ham er at han har superkrefter, eller er det kanskje begge deler? Historien tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion (Haller), men dette er ingen vanlig superheltserie. I stedet er «Legion» en sjangerlek, hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i Davids hode. Scenografien er et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår, så vi vet aldri helt hvor vi er eller når vi er. Og hvis dette høres komplisert ut, så er det helt riktig, selv om hovedplottene (som for eksempel klappjakt på legemet til en skurk) er rimelig lettfattelig i hver sesong.\n– Og min oppfatning er at hvis grunnmuren i fortellingen er sterk nok, så kan man leke seg med resten. Jeg tenker også at folk ikke trenger å skjønne alt heller, i stedet håper jeg de bare lar seg rive med, forklarer Hawley.",
        "question": "Hvor møter Dagsavisen Noah Hawley?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                721
            ],
            "text": [
                "i Los Angeles"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3162",
        "document_id": "312",
        "context": "Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel.\nFOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag.\nSølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen.\nGrunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri.\nHorton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene.\nBAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nHorton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018.\nSun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS).\nHadde møte\nStyret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding.\n– FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det.\nNORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense\nLee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN\nTidligere utestengt\nSun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse.\n– Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun.\nKineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem.\nUnder OL i Rio banket Horton ham på distansen.\n(©NTB/100% Sport)",
        "question": "Når ødela Sun Yung en blodprøve?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                911
            ],
            "text": [
                "i 2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "297",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvem kan ha observert Ganymedes i år 365 f.Kr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1554
            ],
            "text": [
                "den kinesiske astronomen Gān Dé"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "769",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hvem var faren til Karl Martell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                510
            ],
            "text": [
                "den frankiske statsmannen Pipin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1308",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Hvor er stadskonduktørens oppgaver beskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                900
            ],
            "text": [
                "i bygningslovene på 1800-talet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "34",
        "document_id": "2",
        "context": "Loke\n:For mannsnavnet, se Loke (navn)\nLoke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.\nLoke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».\nLokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.\nLoke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.\n\n\n",
        "question": "Hvor bor Loke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                198
            ],
            "text": [
                "i Åsgard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "655",
        "document_id": "121",
        "context": "Den europeiske union\nDen europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.\nEU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.\nInnenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.\nUnionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).\n\n\n",
        "question": "Hvordan forkortes \"Den europeiske union\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                43
            ],
            "text": [
                "EU"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2902",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Når fikk Mason Rudolph en hjernerystelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1185
            ],
            "text": [
                "tidligere i sesongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1475",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange stammer fulgte Jeroboam etter Salomos død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1473
            ],
            "text": [
                "ti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2485",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvem er regjerende mestre i EM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1313
            ],
            "text": [
                "Mol og Sørum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3801",
        "document_id": "661",
        "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.",
        "question": "Hvem har Philip Manshaus ønsket å skremme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1970
            ],
            "text": [
                "muslimer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2587",
        "document_id": "573",
        "context": "Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente\nMennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk.\nDen 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt.\nIfølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC.\n– Skandale\nDomstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs.\n– Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter.\nEn rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres.\n– Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia.\nSkjerpet straff i annen sak\nTil tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år.\nAvgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne.\nHeller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg.\nNorsk lov\nSpanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov.\nNorsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.",
        "question": "Hva skrev Barcelonas ordfører på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                662
            ],
            "text": [
                "Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2841",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvilke linjer får endringer på grunn av planlagt arbeid mellom Tøyen og Brynseng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                632
            ],
            "text": [
                "1, 2, 3 og 4"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3774",
        "document_id": "656",
        "context": "Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke\nVanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nMye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nLøypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nSlik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje\nKronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix\nÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa.\nEt kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30.\nUtsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet.\nDet har også startet å snø igjen i VM-bakken.\nDet snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start.\nSvindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre.\nKronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste.\nAt kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor.\nDet er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn.\nPå fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11.\nFølg rennet direkte her fra 13.30:",
        "question": "Hvor lang var løypa før juryen kortet den ned?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                950
            ],
            "text": [
                "3122 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "459",
        "document_id": "83",
        "context": "Mesopotamia\nMesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.\nDen første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.\nOmrådet var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.\nMesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.\nFra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.)\nOmkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne.\nHalafperioden\nDeretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor trengte en ikke å lage kunstige vanningssystemer i viddene nord i Mesopotamia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2122
            ],
            "text": [
                "nedbørsmengden var stor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "329",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Hvor sikret Henrik II engelsk tilstedeværelse og overherredømme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1832
            ],
            "text": [
                "Irland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "180",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hva er diameteren til dvergplaneten Ceres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "975,6 km"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2439",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Hvem er presseansvarlig for Vy?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1634
            ],
            "text": [
                "Åge-Christoffer Lundeby"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2665",
        "document_id": "584",
        "context": "Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale\nJeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix\nPå Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.\n– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.\n– Prisgitt Trump\n– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»\n– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.\nSelv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.\nSamles neste uke\nParlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.\nJohnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.\nCorbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.",
        "question": "Hva mener Corbyn er den beste muligheten for Storbritannia å forlate EU uten en sluttavtale?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1061
            ],
            "text": [
                "et nyvalg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2941",
        "document_id": "629",
        "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.",
        "question": "Når fikk Blinkfestivalen en anmeldelse fra likestillingsombudet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1271
            ],
            "text": [
                "I 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2510",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "Hvordan spilte Haslum og Kolstad i første halvdel av andre omgang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                929
            ],
            "text": [
                "jevnt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "185",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvilken dvergplanet ble oppdaget i 1801?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1768
            ],
            "text": [
                "Ceres"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2132",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hvem er leder i Noah?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1337
            ],
            "text": [
                "Siri Martinsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "303",
        "document_id": "36",
        "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring  innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk  uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk  anfall i døgnet). Hvert anfall varer i  minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring  minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n",
        "question": "Hva heter klasehodepine på engelsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                64
            ],
            "text": [
                "cluster headache"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3082",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvilken klubb er interessert i å få med Sivert på laget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                165
            ],
            "text": [
                "Oostende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2879",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "På hvilken platform uttrykker innenriksministeren sin sorg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1307
            ],
            "text": [
                "Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "490",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Hva opplevde Danmark i 1661 og 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1116
            ],
            "text": [
                "sviende militære og politiske nederlag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1343",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Fiat 500 på italiensk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                29
            ],
            "text": [
                "cinquecento"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2840",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvorfor jobber Sporveien nå på spreng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1995
            ],
            "text": [
                "for å få i gang trafikken igjen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2318",
        "document_id": "531",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hvorfor ble 25 personer anholdt og arrestert på Sinsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1483
            ],
            "text": [
                "for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3740",
        "document_id": "651",
        "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.",
        "question": "Hvem innførte nye emballasjer for tobakksvarer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1003
            ],
            "text": [
                "dagens regjering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1870",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hva har Trump innført toll på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                471
            ],
            "text": [
                "så godt som alle varer USA importerer fra Kina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2947",
        "document_id": "630",
        "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.",
        "question": "Når fødte kvinnen som ligger i koma?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                653
            ],
            "text": [
                "29. desember"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "403",
        "document_id": "73",
        "context": "Karl Marx\nKarl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.\nSelv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.\nI sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste  blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by mistet Karl Marx livet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                139
            ],
            "text": [
                "London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3701",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "I hvilket land finner vi Val Müstair?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                335
            ],
            "text": [
                "i Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3968",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hvor ofte presenterer E-tjenesten sin åpne trusselvurdering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                871
            ],
            "text": [
                "en gang i året"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "951",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hva bygde kartagere og romere på Gibraltar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1002
            ],
            "text": [
                "helligdommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2803",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Hvor mange mennesker døde av meslinger i 2017?\n",
        "answers": {
            "answer_start": [
                712
            ],
            "text": [
                "110.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "376",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles energiformer som er blitt transformert for et formål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                619
            ],
            "text": [
                "Sekundære"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "36",
        "document_id": "6",
        "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange døde under første verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                190
            ],
            "text": [
                "over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2059",
        "document_id": "489",
        "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.",
        "question": "Hva sa Gorbatsjov til Honecker i 1989?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                737
            ],
            "text": [
                "«Livet straffer de som kommer for sent»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2729",
        "document_id": "200",
        "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.",
        "question": "Hvordan er Karsten Warholm når det kommer til forventninger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1433
            ],
            "text": [
                "veldig rasjonell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "203",
        "document_id": "33",
        "context": "Elektrisk strøm\nElektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.\nMetaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.\nElektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer.\nI andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.\n\n\n",
        "question": "Hva består strømmen av i blyakkumulatorer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1703
            ],
            "text": [
                "positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "916",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Når defineres folk som overvektige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                287
            ],
            "text": [
                "når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2652",
        "document_id": "188",
        "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.",
        "question": "Hvem eier i dag T-banetomten i Sandakerveien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1276
            ],
            "text": [
                "Avantor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "776",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev romanen om Operafantomet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                268
            ],
            "text": [
                "Gaston Leroux"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2612",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "Når er det ikke tillatt å sende opp fyrverkeri?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1934
            ],
            "text": [
                "på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "110",
        "document_id": "16",
        "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble de olympiske leker avholdt i 1952?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                119
            ],
            "text": [
                "i Oslo i Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1239",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Leukaspis og Alexandria ødelagt i 365 e.Kr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1507
            ],
            "text": [
                "et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2595",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hva jobber Bernie Sanders som for tida?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2197
            ],
            "text": [
                "senator"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2987",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hvor ligger Malvik?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                667
            ],
            "text": [
                "i Trøndelag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1072",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Republikken Finland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                153
            ],
            "text": [
                "nordøst i Europa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "155",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hvilken del av sommer-OL ble organisert i Hongkong?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                466
            ],
            "text": [
                "hestesportkonkurransene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2143",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Når ble Brexit bestemt i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                656
            ],
            "text": [
                "i 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "392",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Kristianias innbyggere bodde i leiegård på begynnelsen av 1900-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                763
            ],
            "text": [
                "minst to tredeler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "118",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvor kan sjakk ha oppstått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1032
            ],
            "text": [
                "Kina, India og Persia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "892",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Hvem var amerikansk konsul i Bern i 1944?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                514
            ],
            "text": [
                "Howard Elting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "292",
        "document_id": "50",
        "context": "Parker i Oslo\nParker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.\nOslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser,  helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.\nTiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.\nFra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.\nEnkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie:\n* Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner\n* Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate\n* Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord\n\n\n",
        "question": "Hvor flyttet Oslo-folk hen fra 1945 til rundt 90-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                991
            ],
            "text": [
                "til villaforsteder og drabantbyer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2684",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Hvor gammel er den nåværende landslagstreneren i 2022?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1209
            ],
            "text": [
                "74 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1514",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Når ble de regionale helseforetakene i Norge stiftet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                736
            ],
            "text": [
                "1. januar 2002"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "914",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg på en sånn måte at det kan ha en negativ effekt på helsen og kan føre til redusert levealder og/eller problemer med helsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                6
            ],
            "text": [
                "Fedme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "266",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger R6?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                99
            ],
            "text": [
                "utenfor kartområdet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "300",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvor på Ganymedes finner vi et saltvannshav?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                679
            ],
            "text": [
                "nær 200 km under overflaten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "689",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr Kleopatra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                430
            ],
            "text": [
                "til fars ære"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "421",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble valgt til konge i det planlagte Kongeriket Finland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2067
            ],
            "text": [
                "den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2936",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hva slags tilbud må de på toppen lage?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2259
            ],
            "text": [
                "likeverdige tilbud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1219",
        "document_id": "158",
        "context": "Biologisk mangfold\nBiologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.\nBiologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:\n* Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.\n* Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner vi det største artsmangfoldet på jorda?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1313
            ],
            "text": [
                "i tropiske strøk, særlig i regnskogen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2041",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Hvor er det motstand mot oljeleting i Australbukta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                144
            ],
            "text": [
                "i Norge og Australia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1865",
        "document_id": "460",
        "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.",
        "question": "Hvilken SV-politiker mener at kostnadsøkningen for kampflyinvesteringen er en skandale av dimensjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1323
            ],
            "text": [
                "Kari Elisabeth Kaski"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "293",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Når begynte Risorgimento?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1208
            ],
            "text": [
                "i 1815"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "200",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hvem led av Alzheimers sykdom i 2006?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                689
            ],
            "text": [
                "26,6 millioner mennesker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1678",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hvem kåret Hurums Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett til \"årets verk\" i 1985?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                765
            ],
            "text": [
                "NOPA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "113",
        "document_id": "16",
        "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fikk ikke Tyskland og Japan delta i OL i 1948?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                840
            ],
            "text": [
                "som følge av annen verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2645",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvor stor andel av den norske befolkning ville i dag ha stemt imot norsk EU-medlemskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                742
            ],
            "text": [
                "60 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "791",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvilken veldedig organisasjon var Hepburn ambassadør for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1841
            ],
            "text": [
                "UNICEF"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1296",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Når gulper en anakonda opp sitt bytte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2060
            ],
            "text": [
                "dersom den føler seg truet eller stresset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2354",
        "document_id": "539",
        "context": "Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd\nVideoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nDet skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt.\nDet var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet.\n– Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen.\nMandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier.\nFørste gang\nVeteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen.\n– Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld.\nInntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast.\n– Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen.\nI helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg.\nPreget\nEtter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham.\n– Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han.\nMandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort på filmen av Stjernens fall?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                454
            ],
            "text": [
                "for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1615",
        "document_id": "217",
        "context": "Guangxu-keiseren\nGuangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.\nHan besteg dragetronen som treåring i februar 1875.\nGuāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.\nHans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.\nHan regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.\n\n\n",
        "question": "Hvem var keiser i Kina før Guangxu-keiseren tok over i 1875?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                596
            ],
            "text": [
                "Tongzhi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "655",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Hvordan døde broren til Haakon Lie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                671
            ],
            "text": [
                "i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2116",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hvor har KSAT bygget en stasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                244
            ],
            "text": [
                "på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1297",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor regnes ikke skinn som pålitelig bevis for størrelsen på en slange?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1334
            ],
            "text": [
                "fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "117",
        "document_id": "17",
        "context": "Dampmaskin\nEn dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.\nOfte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen.\nBruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve.\nI 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver.  Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.\n\n\n",
        "question": "Hva produserer en dampmaskin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                838
            ],
            "text": [
                "mekanisk arbeid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "675",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr negative symptomer ved shcizofreni?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                228
            ],
            "text": [
                "avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2930",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hvor gammel er Elisabeths datter som spiller fotball?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                350
            ],
            "text": [
                "13 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2894",
        "document_id": "240",
        "context": "Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS\nArne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.\nKlubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta.\nErlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet.\n– Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen.\nLang erfaring\nArne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong.\nI 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf.\nHan har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad.\nSom spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården.\nMesterligakvalifisering\nKuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen.\nNeste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen.\nKuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985.\nArne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem er direktør i KuPS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                709
            ],
            "text": [
                "Jarmo Heiskanen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1012",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker omkom da Titanic forliste i 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                568
            ],
            "text": [
                "1 500"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2554",
        "document_id": "171",
        "context": "Phil Neville – en gentleman\nSJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX\nIkke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef?\nPå grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes.\nIngen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM.\nHan er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget.\nDet første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian.\nBroren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013.\nDa Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten.\nDa drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå.\nÅrets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?",
        "question": "Hvilken del av fotballen tilhørte brødrene Phil og Gary Neville?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                527
            ],
            "text": [
                "den erkemaskuline delen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "606",
        "document_id": "111",
        "context": "Kong David\nDavid (hebraisk:  – Dāwiḏ eller  – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk:  – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.\nDavid er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».\nEdwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».\nBeretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.\n\n\n",
        "question": "Omtrent når døde kong David ifølge Edwin Thiele?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1234
            ],
            "text": [
                "970 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "487",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Når ble Lendmannspartiet bekjempet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1263
            ],
            "text": [
                "i 1184"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "591",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hva heter det åttende albumet til Metallica?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1395
            ],
            "text": [
                "St. Anger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "182",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Når påvirkes asteroidenes baner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2680
            ],
            "text": [
                "når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "763",
        "document_id": "148",
        "context": "Mann hentet opp av sjøen i Oslo\nNødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.\nEn mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.\nPolitiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.\n– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.\nPolitiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.\n– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.\nMannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.\nDet skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.\nPolitiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.\n– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.\nVedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019\nEn rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019",
        "question": "Hva innebærer det å sjekke foranledningen til dødsfallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1657
            ],
            "text": [
                "bl.a. avhør av evt. vitner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2732",
        "document_id": "201",
        "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvor jobber Sverre Steinsvåg som professor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                515
            ],
            "text": [
                "ved Universitetet i Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1435",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Hvor har bygda Åsbygda navnet sitt fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "etter åsen som reiser seg mot Nordmarka"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1120",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Hvilket kloster tilbrakte William av Malmesbury store deler av livet sitt i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                279
            ],
            "text": [
                "Malmesbury Abbey"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "894",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Når i 1944 ble deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz stanset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1266
            ],
            "text": [
                "9. juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3836",
        "document_id": "668",
        "context": "CNN: Det hvite hus legger opp til unntakstilstand og syv milliarder dollar til muren\nMUREN: Prototyper på muren mot Mexico i San Diego. President Donald Trump har egentlig krevd 5,7 milliarder dollar for å få den bygget. Nå viser papirer CNN sitter på at Det hvite hus vurderer å erklære unntakstilstand ved grensen for å få bygget muren og bruke så mye som syv milliarder dollar på den. FOTO: Elliott Spagat, AP / NTB scanpix\nPresidenten har tidligere flørtet med tanken om å omgå den fastlåste konflikten med Kongressen ved å erklære unntakstilstand og finansiere den omdiskuterte grensemuren slik.\nNå opplyser CNN at kanalen har sett dokumenter og at de etter en gjennomgang av disse vurderer det dit hen at Det hvite hus er i ferd med å gjøre realitet av dette. Trumps rådgivere skal fortsatt være delt i synet på saken, men Det hvite hus har altså gått videre med å skissere planene for hvordan alternative planer kan omgå Kongressen.\n– Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag, er en direkte trussel mot sikkerheten til vår nasjon og utgjør et nasjonalt krisetilfelle, heter det blant annet i utkastet til presidentens erklæring.\n– Derfor vil jeg nå, Donald J. Trump, med myndigheten jeg fikk fullmakt til ved grunnloven og USAs lover, inkludert den nasjonale loven om unntakstilstand, herved erklære at en nasjonal unntakstilstand eksisterer ved den sørlige grensen til USA, heter det i utkastet.\nEn ansatt i administrasjonen opplyser til CNN at papirene sist ble oppdatert i forrige uke.\nIfølge alternativene som vurderes kan administrasjonen komme til å kreve 681 millioner dollar fra statskassen, 3,6 milliarder dollar fra reserver satt av til militære konstruksjoner, 3 milliarder dollar fra Pentagons ikke-militære byggefond og 200 millioner dollar fra departement for innenlandssikkerhet.\nForsvarsdepartementet henviser forespørsel om kommentar til Det hvite hus, som så langt ikke har besvart CNNs spørsmål i saken.",
        "question": "Når ble utkastet til presidentens erklæring sist oppdatert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1506
            ],
            "text": [
                "i forrige uke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2889",
        "document_id": "234",
        "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.",
        "question": "Hvor mange poeng har Spania i gruppespillet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1954
            ],
            "text": [
                "tolv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "681",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Når oppstår som oftest symptomene ved schizofreni?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                814
            ],
            "text": [
                "i ung voksen alder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2867",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan ble Mol og Sørum tidens mestvinnende norske lag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1223
            ],
            "text": [
                "Med seieren i Gstaad tidligere i sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "734",
        "document_id": "143",
        "context": "Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale\nStadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix\nDen tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben.\nManchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager.\n– Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs.\nGiggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona.\nHeiko Junge / NTB scanpix\n– Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs.\nManchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale.\n– Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs.\n– Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs.\nGiggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales.\nGiggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år.\n– Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor er Ryan Giggs på turné for øyeblikket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                658
            ],
            "text": [
                "i Johannesburg i Sør-Afrika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1254",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hvem designet Palais de Tokyo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                338
            ],
            "text": [
                "Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2825",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Hva er den antatte gjerningsmannen siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                431
            ],
            "text": [
                "for drap og drapsforsøk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2442",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvem skal Berg og de to litauerne byttes mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                197
            ],
            "text": [
                "en spiondømt russer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1264",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva skjedde etter at Phil Anselmo begynte å bruke heroin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1739
            ],
            "text": [
                "han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "342",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Trygve Gulbranssen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                150
            ],
            "text": [
                "en norsk forfatter, forretningsmann og journalist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3721",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Hvilket kjøretøy hadde det første dødsofferet til hagibis?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1646
            ],
            "text": [
                "en liten lastebil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2674",
        "document_id": "586",
        "context": "Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.\nFOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.\nSolskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.\nMANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.\nUnited på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.\nPå pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.\n– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.\nHan var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.\nRui Vieira / AP\nFart, fysikk og aggressivitet\nSpanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.\n– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.\nHan ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.\n– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.\nLitt om dagens United-lag hadde han også å si.\n– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.",
        "question": "Hvordan var Guardiolas svar på de første spørsmålene på pressekonferansen fredag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1334
            ],
            "text": [
                "svært knappe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "519",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Når ble Viken en del av Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1036
            ],
            "text": [
                "Ved utgangen av vikingtiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "44",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner en bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                347
            ],
            "text": [
                "i alle slags miljøer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "450",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hva er en annen stavemåte for Christiania?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                96
            ],
            "text": [
                "Kristiania"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1796",
        "document_id": "450",
        "context": "– Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform\nVenstre vil jobbe hardt for at moderpartiet går mot abortinnstrammingen, varsler leder Sondre Hansmark.\nAv regjeringspartiene har særlig Venstre vært kritisk til den foreslåtte abortinnstrammingen. Sju medlemmer av partiets landsstyre stemte torsdag mot regjeringsplattformen nettopp på grunn av abortloven, skriver NTB.\nEn av dem som stemte mot, var Unge Venstre-leder Sondre Hansmark. I likhet med opposisjonen, anser heller ikke han den seneste abortkampen som tapt.\n– Vi gir ikke opp og kommer til å jobbe for at representanter i Venstre, Frp og Høyre som ikke ønsker denne innstrammingen, får stemme mot den i Stortinget, sier Hansmark.\nVil tvinge alle til salen\nHan mener hele Stortinget bør tvinges til å stemme over lovendringen.\n– Ved voteringer i Stortinget, er det vanlig at kun en andel av representantene er til stede. Hvis hele Stortinget blir tvunget til å møte, vil ikke de som er imot lovendringen få slippe å stemme, sier Hansmark.\nIfølge Unge Venstre-lederen vil det vekke reaksjoner dersom Venstre eller et av de andre regjeringspartiene finner fram partipisken.\n– Denne saken skiller seg fra andre politiske saker, og jeg tror mange vil slite med samvittigheten hvis de blir tvunget til å stemme for å innskrenke abortloven.\nTil argumentet fra helseminister Høie om at alle som har stemt for plattformen også må stemme for abortforslaget, sier Hansmark:\n– Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform. Dette er en for viktig kamp til at vi skal legge oss på rygg fordi vi har sagt ja til den.\nKan ta ett år\nOm den interne motstanden er stor, kan Venstre i hvert fall trøste seg med at de trolig ikke må forsvare abortinnstrammingen i lokalvalgkampen. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet tar det generelt ett år fra arbeidet med en lov begynner til saken legges fram for Stortinget.\n– Hvor lang tid det tar før loven settes i kraft, avhenger av hvor raskt Stortinget behandler saken og om endringene krever forberedelser før de kan settes i kraft, opplyser seniorrådgiver Andreas Kraus i departementet.",
        "question": "Hvem er leder i Venstres ungdomsparti?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                434
            ],
            "text": [
                "Sondre Hansmark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1447",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Når var vest-Makedonia en del av Albania?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1088
            ],
            "text": [
                "fra 1941 til 1945"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2804",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Hva er WHO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                758
            ],
            "text": [
                "Verdens helseorganisasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1551",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "Hva jobbet Eduardo Mondlane som frem til han var 12 år gammel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                522
            ],
            "text": [
                "som gjeter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3",
        "document_id": "1",
        "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n",
        "question": "Når blir finalen i Eurovision Song Contest vanligvis arrangert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                826
            ],
            "text": [
                "en lørdag i mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "221",
        "document_id": "37",
        "context": "Skottland i høymiddelalderen\nSkottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.\nPå slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.\nPå 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.\nI tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.\n\n\n",
        "question": "Når regjerte kong David den første i Skotland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1053
            ],
            "text": [
                "på 1100-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2822",
        "document_id": "221",
        "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.",
        "question": "Når ble stillinga som nasjonal etterretningsdirektør oppretta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2091
            ],
            "text": [
                "i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3628",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "I hvilket verdenshav ligger Bahamas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                490
            ],
            "text": [
                "i Atlanterhavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "422",
        "document_id": "76",
        "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Malvik?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                506
            ],
            "text": [
                "mellom Stjørdal og Trondheim"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3915",
        "document_id": "686",
        "context": "Bygg billigere\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune\nUnderskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.\nProsjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.\nÅ bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.\nPolitikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.\nEtter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.\nDenne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.",
        "question": "Hvor mange skoler skal slåes sammen i det nye skoleprosjektet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                915
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2866",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Når ettersøkte Sverige Assange under mistanke av voldtekt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1713
            ],
            "text": [
                "I november 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2586",
        "document_id": "573",
        "context": "Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente\nMennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk.\nDen 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt.\nIfølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC.\n– Skandale\nDomstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs.\n– Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter.\nEn rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres.\n– Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia.\nSkjerpet straff i annen sak\nTil tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år.\nAvgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne.\nHeller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg.\nNorsk lov\nSpanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov.\nNorsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.",
        "question": "Hva ble de fem tiltalte mennene dømt for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                145
            ],
            "text": [
                "for seksuelt misbruk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "788",
        "document_id": "155",
        "context": "Rett, galt og riksrett\nMens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix\nDet var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.\nNå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.\nSplittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.\nI denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.\nDonald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.\nTrump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.",
        "question": "Når ble Andrew Johnson stilt for riksrett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1419
            ],
            "text": [
                "i 1868"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2559",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hva etterforskes Donald Trump for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                74
            ],
            "text": [
                "mulig korrupsjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2862",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Hva er Julian Assange siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                674
            ],
            "text": [
                "for brudd på spionasjeloven"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2020",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hvordan kommenterte Ingvild Østberg løpet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                644
            ],
            "text": [
                "Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2236",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvor i verden har Hong Kong vært en trygg havn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                549
            ],
            "text": [
                "i Asia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "512",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge har man forsøkt å finne en praktisk løsning for bruk av fusjonsreaktorer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2054
            ],
            "text": [
                "i over 50 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2888",
        "document_id": "621",
        "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvordan bruker mange lærere anmerkningene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                307
            ],
            "text": [
                "som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2562",
        "document_id": "568",
        "context": "Avlyser og forhandler\nAVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen\nDe siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.\nVenstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.\nStatsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.\nAvlyser Trondheim\nFredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.\nAdresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.\nEtter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.\nVenstres krav\nAt partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.\nTil tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.\nTorsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.\nOnsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.\nI statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:\n70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.\nFølg vår nye serie: Trøndelag stemmer\nLES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER",
        "question": "Hvem var det som ikke deltok på krisemøtet i statsministerboligen på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1716
            ],
            "text": [
                "Siv Jensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "494",
        "document_id": "89",
        "context": "Jul\n:For mannsnavnet, se Jul (navn).\nJul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).\nEtter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.\n\n\n",
        "question": "Når ble 25. desember fastsatt som bursdagen til Jesus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1430
            ],
            "text": [
                "i år 325"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2985",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "I hvilken kommune var Aune ordfører?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                266
            ],
            "text": [
                "Malvik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "716",
        "document_id": "139",
        "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.",
        "question": "I hvilket år begynte Sissel Berdal Haga å jobbe for Olav Thon Gruppen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1830
            ],
            "text": [
                "2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "239",
        "document_id": "40",
        "context": "Spanias herrelandslag i fotball\nSpanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen  under EM i fotball 1960.\nFram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.\nSiden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo  1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over  i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.\nLandslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fikk ikke Spania delta i fotball-VM i 1938?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                486
            ],
            "text": [
                "på grunn av borgerkrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2257",
        "document_id": "520",
        "context": "EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse\nEUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)\n– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.\nMen i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.\nOpposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.\nSamtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.\nOpp til EU\nMen det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.\n– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.\nVilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.\nBarnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.\nI tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.\nKrever klarhet\nGuy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.\nEr det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.\nEn forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.\n– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.\nEn utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.",
        "question": "Hvem søker garantier om Brexit fra Theresa May?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                360
            ],
            "text": [
                "Opposisjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2793",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvordan slår rakettene fra Gaza ned i Israel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1036
            ],
            "text": [
                "vilkårlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "316",
        "document_id": "54",
        "context": "Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644\nDen kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.\nI kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.\nPatronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge varte ritestriden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1971
            ],
            "text": [
                "nesten hundre år inn i Qing-tiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2199",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Hva er det som står i Cucuta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                565
            ],
            "text": [
                "forsyninger med mat og medisiner fra USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "229",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hvem har noe kortere forventet levealder enn mennesker som ikke har depresjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2061
            ],
            "text": [
                "Mennesker med depresjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3751",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvem sitt forslag støtter Venstre i Sogn og Fjordane?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1412
            ],
            "text": [
                "ungdomspartiets"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2043",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Hva er Australia Institute?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "en progressiv tankesmie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3878",
        "document_id": "675",
        "context": "Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget\nVALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nSTEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nI FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix\nKONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix\nI går 21:04\nNTB-DPA-AP\nYtre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE.\nDet er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.\nFlest seter, men ikke flertall\nSanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter.\nKonservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66.\nStatsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.\nI september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.\nLav deltakelse\nSøndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet.\nKlokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april.\nValglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21.\n37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.",
        "question": "Hvem sørget for sikkerheten under valget i Spania?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2000
            ],
            "text": [
                "Rundt 93.000 politifolk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2661",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Når har Merkel kritisert president Trump?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1431
            ],
            "text": [
                "de siste årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2303",
        "document_id": "529",
        "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mener Trump at Khan bød rette oppmerksomheten sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                269
            ],
            "text": [
                "mot kriminaliteten i London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1689",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Når var Petsjenga, Pasvik og Neiden ansett som et felles norsk-russisk skattland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1643",
        "document_id": "222",
        "context": "Kevin Davies\nKevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One.\nSpillerkarriere\nChesterfield\nDavies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.\nSouthampton\nHan skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.\nBlackburn\nBlackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.\nRetur til Southampton\nSouthampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.\nBolton\nSommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.\nDen 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.\nI den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.\n\n\n",
        "question": "Hvem signerte Kevin Davies for i 2003?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1355
            ],
            "text": [
                "for Bolton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "310",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Når var Kim Il-sung president i Nord-Korea?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                481
            ],
            "text": [
                "1972–1994"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "682",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hvilke faktorer kan lede til schizofreni?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1083
            ],
            "text": [
                "Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2130",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hvorfor har the Villa en regel om at nye DJ-er må godkjennes av alle i klubbledelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1428
            ],
            "text": [
                "for å sikre et høyt nivå"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2513",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "Hvilken farge hadde kortet Rasmus Carlsen pådro seg mot slutten av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1663
            ],
            "text": [
                "rødt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "288",
        "document_id": "49",
        "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet Sør-Afrikas hær i det tysk-kontrollerte Øst-Afrika under den første verdenskrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                10
            ],
            "text": [
                "Jan Christiaan Smuts"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "78",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Hva består Jordas klimasystem av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                287
            ],
            "text": [
                "jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2791",
        "document_id": "215",
        "context": "Salvini toner ned rykter om regjeringskrise\nItalias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)\n– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.\nPresidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.\nSterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.\n– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.\nMangel på tillit\nTidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.\n– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».\nM5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:\n– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.\nStadige krangler\nLigaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.\nDe siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.\nOm det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.",
        "question": "Når ble regjeringen dannet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1632
            ],
            "text": [
                "i juni 2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "205",
        "document_id": "34",
        "context": "Aralsjøen\nAnimasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen\nAralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø  i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør.  Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.\nAralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen.\n__TOC__\nInnen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.\nAralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange adskilte sjøer består Aralsjøen av i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                961
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "482",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvem oppdaget Rossbarrieren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                873
            ],
            "text": [
                "James Clark Ross"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3075",
        "document_id": "286",
        "context": "Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.\nNok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.\nJohannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.\n– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.\nPappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.\nVG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.\n– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.\nUtsatt frist\nAvtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.\n– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.\nBjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.\nDet var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.\nVi oppdaterer saken.\n(©NTB/100 % Sport)",
        "question": "Når må Klæbo ha skrevet under på utøveravtalen med Norges skiforbund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                294
            ],
            "text": [
                "10. juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2269",
        "document_id": "522",
        "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.",
        "question": "Hvordan bruker Porche begrepet turbo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1064
            ],
            "text": [
                "for å beskrive en raskere versjon av elbilen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "532",
        "document_id": "97",
        "context": "Zevs\nZevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.\nZevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.\nSom Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.\nHans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske \"skysamleren\" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.\n\n\n",
        "question": "Hva er Zevs gud for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                134
            ],
            "text": [
                "himmelen og torden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3698",
        "document_id": "644",
        "context": "Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten\nMOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nDe største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.\n– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.\nHan understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.\nLørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.\nStatsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.\nPasser ikke inn\nHurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.\n– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.\n– Forby tungolje\n– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.\nHurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.",
        "question": "Hvilket drivstoff bruker Hurtigrutens fartøyer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2064
            ],
            "text": [
                "lett diesel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3731",
        "document_id": "650",
        "context": "Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning\nVAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv)\n29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet.\nEtter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning.\n– Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT.\n– Jeg vil bare ha aksept\nBergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017.\nKvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet.\nVel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner.\nKvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær.\n– Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende.\n– Lytte til behov\nLeder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold.\n– I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.",
        "question": "Hvilke restriksjoner gjaldt for kvinnen som ønsket å kle seg slik hun ønsket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1430
            ],
            "text": [
                "Kvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3808",
        "document_id": "662",
        "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.",
        "question": "Hvem ledet i Sveits etter første omgang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1043
            ],
            "text": [
                "Henrik Kristoffersen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2590",
        "document_id": "573",
        "context": "Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente\nMennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk.\nDen 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt.\nIfølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC.\n– Skandale\nDomstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs.\n– Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter.\nEn rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres.\n– Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia.\nSkjerpet straff i annen sak\nTil tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år.\nAvgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne.\nHeller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg.\nNorsk lov\nSpanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov.\nNorsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.",
        "question": "Hvem krever at spansk straffelov skal endres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "En rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "40",
        "document_id": "3",
        "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder  galakser i det observerbare universet. De fleste er   parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n",
        "question": "Hva inneholder galakser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2642",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Hvor mange gullplater har Zara Larsson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1689
            ],
            "text": [
                "30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "192",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hva var standardbabylonsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1502
            ],
            "text": [
                "en syntese av gammel- og mellombabylonsk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3726",
        "document_id": "649",
        "context": "Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva?\nUTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol\nI dag 12:00\nThorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen\nI en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft.\nMen det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige.\nDernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt.\nLes også\nLes også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad»\nBygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer.\nDet er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen.\nDette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer.\nMange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid.\nTilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.",
        "question": "Hva ønsker Rødt et forbud mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1456
            ],
            "text": [
                "mot private bemanningsbyråer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3199",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan kjørte Nina ned henget ifølge henne selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1367
            ],
            "text": [
                "litt pinglete"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "278",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvem var faren til Hannibal Barca?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                578
            ],
            "text": [
                "Hamilkar Barca"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1440",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble elevene flyttet da Åsbygda skole ble nedlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                875
            ],
            "text": [
                "til Vang skole"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2634",
        "document_id": "185",
        "context": "Ny storkamp av Martin Ødegaard\nMartin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.\nØdegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.\nDet er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.\nJonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.\nDet var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.\nAjax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.\nAjax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.\nDet var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.\nOnsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.\nPSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.",
        "question": "Hvor mange poeng trengte PSV Eindhoven for å sikre seg seriemesterskapet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1282
            ],
            "text": [
                "ett poeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1735",
        "document_id": "440",
        "context": "Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska\nFOTO: Trond Moi og den sultne naboen\nVi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen.\nStjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe.\nOg som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska.\nSå her er det bare å lytte og bli inspirert.\nTrond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den.\nDu kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor:\nSlik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen\nTrond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres!\nFørste episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary\nAnde episode: Tronds favoritt - råmarinert laks\nTredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska\nEnkel guide til hvordan du kan lytte:\nBruker du Iphone eller Mac?\nKlikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac.\nBruker du Android-telefon?\nBesøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger.\nVil du lytte på datamaskinen?\nBruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.",
        "question": "Når kommer podcasten Trond Moi og den sultne naboen ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                930
            ],
            "text": [
                "hver fredag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "470",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor tror man at overflaten til Venus er ganske ung?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2059
            ],
            "text": [
                "Planeten har få nedslagskratre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2815",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Hvordan var forholdene under verdenscuprennet i Klingenthal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                219
            ],
            "text": [
                "krevende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2889",
        "document_id": "621",
        "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvor har anmerkninger blitt fjernet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1071
            ],
            "text": [
                "ved fire videregående skoler i Rogaland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3042",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hvilket universitet var Norges største i 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1938
            ],
            "text": [
                "Universitetet i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2571",
        "document_id": "174",
        "context": "Høyresidens kollaps\nETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX\nLokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.\nMens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.\nUtfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.\nDen tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.\nUansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.\nHøyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.\nI Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.\nSpørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.",
        "question": "Hva er gir lokalvalg gjerne en god indikasjon på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                304
            ],
            "text": [
                "hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2792",
        "document_id": "215",
        "context": "Salvini toner ned rykter om regjeringskrise\nItalias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)\n– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.\nPresidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.\nSterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.\n– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.\nMangel på tillit\nTidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.\n– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».\nM5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:\n– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.\nStadige krangler\nLigaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.\nDe siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.\nOm det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.",
        "question": "Hva stemte M5S for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1794
            ],
            "text": [
                "å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1927",
        "document_id": "469",
        "context": "Kalte Siv Jensen «forskjellsdronning» – da reagerte stortingspresidenten\nBjørnar Moxnes (Rødt) kalte Siv Jensen (t.v.) for «forskjellsdronning» fra talerstolen på Stortinget. Det fikk stortingspresidenten til å reagere.\n– Dette er enda et budsjett som øker forskjellene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det nye statsbudsjettet.\nHan sier regjeringen ser ut til å tenke mer på at de sliter med dårlige målinger, enn på dem som sliter i samfunnet.\n– De på arbeidsavklaringspenger får nye kutt, og veksten i kommuneøkonomien på 1,3 milliarder nulles ut i et såkalt effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp. Statsbudsjettet øker forskjellene, både etter lommebok og postnummer, framholder Moxnes.\nHan trekker fram at det aldri før har vært så mange milliardærer i Norge. Under Solberg-regjeringen har antallet økt fra 200 til 341.\n– Dette statsbudsjettet har fortsatt deres navn på gavelappen. Det er barnehagebaronene som tjener seg rike på skattepenger bevilget til velferd, og hotellhøvdingene som slipper unna utgifter til lokale lønnsoppgjør og pensjon fra første krone, sier Moxnes.\n– Siv Jensen er, med rette, ofte blitt kalt «bompengedronningen». Vi kan godt kalle henne, like treffende mener jeg, for «forskjellsdronningen», sa Moxnes i sin replikk under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.\nKarakteristikken av finansministeren fikk stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til å reagere.\n– Presidenten vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere representanter, eller en statsråd, for eksempel ...\n– Dronning?, skjøt Moxnes inn.\n– Nå er det presidenten som har ordet, og jeg vil ikke ha den typen karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre i stortingssalen.\nI paragraf 55 i Stortingets forretningsorden heter det at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten».\n– La meg først si at jeg ikke skal gi Siv Jensen rojale titler. I hvert fall ikke i den salen her. Det skal jeg forbeholde de kongelige, sa Rødt-lederen etter Siv Jensens svar.",
        "question": "Hvor står det at at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten»?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1727
            ],
            "text": [
                "I paragraf 55 i Stortingets forretningsorden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2730",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Hvorfor er det nå 19, og ikke 22, søkere til jobben som veidirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1854
            ],
            "text": [
                "tre kandidater har trukket seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "218",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hvilket fond ble også kalt Nortaships hemmelige fond?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1870
            ],
            "text": [
                "Nortraships Sjømannsfond"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "632",
        "document_id": "116",
        "context": "Carsten Borchgrevink\nCarsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen.\nHan ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig.\nEtter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt sør nådde Southern Cross?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1116
            ],
            "text": [
                "78°50'"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2666",
        "document_id": "584",
        "context": "Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale\nJeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix\nPå Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.\n– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.\n– Prisgitt Trump\n– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»\n– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.\nSelv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.\nSamles neste uke\nParlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.\nJohnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.\nCorbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.",
        "question": "Når sier Corbyn han skal stille mistillitsforslag mot statsminister Johnson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1658
            ],
            "text": [
                "så fort det lar seg gjøre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1694",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mente Russland at de hadde størst krav på det skoltesamiske fellesområdene i grenselandet mellom Russland og Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1283
            ],
            "text": [
                "fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1671",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde Egon Olsen fra Olsenbanden Jr. bodd nesten hele livet før han møtte Kjell og Benny?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                510
            ],
            "text": [
                "barnehjemmet Lykkebo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "577",
        "document_id": "105",
        "context": "Gotisk arkitektur\nKatedralen i Chartres\nSideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler\nGotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.\nGotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.\nGotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.\nDet første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.\n\n\n",
        "question": "Hva slags trekk er Saint-Denis fasade og kor laget med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1755
            ],
            "text": [
                "gotiske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "241",
        "document_id": "40",
        "context": "Spanias herrelandslag i fotball\nSpanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen  under EM i fotball 1960.\nFram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.\nSiden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo  1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over  i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.\nLandslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.\n\n\n",
        "question": "Hvilket lag har katalanere og baskere heiet på en rekke ganger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2117
            ],
            "text": [
                "det laget Spania møtte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2743",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hvilke sportsarrangementer venter de tre neste sesongene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1003
            ],
            "text": [
                "VM, OL og deretter VM igjen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1542",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Francisco Solano López sin elskerinne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                971
            ],
            "text": [
                "Eliza Lynch"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1216",
        "document_id": "158",
        "context": "Biologisk mangfold\nBiologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.\nBiologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:\n* Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.\n* Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.\n\n\n",
        "question": "Hva angir artsmangfold?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                215
            ],
            "text": [
                "antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "674",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Astrup født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                45
            ],
            "text": [
                "30. august 1880"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "865",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvordan bidro Alkibiades i andre halvdel av Peleponneskrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                476
            ],
            "text": [
                "som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "710",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Hva heter språkfamilien som sanskrit tilhører?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                266
            ],
            "text": [
                "den indoeuropeiske språkfamilien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "322",
        "document_id": "55",
        "context": "Tidlig moderne tid\nTidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.\nDen tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.\nPeriodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.\nEuropa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.\n\n\n",
        "question": "Hvilken periode jobbet franskmennene med å hente seg inn etter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1220
            ],
            "text": [
                "hundreårskrigen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2127",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Når begynte Nils Noa å turnere i utlandet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                761
            ],
            "text": [
                "da han var 22 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1727",
        "document_id": "439",
        "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.",
        "question": "Hvem er det som melder at Krekar er dømt til 12 års fengsel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                0
            ],
            "text": [
                "Italienske medier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2614",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken brasilianer skal Ruud møte i kvartfinalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                475
            ],
            "text": [
                "Rogerio Dutra Silva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "335",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Når ble filmen \"Speilets to ansikter\" gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1593
            ],
            "text": [
                "1996"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2349",
        "document_id": "538",
        "context": "Ingebrigtsens grusomme rekke fortsetter\nKåre Ingebrigtsen og Oostende står uten seier på de ni siste kampene. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nHenrik Bjørdal, her i aksjon for Norge, scoret sitt annet mål for sesongen da Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag kveld. Foto: Foto: Barry Cronin / AFP / NTB scanpix\nOostende-trener Kåre Ingebrigtsen fikk en sterk start i sin nye klubb i Belgia. Men så har det blitt full stopp. Lørdag kveld tapte hans lag 0-1 borte for St. Truiden, og er uten seier på ni kamper.\nTrønderens mannskap står med fem strake tap, og har nå blandet seg inn i bunnstriden. Laget ligger tredje sist, på 14.-plass, på tabellen.\nOostende står med elleve poeng på 14 kamper.\nNordmann scoret\nFor sunnmøringen Henrik Bjørdal ble det en langt bedre kveld. Han scoret sitt annet mål for sesongen da hans Zulte Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag.\n22-åringen dukket opp på rett sted til rett tid da det var spilt 38 minutter. Skuddet til spissen Cyle Larin ble reddet av keeper, men på returen var Bjørdal først og trillet ballen i åpent mål til 1-0 for Zulte Waregem.\nDet så lenge ut til at nordmannen skulle bli matchvinner. Ti minutter før slutt vartet imidlertid hjemmelagets Aboubakary Koita opp med et kremmerhus av de helt sjeldne. Fra drøye 35 meter sendte han av gårde et skudd rett opp i det venstre krysset, utakbart for keeper Sammy Bossut.\nMen på overtid, etter at Bjørdal var byttet ut, satte canadiske Larin inn seiersmålet til 2-1 for Zulte Waregem, som med seieren klatrer opp til femteplass i den belgiske toppserien.\nKaptein Berge\nBjørdal scoret sitt første mål for sesongen i den tredje serierunden da Sander Berge og Genk ble slått 2-0.\nLørdag bar Berge kapteinsbindet for Genk hele kampen da laget tapte 0-2 borte mot Eupen.\nSimen Juklerød satt på benken og måtte se Antwerpen tape 1-3 for Mouscron.",
        "question": "I hvilket land spiller Oostende?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                399
            ],
            "text": [
                "i Belgia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1309",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første stadskonduktøren i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1642
            ],
            "text": [
                "Christian H. Grosch"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "771",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hvem invaderte Hispania i 711?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1053
            ],
            "text": [
                "Arabiske og berbiske islamske styrker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2746",
        "document_id": "203",
        "context": "VG og Giskes dansevideo\nTrond Giske. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX\nHan skulle aldri vært der. Det var Trond Giskes egen konklusjon etter at dansevideoen med ham fra Bar Vulkan ble offentlig kjent for en måned siden. «Jeg tror nok at jeg må innse at jeg ikke har vært min oppførsel og rolle bevisst nok. Det kan dreie seg om ulikheter i maktforhold eller aldersforskjell, eller det kan dreie seg om sosiale sammenhenger med mye alkohol», sa Giske til NRK Dagsrevyen da han i desember 2017 beklaget etter metoo-avsløringene. Han skulle jobbe seg tilbake og gjenvinne tillit.\nHan søkte om ny tillit kun ett år etter metoo-avsløringene. Vi og mange andre mente, før dansevideoen ble kjent, at det var for tidlig. At Giske later til å ha tatt så lett på den tilliten valgkomiteen i Trøndelag ville vise ham, vitner om manglende evne til å ta konsekvensene av egen oppførsel innover seg.\n«Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra». Det valgte VG å sitere Sofie (27) på, da de publiserte den første saken om Trond Giskes besøk på Bar Vulkan i februar. Det ble tidlig klart at VGs beskrivelse av Sofies dansing med Giske var mangelfull. Til NRK uttalte Sofie at hun og venninnen ikke hadde opplevd episoden som ubehagelig. Dette ble også inkludert i VGs dekning av saken videre. Når Sofie nå forteller sin historie til TV 2, kommer det fram at hun ikke ønsket å bli sitert slik VG gjorde. Hun forsøkte å trekke uttalelsen sin, og hun skal ha bedt om at VG fjernet formuleringen «så ble det litt mye». Da hun ikke ble hørt, ga hun opp.\nVi vet ikke alt om hva som har foregått før VG-saken ble publisert. Bildet som nå tegnes av VGs kildebehandling er ikke pent. Dessverre bidrar dette til å undergrave det viktigste poenget i Giske-saken. Kritikken mot Giske har ikke kun handlet om dansevideoen. Det er Giskes manglende dømmekraft, og evne til å sette seg selv i slike situasjoner gang på gang, som gjør at han ikke fortjener ny tillit.",
        "question": "Når beklaga Trond Giske seg etter avsløringene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                476
            ],
            "text": [
                "i desember 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "874",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan endte demonstrasjonene på Den Himmelske freds plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                142
            ],
            "text": [
                "med militær inngripen den 4. juni 1989"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1345",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Hvor mye drivstoff brukte Fiat serie 1 500C?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                287
            ],
            "text": [
                "0,53 l/mil på hard landeveiskjøring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2283",
        "document_id": "524",
        "context": "Slapp ut rekordmange laks\nHele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016. Her fra Mowis anlegg på Finnøy i Rogaland. (Foto: Tommy Ellingsen) Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord) Mer...\nI fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.\n– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.\nTotalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.\nMen den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.\n«Ikke forebygget godt nok»\n– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.\nRømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.\nFortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.\nI etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.\n– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.",
        "question": "Hvordan kommenterte konsernsjef Alf-Helge Aarskog lakseulykken i Chile?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1133
            ],
            "text": [
                "Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "541",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Ico utviklet og utgitt for PlayStation 2?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                354
            ],
            "text": [
                "spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3897",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Når var det sist endringer i regjeringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1771
            ],
            "text": [
                "3. mai i år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3752",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvorfor har det vært diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen i venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1470
            ],
            "text": [
                "Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "605",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Når var den nyromantiske bølge i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1496
            ],
            "text": [
                "I 1890-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1677",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hvilke storband har Helge Hurum ledet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                188
            ],
            "text": [
                "Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "659",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Hvilke politiske grener var Haakon Lie mest engasjert i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                551
            ],
            "text": [
                "i forsvars- og utenrikspolitikken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "761",
        "document_id": "148",
        "context": "Mann hentet opp av sjøen i Oslo\nNødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.\nEn mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.\nPolitiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.\n– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.\nPolitiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.\n– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.\nMannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.\nDet skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.\nPolitiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.\n– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.\nVedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019\nEn rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019",
        "question": "Hvorfor vil ikke politiet gi noen opplysninger om den omkomne mannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                897
            ],
            "text": [
                "Mannens pårørende er ikke varslet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "696",
        "document_id": "131",
        "context": "Elektrisk isolator\nEn strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data.\nKeramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane\nElektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller. Isolatorer skal hindre strømgjennomgang, derfor velges materialer der indre elektrisk ladninger ikke flyter fritt, og som ikke fører strøm under påvirkning av et elektrisk felt gjennom stoffet.\nMaterialegenskapen som skiller et isolerende medium fra andre stoffer er dets resistivitet. En isolator kan være en gass, en væske eller et fast stoff. En perfekt isolator eksisterer ikke; selv materialer med høy resitivitet inneholder små mengder mobile (ladningsbærere) som kan lede en elektrisk strøm. I tillegg blir alle isolatorer elektrisk ledende om en tilstrekkelig stor spenning påtrykkes. Da vil det elektriske feltet rive elektroner bort fra atomkjernene. Dette er kjent som elektrisk gjennomslag i en isolator. Noen materialer, som glass, papir og teflon, har svært høy resistivitet og er svært gode elektriske isolatorer. En mengde materialer brukes som isolatorer selv om de har lavere resistivitet enn de beste isolatorene. Disse er allikevel gode nok til å hindre en betydelig strøm fra å gå gjennom dem ved de spenninger som brukes, og dermed anvendes de som isolasjon for elektriske ledninger. Eksempler er gummilignende polymere og de fleste plaststoffer.\nIsolatorer brukes i elektrisk utstyr for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene. Et isolerende materiale som brukes som vikling rundt elektriske kabler eller annet utstyr, kalles isolasjon. Begrepet isolator brukes også mer spesifikt for å referere til isolerende komponenter som brukes til å feste de elektriske lederne i en kraftlinje til masten. Kraftlinjer med høyspenning ville vært en umulighet om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor brukes isolatorer i elektrisk utstyr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1649
            ],
            "text": [
                "for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2928",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "Hva jobber politiet med tirsdag ettermiddag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2036
            ],
            "text": [
                "med å sikre tekniske spor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1377",
        "document_id": "181",
        "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født  i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i  1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år samarbeidet Edgar von Wahl med Waldemar Rosenberger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                796
            ],
            "text": [
                "I 1907"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1350",
        "document_id": "177",
        "context": "Daan Jippes\nDaan Jippes (født 14. oktober 1945 i Amsterdam i Nederland) er en nederlandsk tegneserieskaper. Som femåring passerte han en bokbutikk på vei til skolen. Dette var i 1950, to år før Donald-bladet begynte å bli utgitt i Nederland, men i butikkvinduet var det utstilt et belgisk Mikke Mus-blad, og hver gang lille Daan passerte vinduet, så han om det var et nytt nummer. Han hadde ingen lommepenger, og hadde uansett ikke skjønt den franske teksten, men han var fascinert over forsidetegningen. Da han lærte å lese, fikk han abonnement, og senere også abonnement til Donald Duck. «Det var slik alt startet», forteller Daan Jippes.\nDrømmen hans var å tegne Donald, og når han leste bladet, studerte han detaljer. Etter skolegang og militæret trengte han en jobb, og å tegne var naturlig det han ville jobbe med. Han ble henvist til et firma som het De Geïllustreerde Pers, og som ga utga en rekke blader, blant annet Donald Duck. Barndomsdrømmen kunne bli oppfylt.\nHan begynte å tegne ukentlige striper til forskjellige blader, samtidig som han tegnet noen forsider til Donald-bladene. Hans første historie var «Fengslende fugleliv» (1972). I 1975 fikk han rollen med å se over innkomne serier, rette historier osv. Det var god trening, men det må ha vært frustrerende å rette andres serier, når han hadde muligheten til å lage serier selv. Rundt 1979 så han etter en sjanse til å tegne selv. Han tok med seg sine tegninger og fløy til Burbank.\nHans tegninger av Mikke Mus imponerte Eric Larson, og Daan ble invitert til å jobbe i Larsons studio. De neste femten årene var han med og lagde alt fra t-skjorter til filmer. Han hjalp til og med på å lage blant annet Aladdin.\nI senere tid har han tegnet mange forsider og fortellinger. Hans strek er nesten identisk med selveste Carl Barks', og siden 1990-tallet har han fått i oppdrag å gjentegne hakkespetthistorier Barks skrev manus til på 1970-tallet og som andre har tegnet. Hensynet til naturen løper som en rød tråd gjennom disse. Jippes er av andre Disney-tegnere som bl.a. William Van Horn og Don Rosa sett på som den beste av Barks-etterligningene.\n\n\n",
        "question": "Hva drømte Daan Jippes om som barn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                658
            ],
            "text": [
                "å tegne Donald"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "502",
        "document_id": "91",
        "context": "Borgerkrigstiden\nBorgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.\nBakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.\nDet er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.\nDen urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).\nInnbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er\nfullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.\n\n\n",
        "question": "Når ble hertug Skule beseiret av Håkon Håkonsson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1120
            ],
            "text": [
                "i 1240"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "416",
        "document_id": "75",
        "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på  km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n",
        "question": "Hvilke tre folkegrupper utgjør hovedsakelig staten Rwandas befolkning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                961
            ],
            "text": [
                "hutu, tutsi og twa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "389",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hva er Israel beskyldt for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2342
            ],
            "text": [
                "brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2115",
        "document_id": "498",
        "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.",
        "question": "Hvor mye skal DN kutte i personalkostnader fremover?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                936
            ],
            "text": [
                "23 millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "638",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Sovjet utestengt fra etter Vinterkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                243
            ],
            "text": [
                "fra Folkeforbundet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1869",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "På hvilken plattform opplyste Trump om endringene i toll på varer fra Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                277
            ],
            "text": [
                "på Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "997",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Hvor raske er jordas kraftigste vinder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                857
            ],
            "text": [
                "10–20 % av jordens rotasjonshastighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "735",
        "document_id": "143",
        "context": "Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale\nStadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix\nDen tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben.\nManchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager.\n– Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs.\nGiggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona.\nHeiko Junge / NTB scanpix\n– Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs.\nManchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale.\n– Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs.\n– Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs.\nGiggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales.\nGiggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år.\n– Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange av de åtte bortekampene under Ole Gunnar Solskjær har Manchester United vunnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1065
            ],
            "text": [
                "samtlige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "522",
        "document_id": "95",
        "context": "Elizabeth I av England\nElizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess;  født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet.\nEtter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.\nMaria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.\n\n\n",
        "question": "I hvilken måned døde dronning Elizabeth den første?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                201
            ],
            "text": [
                "mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1196",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev Prøver af Landsmaalet i Norge fra 1853?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1515
            ],
            "text": [
                "Ivar Aasen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2477",
        "document_id": "557",
        "context": "For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata\nBussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen\nHan har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet.\nSandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare.\nPrøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden.\nVi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet.\nMye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen.\nEn grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.",
        "question": "Når mener AtB det oppstår konflikter i trafikken i Trygvassons gate?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                686
            ],
            "text": [
                "når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3121",
        "document_id": "298",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nFOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\n8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.",
        "question": "Når har Equinor tenkt til å starte den fysiske letinga i Australbukta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1326
            ],
            "text": [
                "ved årsskiftet 2020/2021"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "873",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hva er et annet navn på Tiananmen-plassen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                66
            ],
            "text": [
                "Den himmelske freds plass"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3829",
        "document_id": "666",
        "context": "Jeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet\nVALGFRIHET: Høyres forsvar for valgfrihet ble avgjørende for Harald Victor Hoves partivalg. Rune Sævig\nFor mindre enn 2 timer siden\nJeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet. Det var stor uenighet om kontantstøtte eller barnehage var det riktige. Det fantes ikke noe imellom. Frem til en mann kom på scenen, Jan Petersen, daværende partileder i Høyre.\nHan sa: «For meg og min familie vil ikke kontantstøtte være det riktige. Men jeg skal kjempe for din mulighet til å ta det valget som er riktig for deg og din familie.»\nOrdene hans traff. 22 år senere er det fremdeles den beste grunnen til at jeg er politiker. Fordi jeg kan kjempe for å sikre din rett til å gjøre valg som jeg selv ikke ville gjort.\nHøyre er partiet som kjemper for retten til å velge annerledes. Som gir familier, barn, unge, voksne og eldre frihet til å velge selv hva som er best ut fra din og din families behov. Derfor er det for eksempel viktig for oss at vi har en god skole som prioriterer flere og bedre lærere, tidlig innsats og fleksibel skolestart som gjør at systemet må tilpasse seg menneskene – ikke omvendt.\nI denne valgkampen har vi diskutert alt annet enn ideologi. Det er synd, fordi det er det som skiller partiene fra hverandre, i tillegg til viktige enkeltsaker. Politikk for meg er å kjempe for din og andre familiers mulighet til å velge løsninger som jeg selv ikke ville valgt. Det er grunnsynet i Høyres ideologi.\nOg det er også forklaringen på hvorfor jeg ble politisk engasjert, fordi frihet til å velge er et viktig grunnprinsipp i Høyres politikk.\nNår systemet blir større, blir menneskene mindre. Og det er kjernen i hvorfor jeg ble politiker, og hvorfor jeg de neste fire årene ber om tillit til å jobbe for din valgfrihet og din rett til å bestemme mer i eget liv.",
        "question": "Hvem var leder i Høyre da innsender var 14 år gammel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                374
            ],
            "text": [
                "Jan Petersen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "47",
        "document_id": "5",
        "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n",
        "question": "Hvilke land grenser Tsjad mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                240
            ],
            "text": [
                "Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "359",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Arkimedes født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1843
            ],
            "text": [
                "ca 287 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "346",
        "document_id": "60",
        "context": "Hyderabad (fyrstestat)\nHyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.\nUnder nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.\nVed Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.\nEtymologi\nStaten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».\nPå norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.\nSiden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.\n\n\n",
        "question": "Hvem ønsket å gjøre Hyderabad til en selvstendig stat året før innlemmingen i India?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                916
            ],
            "text": [
                "nizam Asaf Jah VII"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3706",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "Hvordan håndterte Johannes Klæbo hoppet og kulene i sprinløypa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                500
            ],
            "text": [
                "perfek"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3690",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvordan omtales Frank Midtbø i fiskermiljøet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1730
            ],
            "text": [
                "som en legende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "159",
        "document_id": "25",
        "context": "Karlstadforhandlingene\nSveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5)  Jørgen Løvland.\nKarlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.\nUtgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.\nDen utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.\nEtter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.\nKarlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor hadde Norge fått mer behov for konsulære tjenester?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1058
            ],
            "text": [
                "Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "127",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Når mistet Adenauer alle sine embeter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                936
            ],
            "text": [
                "Under nasjonalsosialismen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2657",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Når inntok Fredriksen slottsplassen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                620
            ],
            "text": [
                "halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2644",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvor lenge siden er forrige avstemning om norsk EU-medlemskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                154
            ],
            "text": [
                "25 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1299",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge kan en grønn anakonda leve?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                702
            ],
            "text": [
                "i opptil 60 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "232",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Når startet Cohen med poesi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                443
            ],
            "text": [
                "i 1956"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2697",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hva heter Brasils største gruveselskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                704
            ],
            "text": [
                "Vale SA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "472",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Hvem kartla overflaten til Venus i detalj?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1821
            ],
            "text": [
                "Magellan-prosjektet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2397",
        "document_id": "546",
        "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.",
        "question": "Fra hvilket land kommer Olympiakos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1998
            ],
            "text": [
                "Hellas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1034",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvor er spillet Flower designet for å vekke følelser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                684
            ],
            "text": [
                "i spilleren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1184",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Når angrep Legion Condor Guernica?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                320
            ],
            "text": [
                "27. april 1937"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2660",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hva er det første Mette Fredriksen vil jobbe med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1122
            ],
            "text": [
                "spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2147",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Hva heter forhåndsfavoritten til å ta over som statsminister etter Theresa May?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1707
            ],
            "text": [
                "Boris Johnson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "727",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor hadde Christian Frederik overtatt riksstyret som regent 19. februar 1814? ",
        "answers": {
            "answer_start": [
                400
            ],
            "text": [
                "for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3770",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvilken farge var det på avdødes bukser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                974
            ],
            "text": [
                "blå"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1496",
        "document_id": "197",
        "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.  Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n",
        "question": "Når startet bruken av egyptiske kartusj?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                459
            ],
            "text": [
                "ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2530",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hvor lenge blir Jens Stoltenberg sittende som sjef i NATO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2180
            ],
            "text": [
                "til 30. september 2022"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1659",
        "document_id": "225",
        "context": "Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi)\nNepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi Maobadi) (NKP (MLM)) – engelsk Communist Party of Nepal (Marxist-Leninist-Maoist), på norsk Nepals Kommunistiske Parti (marxist-leninist-maoistisk), var et lite kommunistparti i Nepal fra 1981 til 2005.\nPartiet oppsto ved en splittelse i NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1981.\nDet ble opprinnelig kalt NKP (Krishna Das) etter Krishna Das Shresta, som var partileder i hele partiets levetid. Senere brukte det navnet NKP (MLM), og ble også kalt NKP (Malema).\nEn gruppe som splittet seg ut av NKP(MLM) på 1980-tallet, dannet partiet Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi) – NSP (MLM). (Navnet kan virke forvirrende, fordi engelsk og norsk oversettelse av partinavnet er identisk med navnet til morpartiet. Ordet som brukes for kommunisme i partinavnet – samyabadi – er mer typisk for partipolitisk navneskikk i India enn i Nepal.)\nUnder demokratiopprøret Jana Andolan 1990 var partiet med i den revolusjonære fronten Samyukta Rashtriya Janaandolan, der de dominerende partnerne var NKP (Mashal) og NKP (Masal).\nVed valget i 1991 deltok partiet i valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal, der det dominerende partiet var NKP (Ekda Kendra). NKP (MLM) gikk ut av valgfronten ikke lenge etter valget.\nAt det alt fantes et parti som kalte seg NKP (Marksbadi Leninbadi Maobadi) var trolig en grunn til at Prachandas og Baburam Bhattarais flertallsfløy av NKP (Ekda Kendra) i mars 1995 valgte å omdøpe partiet sitt til bare NKP (Maobadi). (Å bruke (maoistisk) i et partinavn var den gangen nokså uvanlig, både i Nepal og ellers i verden, og å bruke bare maoistisk uten å sette (marxist-leninistisk) foran hadde få eller ingen partier gjort før. Den ekstreme mengden kommunistpartier i Nepal som hadde nokså like navn, og spesielt eksistensen av NKP (MLM), fikk kanskje Prachandas parti til å velge den uvanlige navneformen med bare (maoistisk) i parentes.) I så fall kan dette være det kraftigste sporet NKP (MLM) har satt etter seg i nepalsk politikk.\n\n\n",
        "question": "Når var demokratiopprøret Jana Andolan i Nepal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                975
            ],
            "text": [
                "1990"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "430",
        "document_id": "78",
        "context": "Angela Merkel\nAngela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.\nMerkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.\nEtter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.\nMerkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.\nHun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.\nMerkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.\n\n\n",
        "question": "Hvem velger ut den tyske kansleren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1948
            ],
            "text": [
                "Forbundsdagen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2167",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Hvor gikk saken mot Johnny Enger i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "i Follo tingrett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "571",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt er det fra Shetland til Bergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                801
            ],
            "text": [
                "350 km"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "510",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hva er et annet navn på Quest-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                32
            ],
            "text": [
                "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3881",
        "document_id": "676",
        "context": "– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt\nDRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO)\nSTORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde\nDet er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet.\n– Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun.\nVæret på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule.\n– Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen.\nMen temperaturene vil holde seg høye.\nVarmerekord?\nVarmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\n– Kan det bli ny varmerekord på 17. mai?\n– Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen.\nTil sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor.\n– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule.\nFakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai\nVarmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980.\nKulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977.\nKulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909.\nVåteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00):\nBergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993.\nHordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989.\nKilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester\n– Fint vær fremover\n– Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule.\nFrem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør.\n– Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hvor er Jostein Mamen forsker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1730
            ],
            "text": [
                "avdeling for klimatjenester"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3020",
        "document_id": "275",
        "context": "Politiet blir med russen på toget til Geilo\nFOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.\n(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.\nNå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.\n«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.\nI 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.\nPolitiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.\n«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.\nFestingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.\nPolitiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.\n«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.\nBente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.\nLiland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.\n– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.",
        "question": "Hva har festinga ført til tidligere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1085
            ],
            "text": [
                "omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1004",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvilket fylke ligger Iveland i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                64
            ],
            "text": [
                "i Aust-Agder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "828",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hva heter slaven som blir hos eieren på tross av mishandling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                342
            ],
            "text": [
                "Tom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3147",
        "document_id": "307",
        "context": "Hvordan fjerne de vanskelige flekkene? Og hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen? Her er svarene på det du lurer på i hverdagen\nFOTO: Shutterstock / NTB scanpix OPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEKSPERTEN: Else Liv Hagesæther.\nOPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEksperten: Else Liv Hagesæther, forfatter av bøkene Rent – enkelt og greit, Rent – så enkelt! og Renhold\nPrivat\n1. Hva er ditt beste tips for å få stekeovnen ren?\n– Sjekk bruksanvisningen for egen stekeovn først. Eller gjør følgende:\nVarm opp ovnen til 150 grader\nSett en skål med litt salmiakkvann i på rist på øverste rille\nSette en kjele med kokende varmt vann i bunnen av ovnen\nSlå varmen av etter ca. 20 minutter\nLa skål og kjele stå til neste dag\nTørk av oppløst fett og smuss med tørkepapir\nLuft godt\n2. Hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen?\n– Bestikket skal stå med spiseredskapen opp og med god avstand. Sølv og stål hver for seg. Store tallerkener plasseres ut mot sidene. Det skal være avstand nok til at vannet kan spyle fritt imellom. Kopper og glass settes på skrå slik at vannet renner av fra undersiden av gjenstandene.\nShutterstock / NTB scanpix\n3. Hvordan fjerner man best flekker fra duken?\nKilde: Boken Rent – så enkelt.\n4. Hvordan blir vindusvasken best?\n– Vaske over vindusflaten med mikrofiberklut og kaldt vann. Fjern vann og oppløst smuss med en vindusnal. Hold nalen på skrå slik at overskuddsvann renner av nalen på vått i stedet for rent vindu. Da unngår du striper på glasset. Tørk av nalen etter hvert tak og langs karmen med tørkepapir til slutt.\n5. Hvordan rense sluket på badet?\nTa av dekselet og rengjør det på over- og undersiden\nFjern hår og lo fra sluket og skyll etter med varmt vann tilsatt litt oppvaskmiddel\nEller:\nHell en desiliter Klorin i sluket og la det virke i ca. 10 minutter\nSkyll med rent vann og sett dekselet på plass",
        "question": "Hvordan skal vannet til vindusvasken være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1403
            ],
            "text": [
                "kaldt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2962",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvilken art tilhører dyret som er funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1801
            ],
            "text": [
                "en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2031",
        "document_id": "484",
        "context": "Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben\nArbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben.\nAv: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse\n– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.\nEnklere og tryggere\nDer man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold.\nOppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget.\nGrunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker.\nProsjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag.\nFor lite kompetanse\nBakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette.\nChristin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling.\n– Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan.\n(Fri fagbevegelse)",
        "question": "Hva er varsling ifølge arbeidstilsynet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1798
            ],
            "text": [
                "når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "535",
        "document_id": "97",
        "context": "Zevs\nZevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.\nZevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.\nSom Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.\nHans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske \"skysamleren\" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.\n\n\n",
        "question": "Hvem regnes gjerne som Hefaistos' mor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1090
            ],
            "text": [
                "Hera"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1621",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvem spiller trommer i bandet Korn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                450
            ],
            "text": [
                "David Silveria"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "648",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Når var det osmanske riket på høyden av sin makt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                173
            ],
            "text": [
                "omkring 1600-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "678",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Når kan tvangsinnleggelse av pasienter med schizofreni være nødvendig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2095
            ],
            "text": [
                "I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1031",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev musikken til videospillet Flower?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1111
            ],
            "text": [
                "Vincent Diamante"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1813",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Hva sa Heidi Weng etter fallet i kvartfinaleheatet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1444
            ],
            "text": [
                "Jeg får håpe bare at den ikke er brekt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2836",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hvem er president i Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                164
            ],
            "text": [
                "Xi Jinping"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2574",
        "document_id": "174",
        "context": "Høyresidens kollaps\nETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX\nLokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.\nMens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.\nUtfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.\nDen tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.\nUansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.\nHøyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.\nI Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.\nSpørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.",
        "question": "Hvor kommer Erna Solberg fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1692
            ],
            "text": [
                "Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1438",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Hvem bor og arbeider på Camphill Landsbystiftelse Solborg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1805
            ],
            "text": [
                "mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1646",
        "document_id": "223",
        "context": "Samfunnsgeografi\nSamfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.\nInnen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.\nSamfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.\nInndeling\nFaget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.\nØkonomisk geografi\nØkonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.\n\n\n",
        "question": "Hvilken vitenskap er samfunnsgeografi en gren av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                48
            ],
            "text": [
                "geografifaget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "347",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvilken idrett likte Gulbranssen best?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1233
            ],
            "text": [
                "Friidretten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1683",
        "document_id": "230",
        "context": "Målenivå\nMålenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne.\nDen statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.\nDet skilles mellom fire målenivåer:\n# nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms   _ _ _ ).\n# ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.\n# intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).\n# skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).\nHvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første til å beskrive den statistiske teorien om målenivå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "psykologen Stanley Smith Stevens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1715",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Når ble vannhjulet i Venafro gravd fram av arkeologer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                383
            ],
            "text": [
                "i 1908"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2719",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hva heter den avdøde sønnen til Harald Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1072
            ],
            "text": [
                "Arild Berg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1249",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hva er Palais de Tokyo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                78
            ],
            "text": [
                "et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3681",
        "document_id": "641",
        "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)",
        "question": "Når skal man begynne å bruke VAR i Premier League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2076
            ],
            "text": [
                "Fra neste sesong"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2578",
        "document_id": "571",
        "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.",
        "question": "Hva er de to vanligste smittekildene fro botulisme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                831
            ],
            "text": [
                "rakfisk og spekemat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3085",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvordan budsjetterer danske Horsens?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1632
            ],
            "text": [
                "med å selge spillere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3939",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Når ble Amber Young født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                664
            ],
            "text": [
                "I 1984"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3012",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvem anbefales Antonio å be om etterforskning av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                549
            ],
            "text": [
                "blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2751",
        "document_id": "600",
        "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.",
        "question": "Hvordan var livet til den siktede mannen frem til for et år siden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                352
            ],
            "text": [
                "normalt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "261",
        "document_id": "44",
        "context": "Sigourney Weaver\nSigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.\nWeaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).\nHun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fikk Sigourney Weaver sin første Oscar-nominasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                407
            ],
            "text": [
                "For rolletolkningen i Aliens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2078",
        "document_id": "492",
        "context": "Rødts miljøproblem\nDagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \\ NTB SCANPIX\nMoxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.\nHan advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.\nI politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.\nRødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.\nBjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?",
        "question": "Hva er det de med dårligst råd ikke har?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                876
            ],
            "text": [
                "bil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2024",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvor gammel er sønnen til Novak Djokovic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                507
            ],
            "text": [
                "fire år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2424",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Hvor mange mål lagde Haaland i gruppespillet til Champions League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1990
            ],
            "text": [
                "åtte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2617",
        "document_id": "182",
        "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.",
        "question": "Hvor ofte hadde kvinnen angivelig blitt forlatt tidligere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                668
            ],
            "text": [
                "mange ganger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2721",
        "document_id": "199",
        "context": "Ny nedtur for Ruud\nCasper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.\nAv Ole Henrik Tveten\nDet ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.\nI andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.\nDen norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.\nDet startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.\nI andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.\nNordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.\nNordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.\nNederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.\nÅ ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)",
        "question": "Hvordan endte 2. sett mellom Ruud og Griekspoor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "1-6"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "937",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Henrik II konge i 1154?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1623
            ],
            "text": [
                "England"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1981",
        "document_id": "477",
        "context": "Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by\nPakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv.\nFrykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana.\n– Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad.\n21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen.\nLege pågrepet\nMyndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg.\n– Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza.\nForeldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling.\nEttåring hivsmittet\nNisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids.\n– Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han.\nPakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN.\nMyndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS.\nLes også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan",
        "question": "Hvor mange kvakksalvere er det i Paksitan ifølge FN-organisasjonen UNAIDS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2040
            ],
            "text": [
                "600.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "711",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hva var startskuddet for den andre verdenskrig i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                47
            ],
            "text": [
                "den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "301",
        "document_id": "51",
        "context": "Call of Duty 4: Modern Warfare\nCall of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter.\nI motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer.\nSpillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013.\nSpillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.\n\n\n",
        "question": "Til hvilke platformer ble remaster-utgaven av Call og Duty 4 utgitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2104
            ],
            "text": [
                "PlayStation 4, Xbox One og PC"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3941",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Hvilke kjente artister har spilt på festivalen som finansierer Bridge School for funksjonshemmede?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                929
            ],
            "text": [
                "Bob Dylan, David Bowie og Elton John"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1275",
        "document_id": "166",
        "context": "Vesten\nVesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten,  Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.\nVestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hva var det som skilte Østblokken fra Vest-Europa under den kalde krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1812
            ],
            "text": [
                "det såkalte jernteppet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1037",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Edmund Martyren konge fra 855?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                118
            ],
            "text": [
                "East Anglia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2175",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hvor har Green New Deal fått navnet sitt fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                450
            ],
            "text": [
                "etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "303",
        "document_id": "52",
        "context": "Aliens\nAliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.\nWeavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.\nGordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.\nFilmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.\n\n\n",
        "question": "Hvem har hovedrollen i Aliens?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                317
            ],
            "text": [
                "Sigourney Weaver"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "538",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hvilken konsoll ble Ico gitt ut for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                107
            ],
            "text": [
                "PlayStation 2"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1495",
        "document_id": "197",
        "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.  Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er en kartusj formet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                296
            ],
            "text": [
                "som en oval med en horisontal linje ved den ene enden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2804",
        "document_id": "219",
        "context": "Snap knuste forventningene\nSnap Inc., selskapet bak Snapchat, legger tirsdag kveld frem gode resultater. (Foto: Lucas Jackson/Reuters/NTB Scanpix)\nAksjekursen i Snap Inc. bykset umiddelbart opp ti prosent da kvartalsrapporten som viser brukervekst ble lagt frem tirsdag kveld etter børsslutt.\nForventningene til kvartalsrapporten var stor etter at Twitter la frem meget gode resultater før børsene åpnet tirsdag. Twitter-aksjen var tirsdag opp over 15 prosent, mens Snap-aksjen var opp vel fire prosent i ordinær handel.\nOg Snap sviktet ikke forventningene. Snapchat kan for første gang på tre kvartaler vise til en oppgang i antall brukere. Årsakene er delvis en ny app for brukere av operativsystemet Android, og at eksisterende populære funksjoner og show fortsatt er populære.\nAntall brukere økte fra 186 millioner i siste kvartal ifjor til 190 millioner i første kvartal i år. Trenden er altså snudd, men dette er fortsatt marginalt færre enn de 191 millionene brukere for et år siden. Analytikerne hadde på forhånd i snitt spådd 187,2 millioner brukere.\nEn utfordring for Snap er også at brukerne bruker mer tid på Snapchat, som møter tøff konkurranse fra Facebook-eide Instagram. Snap har derfor lansert rundt femti nye show sist kvartal.\nSnaps inntekter økte med 39 prosent til vel 320 millioner dollar, mot analytikernes konsensus på knapt 307 millioner dollar. Inntektene kommer fra salg av annonser på appen.\nInntektene per bruker økte også med 39 prosent mot samme kvartal ifjor, til 1,68 dollar per bruker.\nMen Snap taper fortsatt penger, men mindre enn for et år siden. Selskapet har et negativt nettoresultat på 310 millioner dollar, tilsvarende 23 cent per aksje, mot 386 millioner dollar, eller 30 cent per aksje, for et år siden.\nI motsetning til konkurrenter som Facebook og Google har ikke Snapchat i nevneverdig grad vært plaget av brudd på personverninnstillinger eller misbruk i større grad.\nTidligere denne måneden lanserte Snapchat også en plattform for gaming som det er knyttet forventninger til.\nEn knapp time ut i etterhandelen hadde den verste euforien lagt seg og Snap-aksjen var opp to prosent.",
        "question": "Hvor mange brukere hadde Snapchat i slutten av fjordåret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                805
            ],
            "text": [
                "186 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "47",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvem stod bak den moderne utgaven av de olympiske leker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "baron Pierre de Coubertin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "473",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Hva slags planet er Venus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1029
            ],
            "text": [
                "en terrestrisk planet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3764",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Når hadde den nå avdøde mannen vært i Bergen sentrum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                504
            ],
            "text": [
                "fredag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "538",
        "document_id": "98",
        "context": "Apollon\nApollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.\nApollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).\nSom beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.\nI hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Apollons foreldre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                413
            ],
            "text": [
                "Zevs og Leto"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "143",
        "document_id": "21",
        "context": "Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004\nAnimasjon av tsunamien i Indiahavet.\nFullstendig animasjon.\nSkala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken)\nJordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke\n, og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.\nDet største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\nHyposenteret var  vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og  dypt.\nTsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder  var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.\nKraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n\n",
        "question": "Hvilket område ble truffet først av flodbølgen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                926
            ],
            "text": [
                "Sumatra"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2613",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "Når er det tillatt å sende opp fyrverkeri?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1953
            ],
            "text": [
                "nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2855",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Når ble skipet bordet av pirater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                496
            ],
            "text": [
                "tidlig lørdag morgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2765",
        "document_id": "209",
        "context": "Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga\nFire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP\nPolitiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN.\nFlyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet.\nIfølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme.\nLES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker\nHadde med seg over 200.000 kroner\nDet førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn.\nMiaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele.\nAlle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner.\nLES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines",
        "question": "Hvor kom flyet fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                329
            ],
            "text": [
                "Chile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3747",
        "document_id": "652",
        "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.",
        "question": "Hvor skal overgrepet ha skjedd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                101
            ],
            "text": [
                "på hotell Scandic Maritim i Haugesund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2409",
        "document_id": "548",
        "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre",
        "question": "Hvem vant Hegerberg og Lyon over i CL-finalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                342
            ],
            "text": [
                "Barcelona"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1793",
        "document_id": "449",
        "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.",
        "question": "Hvem er Trond Jensrud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                431
            ],
            "text": [
                "generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "397",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hvor opererte Yasir Arafat og hans bevegelse fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                741
            ],
            "text": [
                "fra flere arabiske land"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "351",
        "document_id": "61",
        "context": "Eurovision Song Contest 2018\nEurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt  tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.\n43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.\nVinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "Når fant den siste sendingen under Eurovision Song Contest 2018 sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                491
            ],
            "text": [
                "lørdag 12. mai 2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "345",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hva var mellomnavnet til Trygve Gulbranssen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                26
            ],
            "text": [
                "Emanuel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1485",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hvilken senere viktige samarbeidspartner traff Sevåg da han gikk på Rud videregående skole?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1137
            ],
            "text": [
                "Lakki Patey"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1152",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvem var moren til Frederik Ludvig av Hannover?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                220
            ],
            "text": [
                "Caroline av Ansbach"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2842",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvem rammes av buss for bane mellom Tveita og Tøyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1256
            ],
            "text": [
                "passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3142",
        "document_id": "303",
        "context": "Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder\nPoliti søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nEn kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nPolitiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32.\nDen omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet.\nDen andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader.\nUkjent hendelsesforløp\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen.\n– Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han.\nAvhører vitner\nFædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe.\nPolitiet avhører søndag formiddag vitner på stedet.\n– Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.",
        "question": "Når avhøres vitner på stedet av politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1800
            ],
            "text": [
                "søndag formiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3816",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hva er årsaken til at Tyrkia til invadere Syria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1142
            ],
            "text": [
                "kurderne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1367",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "I hvilket univers foregår slaget i Beleriand?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                101
            ],
            "text": [
                "i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "68",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Når startet det første forsøke på å bygge en kanal gjennom Panama?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                928
            ],
            "text": [
                "i 1880"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "219",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hvor i verden hadde Nortraship sine hovedkontorer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                790
            ],
            "text": [
                "i London og New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "863",
        "document_id": "110",
        "context": "Énskinnebane\nEn énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:\n* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.\n* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).\nI praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.\nDet er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:\n* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.\n* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.\n\n\n",
        "question": "Hvor henger toget ved enskinnebanetypen hengebane?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1561
            ],
            "text": [
                "under bjelken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "329",
        "document_id": "56",
        "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n",
        "question": "Hvor mye ble det solgt for under lofotfisket 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                760
            ],
            "text": [
                "rundt én milliard kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "190",
        "document_id": "31",
        "context": "Parthenon\nParthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.\nParthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru).\nEtter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.\n\n\n",
        "question": "Hva symboliserer tempelet Parthenon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                602
            ],
            "text": [
                "antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2700",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hvem er direktør i Vale SA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1211
            ],
            "text": [
                "Fabio Schvartsmann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3092",
        "document_id": "289",
        "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB",
        "question": "Hvordan gås avviksmeldingene gjennom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1950
            ],
            "text": [
                "i detalj"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1456",
        "document_id": "191",
        "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n",
        "question": "Hvem sin fiktive verden er Midgard?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                53
            ],
            "text": [
                "J.R.R. Tolkiens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2717",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hvilket kallenavn hadde pappaen til Arild Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1161
            ],
            "text": [
                "«Dutte»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3031",
        "document_id": "276",
        "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.",
        "question": "Når vant Györ Champions League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1725
            ],
            "text": [
                "i 2017 og i 2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3885",
        "document_id": "677",
        "context": "Her overrasker superstjernen Ruud: – Så du jeg hilste på ham, mamma?\nCasper Ruud møtte tennislegenden Roger Federer onsdag. FOTO: Mette Bugge\nCasper Ruud møter Roger Federer\nFlere hundre fans ville overvære Federers trening onsdag. Mette Bugge\nParis: Casper Ruud var ferdig med sin treningsøkt på bane 16, som ligger lengst vekk på tennisanlegget Roland-Garros.\nDet var kun 10-15 mennesker som var til stede da Ruud varmet opp før sitt møte med italienske Matteo Berrettini (nummer 31 på verdensrankingen) senere onsdag. Så ble det plutselig kaos.\nLEST DENNE? En uventet forespørsel løftet Casper Ruud mot verdenstoppen\nTennislegenden Roger Federer ankom plutselig treningsfeltet med et kobbel på hundre pressefolk og fans på slep.\nDa Ruud gikk forbi sveitseren, hilste de to på hverandre (se video):\nKan bli storkamp\nHvis begge vinner onsdagens kamp, er det nettopp nordmannen og den 17 år eldre spilleren som skal møtes på én av hovedbanene i runde tre.\nTrolig ikke den største, men likevel en som tar vel 12.000 tilskuere.\n– Det er en guttedrøm, sier Casper Ruud.\nVerken han eller noen av de andre i teamet så for seg dette møtet, men de syntes det var riktig så gøy.\nMor Lele, farmor, kjæresten, fetteren og onkelen fikk ikke lov til å komme inn på treningsbanen. De så det hele noen meter unna. Da Casper Ruud gikk forbi moren etter møte med Federer, sa han strålende:\n– Så du at jeg hilste på ham, mamma?\nFÅTT MED DEG DENNE? Casper Ruud fikk en ny opplevelse i French Open: – Jeg har lyst til å være grådig\nTar én ting av gangen\nTrener Christian Ruud var også på plass med hånden for å hilse på sveitseren og hans folk.\n– I første omgang nå må vi ha fokus på det som skal skje i neste kamp, sier treneren.\n– Hvis Ruud og Federer kommer til å møtes i kamp, blir det nok det største som har skjedd i norsk tennis, sier idrettssjef Øivind Sørvald i Norges Tennisforbund.\nRuud møter italienske Matteo Berrettini i den 2. runden av Roland-Garros rundt kl. 15 onsdag.",
        "question": "Hvem skal Ruud spille mot på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                456
            ],
            "text": [
                "Matteo Berrettini"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3674",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "På hvilken plass ligger Mads Østberg i VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1688
            ],
            "text": [
                "på 13. plass"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "436",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hvem var sjef for Endurance-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                306
            ],
            "text": [
                "Ernest Shackleton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2151",
        "document_id": "504",
        "context": "Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen\nPresident Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP)\n– USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig.\nDet sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters.\nTorsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars.\nIfølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene.\nPartene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering.\nIntensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet.\nKlokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.",
        "question": "Når løper den foreløpige fristen for en avtale ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                881
            ],
            "text": [
                "1. mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "601",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Hvilken by var administrasjonssenter i Telemark fylke frem til 2020?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                136
            ],
            "text": [
                "Skien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1728",
        "document_id": "439",
        "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.",
        "question": "Hva heter advokaten til Mulla Krekar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                230
            ],
            "text": [
                "Brynjar Meling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3870",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Når var det NM i terrengløp i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1672
            ],
            "text": [
                "Søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1811",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Hvor langt bak vinneren var Sophie Caldwell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                469
            ],
            "text": [
                "hele 2,27 sekunder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2066",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hvor mye ledet Johannes Thingnes Bøe med etter liggende skyting?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                351
            ],
            "text": [
                "11,7 sekunder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "422",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hva vedtok den finske Riksdagen i 1919?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2302
            ],
            "text": [
                "en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2787",
        "document_id": "606",
        "context": "IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet\nFOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett.\n2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden.\n1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003.\n«Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet.\nLegger på røret\nNår den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum:\n– Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden.\nTil tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter.\nMedicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland.\nSom en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt.\nLastet ned mange\nSaken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner.\nMedicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før.\n– Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB.\nEtter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.",
        "question": "Hvor har Medicall sitt hovedkontor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1397
            ],
            "text": [
                "i Hua Hin Thailand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2527",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hvor markeres 70-årsdagen til NATO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1570
            ],
            "text": [
                "i Washington"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1878",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "Når skal FNB avholde landsmøte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                167
            ],
            "text": [
                "Først etter kommunevalget i september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2227",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Hvorfor utlyste Theresa May nyvalg i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2162
            ],
            "text": [
                "for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3023",
        "document_id": "275",
        "context": "Politiet blir med russen på toget til Geilo\nFOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.\n(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.\nNå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.\n«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.\nI 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.\nPolitiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.\n«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.\nFestingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.\nPolitiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.\n«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.\nBente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.\nLiland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.\n– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.",
        "question": "Når er det duket for russetur til Geilo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                167
            ],
            "text": [
                "Til helgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "694",
        "document_id": "130",
        "context": "Sigurd Kloumann\nSigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.\nKloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.\nI 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.\nEtter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Høyangersamfunnet bygd opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2460
            ],
            "text": [
                "som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1172",
        "document_id": "152",
        "context": "Finlandssvensker\nOmråder hvor den finlandssvenske befolkningen bor\nFinlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning\nÅr\nProsent\n1610\n17,5\n1749\n16,3\n1815\n14,6\n1880\n14,3\n1900\n12,9\n1920\n11,0\n1940\n9,5\n1960\n7,4\n1980\n6,3\n2000\n5,6\n2010\n5,4\nFinlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk.  Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen.\nBegrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken.\nDen finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet.\nPå 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %.\nDen nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».\n\n\n",
        "question": "Hvem er finlandssvenskene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                282
            ],
            "text": [
                "personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2855",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hva heter Aftenpostens debattsider for ungdom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                628
            ],
            "text": [
                "Si ;D"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1207",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hva heter the Gunpowder Plot på norsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "Kruttsammensvergelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "414",
        "document_id": "75",
        "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på  km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n",
        "question": "Til hvilket land grenser republikken Rwanda i sør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                393
            ],
            "text": [
                "Burundi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2724",
        "document_id": "199",
        "context": "Ny nedtur for Ruud\nCasper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.\nAv Ole Henrik Tveten\nDet ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.\nI andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.\nDen norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.\nDet startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.\nI andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.\nNordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.\nNordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.\nNederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.\nÅ ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)",
        "question": "Hvilket nummer er Casper Ruud på verdensrankinga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1892
            ],
            "text": [
                "112"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1335",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "Med hvilke musikere spilte Adler i bandet Road Crew?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1253
            ],
            "text": [
                "Slash og Duff McKagan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3765",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvor gammel var den avdøde personen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                859
            ],
            "text": [
                "43 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "139",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang er kometenes omløpstid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                485
            ],
            "text": [
                "fra noen få år til hundretusenvis av år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1238",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hva bestod den gresk-romerske bye Leukaspis av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1146
            ],
            "text": [
                "en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "61",
        "document_id": "7",
        "context": "The Beatles\nThe Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.\nBandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».\nEtter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt på midten av 1960-tallet, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.\n\n\n",
        "question": "Når ble The Beatles populære i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1170
            ],
            "text": [
                "i februar 1964"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "244",
        "document_id": "41",
        "context": "Høymiddelalderen\nHøymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.\nKarakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.\nFra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.\nPå 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.\nHøymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.\n\n\n",
        "question": "Hvilken historisk periode kom etter høymiddelalderen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                170
            ],
            "text": [
                "senmiddelalderen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "762",
        "document_id": "148",
        "context": "Mann hentet opp av sjøen i Oslo\nNødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.\nEn mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.\nPolitiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.\n– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.\nPolitiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.\n– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.\nMannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.\nDet skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.\nPolitiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.\n– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.\nVedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019\nEn rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019",
        "question": "Når meldte politiet at mannen var død på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                622
            ],
            "text": [
                "klokken 19.06"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2647",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "Hvorfor kom Bjørn Maars Johnsen til Norge som 16-åring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                729
            ],
            "text": [
                "for å prøve fotball-lykken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3122",
        "document_id": "298",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nFOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\n8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.",
        "question": "Når fikk Equinor beskjed om å gi mer informasjon om mulige risikoer ved boringa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1484
            ],
            "text": [
                "i juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3048",
        "document_id": "278",
        "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.",
        "question": "Hvor mange av de obduserte hundene har hatt blodig tarmbetennelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1467
            ],
            "text": [
                "Samtlige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1301",
        "document_id": "170",
        "context": "Determinisme\nDeterminisme (av latin determinare   «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.\nHvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk.\nHar man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt.\nEt eksempel er banen til en romsonde:\nKjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt.\nEventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik.\nProsesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske.\nDeterminisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.»\nDette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er.\nDeterminisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon.\nDet motsatte ekstremet heter indeterminisme.\nI nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken:\n:“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”\n\n\n",
        "question": "Hvordan har man i nyere tid forsøkt å tilbakevise ideen om at verden er deterministisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1704
            ],
            "text": [
                "gjennom kvantefysikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "616",
        "document_id": "113",
        "context": "Kappkolonien\nKappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»).\nStorbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende.\nI årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910.\nKappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet.\nKappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukte Cecil Rhodes sin mektige posisjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1630
            ],
            "text": [
                "til å fremme britisk imperialisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1084",
        "document_id": "139",
        "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës)  opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mente avisen The European at tysk etteretningstjeneste hadde bidratt med trening og våpen til Kosovos frigjøringshær?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1015
            ],
            "text": [
                "for å bedre tysk innflytelse på Balkan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "578",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvordan opprettholdt Napoleon innflytelse i kontinentale Europa etter sine militære seire?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2156
            ],
            "text": [
                "gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1588",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Hva jobbet Hans Thomas Lange Schaanning som på Stavanger museum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1479
            ],
            "text": [
                "som konservator"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "337",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Når begynte Streisand med moderne popmusikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                618
            ],
            "text": [
                "mot slutten av 1960-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "454",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hvor fikk dagens Oslo kommune navnet sitt fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1330
            ],
            "text": [
                "etter middelalderbyen Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2372",
        "document_id": "542",
        "context": "Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor.\nAlhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nDisse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nSveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nAlhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha.\nDaglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner.\n– Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet.\nBrillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene.\n– Operert øynene\nJeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene.\n– Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han.\nFotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene.\n– Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han.\nBle hyllet\nTil tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene.\nHan har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang.\n– For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter.\nDen svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV.\n– Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.",
        "question": "Hvordan er glasset på brillene til Jeng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                909
            ],
            "text": [
                "mørkt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "449",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hva er et flak-batteri?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                857
            ],
            "text": [
                "et stort luftvernbatteri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "852",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor drev Nansen og Quisling omfattende humanitært arbeid i Sovjet på 1920-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                860
            ],
            "text": [
                "for å avhjelpe hungersnøden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "352",
        "document_id": "61",
        "context": "Eurovision Song Contest 2018\nEurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt  tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.\n43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.\nVinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land stakk av med seieren i Eurovision Song Contest i 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1348
            ],
            "text": [
                "Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "481",
        "document_id": "87",
        "context": "Che Guevara\nChe Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.\nI studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.\nOpplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.\nSenere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Cubas befolkning kunne ikke lese og skrive før landets alfabetiseringskampanje?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1936
            ],
            "text": [
                "24 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2956",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvor ofte flyr kampfly over Vestlandet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1554
            ],
            "text": [
                "ikke så ofte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1135",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Hvor begynner elven Severn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                290
            ],
            "text": [
                "i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3856",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "Når ble denne artikkelen oppdatert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                162
            ],
            "text": [
                "for mindre enn 30 minutter siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "150",
        "document_id": "23",
        "context": "Adolf Eichmann\nAdolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.\nEichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.\nMidt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.\nI sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Adolf Eichmanns medarbeidere var østerriksk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1920
            ],
            "text": [
                "80 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2694",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hvor mange omkomne er funnet per lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                368
            ],
            "text": [
                "ni døde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "336",
        "document_id": "58",
        "context": "Svensk\nSvensk  er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang  og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.\nRikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål  eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hvor snakkes svensk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                50
            ],
            "text": [
                "først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2920",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Når møtte Aftenposten Julia Roberts?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1235
            ],
            "text": [
                "i høst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "408",
        "document_id": "74",
        "context": "Norge\nKongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.\nNorge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.\nNorge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.\n\n\n",
        "question": "Hvilke to land grenser Kongeriket Norge til i nordøst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                620
            ],
            "text": [
                "Finland og Russland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2343",
        "document_id": "536",
        "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.",
        "question": "Hvor ligger Furuset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1322
            ],
            "text": [
                "i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1500",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "I hvilken tysk delstat ligger Meyerverftet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                113
            ],
            "text": [
                "Niedersachsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3144",
        "document_id": "307",
        "context": "Hvordan fjerne de vanskelige flekkene? Og hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen? Her er svarene på det du lurer på i hverdagen\nFOTO: Shutterstock / NTB scanpix OPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEKSPERTEN: Else Liv Hagesæther.\nOPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEksperten: Else Liv Hagesæther, forfatter av bøkene Rent – enkelt og greit, Rent – så enkelt! og Renhold\nPrivat\n1. Hva er ditt beste tips for å få stekeovnen ren?\n– Sjekk bruksanvisningen for egen stekeovn først. Eller gjør følgende:\nVarm opp ovnen til 150 grader\nSett en skål med litt salmiakkvann i på rist på øverste rille\nSette en kjele med kokende varmt vann i bunnen av ovnen\nSlå varmen av etter ca. 20 minutter\nLa skål og kjele stå til neste dag\nTørk av oppløst fett og smuss med tørkepapir\nLuft godt\n2. Hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen?\n– Bestikket skal stå med spiseredskapen opp og med god avstand. Sølv og stål hver for seg. Store tallerkener plasseres ut mot sidene. Det skal være avstand nok til at vannet kan spyle fritt imellom. Kopper og glass settes på skrå slik at vannet renner av fra undersiden av gjenstandene.\nShutterstock / NTB scanpix\n3. Hvordan fjerner man best flekker fra duken?\nKilde: Boken Rent – så enkelt.\n4. Hvordan blir vindusvasken best?\n– Vaske over vindusflaten med mikrofiberklut og kaldt vann. Fjern vann og oppløst smuss med en vindusnal. Hold nalen på skrå slik at overskuddsvann renner av nalen på vått i stedet for rent vindu. Da unngår du striper på glasset. Tørk av nalen etter hvert tak og langs karmen med tørkepapir til slutt.\n5. Hvordan rense sluket på badet?\nTa av dekselet og rengjør det på over- og undersiden\nFjern hår og lo fra sluket og skyll etter med varmt vann tilsatt litt oppvaskmiddel\nEller:\nHell en desiliter Klorin i sluket og la det virke i ca. 10 minutter\nSkyll med rent vann og sett dekselet på plass",
        "question": "Hvordan skal bestikk stå i oppvaskmaskina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                949
            ],
            "text": [
                "med spiseredskapen opp og med god avstand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2440",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Hvor skulle toget som måtte stoppe på grunn av ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1692
            ],
            "text": [
                "til Lundamo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "576",
        "document_id": "105",
        "context": "Gotisk arkitektur\nKatedralen i Chartres\nSideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler\nGotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.\nGotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.\nGotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.\nDet første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.\n\n\n",
        "question": "Hvor befinner klosterkirken Saint-Denis seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1696
            ],
            "text": [
                "i nærheten av Paris"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "86",
        "document_id": "12",
        "context": "Merkur\nMerkur   er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.\nDen tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.\nBakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.\nUtseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.\nRegistrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kan en observere Merkur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                740
            ],
            "text": [
                "i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1499",
        "document_id": "197",
        "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.  Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n",
        "question": " Hvem var det som trodde at om deres navn var skrevet ned et sted, kunne de ikke bli borte etter døden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1418
            ],
            "text": [
                "Egypterne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "645",
        "document_id": "119",
        "context": "Russlands historie\nRusslands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.\nEtter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.\nDe ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.\nDen russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Kievriket i oppløsning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                360
            ],
            "text": [
                "på 1230-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1991",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Når kan Frode Berg komme hjem ifølge statsministeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                755
            ],
            "text": [
                "så snart som praktisk mulig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1815",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Hvordan avsluttes årets Tour de Ski?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1912
            ],
            "text": [
                "med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3930",
        "document_id": "689",
        "context": "Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling\nMANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix\nDersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen.\n– Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no.\nSamtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg.\n– Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes.\nIkke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent.\nBåde Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nDet ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nMålingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.",
        "question": "Hvor mange prosent støtte har Høyre i den nye målingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1547
            ],
            "text": [
                "22,1"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "963",
        "document_id": "122",
        "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n",
        "question": "Hvilken offentlige annerkjennelse fikk Rosshavsgruppen til slutt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2312
            ],
            "text": [
                "fire Albertmedaljer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1871",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hvor hadde Kina og USA handelssamtaler tidligere denne uka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                640
            ],
            "text": [
                "Shanghai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "459",
        "document_id": "56",
        "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede  i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n",
        "question": "Hvordan led Tyskland sine største militære tap under annen verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2177
            ],
            "text": [
                "i kamper mot sovjetiske styrker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2405",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Når hadde de Bruyne sin forrige målgivende pasning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1045
            ],
            "text": [
                "sesongavslutningen i mai 2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "575",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er Shetlands geologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1310
            ],
            "text": [
                "kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2021",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvor mange ganger har Djokovic vunnet Australian Open?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                139
            ],
            "text": [
                "seks"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2814",
        "document_id": "610",
        "context": "Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag\nFOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.\nKommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.\n– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.\n– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.\nTerje Bendiksby, NTB scanpix\nBeklager\nFlere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.\n– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.\nHan beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.\n– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.\nMå selv redegjøre for departementet\nMen før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.\nDette står det i innkallingen:\n«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»",
        "question": "Hvorfor er jernbaneinfrastrukturen sårbar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                589
            ],
            "text": [
                "Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1189",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hva bestod den største kontigenten i Legion Condor av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1969
            ],
            "text": [
                "Luftwaffe-personell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1525",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "Hvor gikk tegneren Søren Abildgaard på skole?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                207
            ],
            "text": [
                "i Kristiansand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1230",
        "document_id": "160",
        "context": "Bregner\nSkjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.\nUferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.\nAndematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.\nArten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.\nGleichenia japonica.\nArten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.\nBregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.\nAntakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.\nDet finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange arter av bregner vokser i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1332
            ],
            "text": [
                "45"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1888",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hva er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for Frank Bakke-Jensen onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                23
            ],
            "text": [
                "Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2523",
        "document_id": "162",
        "context": "Flaut Sommarøytøys\nNÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX\n«Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge.\nAftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn.\nSelv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort.\nAlle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt.\nAt det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn.\nFalske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.",
        "question": "Hva er en av de største truslene mot demokratiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1662
            ],
            "text": [
                "Falske nyheter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3865",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hva heter faren til Henrik Ingebritsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                671
            ],
            "text": [
                "Gjert Ingebrigtsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1389",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er ordstillingen i Interglossa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1465
            ],
            "text": [
                "strengt regelmessig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1243",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Hva het sønnen til Artaxerxes II?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                25
            ],
            "text": [
                "Artaxerxes III Arses"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3854",
        "document_id": "671",
        "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.",
        "question": "Hvilken del av cannabisplanten brukes til medisin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1315
            ],
            "text": [
                "blomstene, eller toppskuddene som det også kalles"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2046",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Når planlegger Equinor å lage en letebrønn i Australbukta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1264
            ],
            "text": [
                "ved årsskiftet 2020/2021"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1996",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Hvor holdt Søreide og Solberg sin pressekonferanse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                213
            ],
            "text": [
                "i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "658",
        "document_id": "121",
        "context": "Den europeiske union\nDen europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.\nEU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.\nInnenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.\nUnionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker bodde i EU per 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2191
            ],
            "text": [
                "ca. 447 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1550",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "Hvordan markeres Eduardo Mondlanes dødsdag i Mosambik?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "som De Mosambikiske Heltenes Dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2915",
        "document_id": "246",
        "context": "Lagerbäck testet ut King og Haaland sammen\nErling Braut Haaland (til høyre) og Joshua King ble drillet mye sammen på landslagets onsdagstrening. Landslagssjef Lars Lagerbäck i forgrunnen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Vi ser på rankingen at det er et lag vi skal slå hjemme. Vi ser for oss en kamp der vi har ballen mest og kontrollerer kampen, sier Lagerbäck.\n– Josh skal kjenne litt mentorskap overfor de unge spillerne. Det var noen av grunnen til at jeg gjorde som jeg gjorde, sier Lagerbäck om at King og Haaland opererte mye sammen.\nAlle uttatte 23 spillere var med på økta onsdag, og ifølge Lagerbäck var det en «riktig bra trening». Han ville ikke slippe ut noen drypp om hvem som starter i angrepet.\n– Å sette inn to store spisser og la Joshua starte på banen hadde kanskje heller ikke vært så dumt.\nFlere spissvalg\nHaalands målproduksjon i Østerrike ga 19-åringen plass i troppen. Premier League-mannen King er en selvskreven mann for Lagerbäck.\nDen svenske landslagssjefen har i tillegg Alexander Sørloth og Bjørn Maars Johnsen som rene spisser i troppen. I tillegg er Tarik Elyounoussi med. Han har gjort en jobb i angrepet før.\nMalteserne har tre poeng på fire kamper. De kom i 2-1-seieren over Færøyene på hjemmebane.\nTo muligheter\nTo veier kan få Norge til EM, noe som i så fall vil bli det første sluttspillet på 20 år for A-landslaget.\nDe to beste i EM-kvalgruppen er kvalifisert. I praksis er det bare én ledig plass da Spania virker helt ustoppelig på toppen.\nSkulle Norge ikke komme med den veien, slår UEFAs nasjonsliga inn. Der er Norge kvalifisert for semifinale på sitt nivå. Seier der og så i en påfølgende finale vil gi EM-billett.\nSlik det ser ut nå er Serbia en sannsynlig motstander i semien. Det vil bli tøft om serberne får med alle sine beste spillere og løfter lagmoralen. Likevel kan mye skje de neste månedene.\nSverige er Norges motstander søndag. Kampen spilles i Stockholm.",
        "question": "Hvor skal Norge spille mot Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1901
            ],
            "text": [
                "i Stockholm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "592",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hvem er misfornøyde med miksingen på albumet Death Magnetic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1894
            ],
            "text": [
                "Mange fans og kritikere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2170",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Hvem var det som anmeldte Veireno?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1280
            ],
            "text": [
                "Arbeidstilsynet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3728",
        "document_id": "650",
        "context": "Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning\nVAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv)\n29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet.\nEtter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning.\n– Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT.\n– Jeg vil bare ha aksept\nBergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017.\nKvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet.\nVel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner.\nKvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær.\n– Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende.\n– Lytte til behov\nLeder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold.\n– I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.",
        "question": "Hva heter advokaten til 29-åringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                907
            ],
            "text": [
                "John Christian Elden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3938",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Hvor lenge var Neil påvirket av at begge sønnene hans hadde cerebral parese?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                652
            ],
            "text": [
                "i lang tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "117",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Når oppstod brettspillet sjakk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                972
            ],
            "text": [
                "før år 600"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "724",
        "document_id": "93",
        "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt  krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n",
        "question": "Hvilken organisasjon tilhørte de norske ungdommene som jobbet i krigsfangeleirene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2150
            ],
            "text": [
                "Hirdvaktbataljonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3021",
        "document_id": "275",
        "context": "Politiet blir med russen på toget til Geilo\nFOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.\n(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.\nNå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.\n«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.\nI 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.\nPolitiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.\n«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.\nFestingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.\nPolitiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.\n«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.\nBente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.\nLiland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.\n– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.",
        "question": "Hvorfor er politiet med ifølge dem selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1199
            ],
            "text": [
                "for å bidra til en trygg og god russefeiring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "692",
        "document_id": "130",
        "context": "Sigurd Kloumann\nSigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.\nKloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.\nI 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.\nEtter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.\n\n\n",
        "question": "Hvilket selskap bidro Sigurd Kloumann med å stifte i 1913?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1269
            ],
            "text": [
                "A/S Saudefaldene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "713",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hvilken taktikk brukte tyskerne under invasjonen av Polen i 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                675
            ],
            "text": [
                "Blitzkrieg-taktikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "140",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hvem vant flest gullmedaljer under OL i 1952?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1557
            ],
            "text": [
                "Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2693",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Hvilket lag spiller Norge mot 10. januar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1636
            ],
            "text": [
                "mot Bosnia-Hercegovina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1935",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Når ble den drepte kvinnen funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                852
            ],
            "text": [
                "rett etter klokken 11.30 søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1524",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "I hvilken sørlandsby er Søren Abildgaard født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                57
            ],
            "text": [
                "i Flekkefjord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2561",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hvor mye tjente Donald Trump på hotellet sitt nær Det hvite hus i 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                514
            ],
            "text": [
                "350 millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1252",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hva ble kjellerne på Palais de Tokyo brukt til under andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1071
            ],
            "text": [
                "til å lagre beslaglagt jødisk eiendom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2525",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Hvorfor blir det sendt teknikere til lokalene til Ranheim Paper & Board AS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                787
            ],
            "text": [
                "for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3045",
        "document_id": "278",
        "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.",
        "question": "Hvor i landet har hunder opplevd mer blodig diaré i det siste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                572
            ],
            "text": [
                "i det sentrale østlandsområdet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2486",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Når vant Sørum og Mol sin tiende seier i verdensserien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1536
            ],
            "text": [
                "Nylig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1853",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Når spilles EM-sluttspillet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1857
            ],
            "text": [
                "neste år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1906",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Hvor mange prosents oppsluttning fikk MDG i fylkestingsvalget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1748
            ],
            "text": [
                "7,6"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2244",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "I hvilket land er 40 % av toppledere utenlandske?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                669
            ],
            "text": [
                "i Danmark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1539",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Francisco Solano López president 1862-1870?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                108
            ],
            "text": [
                "i Paraguay"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2590",
        "document_id": "177",
        "context": "Sosialistisk Senterparti\nSenterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja.\nDet er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.\nDenne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.\nSenterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.\nVedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?\nOm vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.\nEquinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.\n15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.\nDette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.\nOg at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.\nVedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.\nNorge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.\nVedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.\nHer har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?",
        "question": "Hvem tok over Sørlandsbanen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1480
            ],
            "text": [
                "et britisk selskap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "125",
        "document_id": "2",
        "context": "Loke\n:For mannsnavnet, se Loke (navn)\nLoke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.\nLoke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».\nLokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.\nLoke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er Lokes mytologiske funksjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                648
            ],
            "text": [
                "som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3762",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hvor stor var steinblokken som løsnet fra fjellet i Gaupne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                664
            ],
            "text": [
                "omtrent 200 kubikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2123",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Når avsluttes kongeparets besøk i Chile?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1815
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2124",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hva heter faren til Kristian Røkke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                323
            ],
            "text": [
                "Kjell Inge Røkke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "925",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ga Norge til slutt etter i Bodø-saken, og betalte erstatning til de engelske smuglerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1449
            ],
            "text": [
                "den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "453",
        "document_id": "82",
        "context": "Norge under andre verdenskrig\nNorge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.\nEtter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.\nDet okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.\nDet er registrert over  norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel  sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge.  tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).\nEtter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn.  ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.\n\n\n",
        "question": "Hvilket norskt område ble kraftig påvirket av slagene ved Murmanskfronten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1027
            ],
            "text": [
                "Det østligste Finnmark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "194",
        "document_id": "32",
        "context": "The Sims 2\nThe Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå.\nTil forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D.\nSpilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm.\nEtter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic.\nI etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.\n\n\n",
        "question": "Hva slags grafikk hadde forgjengeren til The Sims 2?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                790
            ],
            "text": [
                "2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2026",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvem møter Novak Djokovic i finalen av Australian Open?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1639
            ],
            "text": [
                "Rafael Nadal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3036",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hvor hadde Kaare R. Norum verv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                889
            ],
            "text": [
                "i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2829",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvordan tjente Brattlie og Søndrål tidligere 35 millioner kroner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1271
            ],
            "text": [
                "gjennom aksjesalg og utbytter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1833",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hva er statens formål med eierskapet i Telenor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1681
            ],
            "text": [
                "høyest mulig avkastning over tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "746",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hvor oppstår ems?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                911
            ],
            "text": [
                "i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "699",
        "document_id": "132",
        "context": "Luxembourg-avtalen\nLuxembourg-avtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen, som bærer navnet etter stedet for undertegningen, gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år.\nMed shoah i frisk erindring, var det på slutten av 1940-tallet utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde i tillegg et stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta erstatning fra Tyskland. Motstanderne ville ha seg frabedt det de kalte blodpenger.\nTyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill, særlig i USA og Vesten forøvrig. Adenauer gikk sterkt inn for å knytte landet til Vesten. Han så ingen fordel ved å innta en nøytral posisjon mellom Vesten og Øst-blokken, slik venstresiden i tysk politikk på det tidspunktet hadde som mål.\nIsraels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen. Særlig Menachem Begin talte sterkt imot, og kalte Adenauer en morder. Brevbomber ble sendt i retning av Wassenaar der forhandlingene ble avholdt, og til den tyske kansleren. En tysk politimann ble drept.\nParallelt med forhandlingene i Wassenaar i Nederland, forhandlet Tyskland om sin øvrige statsgjeld. Tysklands synspunkt at disse gjeldsforhandlingene satte rammer for hva som kunne bevilges i erstatninger til jødene, møtte imidlertid ingen forståelse på jødisk side. I tillegg til Ben-Gurion og Adenauer, var lederen av Den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann, sentral ved etableringen av avtalen.\n\n\n",
        "question": "Hva forpliktet Tyskland seg til gjennom Luxembourg-avtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                327
            ],
            "text": [
                "å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1557",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "Hvilke regissører stod i spissen for den nye franske bølgen innen film?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                162
            ],
            "text": [
                "Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "31",
        "document_id": "6",
        "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvem gikk til krig mot Serbia i 1914?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "Østerrike-Ungarn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2795",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvilken type vansker har mange palestinske barn som bor nærme grensegjerdet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1545
            ],
            "text": [
                "psykososiale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2126",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hvor gammel er DJ Nils Noa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                662
            ],
            "text": [
                "38"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "231",
        "document_id": "39",
        "context": "Nederlands herrelandslag i fotball\nNederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.\nNederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.\nNederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).\nNederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.\n\n\n",
        "question": "Hvem forvalter det nederlandske fotballherrelandslaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                126
            ],
            "text": [
                "Nederlands fotballforbund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3213",
        "document_id": "323",
        "context": "Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken\nFOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav.\nSolberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.\nNav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.\nSkattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.\n– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.\nIfølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.\nPapirløse kan være rammet\nNå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen.\nDet er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne.\n– Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse.\nFrem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden.\nI brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales».\nSkattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.",
        "question": "Hva er MiL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1342
            ],
            "text": [
                "Organisasjonen Mennesker i Limbo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2681",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Når finner eventuelt playoff sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                822
            ],
            "text": [
                "i slutten av mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2898",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hvilket lag vant kampen mellom Pittsburgh og Cleveland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2039
            ],
            "text": [
                "Cleveland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3682",
        "document_id": "641",
        "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken italiener skal dømme Manchester United-kampen på tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                597
            ],
            "text": [
                "Daniele Orsato"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "515",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hva fører kjernefysisk fusjon til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                149
            ],
            "text": [
                "frigjøring eller opptak av energi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2232",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvorfor må selskapene sette opp lønninger når presset i arbeidsmarkedet øker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1857
            ],
            "text": [
                "for å friste arbeiderne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2202",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Hvor tror man det kan bli kamper mellom opposisjonen og presidentens støttespillere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1250
            ],
            "text": [
                "ved grenseovergangene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3811",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hvilken del av F35-flyene lages av Tyrkia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                695
            ],
            "text": [
                "den strukturelle stålrammen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3744",
        "document_id": "652",
        "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.",
        "question": "Hvordan blir offeret ivaretatt av Frp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "godt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "483",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Hvor holdt Birkebeinerne til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                208
            ],
            "text": [
                "i Trøndelag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1406",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "I hvilke ikke-engelskspråklige land er betegnelsen lager mye brukt i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1918
            ],
            "text": [
                "i Østerrike og Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1636",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Hvor bodde Elseby den trollkyndige i 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                753
            ],
            "text": [
                "gården Syljuåshagen i Ringsaker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "279",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvordan kunne Hannibal okkupere mange av Romas allierte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1577
            ],
            "text": [
                "godt planlagte strategier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2953",
        "document_id": "631",
        "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:",
        "question": "Hvor mye nedbør hadde Bergen i november 2005?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1865
            ],
            "text": [
                "ti ganger så mye som i år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "214",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange av Nortraships sjømenn døde under krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1127
            ],
            "text": [
                "rundt 3 000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3872",
        "document_id": "674",
        "context": "Støre: Vi må ruste oss mot islamsjikanen\nDUELL: Statsminister Erna Solberg (H) og partileder Jonas Gahr Støre (A) møttes til duell mandag kveld. Bildet er fra forrige gang de møttes til duell, for en uke siden. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nUnder en duell mellom de to partilederne på TV 2, ble angrepet mot moskeen Al-Noor Islamic Centre lørdag tema.\n– Jeg var i moskeen i Skien på torsdag og moskeen i Oslo på fredag, før dette skjedde, og hørte på uroen de har. En del av den uroen er næret av måten de blir snakket om på. Måten de blir ilagt motiver, sa Støre.\nHan mener Norge trenger en handlingsplan mot «denne islamsjikanen og hetsen».\n– Vi må ruste oss mot dette. Og så må vi politikere være må være bevisste på måten vi snakker på, måten Erna Solberg og jeg debatterer på, hvordan vi er i det offentlige rom, sa Støre.\nSolberg: – Alle har et ansvar\nUnder duellen ble det trukket frem en tidligere uttalelse fra Støre om at tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp) bidro til å nøre opp under muslimhat.\n– Jeg mener at alle i vårt samfunn har et ansvar for hvilken retorikk vi har, også politikere. Men jeg vil fastslå en ting klart og tydelig: Alle regjeringspartier tar fullstendig avstand fra muslimhat og terror, sa Solberg da dette ble trukket frem.\nDenne koblingen bidrar ifølge Solberg til å ufarliggjøre det hun omtalte som en av de største utfordringene.\n– Vi ser at vi har fått mer organisert nynazisme i nabolandene. Nynazistene jobber med å rekruttere, og derfor må vi jobbe med det forebyggende arbeidet, sa Solberg.\nHun trakk frem tre områder der det bør iverksettes tiltak: Forebygging i ungdomsmiljøene, oppruste Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og holdningsarbeid.\n– Må være oppmerksomme\nStøre understrekte at det ikke bare det mørke nettet dette handler om.\n– Det er også hvordan toneleiet er. Jeg har sett i andre land hvordan høyrepopulister prøver å rekruttere og skape oppslutning. Det fenger i disse miljøene. Derfor må vi være veldig oppmerksomme på det, både mediene, politikerne og i samfunnsdebatten.",
        "question": "Når skjedde angrepeet på Al-Noor Islamic Centre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                343
            ],
            "text": [
                "lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "213",
        "document_id": "25",
        "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n",
        "question": "Hvordan tjente Truman penger før han ble politiker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                619
            ],
            "text": [
                "som bonde og med en egen klesforretning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2687",
        "document_id": "590",
        "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.",
        "question": "Hva heter selvbiografien til Svindal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1697
            ],
            "text": [
                "«Større enn meg»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3899",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Når skal Arbeiderpartiet ha sin oppsummerende pressekonferanse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2055
            ],
            "text": [
                "torsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2054",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Hva skrek noen av passasjerene da Viking Sky tilslutt ankom Molde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1715
            ],
            "text": [
                "We made it"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "73",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hva var Panamakanalsonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1650
            ],
            "text": [
                "en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "593",
        "document_id": "108",
        "context": "Den varme perioden i middelalderen\nDen varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.\nI middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule.\nKlimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima.\nI Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.\n\n\n",
        "question": "Hva karakteriserte den varme perioden under middelalderen i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1656
            ],
            "text": [
                "utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "175",
        "document_id": "28",
        "context": "Alexandre Dumas\nAlexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.\nAlexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.\nDumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.\nDumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.\n\n\n",
        "question": "Når ble Theatre Historique grunnlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1119
            ],
            "text": [
                "På 1840-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "454",
        "document_id": "82",
        "context": "Norge under andre verdenskrig\nNorge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.\nEtter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.\nDet okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.\nDet er registrert over  norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel  sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge.  tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).\nEtter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn.  ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.\n\n\n",
        "question": "Hvem frigjorde Øst-Finnmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1310
            ],
            "text": [
                "sovjetiske styrker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "782",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvem spilte Christine Daae i filmen the Phantom of the Opera?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                369
            ],
            "text": [
                "Emmy Rossum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3947",
        "document_id": "691",
        "context": "Caster Semenya vant over CAS - må ikke ta medisiner\nVANT: Caster Semenya vant 800-meteren under Diamond League i Doha i begynnelsen av mai. Nå har hun slått CAS også. Foto: KARIM JAAFAR / AFP\nMandag (i dag) ble det klart at Semenya får det som hun vil. Hun får ha sitt naturlige hormonnivå.\n– Jeg er takknemlig overfor sveitsisk Høyesterett for denne avgjørelsen. Jeg håper etter dette at jeg igjen skal få løpe som jeg vil, heter det i en uttalelse fra Semenya, melder Daily Mail.\n1. mai sa CAS (den internasjonale voldgiftsretten for idrett) seg enig med Det Internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF), den sørafrikanske mellomdistanseløperne måtte ta medisiner for å senke testosteronnivået om hun ville konkurrere på toppnivå.\nMen 28-åringen ga seg ikke, og nå har hun fått medhold fra sveitsisk Høyesterett, melder sørafrikanske medier.\n– Vi la inn en søknad om suspensasjon fra regelverket, som vi i dag fikk vite var suksessfull, sier Semenyas advokat, Greg Nott til 702.co.za .\nIAAF har fått frist til 25. juni på å svare.\nFantastisk løp i Doha\nSemenya vant 800-meteren på fantastiske 1,54.98 i Doha 3. mai. Om hun ikke hadde vunnet frem kunne det vært hennes siste løp.\nHun har to OL- og tre VM-gull på 800 meter. Hun har altså tatt kampen mot IAAFs nye regler om at kvinnelige idrettsutøvere med naturlig høyt testosteronnivå skal være nødt til å bruke hormonnedsettende medisiner for å få lov til å konkurrere som kvinne i eliteidrett.\n– Dette er et utrolig følsomt tema, men det er forbundets ansvar å skape like konkurransevilkår i kvinneidrett, har IAAF-president Sebastian Coe tidligere uttalt.\nIAAFs regelverk om å ta hormonnedsettende medisiner for å komme innenfor grenseverdiene, som Semenya ble rammet av, var satt på løpsøvelsene fra 400 meter til en engelsk mil.\nFrancine Niyonsaba fra Burundi, med OL-sølv på 800 meter fra 2016, har vært rammet av det samme vedtaket som Semenya.",
        "question": "Når tok Francine Niyonsaba sølv på 800-meter i OL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1845
            ],
            "text": [
                "2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3037",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hva står WHO for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1002
            ],
            "text": [
                "Verdens helseorganisasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "561",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er mye av utryddelsen i den sjette masseutryddelse udokumentert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                479
            ],
            "text": [
                "fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2646",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "Når kom Maars Johnsen til Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                716
            ],
            "text": [
                "som 16-åring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "463",
        "document_id": "84",
        "context": "Benedikt XVI\nPave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.\nBenedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.\nBenedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.\n\n\n",
        "question": "I hvilket land ble pave Benedikt den 16. født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                135
            ],
            "text": [
                "Tyskland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2706",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvor gammel ble Myra McKee?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                106
            ],
            "text": [
                "29 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2359",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor fikk Napoli straffespark på slutten av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                389
            ],
            "text": [
                "venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "377",
        "document_id": "46",
        "context": "Daniel Boone\nDaniel Boone (født , død 26. september 1820) var en amerikansk pioner og jeger hvis grensearbeid gjorde ham til en av de første folkeheltene i USA. Boone er mest kjent for sin utforsking og bosetting av det som i dag er den amerikanske staten Kentucky, som på den tiden var bortenfor de vestlige grensene til de tretten koloniene. På tross av motstand fra indianerne, som opprinnelig hadde Kentucky som sin jaktmark, stormet Boone i 1775 nedover Wilderness Road via passasjen Cumberland Gap og inn i Kentucky. Der grunnla han Boonesborough, en av de første engelskspråklige bosettingene vestenfor Appalachene. Ved slutten av 1800-tallet hadde mer enn 200 000 mennesker inntatt Kentucky ved å følge ruten som var brukt og oppmerket av Boone.\nBoone var militsoffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), som i Kentucky var hovedsakelig en kamp mellom nybyggere og britisk-allierte indianere. Boone ble tatt til fange av shawneene i 1778 og tilsluttet stammen, men klarte å rømme og fortsatte med sitt arbeid for å forsvare bosettingen i Kentucky. Han ble valgt til den første av sine tre perioder i Virginias lovgivende forsamling under krigen, og kjempet i slaget ved Blue Licks i 1782, en av de siste kampene i den amerikanske revolusjonen. Boone jobbet som landmåler og handelsmann etter krigen, men endte opp veldig gjeldstynget som følge av landspekulasjon. Han opplevde rettslige problemer knyttet til områdene han hadde gjort krav på, og en frustrert Boone slo seg til ro igjen i Missouri i 1799, hvor han bodde frem til sin død.\nBoone er fortsatt et ikon i amerikansk historie. Han var en legende på sin egen tid, spesielt etter at en beretning om hans eventyr ble utgitt i 1784, som gjorde ham kjent i Amerika og Europa. Etter sin død var han en gjenganger i røverhistorier og oppdiktninger. Hans eventyr—ekte såvel som legendariske—var viktige for dannelsen av bildet om den arketypiske Western-helten i amerikanske folkeminner. I amerikansk populærkultur huskes han som en av de fremste tidlige nybyggerne, selv om mytologien ofte overskygger de historiske detaljene om hans liv.\n\n\n",
        "question": "Hvem var en av de første folkeheltene i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                13
            ],
            "text": [
                "Daniel Boone"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2497",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvordan skal innhentingen av egenkapital til Norwegian skje?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                81
            ],
            "text": [
                "via en garantert fortrinnsrettsemisjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1704",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hvor var søstrene i the Andrews Sisters født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                374
            ],
            "text": [
                "i Minnesota"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2594",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hvorfor er det vanlig i USA å lansere en undersøkelseskomité?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1025
            ],
            "text": [
                "både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "239",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hvilke yngre musikere ble påvirket av Cohen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1698
            ],
            "text": [
                "Tom Waits og Nick Cave"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2139",
        "document_id": "502",
        "context": "Kronen styrker seg umiddelbart etter rentebeslutning\nKronen styrker seg bredt torsdag. (Foto: Mona Pedersen) Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. (Foto: Gunnar Lier) Mer...\nKronen har styrket seg noe mot de fleste valutaer de siste ukene etter å ha vært særdeles svak gjennom starten av året. Torsdag rykker kronen til på at Norges Bank signaliserer raskere renteoppgang i år enn tidligere anslått:\nEn euro koster nå 9,60 kroner, mot 9,69 kroner før rentebeslutningen.\nEn dollar koster 8,43 kroner, mot 8,50 kroner.\nEt pund koster 11,11 kroner, mot 11,19 kroner.\n– De sier at kronen ikke er noe problem\nKronen hadde allerede styrket seg inn mot rentemøtet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag kveld varslet at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem. Derfor trodde DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor at en del av futten var gått ut, men nå plutselig har kronen styrket seg nye ti øre mot euro.\n– De er veldig eksplisitte på at de forventer å heve renten i løpet av de neste seks månedene. Det er en rentebane som indikerer at det er en 40 prosent sannsynlighet for at de også hever i desember. Vi har ikke regnet helt på det ennå, så ta det med en klype salt. Men dette er i en tid der alle andre sentralbanker går tilbake på sine lovnader om høyere renter, og så gjør Norges Bank det stikk motsatte, sier Østnor, og fortsetter:\n– Man kunne lett tenke seg at det ville påvirket Norges Bank i frykt for en kronestyrking ved å legge opp til så mange rentehevinger, men de gjør faktisk de motsatte. De sier at kronen ikke er noe problem. Med tanke på kronebildet er de veldig avslappet, sier han.\n– Er du like avslappet?\n– Ja, det er jeg egentlig. Jeg tror ikke det er kronen som vil kunne hindre Norges Bank i å heve renten slik verden er nå, sier han.",
        "question": "Hvor mye koster en euro nå i kroner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                422
            ],
            "text": [
                "9,60 kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2195",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hvem mener at det bare er noen få prosent av vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1575
            ],
            "text": [
                "Bjørn Are Davidsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1799",
        "document_id": "451",
        "context": "Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon\nTerrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen.\n– Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa .\nHan tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen.\nI Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland.\nDet ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget.\nDavidsstjerner\nI Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer.\nDen nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver .\nEt av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nStøtter\nEn talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak.\n– Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han.\nDen nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge.\n40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.",
        "question": "Hvem mener Magnus Ranstorp at står bak de anti-jødiske aksjonene i Norden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                91
            ],
            "text": [
                "Den nordiske motstandsbevegelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1582",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Når døde ornitologen Hans Shaanning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                82
            ],
            "text": [
                "5. mars 1956"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "995",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Når tror man at Venus' atmosfære var mer lik jordens?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1583
            ],
            "text": [
                "for rundt 4 milliarder år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1161",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Hva skriver the Economist om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                137
            ],
            "text": [
                "politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "216",
        "document_id": "36",
        "context": "Callisto (måne)\nCallisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km.\nMånen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming.\nCallisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.\nMånen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt,\nog hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.\nCallisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km.\nOverflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag.\nFormasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer.\nSmå, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer,\nog antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse.\nAlderen til landformene er ikke kjent.\nEn ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid\n\n\n",
        "question": "Hvordan har man oppdaget organiske forbindelser, silikater og karbondioksid på Castillos overflate?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1120
            ],
            "text": [
                "spektroskopisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "341",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hva var døpenavnet til Trygve Gulbranssen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                52
            ],
            "text": [
                "Trygve Emanuel Gulbrandsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2912",
        "document_id": "245",
        "context": "Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon?\n«ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)\nSUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix)\nI denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru.\nKaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad.\n– Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad.\n– Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten.\n«No pain, no gain»\nKaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv.\n– Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen.\n– Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad.\n– Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent.\nPratefart\nMen det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier.\n– Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad.\nHør flere råd og tips på Sprekpodden her.",
        "question": "Hvordan trenger en ikke å se ut etter at man har trent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1453
            ],
            "text": [
                "som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "91",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvem har i dag lokaler på Akerhus festning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1499
            ],
            "text": [
                "Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2895",
        "document_id": "240",
        "context": "Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS\nArne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.\nKlubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta.\nErlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet.\n– Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen.\nLang erfaring\nArne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong.\nI 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf.\nHan har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad.\nSom spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården.\nMesterligakvalifisering\nKuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen.\nNeste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen.\nKuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985.\nArne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken klubb holder til i Finlands hovedstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1843
            ],
            "text": [
                "HIFK"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "994",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har den øvre atmosfæren på Venus blitt foreslått som et potensielt sted for utforsking og kolonisering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2070
            ],
            "text": [
                "Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "433",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Elefantøya?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2149
            ],
            "text": [
                "i øygruppen Sør-Shetlandsøyene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "505",
        "document_id": "92",
        "context": "Vannkraftverk\nZakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.\nEt vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.\nEt kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.\nEffekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan produserer vannkraftverk elektrisk strøm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                277
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2288",
        "document_id": "525",
        "context": "Realiteter, ikke skremsler\nNei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel.\nKleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester.\nDet er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll.\nDet norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe?\nI tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten?\nDessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene.\nDet å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.",
        "question": "Hvorfor vil normenn miste fordelen med Schengen-avtalens reisefrihet hvis EØS-avtalen skrotes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1898
            ],
            "text": [
                "siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "137",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hva består kometkjerner av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                357
            ],
            "text": [
                "is, støv og mindre steinpartikler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "468",
        "document_id": "85",
        "context": "George Harrison\nGeorge Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.\nHarrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».\nI løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.\nHarrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.\nHan ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.\nHarrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by ble George Harrison født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                57
            ],
            "text": [
                "Liverpool"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "427",
        "document_id": "77",
        "context": "Thor Heyerdahl\nThor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.\nHans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.\nHeyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.\nThor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.\nThor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.\n\n\n",
        "question": "Hva ble Thor Heyerdahls vitenskapelige antagelser klandret for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1441
            ],
            "text": [
                "å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2057",
        "document_id": "489",
        "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.",
        "question": "Hvilket land i Øst-Europa var det første til å få en ikke-kommunistisk statsminister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                421
            ],
            "text": [
                "Polen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3006",
        "document_id": "271",
        "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.",
        "question": "Hvorfor var det ikke aktuelt med en betinga dom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                803
            ],
            "text": [
                "Ettersom Bille tidligere er dømt for vold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2964",
        "document_id": "261",
        "context": "Demokrati fortsatt under press\nBildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck\nByggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa.\n30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet.\nDet var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand.\nDa det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland.\nEtter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.",
        "question": "Når ble Berlinermuren konstruert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                237
            ],
            "text": [
                "i 1961"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2733",
        "document_id": "201",
        "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvor mange nordmenn mistenker at de har pollenallergi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                709
            ],
            "text": [
                "1,2 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2545",
        "document_id": "166",
        "context": "Theresa May går av dersom hennes brexit-avtale blir vedtatt\nTheresa May har vist utholdehent og standhaftighet under hele brexit-prosessen, og nektet å gi opp også før mistillitsvotumet onsdag: – Jeg vil kjempe imot med alt jeg har, sa hun.\nStorbritannias statsminister Theresa May skal ha informert partifeller i Parlamentet at hun trekker seg før fase to av brexit, melder blant andre Guardian.\nMay orienterte sine partifeller i Det konservative partiet i et møte i den såkalte 1922-komiteen onsdag kveld, et par timer før Underhuset skulle stemme over en rekke forslag for å prøve å få løst den fastlåste situasjonen rundt brexit, skriver NTB.\nBudskapet skal ha vært at May er villig til å overlate neste fase til en ny statsminister – forutsatt at Parlamentet godkjenner utmeldingsavtalen hun har forhandlet fram med EU.\n– Det har vært en prøvelsens tid for vårt land og vårt parti. Vi er nesten der. Vi er nesten klare til å starte et nytt kapittel og bygge en lysere framtid. Men før vi kan gjøre det, må vi fullføre jobben, sa May på møtet, ifølge .\n– Jeg er rede til å forlate denne jobben tidligere enn jeg hadde intensjoner om, for å gjøre det riktige for vårt land og vårt parti, skal hun ha sagt videre.\nBrexit-avtale\nFlere kilder, også på Twitter, bekrefter at Theresa may trekker seg til fordel for en annen i Det konservative partet, om hennes brexit-avtale blir vedtatt.\nMay said she wanted an orderly handover to a new Tory PM. She told MPs she had heard the message. No date given for departure. But clear sense she will leave before phase 2\n— James Forsyth (@JGForsyth) 27. mars 2019\n– Statsminister Theresa May kommer til å gå av dersom Underhuset godtar hennes brexitavtale med EU, opplyser partifellen James Cartlige til The Guardian.\nMay gjør dette for å få med brexit-skeptikere på laget, skriver The Guardian.\nMay har ikke satt noen dato for når hun går av.",
        "question": "Hvorfor vil Theresa May gå av som statsminister hvis Underhuset godtar brexit-avtalen hennes med EU?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1772
            ],
            "text": [
                "for å få med brexit-skeptikere på laget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "339",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange album har Barbra Streisand solgt i hele verden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2014
            ],
            "text": [
                "245 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1421",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "Hva het sønnen til William Booth?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                749
            ],
            "text": [
                "Bramwell Booth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2377",
        "document_id": "543",
        "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem er Abid Raja?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                581
            ],
            "text": [
                "Venstres finanspolitiske talsmann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1225",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Når fikk Plymouth status som by?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1312
            ],
            "text": [
                "i 1928"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "289",
        "document_id": "49",
        "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n",
        "question": "Hvilken rolle fikk Jan Christiaan Smuts i den britiske armé i 1941?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1169
            ],
            "text": [
                "feltmarskalk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1069",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Estland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                348
            ],
            "text": [
                "Sør for Finskebukta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "84",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor salutteres det på Akershus festning ved enkelte anledninger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1421
            ],
            "text": [
                "Festningen er saluttpliktig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1887",
        "document_id": "463",
        "context": "Gi Fredsprisen til Greta\nHun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX\nKlima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss.\nI 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene».\n12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger.\nFaktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene.\nIngen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere.\nEn unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden.\nDet er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.",
        "question": "Hvem var Gretas appell i FN rettet mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1410
            ],
            "text": [
                "dagens ansvarlige politikere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2536",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Hvem gjelder dagens 90-dagersfrist for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1023
            ],
            "text": [
                "både for politi og domstoler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "625",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hva ble avsluttet av slaget ved Waterloo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2087
            ],
            "text": [
                "over tyve år med krig i Europa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "152",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hvor fikk Beijing absolutt flertall?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                603
            ],
            "text": [
                "i andre stemmerunde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2628",
        "document_id": "184",
        "context": "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene\nArbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag.\nFritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.\nFor å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig.\n– Berørte skal få oppreisning\nRegjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen.\n– Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun.\n– Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie.\nArbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken.\nMinst 48 dømt på feil grunnlag\nMandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.\nRundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.\nI ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker.\nMandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.",
        "question": "Hvor mange er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1557
            ],
            "text": [
                "Minst 48"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3103",
        "document_id": "291",
        "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.",
        "question": "Hvor mye er 16 560 dollar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1554
            ],
            "text": [
                "drøyt 140.000 kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3652",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Hvem sendte Leine en sms til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                513
            ],
            "text": [
                "til Aftenposten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3131",
        "document_id": "301",
        "context": "Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising\nDet er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix\nBåde Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører.\nHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité.\nNy teknologi\nRegjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet.\nStortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.\n– Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan.\n– Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til.\nNAF: Overrasket og skuffet\nNAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes.\n– Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.\nHun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger.\n– Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste.\nTidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.",
        "question": "Hvem jobber som kommunikasjonssjef i NAF?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1634
            ],
            "text": [
                "Camilla Ryste"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2316",
        "document_id": "531",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hvor i Oslo ble Scandza forum arrangert i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                905
            ],
            "text": [
                "på Sinsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1630",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Hva slags vann kan det være i sumper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                514
            ],
            "text": [
                "både ferskvann og saltvann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2879",
        "document_id": "619",
        "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hvilken kur kan være en snarvei for å gå ned i vekt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                597
            ],
            "text": [
                "en pulverkur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2552",
        "document_id": "170",
        "context": "– Svingninger er det alltid\nDirektør Sindre Guldvog, Norsk filminstitutt.\nLES HOVEDSAKEN: Filmvåren: – Et krisetegn\n– Det vil alltid være er svingninger fra halvår til halvår. Vi må ha is i magen. Det kommer flere norske filmer til høsten. I fjor var det 27 norske filmpremierer. I år vil det bli noen færre norske filmer enn i 2016 og 2017, uten at det er noe dramatikk i det. Samlet har vi all grunn til å tro at 2019 blir et tilnærmet vanlig norsk filmår.\nDette svarer Sindre Guldvog, direktør i Norsk filminstitutt, til kritikken i bladet Rushprint, etter det lave antallet norske filmpremierer første halvår 2019.\n– Jeg skulle gjerne ønske at filmene var jevnere fordelt i år. Men mange produsenter ønsker å lansere sine filmer om høsten for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet. Produsentene velger tidspunkt for lansering. Staten skal ikke bestemme når filmer skal lanseres. Det er et viktig prinsipp. Men produsentene bør være oppmerksomme på dette, så det ikke oppstår kannibalisering, sier Guldvog.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHøy markedsandel\n– Kommentaren i Rushprint påpeker flere relevante problemstillinger som vi er oppmerksomme på og som vi følger nøye. Blant annet innretningen på etterhåndsstøtten. Vi vil se på våre tilskuddsordninger og sørge for at de er relevante for tida vi lever i, sier Sindre Guldvog.\n– Men vi må kunne diskutere dette uten å krisemaksimere. Vi har nettopp kommet ut av et svært godt besøksår med tidenes høyeste beste markedsandel for norsk film. Å begynne å rope om krise da, blir rart, synes Guldvog.\nTil kritikken mot lanseringen av mangfoldsplan samtidig med en filmvår med bare seks norske filmer og en kvinnelig regissør, sier Guldvog:\n– Disse seks filmene utgjør et lite antall av de norske filmene som blir lansert i 2019. Det samlede bildet vil se annerledes ut. Vi ser en positiv utvikling på kjønnsbalanse.",
        "question": "Hvordan er utviklingen på kjønnsbalanse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1842
            ],
            "text": [
                "positiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1605",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Når var Emma av Normandie gift med kong Knut den mektige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                282
            ],
            "text": [
                "1017–1035"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2106",
        "document_id": "497",
        "context": "Gutteklubben «Grei» sutrer\nFinansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX .\nStyrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene.\nGabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen.\nDen meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige.\nStyrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer.\nIfølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.",
        "question": "Hvilken minister fikk innført kvotering av kvinner i styrene i store selskaper i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                531
            ],
            "text": [
                "Ansgar Gabrielsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "38",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Hva heter byen Luther døde i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                112
            ],
            "text": [
                "Eisleben"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "141",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hvem vant flest medaljer under OL i Vancouver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1615
            ],
            "text": [
                "USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2638",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Hvor finner Idyllfestivalen sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                297
            ],
            "text": [
                "i Fredrikstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "247",
        "document_id": "41",
        "context": "Høymiddelalderen\nHøymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.\nKarakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.\nFra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.\nPå 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.\nHøymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.\n\n\n",
        "question": "Hvor etablerte norrøne folk kristne kongedømmer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                912
            ],
            "text": [
                "i sine hjemland i Norden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "956",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hvem var hersker av Habsburg i 1704?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1554
            ],
            "text": [
                "Karl VI"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "626",
        "document_id": "115",
        "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg.  Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon.  Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n",
        "question": "Hvilke byer anså Hitler mot slutten av sommeren 1941 som viktigere å vinne kontroll over før vinteren enn Moskva?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1253
            ],
            "text": [
                "Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3204",
        "document_id": "320",
        "context": "Demonstrasjonene raser videre i Beirut\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret.\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister.\nHelgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige.\nLandets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon.\nSikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet.\nÅpner granskning\nInnenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk.\nAl-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning.\nDemonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier.\nHariri kan komme tilbake\nMandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister.\nEtter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister.\nDemonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert.\n– Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.",
        "question": "Hvordan ser innenriksministeren på sammenstøtene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1227
            ],
            "text": [
                "med bekymring, sørgmodighet og sjokk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "661",
        "document_id": "122",
        "context": "Black Swan\nBlack Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.\nDen første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.\nBlack Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor må Nina utforske skjulte sider av personligheten sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                556
            ],
            "text": [
                "for å klare den mørke delen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "328",
        "document_id": "56",
        "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n",
        "question": "Hvilken fiskeprodukt-produksjon har vært mest lønnsom å drive med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1873
            ],
            "text": [
                "den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1520",
        "document_id": "200",
        "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som  «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor bruker noen navnet Khora om byen Khíos på øya Khíos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                570
            ],
            "text": [
                "for å skille den fra resten av øya som har samme navn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3819",
        "document_id": "664",
        "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.",
        "question": "Når på torsdag gikk det sterkeste raset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                983
            ],
            "text": [
                "ved 21-tiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "544",
        "document_id": "99",
        "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år ble albumet \"Wish You Were Here\" utgitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                588
            ],
            "text": [
                "1975"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2874",
        "document_id": "232",
        "context": "Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen\nMartin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY\nSkiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP\nI fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.\nNå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.\nUtfordrer vinteridretten\nI 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.\nErling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.\nOgså Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.\nBåde langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.\n– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.\nParautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.\nAlle nominerte\nUnder ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:\nÅrets kvinnelige utøver\nÅrets mannlige utøver\nÅrets lag\nÅrets gjennombrudd\nÅrets kvinnelige para-utøver\nÅrets mannlige para-utøver\nÅrets trener\nÅrets navn (juryen nominerer, folket stemmer)",
        "question": "Hvem fikk navnet sitt kåret til årets navn på Idrettsgallaen i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                395
            ],
            "text": [
                "Marit Bjørgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1573",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge etter naturviteren Heltzen ble boken hans Ranens Beskrivelse gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                243
            ],
            "text": [
                "146 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2971",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Når kom det første målet i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1435
            ],
            "text": [
                "etter 5.50 minutter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3753",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvem er per i dag nestledere i partiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1626
            ],
            "text": [
                "Ola Elvestuen og Terje Breivik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2298",
        "document_id": "528",
        "context": "Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake\nSenator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo)\nElizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer.\nWarren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle:\nTirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico.\n«Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren.\nHar kranglet før\nI et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president.\n«Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket.\n«Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til.\nDette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser.\nWarren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.",
        "question": "Hvordan er publikumet på valgmøtene til Elizabeth Warren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                393
            ],
            "text": [
                "entusiastisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1383",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hva står forkortelsen LFN for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                19
            ],
            "text": [
                "Lingua Franca Nova"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "477",
        "document_id": "86",
        "context": "Nasjonalsosialisme\nNasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme.  Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.\nNynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.\nNazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.\nIfølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.\nOgså flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes begrepet \"nynazisme\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                609
            ],
            "text": [
                "om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1160",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange barn hadde Fredrik Ludvig og Augusta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1753
            ],
            "text": [
                "8"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3140",
        "document_id": "303",
        "context": "Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder\nPoliti søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nEn kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nPolitiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32.\nDen omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet.\nDen andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader.\nUkjent hendelsesforløp\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen.\n– Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han.\nAvhører vitner\nFædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe.\nPolitiet avhører søndag formiddag vitner på stedet.\n– Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.",
        "question": "Når ble kvinna som omkom erklært død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                920
            ],
            "text": [
                "kort tid etter hendelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3084",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvilken plassering endte Oostende på forrige sesong i Belgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                787
            ],
            "text": [
                "14. plass"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1879",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "Når ble det første landsmøtet i Fremskrittspartiet avholdt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                604
            ],
            "text": [
                "i 1974"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "479",
        "document_id": "87",
        "context": "Che Guevara\nChe Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.\nI studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.\nOpplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.\nSenere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.\n\n\n",
        "question": "Hva studerte Che Guevara i en alder av 23 år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                411
            ],
            "text": [
                "medisin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "672",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hva het ektefellen til Nikolai Astrup?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1567
            ],
            "text": [
                "Engel Astrup"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "69",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Kapp Horn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                548
            ],
            "text": [
                "på Sør-Amerikas sørspiss"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "904",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger øya Canna?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                76
            ],
            "text": [
                "på vestkysten av Skottland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1681",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hva av Helge Hurum ble fremført i forbindelse med Vinter-OL 1994?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                878
            ],
            "text": [
                "Hans Peer Gynt suite"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "570",
        "document_id": "104",
        "context": "Englands historie\nEnglands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet.\nRomernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet.\nI 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.\n\n\n",
        "question": "Hva slags språk snakket britonene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                349
            ],
            "text": [
                "et keltisk språk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3957",
        "document_id": "694",
        "context": "Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm\nALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nUTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nPolitiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm .\nIfølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften.\n– Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen.\nPolitiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted.\n– Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT.\nIfølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert.\n«Ingen terrorkoblinger»\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen.\nFlere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem.\n– Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen.\nKilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke.\nSikkerhetstjenesten involvert\nPolitiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15.\nI 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser.\nDen svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet.\nPolitiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.",
        "question": "Hvem skal ha vært tilstede under eksplosjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1066
            ],
            "text": [
                "en mann i 60-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1458",
        "document_id": "191",
        "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n",
        "question": "Hvor vant Eärnil et slag mot Haradrim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                534
            ],
            "text": [
                "krysningen ved elva Poros"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1780",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Hva skriver Oljedepartementet på sine nettsider?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2818",
        "document_id": "221",
        "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.",
        "question": "Hvem var etterretningsdirektør i USA før Dan Coats fikk stillingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                716
            ],
            "text": [
                "James Clapper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "748",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Når startet Novemberrevolusjonen i Tyskland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                46
            ],
            "text": [
                "1918"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "389",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Når oppstod de første moderne bygårdene med leiligheter i murbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                600
            ],
            "text": [
                "i 1840-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2942",
        "document_id": "629",
        "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.",
        "question": "Hvilken russer deltok i Sandnes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1415
            ],
            "text": [
                "Sergeij Belov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2706",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Hvorfor ble Carola Rackete ført bort i håndjern?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                723
            ],
            "text": [
                "for å ha nektet å adlyde et militært fartøy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "255",
        "document_id": "43",
        "context": "Ritestriden i Kina\nRitestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet).\nSpørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.\nPå en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.\nResultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.\nPå 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.\nJesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk ansvar for Kinas keiserlige stjerneobservatorium?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1979
            ],
            "text": [
                "jesuittene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2360",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem trener Liverpool?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                665
            ],
            "text": [
                "Jürgen Klopp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "999",
        "document_id": "127",
        "context": "Svalbards geologi\nSvalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe.\nDet mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter.\nDet mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.\n\n\n",
        "question": "Når foregikk den kaledonske fjellkjedefoldingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                711
            ],
            "text": [
                "for drøyt 400 millioner år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "29",
        "document_id": "5",
        "context": "Solsystemet\nPlaneter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.\nSolsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.\nRundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.\nDet finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.\nTalløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har dvergplanetene blitt runde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1617
            ],
            "text": [
                "som en følge av sin gravitasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "656",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde Gerhardsen et oppgjør med Haakon Lie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1943
            ],
            "text": [
                "på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3703",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "Hvilken øvelse kommer på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1525
            ],
            "text": [
                "klassisk fellesstart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "897",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvilken organisasjon tilhørte Herbert Burrows?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                862
            ],
            "text": [
                "den sosialdemokratiske føderasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2892",
        "document_id": "621",
        "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvordan mener Barneombudet at anmerkninger skal anvendes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "755",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hvem grunnla Kommunistische Partei Deutschlands?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1971
            ],
            "text": [
                "Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3192",
        "document_id": "318",
        "context": "Minst 20 døde etter tyfon i Filippinene\nFOTO: Foto: AP / NTB scanpix En ødelagt fiskebåt i Ormoc etter tyfonen Phanfone.\nTyfonen har ødelagt hus, revet trær opp med roten og gjort hele byer strømløse. Flere sentrale områder i landet er også rammet av flom, og tusener av mennesker har måttet flykte fra sine hjem.\nMinst 20 personer er døde i landsbyer og byer i Visayas, mens seks personer er savnet i Iloilo-provinsen. De fleste av de omkomne har druknet, blitt truffet av fallende trær eller har dødd av støt fra strømlinjer som er nede.\nBlant dem om er savnet, er en far, hans tre barn og en annen slektning.\nTyfonen traff land i Samar-provinsen julaften og feide inn over de sentrale delene av landet første juledag. Sju byer langs kysten og flere øyprovinser ble rammet uten at stormen tapte sin styrke.\nTurister strandet\nTuristdestinasjoner som Boracay og Coron er også rammet, og turister på Boracay er strandet siden ferjene til og fra øya er kansellert. Mobilnettet og internett er også nede, og det er ikke strøm.\nI tillegg er flyplassen i Aklan, som reisende til Boracay bruker, sterkt skadd, ifølge en sørkoreansk turist som sitter strandet der.\n– Veiene er fortsatt sperret, men det er gjort noen tiltak for å rydde dem. Det er ganske ille, sa turisten Jung Byung-joon via Instagram.\n– Alt opp til 100 meter fra flyplassen ser ut til å være knust, og det er mange frustrerte reisende siden alle fly er innstilt, sier han videre.\nTyfon nummer 21\nSiden tyfonen traff land for første gang julaften, har 58.000 personer måttet evakuere fra hjemmene sine. Stormen løyet litt torsdag, men det blåste likevel fortsatt kraftig inn fra Sør-Kinahavet.\nPhanfone, som er den 21. tyfonen som treffer Filippinene i år, ventes å avta lørdag, ifølge landets værtjeneste.\nPhanfone har fulgt nesten nøyaktig samme rute som supertyfonen Haiyan i 2013, da over 7.300 mennesker mistet livet eller ble borte, selv om Phanfone langt fra er like kraftig som Haiyan.",
        "question": "Hvor mange personer mista livet eller forsvant som et resultat av Haiyan i 2013?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1849
            ],
            "text": [
                "over 7.300"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2666",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Når ble Mattias Tefaye med i Socialdemokratiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2177
            ],
            "text": [
                "i 2013"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "299",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Når ble Ganymedes undersøkt av et romfartøy for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1868
            ],
            "text": [
                "i 1973"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "934",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den mest ettertraktede bruden i Europa i  1137?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                417
            ],
            "text": [
                "Eleonore"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1929",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hva var bakgrunnen for at mistanken mot en av de siktede ble svekket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                231
            ],
            "text": [
                "etterforskningen som ble gjort mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "98",
        "document_id": "14",
        "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n",
        "question": "Hvor holder lederene av Jehovas vitner til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                172
            ],
            "text": [
                "i Warwick i New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "427",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har bibeloversettelser til polsk og vietnamesisk blitt vanlige i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                645
            ],
            "text": [
                "på grunn av innvandring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "199",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Når er utviklingen av Alzheimers sykdom langsom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2157
            ],
            "text": [
                "til å begynne med"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "430",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Når kom den nordsamiske oversettelsen av Bibelen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1726
            ],
            "text": [
                "slutten av 1800-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2844",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvorfor er det skader på en strømskinne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1572
            ],
            "text": [
                "på grunn av avsporingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1856",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Hvilket rusmiddel er kulturtoppen anklaget for bruk av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                964
            ],
            "text": [
                "MDMA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3909",
        "document_id": "684",
        "context": "Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig\nStatssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie.\nDet er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar.\nUten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon.\nDet er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø.\nDette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon.\nVi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.",
        "question": "Når skrev Svein Lie et innlegg i Nordlys?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                330
            ],
            "text": [
                "25. februar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "270",
        "document_id": "46",
        "context": "Saturns måner\nCassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012\nSaturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn.  53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.\n24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.\n38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.\n\n\n",
        "question": "Hvilke av Saturns måner regnes som \"sanne måner\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                430
            ],
            "text": [
                "Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3910",
        "document_id": "684",
        "context": "Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig\nStatssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie.\nDet er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar.\nUten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon.\nDet er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø.\nDette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon.\nVi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.",
        "question": "Når ga Miljødirektoratet sin utslippstillatelse for Repparfjorden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1063
            ],
            "text": [
                "i 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3827",
        "document_id": "665",
        "context": "Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak\nNAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv)\nROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv)\nSaken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem.\nIfølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016.\nEkteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge.\nI et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge.\nParet er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna.\nNå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24.\nRådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen.\n– Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK.\nSaken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv».\nSå langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.",
        "question": "Hvor mange barn mistet det rumensk-norske paret i 2015?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                437
            ],
            "text": [
                "fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3704",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "Hvilke nordmenn klarte ikke å kvalifisere seg til kvartfinalen i sprinten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1351
            ],
            "text": [
                "Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1212",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Kruttsammensvergelsen avslørt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                737
            ],
            "text": [
                "ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "499",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land vant to OL-gull i dressur i 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1832
            ],
            "text": [
                "Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3949",
        "document_id": "692",
        "context": "Kritiserer reiseregningsordning: - Åpenbart at systemet ikke er godt nok\nKRITIKK: – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere, sier revisor Per Hanstad. Foto: Morten Brakestad\n– Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG.\nTirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette.\nHanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene.\n– Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere.\nHanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen.\n– Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han.\n– Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket?\n– Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.",
        "question": "Hvem synes Per Hanstad burde avsløre sakene om fiktive reiseregninger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1872
            ],
            "text": [
                "Stortingets eget kontrollsystem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1665",
        "document_id": "227",
        "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n",
        "question": "Når emigrerte Johan Reiersen til USA fra Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1490
            ],
            "text": [
                "i 1845"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2900",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hvordan var slutten på kampen mellom Cleveland og Pittsburgh?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                456
            ],
            "text": [
                "hektisk og utartet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "444",
        "document_id": "80",
        "context": "Aleksander den store\nAleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.\nI løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også  hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ;  å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.\nI jakten på  «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang  en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by mistet Alexander den store livet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1913
            ],
            "text": [
                "Babylon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2093",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Når scoret Frisk Asker vinnermålet i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                92
            ],
            "text": [
                "to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "304",
        "document_id": "52",
        "context": "Aliens\nAliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.\nWeavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.\nGordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.\nFilmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange Saturn Awards fikk Aliens?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1687
            ],
            "text": [
                "åtte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1816",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Hvordan ønsker Torbjørn Røe Isaksen å åpne opp for mer gjenbruk og mindre søppel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                231
            ],
            "text": [
                "han vil skrote brukthandelloven"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2495",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvem er John Fredriksen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1481
            ],
            "text": [
                "skipsreder og investor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2695",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Hvor lenge har Bjarte Myrhol slitt med sykdom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                260
            ],
            "text": [
                "siden i sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3944",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "På hvilket Young-album finner vi låta Unknown Legend?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1850
            ],
            "text": [
                "«Harvest Moon»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1376",
        "document_id": "181",
        "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født  i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i  1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor forlot Edgar von Wahl esperanto i 1894?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                619
            ],
            "text": [
                "esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1316",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hvem tjente William Hastings hos som ung mann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                754
            ],
            "text": [
                "Richard Plantagenet, 3. hertug av York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1773",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Hvordan vil arbeiderpartiet finansiere gratisk skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassinger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1036
            ],
            "text": [
                "mer penger til kommunene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "804",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hvem spilte Cate Blanchett i Hedda Gabler i 2004?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1558
            ],
            "text": [
                "Hedda Gabler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2532",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Hvordan kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare på de sårbare barna i barnevoldssaker?\n",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2187
            ],
            "text": [
                "Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1997",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Hvor lenge satt Berg i fengsel i Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                514
            ],
            "text": [
                "i to år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "688",
        "document_id": "127",
        "context": "Anthonyrullen\nDen første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.\nAnthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.\nFlåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.\nAnthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.\nFor skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Mary Rose under?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2001
            ],
            "text": [
                "i 1545"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "197",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan blir diagnosen Alzheimers sykdom vanligvis søkt bekreftet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1271
            ],
            "text": [
                "gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2552",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Hvorfor har Välbe bedt de russiske løperne om å bli gravide akkurat denne vinteren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                409
            ],
            "text": [
                "fordi det passer best"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3200",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken plass endte Thea på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1976
            ],
            "text": [
                "nummer 21"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2679",
        "document_id": "587",
        "context": "Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde\nFOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe.\nMOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland.\n– Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no.\nDen rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år.\n– Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren.\nHan spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag.\n– En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.",
        "question": "Hvor lenge gjelder avtalen mellom Molde og Forren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                253
            ],
            "text": [
                "ut 2021-sesongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "550",
        "document_id": "70",
        "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er fiskerne i lofotfisket utsatt for ulykker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                413
            ],
            "text": [
                "Lofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2275",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Hvilke paragrafer er Keshvari siktet etter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                894
            ],
            "text": [
                "264 og 263"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "887",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga ordren om tvangsevakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                368
            ],
            "text": [
                "Adolf Hitler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2098",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Hvorfor ble Victor Björkung utvist i det 25. minutt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1612
            ],
            "text": [
                "for å ha spilt videre uten hjelm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1851",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvilket lag spiller Norge mot på fredag på Ullevål Stadion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1604
            ],
            "text": [
                "Romania"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2762",
        "document_id": "602",
        "context": "Kort sagt, onsdag 24. september\nEnsidige fremstillinger av iranske kvinner\nDen som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.\nBandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.\n3rd-party-bio\nDet stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.\nBandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.\nSophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo",
        "question": "Hva heter sønnen til Reza Pahlavi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1264
            ],
            "text": [
                "Muhammad Reza Pahlavi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2587",
        "document_id": "177",
        "context": "Sosialistisk Senterparti\nSenterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja.\nDet er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.\nDenne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.\nSenterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.\nVedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?\nOm vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.\nEquinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.\n15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.\nDette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.\nOg at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.\nVedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.\nNorge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.\nVedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.\nHer har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?",
        "question": "Hva er folk bekymra for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                311
            ],
            "text": [
                "det økende økonomiske gapet i landet vårt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3133",
        "document_id": "302",
        "context": "Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene\nFOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris.\nKarsten Warholm stormet i mål til nok en god tid.\nKarsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha.\nWarholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London.\nTiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere.\nLørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet.\n– Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet.\nOffensiv var han også ut fra start.\nMichel Spingler / AP\nNest beste løp noensinne\nNordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten.\nPå oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden.\n47,26 sto det på klokken.\nRekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen.\n– Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post.\nMATTHEW CHILDS / REUTERS\nStorfornøyd\nWarholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet.\n– Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm.\nHan ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp.\n– Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han.\nI september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.",
        "question": "Når begynner VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "I september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1772",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Hvilket to forslag lanserte Støre på premieredagen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                679
            ],
            "text": [
                "gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1008",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvor arbeidet faren til Bjørn Krogstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                976
            ],
            "text": [
                "ved Kringsjå kraftstasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2416",
        "document_id": "549",
        "context": "Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter?\nEr enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen\nSvein Otto Nilsen\nJeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nPensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet.\nDette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune.\nLES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud\nKystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden.\nJeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan.\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvem er sjef på Kystad helse- og velferdssenter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1109
            ],
            "text": [
                "Else Skjeldam"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1734",
        "document_id": "440",
        "context": "Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska\nFOTO: Trond Moi og den sultne naboen\nVi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen.\nStjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe.\nOg som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska.\nSå her er det bare å lytte og bli inspirert.\nTrond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den.\nDu kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor:\nSlik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen\nTrond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres!\nFørste episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary\nAnde episode: Tronds favoritt - råmarinert laks\nTredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska\nEnkel guide til hvordan du kan lytte:\nBruker du Iphone eller Mac?\nKlikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac.\nBruker du Android-telefon?\nBesøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger.\nVil du lytte på datamaskinen?\nBruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.",
        "question": "Hvilke podcast-spillere kan man bruke for å lytte til Trond Moi og den sultne naboen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                734
            ],
            "text": [
                "iTunes eller Spotify"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1751",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hva trenger RSL å gjøre for å kunne satse på gjenåpning av Rygge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                407
            ],
            "text": [
                "å signere nok avtaler med flyselskaper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2176",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hvem er sjef i senatet i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                569
            ],
            "text": [
                "Mitch McConnell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "283",
        "document_id": "48",
        "context": "Kellsboken\nKellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt  «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken.\nKellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene.\nBoken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange bind består Kellsboken av i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1730
            ],
            "text": [
                "fire"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "662",
        "document_id": "122",
        "context": "Black Swan\nBlack Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.\nDen første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.\nBlack Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge øvde Mila Kunis og Natalie Portman ballett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1237
            ],
            "text": [
                "i flere måneder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1329",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "I hvilken delstat ble Steven Adler født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                76
            ],
            "text": [
                "i Ohio"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3641",
        "document_id": "636",
        "context": "Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon\nFOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.\nCasper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.\nDet så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.\nDet gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.\nTiebreak i første sett\nVenstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.\nI gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.\nEtter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.\nBrøt tidlig i andre sett\nI det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.\nPå 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.\nDa det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.\nMeget sterk i tredje sett\nI det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.\nDeretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.\nDermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.",
        "question": "Hvor mye kan Ruud tjene på ATP 1000-turneringen i Ohio?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1977
            ],
            "text": [
                "seks millioner dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3113",
        "document_id": "293",
        "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina",
        "question": "Hva er Nord-Marianene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                512
            ],
            "text": [
                "en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1970",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hvilken bok lyver flest briter om at de har lest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1216
            ],
            "text": [
                "«Bibelen»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2660",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvem er Mohammed Javad Zarif?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1765
            ],
            "text": [
                "Irans utenriksminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2371",
        "document_id": "542",
        "context": "Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor.\nAlhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nDisse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nSveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nAlhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha.\nDaglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner.\n– Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet.\nBrillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene.\n– Operert øynene\nJeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene.\n– Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han.\nFotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene.\n– Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han.\nBle hyllet\nTil tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene.\nHan har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang.\n– For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter.\nDen svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV.\n– Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.",
        "question": "Hvem er Sveriges store friidrettshåp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                557
            ],
            "text": [
                "Mondo Duplantis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "353",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hvor stammer de eldste tekstene om matte fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1020
            ],
            "text": [
                "fra det gamle Mesopotamia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "660",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Når flyktet Lie til England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                746
            ],
            "text": [
                "i 1941"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1090",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hva er en klimaskeptiker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2453",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Hvem skulle ridd Privilegiado i årets Norsk Derby?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                737
            ],
            "text": [
                "Rafael Schistl"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "388",
        "document_id": "69",
        "context": "Menneskelig innvirkning på naturmiljøet\nUtvinning av naturens ressurser medfører ofte store arealbruksendringer og utslipp av skadelige stoffer til jord, vann og luft.\nMenneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer og reduksjon av biologisk mangfold. Påvirkningen består i blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter. Endring av omgivelsene for å passe til samfunnets behov har gitt alvorlige effekter som blir verre ettersom verdens befolkning øker, i takt med endring av kosthold og økt forbruk.\nDet akselererende tapet av biologisk mangfold og naturmiljø gjennom menneskelig påvirkning har ført til forslag om at den nåtidige tidsepoke bør omtales som antropocen. Populasjoner av arter i verden har blitt kraftig redusert siden 1970, med anslagsvis  for arter på land,  for arter i ferskvann og  for marine arter. Lokal nedgang i insektspopulasjoner som ville bier og sommerfugler har også blitt observert. Tap og skader, hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, har forverret tilstanden for de globale habitatene betydelig. Mer enn  arter har utilstrekkelig leveområde for overlevelse på lengre sikt, og vil dermed sannsynligvis utryddes frem mot 2050.\nFrem mot 2100 ventes det ytterligere landforringelse og svekket matsikkerhet. Problemet ventes å bli spesielt stort i utviklingsland med befolkningsvekst, eksportrettet råvareproduksjon, knappe land- og vannressurser, samt svak styring. Å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning med bærekraftige produksjonssystemer blir en utfordring, og vil kreve nye løsninger. En stor utfordring er at avlingene i tropiske- og halvtørre regioner ventes å gå ned på grunn av klimaendringer. Dette er regioner der det allerede (2019) har oppstått produksjonssvikt i landbruket, og som har økende befolkning med endrede spisevaner. Det er også usikkert i hvor stor grad ekstreme værhendelser, skadedyr, sykdommer og atmosfærisk CO2-nivå vil påvirke landbruksproduksjonen.\nMangel på stabil tilgang til rent vann er et økende problem i flere regioner i verden, og berører to tredjedeler av verdens befolkning (2019). Vannmangel er sterkt drevet av overforbruk, dårlig infrastruktur og klimaendringer. Global oppvarming frem mot 2100 kan gi endrede avrenningsmønstre og smelting av isbreer, dermed vil mange mennesker måtte leve med dårlig vannforsyning alt etter omfanget av klimaendringene.\n\n\n",
        "question": "Siden når har vi sett en voldsom reduksjon av klodens arter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                919
            ],
            "text": [
                "1970"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2231",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "I hvilken aldersgruppe er arbeidsledigheten høyest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                892
            ],
            "text": [
                "20 til 24 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2521",
        "document_id": "162",
        "context": "Flaut Sommarøytøys\nNÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX\n«Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge.\nAftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn.\nSelv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort.\nAlle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt.\nAt det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn.\nFalske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.",
        "question": "Hvem er målgruppa til Aftenposten Junior?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                868
            ],
            "text": [
                "barn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1489",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Demeters foreldre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                688
            ],
            "text": [
                "Kronos og Rhea"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1640",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Hva heter moren til Elseby den trollkyndige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                587
            ],
            "text": [
                "Agnethe Povelsdatter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3934",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Når døde Pegi Young?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                175
            ],
            "text": [
                "1. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1444",
        "document_id": "189",
        "context": "Liste over byer etter innbyggertall\nListe over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder.\nDet finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area).\nEn by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen.\nEt storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter».\nEt utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.\n\n\n",
        "question": "Hvem introduserte i 2004 begrepet larger urban zone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2253
            ],
            "text": [
                "Eurostat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1740",
        "document_id": "441",
        "context": "Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet\nAsap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde\nRakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer.\nPalmesus-sjef under årets strandfest.\n– Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie.\nDen amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020.\nTidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen.\nDømt etter voldshendelse i Sverige\nAndrew Burton / NTB scanpix\nI tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer.\nRapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel.\nFosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten.\n– For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby.\n– Booker de som lager den beste festen\nKristian Hole\nFosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister.\n– Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha.\n– Blir det mye fokus på rap i år?\n– Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis.\nBillboard\nLeif Fosselie\nMusikk\nPalmesus\nStockholm\nRelaterte artikler",
        "question": "Hvor arrangeres festivalen Palmesus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                624
            ],
            "text": [
                "på Bystranda i Kristiansand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1178",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang er Chang Jiang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                671
            ],
            "text": [
                "6 300 km"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "337",
        "document_id": "58",
        "context": "Svensk\nSvensk  er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang  og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.\nRikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål  eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hvilken lyd er unik i svensk språk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                598
            ],
            "text": [
                "sje-lyden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2690",
        "document_id": "194",
        "context": "Giuseppe Conte\nGiuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia.\n– Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia.\nLandet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset.\nDet er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen.\n– Kinkig periode\nBakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor.\nConte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i.\nSamtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker.\n– Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han.\nSkal avgjøres på nettet\nOnsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister.\nDi Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken.\nDe to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute.\nHvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.",
        "question": "Hvordan konstaterer Conte at den nye regjeringa skal være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1250
            ],
            "text": [
                "mer rettferdig og mer konkurransedyktig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "447",
        "document_id": "81",
        "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har  innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Nordlands eldste by?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                149
            ],
            "text": [
                "Bodø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1872",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hva er stoffet fentanyl?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1095
            ],
            "text": [
                "et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2941",
        "document_id": "255",
        "context": "Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere\nHJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv)\nSPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum\n– Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde.\nFor noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess.\n– Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han.\nBedre enn sudoku og kryssord\n– Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord?\n– Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle.\nHan forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre.\nForskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet.\n– Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet.\nFå opp pulsen\nForskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv.\nHjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen.\n– Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle.\nHør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.",
        "question": "Hvorfor må vi tvinge oss selv til å være aktive?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                79
            ],
            "text": [
                "Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2014",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hvor var ski-VM i 2015?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                420
            ],
            "text": [
                "i Falun"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "260",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hva er Regjeringskvartalet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                143
            ],
            "text": [
                "en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "817",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Hva er Montenegros historie preget av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                509
            ],
            "text": [
                "landets nærhet til mektigere naboland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2092",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hva vil å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet kunne bekjempe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1847
            ],
            "text": [
                "ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2580",
        "document_id": "175",
        "context": "Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg\nAtomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.\nIran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.\nI henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.\nUSAs avtalebrudd\nSjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.\nUSA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.\nI år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.\nEt viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.\nPresser EU\nMed avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.\n– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.\nSå langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.",
        "question": "Hva sa Rouhani på tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1562
            ],
            "text": [
                "Vi bør kunne selge oljen vår"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2925",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "Når meldte politiet først om trussel-situasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1305
            ],
            "text": [
                "klokken 16.11"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3921",
        "document_id": "687",
        "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.",
        "question": "Hva oppstår i salen når Solskjær sier at han kanskje ønsker at Tottenham vinner serien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1576
            ],
            "text": [
                "latter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "652",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hva het grunnleggeren av det Osmanske imperiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                997
            ],
            "text": [
                "Osman I"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2554",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Hvem vant verdenscupen sammenlagt i fjor vinter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1714
            ],
            "text": [
                "Therese Johaug"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "253",
        "document_id": "42",
        "context": "Curaçao\nKaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.\nStrandscene. Turisme er viktig for økonomien.\nKonteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.\nCuraçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.\nDe første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.\nFra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri  i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.\nI 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvilket kongerike er Curacao i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1990
            ],
            "text": [
                "Kongeriket Nederlandene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1048",
        "document_id": "134",
        "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n",
        "question": "Når kom den originale Star Wars-trilogien på kino?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                633
            ],
            "text": [
                "mellom 1977 og 1983"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2912",
        "document_id": "625",
        "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.",
        "question": "Hvorfor har mange foreldre holdt sine syke barn hjemme lenge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1422
            ],
            "text": [
                "de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3026",
        "document_id": "276",
        "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.",
        "question": "Hvor kommer Amanda fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                840
            ],
            "text": [
                "Bucuresti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2528",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Når markeres 70-årsdagen til NATO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1583
            ],
            "text": [
                "torsdag 4. april"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "506",
        "document_id": "92",
        "context": "Vannkraftverk\nZakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.\nEt vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.\nEt kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.\nEffekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan gjør en generator bevegelsesenergi om til elektrisk energi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                735
            ],
            "text": [
                "ved elektromagnetisk induksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3766",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvordan var den avdøde personen bygget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                887
            ],
            "text": [
                "kraftig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2174",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hvordan skal Green New Deal bekjempe klimaendringene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                335
            ],
            "text": [
                "ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2833",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Når begynte Lanlay i fotballklubben Rosenborg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1040
            ],
            "text": [
                "sommeren 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1472",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvem var foreldrene til kong Salomo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                548
            ],
            "text": [
                "David og Batseba"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3210",
        "document_id": "322",
        "context": "Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord\nFOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag.\nEn snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag.\n– Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene.\nDet fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge.\n– Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss.\nDet er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene.\nRune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix\nLavere temperaturer\nØstlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært.\n– Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss.\nPå mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge.\nI Tromsø sluddet det lørdag:\n– Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han.\nVestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal.\n– Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss.\nBlir bedre\nVG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn.\nMeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre\n– Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.",
        "question": "Hvordan sier Frode at temperaturen vil bli utover uka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1856
            ],
            "text": [
                "bedre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "169",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kan ikke et atomkraftverk eksplodere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1660
            ],
            "text": [
                "fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1552",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "Hva står FRELIMO for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1737
            ],
            "text": [
                "Frente de Libertação de Moçambique"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "996",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Hvor på Venus finnes polarvirvler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1022
            ],
            "text": [
                "Nær polene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "580",
        "document_id": "106",
        "context": "Alkoholisme\nAlkoholisme,  eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse.\nLidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.\nAlkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.\nBegrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss.\nDe nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.\nLangvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet.\nSlike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.\nAlkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.\nAlkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste.\nNår en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.\nSpørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.\nAvrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene.\nEttervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.\nOfte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.\nEnkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.\n\n\n",
        "question": "Hvordan gjennomføres som regel avrusning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1709
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av legemidler med krysstoleranse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2400",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Når i scorte Milivojevic mot Manchester City?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                343
            ],
            "text": [
                "på tampen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "227",
        "document_id": "38",
        "context": "Romeo og Julie\nRomeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.\nRomeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.\nShakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.\nRomeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.\n\n\n",
        "question": "Hva er historien i \"Romeo og Julie\" hentet fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                618
            ],
            "text": [
                "et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2796",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvem er den sterkeste part i Gaza-konflikten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2068
            ],
            "text": [
                "Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "566",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvilken andre faktor har vært drivende i utryddelsen av megafaunaen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1734
            ],
            "text": [
                "klimaendringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2568",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hva heter statsministeren i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1070
            ],
            "text": [
                "Theresa May"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1795",
        "document_id": "449",
        "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.",
        "question": "Hvor mange elbiler tar like mye plass som en buss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                971
            ],
            "text": [
                "To"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "357",
        "document_id": "62",
        "context": "Europas historie 1789–1914\nEuropas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning.\nFra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.\nPerioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn.\nDette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor oppstod Østerrike-Ungarn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2286
            ],
            "text": [
                "for å holde det multietniske landet samlet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "189",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hvor har akkadisk fått navnet sitt fra?\n",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "byen Akkad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1302",
        "document_id": "170",
        "context": "Determinisme\nDeterminisme (av latin determinare   «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.\nHvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk.\nHar man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt.\nEt eksempel er banen til en romsonde:\nKjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt.\nEventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik.\nProsesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske.\nDeterminisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.»\nDette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er.\nDeterminisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon.\nDet motsatte ekstremet heter indeterminisme.\nI nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken:\n:“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev boka A brief history of time?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1815
            ],
            "text": [
                "Stephen Hawking"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "414",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvem hadde makten i størsteparten av Øst-Europa etter andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1591
            ],
            "text": [
                "sovjetlojale autoritære regjeringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2725",
        "document_id": "200",
        "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.",
        "question": "På hvilken tid løp Warholm i Zürich?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                744
            ],
            "text": [
                "46,92"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "649",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang var historien til det Ottomanske riket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                519
            ],
            "text": [
                "600 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "328",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Hva reformerte Henrik II?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                982
            ],
            "text": [
                "det normanniske styret"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1089",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvor er den amerikanske fysikeren Ivar Giæver født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                53
            ],
            "text": [
                "i Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "957",
        "document_id": "122",
        "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n",
        "question": "Hva var Rosshavsgruppens oppgave?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                289
            ],
            "text": [
                "å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1344",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Når ble serie 1 av Fiat 500 produsert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                109
            ],
            "text": [
                "1936–55"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2939",
        "document_id": "254",
        "context": "Du grønne glitrende tre, god dag!\nPlastjuletre, dansk juletre eller selvhogd. Det er spørsmålet før jul. Dagens innleggsforfatter er ikke i tvil. Foto: NTB / Scanpix\nKa inn i granskauen e` det som skjer, på herre tida, år ætter år! Skogbrukslandet Norge, som består av 37 prosent skog, importerer hundretusenvis av «broiler-juletrær» fra jordbrukslandet Danmark. Landet som knapt nok har skog. Ser ikke de danske trærne ut som om de er utstoppet på samlebånd, av gamle «svart-sekker»?\nImporten ble tatt opp i NRK Dagsnytt 18.00 mandag 18. november der daglig leder av Opaker Gård AS, Kjersti Rinde Omsted, fortalte om sine planer for å ta opp konkurransen med danskene. Hun sa: «Vi må få med yngre generasjoner til å satse på juletreproduksjon». Hæ, skal bondeungdommen i Norge satse på å produsere juletrær på jordbruksareal?\nNorges jordbruksareal utgjør da kun fire prosent av vårt totale areal. Vi har da mer enn nok juletrær til hele verden - på rot - klar til hugging, akkurat her og nå! Kjør fem minutter ut av byen, hvor som helst, det står millioner av juletrær der!\nEgentlig er det jo bare å gå ut i grøftekanten og hente seg et fint ett! Det kommer knapt til å vises, og er dessuten en tjeneste til både vegvesenet og skogseierne, som da slipper å tynne ut skogen selv! De store skogeierne gidder jo ikke å hente juletrær selv om de tjener flere hundrede kroner pr. tre. Så kjøper de seg kanskje selv et plastjuletre fra Kina! Apropos plast, har ikke norske myndigheter vedtatt konkrete tiltak for å innskrenke plastbruken? Hvor er fornuften, moralen og etikken blitt av?\nÆre være de få bøndene som årlig kommer til byen med sine selvhogde trær! De skaper en julestemning som i alle fall kan minne om det å hente sitt eget juletre i skogen, noe som for ikke lenge siden var et av julens koseligste og mest uforglemmelige ritual!\nDerfor tar jeg snart med meg barnebarna til mine gårdbrukervenn ved Jonsvatnet. Han henter hesten, sleden og øksa si - og så bli det ordentlig jul - i år også!",
        "question": "Hvor stor andel av Norges areal er forebeholdt jordbruk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                863
            ],
            "text": [
                "fire prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "405",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvor etablerte Hotaki-dynastiet seg i 1709?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1177
            ],
            "text": [
                "i Kandahar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1934",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hvordan beskriver politiet alderen til den drepte kvinnen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2081
            ],
            "text": [
                "hun er i 30-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "518",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Hvem kontrollerte hovedsakelig Viken i vikingtida?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                939
            ],
            "text": [
                "danske konger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "633",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hvordan tolket Tyskland vinterkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2257
            ],
            "text": [
                "som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3119",
        "document_id": "298",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nFOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\n8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.",
        "question": "Hvordan har Australia Institute markert seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                669
            ],
            "text": [
                "som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3207",
        "document_id": "322",
        "context": "Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord\nFOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag.\nEn snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag.\n– Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene.\nDet fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge.\n– Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss.\nDet er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene.\nRune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix\nLavere temperaturer\nØstlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært.\n– Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss.\nPå mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge.\nI Tromsø sluddet det lørdag:\n– Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han.\nVestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal.\n– Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss.\nBlir bedre\nVG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn.\nMeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre\n– Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.",
        "question": "Hva kan Østlandet vente seg neste uke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                998
            ],
            "text": [
                "perioder med sol"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2620",
        "document_id": "182",
        "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.",
        "question": "Hva ble kvinna dømt til av Borås tingrett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1251
            ],
            "text": [
                "ti års fengsel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "114",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har datamaskiner slått mennesker siden 1997?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1736
            ],
            "text": [
                "Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3760",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hvem jobber i BT20-podkasten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1943
            ],
            "text": [
                "Ingvild Nave"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2189",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hvor mener Steinar Thorvaldsen at intelligent design ikke kommer fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                642
            ],
            "text": [
                "fra å tolke gamle, religiøse tekster"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "165",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hva skjedde i 1066?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                831
            ],
            "text": [
                "den normanniske erobringen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "634",
        "document_id": "117",
        "context": "Østfronten (andre verdenskrig)\nØstfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.\nKrigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.\nMassedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som  «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av dødsfallene under den annen verdenskrig var på Østfronten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                647
            ],
            "text": [
                "Omkring halvparten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3635",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "På hvilken øy hadde Equinor over 50 ansatte da orkanen traff?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "på Grand Bahama"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1415",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "I hvilken Willy Ustad-serie møter vi Lea Karlsbru?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                521
            ],
            "text": [
                "Fire søsken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "700",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hvor tapte tyskerne sitt første slag i andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1450
            ],
            "text": [
                "i Narvik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "258",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hva brukte Cameron som base da han filmet vraket til Titanic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                809
            ],
            "text": [
                "skipet «Akademik Mstislav Keldysh»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1763",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Hva har PST forsøkt på flere ganger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                63
            ],
            "text": [
                "å få mulla Krekar terrordømt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1504",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang er byggedokken ved Meyerverftet i Papenburg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1342
            ],
            "text": [
                "358 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1591",
        "document_id": "212",
        "context": "Vandre mot Lyset!\nMichael Agerskov, 1870-1933\nJohanne Agerskov, 1873-1946\nMichael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!\nJohanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med \"Johanne Agerskov, født Malling-Hansen\"\nVandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.\nMichael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden.\nGjennom flere års arbeid, fremkom så boken \"Vandre mot Lyset!\", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i \"Vandre mot Lyset!\" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i \"Vandre mot Lyset!\" kalles de Yngste.\n\n\n",
        "question": "Hvordan skal Johanne Agerskov ha mottatt verket Vandre mot lyset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                693
            ],
            "text": [
                "gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2254",
        "document_id": "519",
        "context": "Elbilventelistene\nI Bertel O. Steen har vi, som importør av ni bilmerker, behov for å kommentere de råd om elbilmarkedsføring som Christopher Mortensen fremsatte i innlegg i DN 16. januar. Han påstår at de store bilprodusentene bremser utviklingen på elbil. Sannheten er at bilprodusentene gjennomgår stor omstilling og teknologisk transformasjon. Reuters skrev denne uken at verdens største bilprodusenter vil bruke 2500 milliarder kroner på batterier og elbilproduksjon.\nMortensens merkevareråd til bilimportører og forhandlere er å droppe å markedsføre diesel- og bensinbiler og kun presentere drømmebilen som kommer om et par år. Det er noen haker ved rådet: Det overser mange kunders behov i dag. De som trenger en stor bil med hengerfeste og ikke har råd til å betale nærmere en million, mangler for tiden de gode elektriske bilene.\nVi forvalter lister med 10.000 ivrige elbilkunder, og som importør er vi prisgitt fabrikkenes tidsplan og tildeling. Underveis melder vi tydelig fra til våre fabrikker om forrykende elbilsalg og særnorske tilstander og gjør alt som står i vår makt for å sikre elbiler til norske kunder. Men for å forstå ubalansen i det norske markedet må man innse at Norge utgjør kun 0,2 prosent av verdensmarkedet, altså forsvinnende lite for produsentene i Tyskland, Frankrike og Korea.\nEU har bestemt at alle bilprodusenter som selger biler i Europa må ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 95 gram i 2021. For å få snittet ned blir produsentene nødt til å ha null- og lavutslippsbiler i porteføljen fra 2020. Bilprodusentene har derfor et laserfokus på 2020 for å nå de tøffe målene. Takket være norsk elbilpolitikk ligger Norge an til å havne langt innenfor, med rundt 68 gram/km i 2019. Sett med norske øyne skulle vi gjerne sett at EU-kravet slo inn tidligere.\nVi er midt i et teknologiskifte, og som bilimportør må vi både vinne ventelistekampen på elbiler og selge nye, sikre biler med utslippsgjerrig forbrenningsmotor og avansert renseteknologi.",
        "question": "Hvor mange bilmerker importerer B. O. Steen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                60
            ],
            "text": [
                "n"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2885",
        "document_id": "620",
        "context": "Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.\nPolitiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.\n«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.\n– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.\n#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019\nKort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.\n– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.\n– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.\n– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.\nDe to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.\nPolitiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.",
        "question": "Hvor ligger Colosseum kino?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1146
            ],
            "text": [
                "på Majorstuen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "121",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvem har 16 lyse brikker i starten av et sjakkspill?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                437
            ],
            "text": [
                "den ene spilleren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "779",
        "document_id": "152",
        "context": "Bransdal avgjorde for Oppsal\nOppsal, som ligger på bunn av tabellen og i fare for nedrykk, fikk en god start på høstsesongen etter at Lasse Bransdal avgjorde etter 55 minutters spill. Det var 24-åringens femte seriemål for sesongen og dermed tok Oppsal med seg tre viktige poeng.\nDet var Oppsals første poeng siden 1. juni. Før kampen mot Senja hadde Oppsal tapt tre kamper på rad og hadde kun 6 poeng fra vårsesongen. I sommer forsterket Oppsaltrener Gisle Olsen troppen med tre nye spillere, hvor to av dem var tatt ut i kampen mot Senja. Sander Birkeland var med fra start på midtbanen og Gharib Osman Gerkondan kom inn for Sami Loutani etter 80 minutter spilt.\nOppsals Ismar Dizdar og Mats Ulvund Paulsberg pådro seg gult kort. Etter lørdagens oppgjør har Oppsal ni poeng og Senja elleve poeng.\n27. juli skal Oppsal møte Bærum, og Senja møter Sotra.\nOppsal bekreftet også lørdag at venstre Vingback/kant Martin Thomsen også har signert for Oslo-klubben. Tidligere Oppsal-spiller Dreni Ademaj har gått til Årvoll.\nKampfakta:\nOppsa - Senja 1-0\nMål: Lasse Bransdal (7).\nGule kort: Ismar Dizdar (20), Mats Ulvund Paulsberg (2).\nDommer: Emilie Rodahl Dokset.\nTilskuere: 90 tilskuere på KFUM-Arena.\nOppsal: Anders Klemensson (30), Mats Ulvund Paulsberg (10), (5) Lars Ramberg Hauso, (6) Thomas Rath Hasle, (20) Ismar Dizdar KAPTEIN, (9) Wilhelm Osman Adra, (13) Mats Thomassen Kristiansen, (18) Sander Birkeland DEBUTANT, (21) Sami Loulanti , (7) Lasse Bransdal, (10) Kristian Bjørseth. På benken: (1) Jacob Rekdahl Faye Lund, (11) Adrian Fritzøe Østman, (12) Gharib Osman Gerkondani DEBUTANT, (14) Nidal Loulanti, (15) Marius Nordskag Løvhaug, (22) Eirik Johansen Baugstø, (24) Thomas Eeg Kongerud.\nSenja: (1) Erlend Henriksen, (4) Daniel MikkelsenKAPTEIN, (5) Sondre Tunstad, (17) Sebastian Østman Ottesen, (19) Henrik Johnsgård, (10) Markus Johnsgård, (14) Alexander Mikkelsen, (18) Sindre André Eggen, (22) Magnus Richardsen, (9) Christer Johnsgård, (23) Tor Martin Mienna. På benken: (31) Fredrik Pedersen, (3) Kjetil Warholm, (11) Sebastian Jensen, (15) Tobias Nymo Melseth.",
        "question": "Når møtes Sotra og Senja?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                799
            ],
            "text": [
                "27. juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "108",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hvilket norske selskap kjøpte opp Longyearbyen i 1916?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                954
            ],
            "text": [
                "Store Norske Spitsbergen Kulkompani"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1559",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "Hvilken artikkel regnes som det teoretiske grunnlaget for den nye franske bølge innen filmkunsten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1269
            ],
            "text": [
                "Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2226",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Hvem har Johnson hittil kastet ut av Parlamentet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2032
            ],
            "text": [
                "flere Tory-opprørere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "764",
        "document_id": "149",
        "context": "Solberg avviser distriktsopprør mot Høyre\nStatsminister Erna Solberg (H) tror Ap kan komme til å gi andre partier gjennomslag lokalt, som velgere kan komme til å si nei takk til når det er stortingsvalg i 2021.\nAv: Kristian Skårdalsmo\n– Høyre gjør det ikke dårligere i distriktene enn i mange av byene, vi gjør det faktisk bedre i mange distriktskommuner enn i byene, sier Solberg til NTB.\nHun forklarer Høyres tilbakegang med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene.\nSolberg avviser også at valgresultatet for Høyre betyr noe for hennes posisjon som partileder og statsminister.\n– Jeg opplever at det ikke er noen diskusjon, sier hun.\n– God stemning\nHun mener det har vært god stemning i partiet gjennom valgkampen, og at partiet har vært enig om hva som er de viktigste sakene for dem.\nPå spørsmål om hvem som har ansvaret for nedgangen, svarer hun:\n– Vi har alle et medansvar for dette. Vi har jobbet hardt med våre politiske saker, våre løsninger. Det tror jeg hele partiet er enig om, sier hun.\n– Mer radikalt\nSolberg mener mange kommuner etter valget vil bli styrt av et «broket flertall» og tror politikken blir mer radikal flere steder.\n– Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021, sa Solberg da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkesvalget.\n– Det blir i en del kommuner et mer radikalt styre enn tidligere, fortsatte hun.\nSolberg sier hun mener Høyre burde gjort det bedre, men mener partiet klarte å mobilisere mot slutten.\n– Vi mener dette danner grunnlaget for en god valgseier i 2021. Men vi vet jo at det er et krevende løp etter to perioder i regjeringskontorene. Vi skal jobbe hardt for å vise resultatene og at vi er sultne på å løse de store utfordringene, sa hun.\n(NTB)",
        "question": "Hvordan forklarer Erna Solberg Høyres tilbakegang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "496",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvilke idrettsgrener fikk Storbritannia automatisk kvoteplasser i i OL 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                598
            ],
            "text": [
                "i alle 26"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1240",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble ikke Leukaspis gjennoppbygd etter tsunamien i 365 e.Kr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1634
            ],
            "text": [
                "grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3812",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hva er det Tyrkia skal kjøpe av Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1013
            ],
            "text": [
                "luftvernraketter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1919",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvem skal Danmark møte i semifinalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                923
            ],
            "text": [
                "Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "500",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Når ble sommer-OL 2012 avviklet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                154
            ],
            "text": [
                "fra 27. juli til 12. august"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "49",
        "document_id": "5",
        "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n",
        "question": "Når ble olje Tsjads største eksportinntekt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2353
            ],
            "text": [
                "2003"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "319",
        "document_id": "38",
        "context": "Etterspørselens priselastisitet\n:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet\ntax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.\nEtterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.\nPriselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.\nEtterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.\nInntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.\nFlere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.\n\n\n",
        "question": "Hvilke varer har positiv priselastisitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1081
            ],
            "text": [
                "Veblen-goder og Giffen-goder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "350",
        "document_id": "61",
        "context": "Eurovision Song Contest 2018\nEurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt  tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.\n43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.\nVinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år arrangerte Portugal for første gang Eurovision Song Contest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                53
            ],
            "text": [
                "2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3813",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Når skal Erdogan besøke USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1109
            ],
            "text": [
                "13. november"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1155",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Fredrik Ludvig av Hannover gift med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                592
            ],
            "text": [
                "Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2892",
        "document_id": "240",
        "context": "Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS\nArne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.\nKlubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta.\nErlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet.\n– Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen.\nLang erfaring\nArne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong.\nI 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf.\nHan har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad.\nSom spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården.\nMesterligakvalifisering\nKuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen.\nNeste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen.\nKuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985.\nArne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin.\n(©NTB)",
        "question": "I hvilken klubb spilte Erlandsen mest som aktiv spiller?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1157
            ],
            "text": [
                "Lillestrøm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "753",
        "document_id": "146",
        "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.",
        "question": "Hva forårsakte reduksjon av rennets lengde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2134
            ],
            "text": [
                "sprengkulde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2290",
        "document_id": "526",
        "context": "Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil\nHydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer...\nHydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri.\nIfølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere».\nHydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene.\nNå kan det se ut som det går mot en løsning.\n«Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro.\nHydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará.\nApril\nIfølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager.\n«Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken.\nBehandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público.\n«Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det.\nAvventer Aasheim\nDen tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.",
        "question": "Hva heter hovedstaden i delstaten Pará?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1487
            ],
            "text": [
                "Belém"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1032",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvilket plattform ble spillet Flower lansert for i 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1964
            ],
            "text": [
                "Microsoft Windows"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "401",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mislyktes delingen av makten i Afghanistan på 1980-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2274
            ],
            "text": [
                "på grunn av rivalisering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1759",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Hvor mange ganger har Boasson Hagen vunnet Tour of Norway?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1915
            ],
            "text": [
                "tre ganger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1098",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan pakkes rundballer for å konservere gresset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                290
            ],
            "text": [
                "i plast"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2077",
        "document_id": "492",
        "context": "Rødts miljøproblem\nDagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \\ NTB SCANPIX\nMoxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.\nHan advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.\nI politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.\nRødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.\nBjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?",
        "question": "Hva advarer Moxnes mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                364
            ],
            "text": [
                "en politikk som graver grøfter og skaper polarisering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2222",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Når ble Boris Johnson valgt til leder av det konservative partiet i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1103
            ],
            "text": [
                "i midten av juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3221",
        "document_id": "324",
        "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.",
        "question": "Hvor jobber Stine Hartmann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1145
            ],
            "text": [
                "i Oslo maraton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "770",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hvordan gjenopprettet Martell den sentraliserte regjeringen i Frankerriket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                690
            ],
            "text": [
                "Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2099",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Hva heter målvakten til Storhamar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1720
            ],
            "text": [
                "Oskar Östlund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1368",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "Hvem kjempet den mørke valaen Morgoth mot i det første slaget i Beleriand?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                212
            ],
            "text": [
                "alvene av Sindaenes slekt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2564",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hvor langt på overtid gikk EU-møtet på torsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                72
            ],
            "text": [
                "fire timer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "395",
        "document_id": "71",
        "context": "Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet\nOslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet har langt på vei blitt bevart. Minst to tredeler av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910. Murbyen, bygget i perioden 1840 til 1910, omfattet da mer enn  leiligheter, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen er godt kjent fra strøk som Grünerløkka og Frogner.\nTidlig på 1900-tallet ble murbyen utsatt for bred kritikk for trangboddhet, mangel på lys, luft og grønt, smakløse og overlessede fasader, og at kvartalsformen ga et kjedelig sjakkbrett. Fra 1910 gikk kommunen inn i boligbyggingen, det kom store boligkomplekser, og murbyens byplanprinsipper ble forlatt, blant annet ble buede gater ønsket med byplanen av 1912. Men i 1920- og 1930-årene ble det på ledige tomter bygget bygårder i mur, senere betong, som tilpasset seg murbyens mønster og skala, og i 1940 var de fleste kvartalene regulert før 1910 blitt tettbygget.\nFra 1930-årene hadde kommunen planer for at hele strøk av murbyen skulle rives («saneres» – gjøre bebyggelsen sunn). Lite ble gjennomført: i 1930-årene ble Pipervika revet som del av rådhusreguleringen, i 1950- og 1960-årene ble Vaterland og Vestre Vika revet. Mange leiegårder var i god stand, men mangel på tyngre vedlikehold og dårlige sanitærforhold gjorde bokvaliteten lav i deler av murbyen, og biltrafikk og parkering gjorde fra 1960-årene bomiljøet stadig dårligere.\nKommunens byfornyelse kom for fullt i gang fra 1978 og omfattet mer enn  leiligheter, flest på østkanten. Utbedringene gjaldt bad, wc, nok strøm, sammenslåing av leiligheter og riving av bakgårdsbebyggelse, gatetun og grønne gårdsrom for lek og opphold. Med byfornyelsen ble den opprinnelige blandingen av bedrifter og boliger i kvartalene redusert. Senere har oppgraderingen fortsatt. De fleste leiegårdene ble omdannet til borettslag, og sammen med et stort antall omdanninger fra private leiegårder til sameier med eierseksjoner på vestkanten, innebar 1980-årene en overgang fra leie til eie.\n\n\n",
        "question": "Når ble Vestre Vika og Vaterland revet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1200
            ],
            "text": [
                "i 1950- og 1960-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "714",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr Wojna obronna 1939 roku?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                815
            ],
            "text": [
                "Forsvarskrigen i 1939"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2610",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "Når skriver politiet om fyrverkeri i en stall på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                900
            ],
            "text": [
                "Rundt klokken 21.30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2780",
        "document_id": "213",
        "context": "Stjerneforvalter i trøbbel har begynt nedsalget i Thin Film\nNeil Woodford måtte i juni stenge sitt største fond på grunn av massiv kundeflukt. Ifølge selskapet ble avgjørelsen tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. (Foto: HANDOUT/Reuters/NTB Scanpix)\nEn rekke dårlige investeringer over de siste årene har i sommer innhentet en av Storbritannias mest kjente fondsforvaltere, Neil Woodford. Kundene begynte i år for alvor å bli lei av dårlige resultater, og trakk pengene sine ut av Woodford-fondene. Det skapte problemer for fondet som sitter på en rekke sure investeringer i små selskaper med illikvide aksjer.\nI begynnelsen av juni sjokkerte Woodford kundene og hele finansbransjen i London med å stenge nødutgangen i hans største fond, ifølge Financial Times. Kundene ble låst inne, for å gi Woodford tid til å kvitte seg med lite likvide investeringer i et storstilt brannsalg.\nNyheten bidro til kursfall i de to Oslo Børs-noterte selskapene Idex og Thin Film Electronics der Woodford-fond er blant de største aksjonærene. Begge disse selskapene har ikke vært noen god investering for Woodford de siste årene.\nMens Thin Film-aksjen har falt nær 95 prosent i verdi de siste tre årene, har Idex falt 77 prosent i den samme perioden.\nDumper Thin Film\nOnsdag kveld flagget Woodford Investment Management at fond de forvalter har solgt nær 50 millioner aksjer i Thin Film Electronics. Woodfords totale eierandel i Thin Film faller dermed til 23,2 prosent.\nDN har kontaktet Woodford og fikk torsdag ettermiddag et svar fra selskapets eksterne PR-rådgivere.\n– Woodford vil ikke kommentere denne saken, skriver Matthew Jones i kommunikasjonsbyrået Four.\n– Avgjørelsen om å forlenge stengningen av handelen i fondet ble tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. Det gir Neil og hans team den nødvendige tiden til å gjennomføre endringer i porteføljen som tidligere skissert for å levere det best mulige utfallet for investorene, skrev Woodford i en pressemelding i begynnelsen av juli.",
        "question": "Hvorfor fikk ikke kundene trekke seg ut av fondet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                807
            ],
            "text": [
                "for å gi Woodford tid til å kvitte seg med lite likvide investeringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1260",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvilke band var Pantera inspirert av i begynnelsen av karrieren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                414
            ],
            "text": [
                "KISS og Van Halen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "418",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor økte Finlands handel med omverdenen fra 1863 til 1906?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1005
            ],
            "text": [
                "økonomisk liberalisering og valutareform"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2240",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvem er Kevin Yam?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1352
            ],
            "text": [
                "advokat og politiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1307",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Hva var Stadskonduktørembetet i Norge begrenset til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                493
            ],
            "text": [
                "oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2302",
        "document_id": "529",
        "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)",
        "question": "Når kom Trumps angrep mot Khan på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                105
            ],
            "text": [
                "få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2010",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Hvor gamle var de engelske spillerne i snitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1271
            ],
            "text": [
                "23 år 255 dager"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "148",
        "document_id": "23",
        "context": "Adolf Eichmann\nAdolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.\nEichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.\nMidt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.\nI sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.\n\n\n",
        "question": "Hva arbeidet Miklos Horthy som fram til 1944?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1049
            ],
            "text": [
                "som statsoverhode i Ungarn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "573",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den eneste byen på Shetland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                540
            ],
            "text": [
                "Lerwick"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2933",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hvilke divisjoner er Norsk toppfotball interesseorganisasjon for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                837
            ],
            "text": [
                "Eliteserien og Obos-ligaen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "616",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Karl III Johan av Norge født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                126
            ],
            "text": [
                "i Pau"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2215",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Hvor mye har USA lovet i dusør for tips som leder til arrestasjon av de tiltalte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1755
            ],
            "text": [
                "5 millioner dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "932",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange konger fødte Eleonore, hertuginne av Aquitaine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                364
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1025",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvor befinner avataren seg i Journey?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                191
            ],
            "text": [
                "i en stor ørken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "975",
        "document_id": "124",
        "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker bodde i Westfalen i 1925?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                301
            ],
            "text": [
                "4 811 219"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1692",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Hvem var tsar i Russland i 1826?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2375
            ],
            "text": [
                "Nikolai I"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2049",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Hvor ligger den amerikanske byen Seattle?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                116
            ],
            "text": [
                "i staten Washington"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "602",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kom impulser fra tysk, fransk og britisk romantikk til Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1047
            ],
            "text": [
                "via Danmark og Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2772",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "Hvor jobber Helge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                226
            ],
            "text": [
                "i DNB Markets"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1877",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "Hva står FNB for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                212
            ],
            "text": [
                "Folkeaksjonen Nei til mer bompenger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "644",
        "document_id": "119",
        "context": "Russlands historie\nRusslands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.\nEtter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.\nDe ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.\nDen russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.\n\n\n",
        "question": "Hvor fikk Kievriket sin kristene tro fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                151
            ],
            "text": [
                "Det bysantinske rike"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1972",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hvilken bok av Dostojevskij er på listen over bøker briter lyver om at de har lest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1648
            ],
            "text": [
                "«Forbrytelse og straff»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2183",
        "document_id": "509",
        "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.",
        "question": "Hva heter lederen i Fremskrittspartiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "Siv Jensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "66",
        "document_id": "8",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Når slo romantikken gjennom i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1482
            ],
            "text": [
                "i 1840-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "221",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hva var Nortraship?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                65
            ],
            "text": [
                "en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1920",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvilket lag spiller mot Sverige i semifinalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                968
            ],
            "text": [
                "Skottland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2897",
        "document_id": "241",
        "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.",
        "question": "Hvordan er lokalene til Trondheims kunstmuseum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1528
            ],
            "text": [
                "helt nedslitte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2122",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hvilken by er verdens sydligste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1859
            ],
            "text": [
                "Puerto Williams"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1095",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvilke aviser hevder at Giæver var norsk statsborger da han mottok Nobelprisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1873
            ],
            "text": [
                "Adresseavisen og Morgenbladet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2781",
        "document_id": "605",
        "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live",
        "question": "Hvorfor kan ikke Hole gå i detaljer om saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1015
            ],
            "text": [
                "siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2148",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Hvor i det konservative partiet er Boris Johnsom populær?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1881
            ],
            "text": [
                "på grasrota i partiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1575",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Mot hvilket land har kommunen Rana grense?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                952
            ],
            "text": [
                "mot Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1797",
        "document_id": "450",
        "context": "– Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform\nVenstre vil jobbe hardt for at moderpartiet går mot abortinnstrammingen, varsler leder Sondre Hansmark.\nAv regjeringspartiene har særlig Venstre vært kritisk til den foreslåtte abortinnstrammingen. Sju medlemmer av partiets landsstyre stemte torsdag mot regjeringsplattformen nettopp på grunn av abortloven, skriver NTB.\nEn av dem som stemte mot, var Unge Venstre-leder Sondre Hansmark. I likhet med opposisjonen, anser heller ikke han den seneste abortkampen som tapt.\n– Vi gir ikke opp og kommer til å jobbe for at representanter i Venstre, Frp og Høyre som ikke ønsker denne innstrammingen, får stemme mot den i Stortinget, sier Hansmark.\nVil tvinge alle til salen\nHan mener hele Stortinget bør tvinges til å stemme over lovendringen.\n– Ved voteringer i Stortinget, er det vanlig at kun en andel av representantene er til stede. Hvis hele Stortinget blir tvunget til å møte, vil ikke de som er imot lovendringen få slippe å stemme, sier Hansmark.\nIfølge Unge Venstre-lederen vil det vekke reaksjoner dersom Venstre eller et av de andre regjeringspartiene finner fram partipisken.\n– Denne saken skiller seg fra andre politiske saker, og jeg tror mange vil slite med samvittigheten hvis de blir tvunget til å stemme for å innskrenke abortloven.\nTil argumentet fra helseminister Høie om at alle som har stemt for plattformen også må stemme for abortforslaget, sier Hansmark:\n– Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform. Dette er en for viktig kamp til at vi skal legge oss på rygg fordi vi har sagt ja til den.\nKan ta ett år\nOm den interne motstanden er stor, kan Venstre i hvert fall trøste seg med at de trolig ikke må forsvare abortinnstrammingen i lokalvalgkampen. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet tar det generelt ett år fra arbeidet med en lov begynner til saken legges fram for Stortinget.\n– Hvor lang tid det tar før loven settes i kraft, avhenger av hvor raskt Stortinget behandler saken og om endringene krever forberedelser før de kan settes i kraft, opplyser seniorrådgiver Andreas Kraus i departementet.",
        "question": "Hvilket av regjeringspartiene har vært mest kritisk til forslaget om innstramminger i abortloven?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                201
            ],
            "text": [
                "Venstre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1641",
        "document_id": "222",
        "context": "Kevin Davies\nKevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One.\nSpillerkarriere\nChesterfield\nDavies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.\nSouthampton\nHan skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.\nBlackburn\nBlackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.\nRetur til Southampton\nSouthampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.\nBolton\nSommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.\nDen 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.\nI den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket år scoret Kevin Davies sitt 50. mål for Bolton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1620
            ],
            "text": [
                "2009"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2537",
        "document_id": "164",
        "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.",
        "question": "Hvor mange poeng får man hvis man taper i armageddon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1923
            ],
            "text": [
                "0,5"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "876",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hvem var generalsekretær i det kinesiske kommunistpartiet i 1989?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2004
            ],
            "text": [
                "Zhao Ziyang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2805",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Hvor stor andel av barna på Madagaskar er underernærte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1469
            ],
            "text": [
                "halvparten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1581",
        "document_id": "210",
        "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n",
        "question": "Hva var gjennomsnittlig vekst for folketrygdens grunnbeløp 2003-2007?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                919
            ],
            "text": [
                "4,2 prosent per år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "435",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Når frøs \"Endurance\" fast i Weddelhavet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1764
            ],
            "text": [
                "før ekspedisjonen nådde Vahselbukta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3900",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Hvorfor flyttet støre partiets oppsummerende pressekonferanse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2063
            ],
            "text": [
                "på grunn av endringene i regjeringen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "48",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hva heter organisasjonen som er ansvarlig for å velge vertsbyen for hvert OL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1601
            ],
            "text": [
                "Den internasjonale olympiske komité"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "775",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvem er regissøren bak filmmusikalen The Phantom of the Opera?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                109
            ],
            "text": [
                "Joel Schumacher"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2277",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Hvilken strafferamme har straffelovens paragraf 264?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                983
            ],
            "text": [
                "inntil tre års fengsel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "466",
        "document_id": "56",
        "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede  i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n",
        "question": "Hvem kriget mot Kina fra 1937?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1058
            ],
            "text": [
                "Japan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1187",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev boken La Legion Condor en La Guerra Civil?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1032
            ],
            "text": [
                "Raul Arias Ramos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2685",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Hvor møter Færøyene Norge til kamp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1823
            ],
            "text": [
                "på Ullevaal stadion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "950",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt tilbake strekker Gibraltars historie seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                623
            ],
            "text": [
                "over 100 000 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2566",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan var tonen under EU-ministernes utspørring av Theresa May?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1505
            ],
            "text": [
                "respektfull, men tøff"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2774",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "Hvorfor kan ikke USA erstatte volumet så raskt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1468
            ],
            "text": [
                "fordi det tar tid å flytte oljetankere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "119",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Deep Blue?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1804
            ],
            "text": [
                "den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1501",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hvem er eiere av Meyerverftet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "sjette generasjon av familien Meyer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2600",
        "document_id": "180",
        "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor bodde James Le Mesurier inntil sin død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                148
            ],
            "text": [
                "i Istanbul"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3669",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Hvordan er farten til rallyførerne på flate veistrekk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1254
            ],
            "text": [
                "opp mot det maksimale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1714",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke svakheter er det ved vannhjulet i Venafro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1407
            ],
            "text": [
                "Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "163",
        "document_id": "26",
        "context": "Zachary Taylor\nZachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.\nTaylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.\nTaylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor rådet Zachary Taylor nybyggere i New Mexico og California til å vedta grunnlover og bli delstater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1956
            ],
            "text": [
                "For å unngå en konflikt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "713",
        "document_id": "139",
        "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.",
        "question": "Hvem er Marianne Borgen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                723
            ],
            "text": [
                "Oslos ordfører"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1848",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvor mye er 15 millioner euro i kroner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                959
            ],
            "text": [
                "cirka 147 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2683",
        "document_id": "588",
        "context": "Finansbyråden i Oslo benekter at halvparten av de ansatte i kommunen ikke har fast jobb\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix De rødgrønne fikk fornyet tillit av velgerne ved valget i høst, og for fire uker siden presenterte Raymond Johansen (i midten) laget sitt for denne perioden. Einar Wilhelmsen (oppe t.h.) overtok som finansbyråd, men ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk.\nEn fersk rapport fra Kommunerevisjonen slår fast at andelen midlertidig ansatte i kommunen er på 43 prosent. Tallet har vært det samme siden 2016, meldte NRK tirsdag morgen.\nMen dette stemmer ikke, hevder Wilhelmsen overfor NTB.\n– Beregningene er gjort på bakgrunn av alle stillinger og ansettelsesforhold registrert i kommunens HR-system, ikke antall ansatte, sier han.\n30 prosent\nIfølge Wilhelmsen, som har ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikken i kommunen, står om lag 30 prosent av kommunens ansatte i midlertidige stillinger.\n– En person kan også ha flere ansettelsesforhold og dermed telles dobbelt. Faktisk antall ansatte som jobber midlertidig, vil derfor være noe lavere enn 30 prosent, sier han.\nMidlertidige ansettelsesforhold gjelder både vikarer og arbeid av midlertidig karakter, som prosjektarbeid og praksisarbeid, ifølge finansbyråden, som blant annet peker på at det jobber mange studenter for kommunen.\nIkke fornøyd\nDet rødgrønne byrådet har lenge hatt som ambisjon å redusere antallet midlertidig ansettelser i kommunen. Da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la fram byrådets politiske plattform i 2015, het det at «Byrådet vil redusere omfanget av midlertidige ansettelser, deltidsarbeid og etablere en kultur for heltidsstillinger».\nWilhelmsen sier han er ikke fornøyd med at nesten én av tre ansatte går i midlertidige stillinger.\n– Vi ønsker å få dette tallet ned, men utviklingen etter 20 år med Høyre-styre har vært vanskelig å snu. Vi kommer til ha forsterket innsats på dette feltet i tråd med vår nye byrådsplattform, sier han.\nOverrasket\nFlere reagerte da nyheten ble kjent.\n– Jeg er overrasket over at tallet er høyt, og at det ikke har vært noen forbedring. Dette har byrådet snakket om, men åpenbart ikke lyktes med, sier Ola Kvisgaard (H), leder for kontrollutvalget.\nRapporten fra Kommunerevisjonen skal behandles i kontrollutvalget tirsdag.",
        "question": "Hvor høy er andelen midlertidig ansatte i Oslo kommune, ifølge NRK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                475
            ],
            "text": [
                "43 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "42",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Hvilket yrke hadde Martin Luther opprinnelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                245
            ],
            "text": [
                "prest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "403",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr Afghanistan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                364
            ],
            "text": [
                "Afghanernes land"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1319",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvor sirkulerer blodplater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                233
            ],
            "text": [
                "i blodet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1912",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "Hvilket kallenavn har Mats Zuccarello i NHL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                717
            ],
            "text": [
                "«Zuke!»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1803",
        "document_id": "452",
        "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!",
        "question": "Hva sa Ane Stø i sin appell under kvinnedagen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1639
            ],
            "text": [
                "at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3078",
        "document_id": "286",
        "context": "Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.\nNok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.\nJohannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.\n– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.\nPappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.\nVG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.\n– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.\nUtsatt frist\nAvtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.\n– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.\nBjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.\nDet var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.\nVi oppdaterer saken.\n(©NTB/100 % Sport)",
        "question": "Hva er landslagssjefen ganske sikker på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1692
            ],
            "text": [
                "at han og Klæbo skal bli enige innen fristen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "395",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Når ble Fatah startet opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "i 1959"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2201",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Hva jobbet Maduro som før han ble president?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2255
            ],
            "text": [
                "som bussjåfør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "575",
        "document_id": "105",
        "context": "Gotisk arkitektur\nKatedralen i Chartres\nSideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler\nGotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.\nGotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.\nGotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.\nDet første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor lagde man realistiske statuer utvendig i gotisk arkitektur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1340
            ],
            "text": [
                "for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3180",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem scoret kampens siste mål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                911
            ],
            "text": [
                "Kevin De Bruyne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1527",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Abildgaard med Langebek på en reise i Østersjøen i 1754?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                554
            ],
            "text": [
                "for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3857",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "Hvor gammel må Hansen-Aarøen være før han starter i manchester United?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                728
            ],
            "text": [
                "16 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2710",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvordan anser politiet saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1118
            ],
            "text": [
                "som en terrorhendelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3072",
        "document_id": "283",
        "context": "Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier\nTo personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix\n– De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nVist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert.\nAvhører naboer\nNødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd.\nRundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell.\n– Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist.\nUtelukker ikke påsettelse\nPolitiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt.\nI tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje.\n– De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist.\nPolitiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.",
        "question": "Når ble nødetatene varsla?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                746
            ],
            "text": [
                "38 minutter over midnatt natt til søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2675",
        "document_id": "191",
        "context": "Søvn på skinner\nDet er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX.\nTidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget.\nI en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig.\nSom Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv.\nDette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.",
        "question": "Hvor lenge har tog blitt utkonkurrert av fly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                525
            ],
            "text": [
                "i flere tiår"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2519",
        "document_id": "162",
        "context": "Flaut Sommarøytøys\nNÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX\n«Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge.\nAftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn.\nSelv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort.\nAlle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt.\nAt det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn.\nFalske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.",
        "question": "Hva heter reiselivsdirektøren i Innovasjon Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                261
            ],
            "text": [
                "Bente Bratland Holm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "44",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Når var starten på reformasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                789
            ],
            "text": [
                "31. oktober 1517"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "492",
        "document_id": "89",
        "context": "Jul\n:For mannsnavnet, se Jul (navn).\nJul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).\nEtter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge varer jula tradisjonelt i Sverige, Finland og Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1375
            ],
            "text": [
                "til 13. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "302",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange hovedtyper av terreng har overflaten til Ganymedes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                760
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1894",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Med hvilket skip krasjet Helge Ingstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1859
            ],
            "text": [
                "tankskipet Sola"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2913",
        "document_id": "625",
        "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.",
        "question": "Hvorfor har en vaksinemotstander på Samoa blitt arrestert og siktet av politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1582
            ],
            "text": [
                "for tilskyndelse til lovbrudd"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1549",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "Hva kjempet partiet FRELIMO for i Mosambik?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                222
            ],
            "text": [
                "for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2988",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hva kjennetegnet Ingrid som menneske og politiker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1002
            ],
            "text": [
                "Engasjement og humør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1188",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvor var styrkene som var lojale mot Franco ved starten av den spanske borgerkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1399
            ],
            "text": [
                "i Spansk Marokko"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1741",
        "document_id": "441",
        "context": "Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet\nAsap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde\nRakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer.\nPalmesus-sjef under årets strandfest.\n– Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie.\nDen amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020.\nTidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen.\nDømt etter voldshendelse i Sverige\nAndrew Burton / NTB scanpix\nI tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer.\nRapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel.\nFosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten.\n– For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby.\n– Booker de som lager den beste festen\nKristian Hole\nFosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister.\n– Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha.\n– Blir det mye fokus på rap i år?\n– Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis.\nBillboard\nLeif Fosselie\nMusikk\nPalmesus\nStockholm\nRelaterte artikler",
        "question": "Hvorfor havnet artisten Asap Rocky i varetektsfengsel i Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1141
            ],
            "text": [
                "han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1002",
        "document_id": "127",
        "context": "Svalbards geologi\nSvalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe.\nDet mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter.\nDet mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.\n\n\n",
        "question": "Hva er dagens hovedtrekk i Svalbards geologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                495
            ],
            "text": [
                "en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2411",
        "document_id": "548",
        "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre",
        "question": "Hvilke europeiske lag har kvinnelag som presterer godt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                570
            ],
            "text": [
                "Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2311",
        "document_id": "530",
        "context": "FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke\nDet skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)\nVerden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian.\nFlere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene.\nKatastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian.\n– Det handler om i dag\nHun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist.\n– Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen.\nDe klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år.\nInntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene.\nMami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon.\n– Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.",
        "question": "Hvorfor har spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene fått mindre oppmerksomhet enn diskusjon om tiltak for å redusere klimagassutslippene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1551
            ],
            "text": [
                "på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "80",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Når begynte man å systematisk forske på Telemanns produksjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2022
            ],
            "text": [
                "i andre halvdel av 1900-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "759",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hva het barnebarnet til kong Sverre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                342
            ],
            "text": [
                "Håkon Håkonsson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1153",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hva var fødenavnet til Fredrik av Hannover?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                265
            ],
            "text": [
                "Friedrich av Braunschweig-Lüneburg."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3685",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvilke typer bifangst kan man få?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                452
            ],
            "text": [
                "breiflabb, kveite og annen flyndrefisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1841",
        "document_id": "457",
        "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.",
        "question": "Hvor mye har Kjell Inge Røkke hatt i inntekt de siste årene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                243
            ],
            "text": [
                "null"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "602",
        "document_id": "110",
        "context": "Pokémon Red og Blue\nPokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.\nSpilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.\nRed og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fullføres Pokédex-en?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                970
            ],
            "text": [
                "ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1041",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Når ble Edmund Martyren drept?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                982
            ],
            "text": [
                "I 869"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "174",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor i et kjernekraftverk skjer kjernereaksjonene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                760
            ],
            "text": [
                "i en stor beholder kalt atomreaktor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1126",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Når levde Lapu-Lapu?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                75
            ],
            "text": [
                "ca. 1491–1542"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2797",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "Hva etterforskes arrangøren av Juventur-kampen i Seoul for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1729
            ],
            "text": [
                "for svindel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "255",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hvor fikk Cameron sin inspirasjon fra til å lage Titanic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                499
            ],
            "text": [
                "fra hans fascinasjon for skipsvrak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "181",
        "document_id": "29",
        "context": "William McKinley\nWilliam McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.\nMcKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.\nMcKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.\n\n\n",
        "question": "Når satt William McKinley som guvernør i Ohio?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1054
            ],
            "text": [
                "fra 1892 til 1896"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2120",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hvem er eier av KSAT i tillegg til Space Norway?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                892
            ],
            "text": [
                "Kongsberg Defence"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "765",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Magnus Erlingsson dattersønn av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                836
            ],
            "text": [
                "Sigurd Jorsalfare"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2048",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Når sendte Equinor inn en oppdatert miljøplan for prosjektet til Australske myndigheter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1613
            ],
            "text": [
                "i midten av september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1162",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Hvem regnes som grunnleggeren av the Economist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                670
            ],
            "text": [
                "James Wilson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "287",
        "document_id": "49",
        "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n",
        "question": "Hvordan prøvde Jan C. Smuts å endre relasjonen mellom Storbritannia og dets kolonier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1780
            ],
            "text": [
                "ved å etablere Det britiske samveldet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2548",
        "document_id": "566",
        "context": "Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen\nAleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM.\nKilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans.\n– Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå.\nDermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet.\n– Har gjort feil i alle omgangene\nFør mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar.\nHan var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje.\nMen i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen».\n– Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra.\nKilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende.\n– Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye.\nMå lære\n26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder.\n– Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det.\n– Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til.\nNå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren.\n– Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.",
        "question": "Når var utforkonkurransen i Wengen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                811
            ],
            "text": [
                "19. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "15",
        "document_id": "3",
        "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder  galakser i det observerbare universet. De fleste er   parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n",
        "question": "Hvor kommer ordet galakse fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                406
            ],
            "text": [
                "Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2827",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Utenfor hvilken by ligger Norwegian Outlet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                542
            ],
            "text": [
                "Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1194",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det ingen offisiell rettskrivning av ordet okka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                946
            ],
            "text": [
                "Siden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1849",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvem er tidenes dyreste norske fotballspillere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1174
            ],
            "text": [
                "Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1762",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Når går siste etappe av årets Tour of Norway?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                425
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "883",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvilken norske styrke deltok i frigjøringen av Finnmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1683
            ],
            "text": [
                "2. Bergkompani"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2642",
        "document_id": "581",
        "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.",
        "question": "Hvordan var kvinnesynet til Philip Manshaus, ifølge medelevene hans?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2120
            ],
            "text": [
                "gammeldags"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2555",
        "document_id": "171",
        "context": "Phil Neville – en gentleman\nSJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX\nIkke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef?\nPå grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes.\nIngen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM.\nHan er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget.\nDet første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian.\nBroren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013.\nDa Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten.\nDa drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå.\nÅrets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?",
        "question": "Hvem spiller England mot i kveld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                604
            ],
            "text": [
                "Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1855",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Hvor skal kulturtoppen ha utført voldtektene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                382
            ],
            "text": [
                "i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1537",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Hvilken fransk keiser ble Francisco Solano López imponert av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                764
            ],
            "text": [
                "Napoleon III"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2560",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hva heter Ivanka Trumps far?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                91
            ],
            "text": [
                "Donald Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "199",
        "document_id": "33",
        "context": "Elektrisk strøm\nElektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.\nMetaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.\nElektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer.\nI andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.\n\n\n",
        "question": "Hvordan måler en elektrisk strøm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av et amperemeter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "237",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hva er de mest kjente sangene til Leonard Cohen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                677
            ],
            "text": [
                "«Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "501",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvordan dominerte Storbritannia idrettsgrenen dressur i sommer-OL 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1914
            ],
            "text": [
                "med å vinne to gull og en bronse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3791",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Når har spania vunnet EM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1770
            ],
            "text": [
                "i 1964, 2008 og 2012"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1339",
        "document_id": "175",
        "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi.  Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n",
        "question": "Hvilken delstat var sterkt imot at hindi skulle bli eneste offisielle språk i India?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1289
            ],
            "text": [
                "Tamil Nadu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1680",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Når fremførte den europeiske kringkastingunions Storband Helge Hurums This Time Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1702
            ],
            "text": [
                "i 1973"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3212",
        "document_id": "323",
        "context": "Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken\nFOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav.\nSolberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.\nNav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.\nSkattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.\n– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.\nIfølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.\nPapirløse kan være rammet\nNå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen.\nDet er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne.\n– Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse.\nFrem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden.\nI brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales».\nSkattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.",
        "question": "Hvem har Jørgensen engasjert seg for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1688
            ],
            "text": [
                "mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "839",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Hvem var forbundskansler i Tyskland i 1962?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1237
            ],
            "text": [
                "Konrad Adenauer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "332",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Når sluttet man å jakte ned rein på Sør-Georgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1279
            ],
            "text": [
                "i februar 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1019",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kunne ikke Titanic svinge unna isfjellet etter at det ble oppdaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                817
            ],
            "text": [
                "Grunnet sin høye fart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2037",
        "document_id": "486",
        "context": "Fiskeriministeren har svart chilensk urfolksgruppe\nFiskeriminister Harald T. Nesvik skriver til urfolksgruppen at det er Chiles myndigheter som må fastsette reglene for oppdrettsnæringen i landet. Han minner også om at tilstrekkelig matforsyning inngår i FNs bærekraftmål.\nHarald T. Nesvik (Frp) skriver til lederen for yaganerne at kong Harald har lest brevet han fikk av demonstranter sør i Chile.\nUrfolksgruppen vil stanse laksenæringen og sier den ødelegger miljøet i området.\n– Destruktiv industri\n– Vi, yagan-samfunnet, verdens sørligste urfolk, vil gi dere dette brevet fordi vi i tusenvis av år har brydd oss om miljøet på dette sørlige stedet, skriver de.\nI brevet henvender de seg direkte til kongeparet.\n– Vi ber om at dere kan bestemme å ikke innføre denne destruktive industrien, lakseoppdrettsnæringen, i våre kanaler og vårt territorium, skriver de.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nFN-mål\nNesvik åpner med å si at han er enig i at vi må ta vare på naturen og havene. Deretter går han rett over til FNs bærekraftmål og påpeker at matsikkerhet – altså tilstrekkelig forsyning av mat – er en del av disse målene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av havene.\nHan påpeker at 5 prosent av verdens mat kommer fra havet og FNs landbruksorganisasjon har sagt at mer av maten i fremtiden må komme fra blant annet fiskeoppdrett.\nDeretter påpeker fiskeriministeren det samme som han sa etter at han og kongeparet ble møtt av demonstranter under statsbesøket i Chile de siste dagene.\n– Forventer at de følger reglene\n– Det er chilenske myndigheters suverene rett å fastsette lover og reguleringer for oppdrettsnæringen i Chile, samt bestemme hvilke områder som skal åpnes for næringen, skriver Nesvik.\nHan sier at verken han eller kongen dermed har noen myndighet til å påvirke dette.\n– Men i møter med norske ledere som har virksomhet i Chile og andre land, gjør jeg det klart at jeg forventer at norske firmaer i utlandet følger reglene der de er. Jeg forventer også at norske bedrifter i utlandet er bevisst ansvaret de har overfor naturen og samfunnet der de er aktive, avslutter Frp-statsråden.",
        "question": "Hva heter verdens sørligste urbefolkning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                509
            ],
            "text": [
                "yagan-samfunnet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2802",
        "document_id": "218",
        "context": "Vår Energi kjøper ExxonMobils norske virksomhet\nRinghorne er et av oljefeltene der ExxonMobil er på eiersiden. (Foto: ExxonMobil) Ole Ertvaag i Hitecvision på besøk på oljefeltet Ringhorne i 2017 - et av feltene som Exxonmobil har solgt. Da Ertvaag besøkte feltet var det forgjengeren til Vår Energi, Point Resources, som var operatør på feltet. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer...\nBåde de ansatte i Vår Energi og ExxonMobil ble i dag orientert om en av de største transaksjonene på norsk sokkel noensinne. Vår Energi betaler rundt 38 milliarder kroner for andelene til ExxonMobil, ifølge DNs kilder.\nKjøpet av de gjenværende andelene til den amerikanske giganten ExxonMobil på norsk sokkel vil gjøre Vår Energi til det nest største selskapet på norsk sokkel med en produksjon på mellom 300.000 og 350.000 fat per dag.\nDet er rundt dobbelt så mye som den samlede produksjonen i dag fra Aker BP.\nDagens Næringsliv har ikke lykkes å få kontakt med noen representanter fra de involverte selskapene. Etter det DN får bekreftet vil en endelig avtale bli offentliggjort i slutten av denne måneden.\nDet var i juni det ble kjent at ExxonMobil planla å selge alle sine gjenværende andeler på norsk sokkel. Tidligere har selskapet solgt sine opererte felt.\nI 2017 solgte ExxonMobil sine opererte felt til oppkjøpsfondet HitecVision. Senere fusjonerte HitecVision virksomheten med ENIs norske virksomhet og dannet selskapet Vår Energi.\nOppbyggingen av Vår Energi har vært en gedigen suksess for Ole Ertvaag-ledede HitecVision. Trolig har oppkjøpsfondet en urealisert gevinst på rundt 10 milliarder kroner på oppbyggingen av Vår Energi.\nTidligere i år kunne DN melde at ExxonMobil forberedte tidenes største opphørssalg i Norge. En bransjeekspert antydet ovenfor DN den gang at prisen trolig ville ligge i størrelsesorden tre til fire milliarder dollar.\n– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sa selskapets pressekontakt Terje Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt.",
        "question": "Hvem sitter som pressekontakt i ExxonMobil?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2061
            ],
            "text": [
                "Terje Skauen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2839",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvilke T-banestasjoner betjenes ikke mellom 3. og 18. august?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                737
            ],
            "text": [
                "Ensjø og Helsfyr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2712",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvor er Belfast hovedstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1165
            ],
            "text": [
                "i Nord-Irland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1745",
        "document_id": "442",
        "context": "Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering\nRopstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nRopstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen.\nNettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg.\n– Man kan endre legning\n«Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted.\nPå nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet.\n– Minister for alle\nLørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han.\nStatsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar.\n– Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB.\nTar avstand\nOslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet.\n– Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem.\nHan understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.",
        "question": "Hva skriver statsminister Solberg til NTB i en e-post angående Ropstads utspill?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1329
            ],
            "text": [
                "Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2200",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Hvem lagde motdemonstrasjon mot Guaido på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2085
            ],
            "text": [
                "hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "870",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvilken ekspedisjon sies å være Alkibiades' verk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1259
            ],
            "text": [
                "Den sicilianske ekspedisjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "759",
        "document_id": "148",
        "context": "Mann hentet opp av sjøen i Oslo\nNødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.\nEn mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.\nPolitiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.\n– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.\nPolitiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.\n– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.\nMannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.\nDet skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.\nPolitiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.\n– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.\nVedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019\nEn rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019",
        "question": "Hvor i Oslo ble et menneske hentet opp fra sjøen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                43
            ],
            "text": [
                "ved Tjuvholmen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3134",
        "document_id": "302",
        "context": "Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene\nFOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris.\nKarsten Warholm stormet i mål til nok en god tid.\nKarsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha.\nWarholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London.\nTiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere.\nLørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet.\n– Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet.\nOffensiv var han også ut fra start.\nMichel Spingler / AP\nNest beste løp noensinne\nNordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten.\nPå oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden.\n47,26 sto det på klokken.\nRekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen.\n– Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post.\nMATTHEW CHILDS / REUTERS\nStorfornøyd\nWarholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet.\n– Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm.\nHan ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp.\n– Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han.\nI september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.",
        "question": "Hvordan har Warholms form vært denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                271
            ],
            "text": [
                "eksepsjonell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "42",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hvor små er bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                111
            ],
            "text": [
                "noen få mikrometer lange"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2263",
        "document_id": "521",
        "context": "Wall Street utløser kraftig kjøpssignal – S&P 500 er i «det gylne krysset»\n«Det gylne krysset» er navnet på en teknisk indikator som er ansett som et kraftig kjøpssignal. (Foto: DN)\nBørsoppgangen i USA fortsetter. Mandag kveld steg Wall Street til nye høyder, drevet av positive nøkkeltall fra både Kina og USA. Med ett ser ikke den økonomiske situasjonen i verdens to største økonomier så svart ut likevel.\n– Industrien i USA holder seg bra oppe og signaliserer fortsatt god vekst i amerikansk økonomi, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets i en rapport tirsdag morgen.\nDen brede indeksen S&P 500 består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Den har steget i ti av årets 13 første uker.\nSå langt i år er indeksen opp 14,4 prosent, og det kraftige børsfallet fra i fjor høst er nå hentet inn igjen.\nMandag denne uken brøt indeksen opp gjennom «det gylne krysset» – som er et kraftig kjøpssignal.\nMotsatt av «dødskrysset»\n«Det gylne krysset» er det stikk motsatte av «dødskrysset», som DN skrev om flere ganger i fjor høst. Begge kryssene er en form for teknisk analyse, som forsøker å forutsi hvordan aksjer og indekser vil utvikle seg i fremtiden, basert blant annet på hvordan utviklingen har vært tidligere.\nDette står i motsetning til fundamental analyse, hvor analytikerne heller ser på hvor mye et selskap tjener.\nI teknisk analyse er det vanlig å operere med ulike former for glidende gjennomsnitt. Når børsene stiger over lengre tid, vil indeksen ligge over 200 dagers glidende gjennomsnitt.\nDa børsfallet begynte i fjor høst, brøt S&P 500 ganske raskt ned gjennom 50 dagers glidende gjennomsnitt. Et par uker senere brøt indeksen gjennom 200 dagers glidende gjennomsnitt – et markert salgssignal.\nSå – ved inngangen til desember – kom «dødskrysset». Da brøt 50 dagers glidende snitt ned gjennom 200 dagers glidende snitt, og børsene skjøt fart nedover.",
        "question": "Hvorfor steg børsen i USA mandag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                270
            ],
            "text": [
                "positive nøkkeltall fra både Kina og USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "608",
        "document_id": "111",
        "context": "Kong David\nDavid (hebraisk:  – Dāwiḏ eller  – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk:  – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.\nDavid er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».\nEdwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».\nBeretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes begrepet \"messias\" i Det gamle testamente?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                800
            ],
            "text": [
                "om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2386",
        "document_id": "544",
        "context": "To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen\nFoto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping\nNorsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping\nLørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto.\nMann i Stjørdal vant\nEtter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik:\n- Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne.\n– Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren.\nTo vinnere som ikke svarer\nSupertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie.\nNorsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal.\nPernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019.\n- Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år!\nNorsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.",
        "question": "Hvem er de to vinnerne som Norsk Tipping ennå ikke har fått tak i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1495
            ],
            "text": [
                "en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2581",
        "document_id": "571",
        "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.",
        "question": "Hvilke symptomer av botulisme kan lede til pustevansker og død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1031
            ],
            "text": [
                "en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1508",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble skipet Homerick sjøsatt i 1985?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                999
            ],
            "text": [
                "ved stabelavløpning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1534",
        "document_id": "202",
        "context": "Bukspyttkjertelkreft\nBukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.\nKreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene.\nSymptomer\nUfrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet.\nDet første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.\n\n\n",
        "question": "Hva er typisk for diareen man får ved bukspyttkjertelkreft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1919
            ],
            "text": [
                "skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2711",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvilken by vokste Myra McKee opp i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1278
            ],
            "text": [
                "Belfast"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "434",
        "document_id": "78",
        "context": "Angela Merkel\nAngela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.\nMerkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.\nEtter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.\nMerkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.\nHun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.\nMerkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.\n\n\n",
        "question": "Når ble Angela Merkel nestleder i partiet CDU?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                918
            ],
            "text": [
                "i 1991"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2626",
        "document_id": "183",
        "context": "Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet\nUnderkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.\nSaken er oppdatert\nKjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.\n– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.\nOgså Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.\nSnurret på E6\nI Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.\n– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.\nOgså flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.\nFlere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.\nLandet på taket\nPå Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.\nI Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.\nI 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.\n– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)",
        "question": "Hva varsler Vegtrafikksentralen Sør om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                527
            ],
            "text": [
                "stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "731",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hva er Norges nasjonaldag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1686
            ],
            "text": [
                "17. mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3956",
        "document_id": "694",
        "context": "Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm\nALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nUTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nPolitiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm .\nIfølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften.\n– Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen.\nPolitiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted.\n– Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT.\nIfølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert.\n«Ingen terrorkoblinger»\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen.\nFlere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem.\n– Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen.\nKilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke.\nSikkerhetstjenesten involvert\nPolitiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15.\nI 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser.\nDen svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet.\nPolitiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.",
        "question": "Hvor jobber Anna Westberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                651
            ],
            "text": [
                "i det svenske politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3861",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "Hvem har valgt ut kandidatene til å bli årets talent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1687
            ],
            "text": [
                "Brede Hangeland og Jesper Mathisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1369",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "Hva avlet Gothmog og Sauron i festningen Angband?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                479
            ],
            "text": [
                "orker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "129",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Når ble Tyskland gjenforent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                453
            ],
            "text": [
                "i 1990"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1963",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Hva innebærer det tredje alternativet til trase fra Bane Nor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                630
            ],
            "text": [
                "å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "805",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Når kom filmen Babel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1052
            ],
            "text": [
                "2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "675",
        "document_id": "124",
        "context": "Scotia-ekspedisjonen\nScotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906.\nBruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak.\nEkspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.\n\n\n",
        "question": "Hva tjener som permanent minne om Scotia-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2003
            ],
            "text": [
                "Orcadas værstasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1608",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket politiske parti har Ivar Kristianslund vært leder for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "Kristent Samlingsparti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "486",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Hvordan styrte Frederik Danmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2453
            ],
            "text": [
                "med stor tyngde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "489",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble baglerne støttet og ledet av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2252
            ],
            "text": [
                "de norske biskopene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2655",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvordan har president Donald Trump omtalt Parisavtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                420
            ],
            "text": [
                "som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "697",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble forfulgt i Tyskland fra 1935?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                317
            ],
            "text": [
                "landets jødiske minoritet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "630",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Når startet Vinterkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                90
            ],
            "text": [
                "den 30. november 1939"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1195",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Norge ligger Sørfjorden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1930
            ],
            "text": [
                "i Hardanger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "77",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Når la FN fram sin 5. klimarapport?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                701
            ],
            "text": [
                "2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2224",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Hvor er Tim Bale professor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1269
            ],
            "text": [
                "ved Queen Mary-universitetet i London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "368",
        "document_id": "44",
        "context": "Innvandrere i Norge\nInnvandrerbefolkningen utgjorde per 1. januar 2020 18,2 % av totalbefolkningen i Norge, hvis man regner med både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer  personer.  av disse var førstegenerasjonsinnvandrere, mens  var norskfødte med innvandrerforeldre.\nDe mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020). Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020).\nFra 1. januar 2008 har polakker utgjort den største innvandrergruppen. Dette skyldes i stor grad at polske statsborgere fikk del i bevegelsesfriheten som fulgte med da Polen ble medlem av EU. Den polskfødte innvandrerbefolkningen bor forholdsvis spredt i Norge, og den typiske polske innvandrer er håndverker.\nUlike grupper innen innvandrerbefolkningen er tildels svært ulike hva gjelder integrering, utdanning, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Som følge av økt innvandring har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge; islam, buddhisme, hinduisme og den ortodokse kirke. Også den katolske kirke har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper.\nNoen av landene innvandrere har innvandret fra har flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både kurdere og etniske tyrkere fra Tyrkia, makedonere og albanere fra Nord-Makedonia, arabere og berbere fra Marokko, jøder og palestinere fra Israel, singalesere og tamiler fra Sri Lanka. Iran har etnisk grupper som persere, kurdere, lori, arabere og azeri.\nI 2017 kom  flyktninger til Norge.\n\n\n",
        "question": "Hvilken norsk kommune har flest innvandrere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                439
            ],
            "text": [
                "Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3708",
        "document_id": "646",
        "context": "Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget\nÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix\nEt kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen.\nAt døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK.\nDagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den.\nElden: – Indiser\nBertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen.\n– Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK.\nHan har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner.\nI Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen.\nTo ukers permisjon\nTor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken.\nIfølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser».\nDersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.",
        "question": "Hva er Laila Anita Berheussen siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                830
            ],
            "text": [
                "for å ha diktet opp en straffbar handling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2872",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Hvor i Agder har det vært trafikkulykker i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1661
            ],
            "text": [
                "i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2707",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Når reddet Sea Watch 3 53 migranter fra en gummibåt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                913
            ],
            "text": [
                "12. juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "409",
        "document_id": "74",
        "context": "Norge\nKongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.\nNorge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.\nNorge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.\n\n\n",
        "question": "Hvilket år tiltrådte Harald den femte som konge over Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                726
            ],
            "text": [
                "1991"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "484",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Birkebeinernes meste kjente motstandere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                894
            ],
            "text": [
                "Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2492",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvem ønsker Norwegian kompensasjon fra for problemene med Dreamliner-flyene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1183
            ],
            "text": [
                "Rolls-Royce"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2556",
        "document_id": "171",
        "context": "Phil Neville – en gentleman\nSJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX\nIkke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef?\nPå grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes.\nIngen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM.\nHan er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget.\nDet første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian.\nBroren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013.\nDa Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten.\nDa drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå.\nÅrets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?",
        "question": "Når avsluttet Gary Neville sin fotballkarriere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1466
            ],
            "text": [
                "i 2013"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1574",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Hva handler kapittel fem i Ranens Beskrivelse 1834 om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1382
            ],
            "text": [
                "dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1108",
        "document_id": "142",
        "context": "Realkonjunkturteori\nRealkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger.\nEn standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd.  Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene:\n* Produksjonstilnærmingen for å måle BNP\n* Inntektstilnærmingen for å måle BNP\n* Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP\n* Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk\n* En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier\nMålet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon.  Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi.\nDet er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse.  Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er:\n* «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»:  I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig.  I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet.  Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen\n* «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte.  Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene.   Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger\n* «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»:  Igjen, feil.  Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner.\n* «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»:  Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.\n\n\n",
        "question": "Hva er det mest vanlige og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                662
            ],
            "text": [
                "en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1917",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Når røk Norge ut av curling-EM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                78
            ],
            "text": [
                "torsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "208",
        "document_id": "34",
        "context": "Aralsjøen\nAnimasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen\nAralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø  i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør.  Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.\nAralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen.\n__TOC__\nInnen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.\nAralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.\n\n\n",
        "question": "Hvilke følger har reduksjonen av Aralsjøen hatt på det lokale klimaet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2031
            ],
            "text": [
                "somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "124",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk forbundsrepublikken Tyskland politisk selvstendighet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1349
            ],
            "text": [
                "gjennom Parisavtalene inngått i 1954"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1478",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga beskjeden til Salomo om at riket skulle bli splittet etter hans død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1149
            ],
            "text": [
                "en engel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1889",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hvor mye vil det koste å reparere Helge Ingstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                343
            ],
            "text": [
                "mellom 12 til 14 milliarder kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1142",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor er tidevannsforskjellen i Bristolkanalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1980
            ],
            "text": [
                "omkring 15 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2162",
        "document_id": "506",
        "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.",
        "question": "Hvor mange jobber i Altran?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                985
            ],
            "text": [
                "47 000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2144",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Hvem har Theresa May møtt motstand fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                958
            ],
            "text": [
                "av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "76",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fikk Telemann hard kritikk utover på 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1917
            ],
            "text": [
                "de kulturhistoriske idealene endret seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3129",
        "document_id": "301",
        "context": "Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising\nDet er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix\nBåde Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører.\nHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité.\nNy teknologi\nRegjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet.\nStortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.\n– Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan.\n– Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til.\nNAF: Overrasket og skuffet\nNAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes.\n– Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.\nHun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger.\n– Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste.\nTidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.",
        "question": "Hvilke partier stemte mot forslaget om utredning av veiprising?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1268",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev boken Fremmed fugl?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                883
            ],
            "text": [
                "Johan O. Jensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2821",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Hva gjorde at Riiber droppet en lengre treningsperiode før VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2031
            ],
            "text": [
                "kampen om krystallkula i verdenscupen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "262",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hva skulle Høyblokken, S-blokken og R4-bygget erstattes med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2510
            ],
            "text": [
                "nye bygninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "138",
        "document_id": "20",
        "context": "Leonid Bresjnev\nLeonid Iljitsj Bresjnev (russisk:  , født  (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.\nBresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.\nSom generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når ble Leonid Bresjnev med i sentralkomitéen til Sovjetunionens kommunistiske parti?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                979
            ],
            "text": [
                "1952"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "103",
        "document_id": "15",
        "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n",
        "question": "Hva heter byen Christiania i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                98
            ],
            "text": [
                "Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "773",
        "document_id": "151",
        "context": "Hodespill\nRoger Ruud: «Ikke tenk, bare sett utfor». FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX\n«Ikke tenk, bare sett utfor». Det var kjøreregelen til Roger Ruud da han skulle prestere i hoppbakken. Det gikk veldig ofte ganske bra. «Roger´n» fikk ikke så mange titler, men et navn som lever.\nFør helgen ga landslagssjef Martin Sjögren spillern sine fri. De kan ikke tenke fotball hele tida. De måtte få litt luft fra treninger og spillemøter.\nMen under VM tenker nok de fleste fotball mer eller mindre hele tida. Kunsten er å hygge seg med dem, og la de positive tankene leve.\nForan kampen mot Frankrike så vi leende jenter i spillerslusa, spillere som åpenbart gledet seg til anledningen. Men lite sto på spill. I den forstand at kampen ikke var avgjørende.\nI kveld er det annerledes. Tap kan gi konsekvens. Sannsyn-ligvis er Norge videre, men laget kan også i teorien bli sist i pulja. Skal man fokusere på deteller at festen fortsetter også mot midtsommerkvelden.\nSør-Korea er et ganske annerledes lag enn Norge. De ble utklasset av Frankrike og slått av Nigeria i en jevn kamp. Norge er favoritt. Men?\nAlle som har vært med på dette i en eller annen turnering som barn eller voksen, vet hvordan tankene leker. Sør-Korea har alt å vinne, de kan legge alt press på Norge, som er forventet å takle dette lett. Norge har levert to gode fotballkamper, men fikk ikke poeng i den siste. Nå må de ha poeng for å sikre avansement til cupspillet.\nDet er mye fokus på hodespill i fotball. Men begrepet handler bare om den fysiske biten. Det som foregår inne i hodene behandles mye mer lemfeldig. Noen lag har med psykolog i troppen, de aller fleste ikke. Norge har med samtalepartnere som skal «ta av press».\nMen øker ikke slike samtaler nettopp det mentale presset? Folk er forskjellig. Og takler det forskjellig.\n«Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger. Men han er vel ikke i Frankrike?",
        "question": "Hva var kjøreregelen til Roger Ruud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                86
            ],
            "text": [
                "«Ikke tenk, bare sett utfor»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "491",
        "document_id": "89",
        "context": "Jul\n:For mannsnavnet, se Jul (navn).\nJul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).\nEtter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.\n\n\n",
        "question": "Hvordan blir de kristne sidene av jula dempet i samfunn med flere religioner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1007
            ],
            "text": [
                "ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3695",
        "document_id": "644",
        "context": "Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten\nMOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nDe største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.\n– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.\nHan understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.\nLørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.\nStatsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.\nPasser ikke inn\nHurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.\n– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.\n– Forby tungolje\n– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.\nHurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.",
        "question": "Hvordan ble 470 personer evakuert fra Viking Sky?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                969
            ],
            "text": [
                "med helikoptre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2421",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Hva slags spiller ønsker fotballklubben Dortmund seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1095
            ],
            "text": [
                "en spiss"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1100",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk nobelprisen i kjemi i 1945?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1559
            ],
            "text": [
                "A. I. Virtanen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "357",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Når levde Euklid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1697
            ],
            "text": [
                "omkring 300 før Kristus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3630",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "Hvilke av Equinors tanker mistet taket under orkanen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1249
            ],
            "text": [
                "nummer seks og ti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2451",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvem er Ilja Novikov?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1285
            ],
            "text": [
                "Bergs russiske forsvarer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "383",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hvor mange innbyggere har Israel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                829
            ],
            "text": [
                "omkring 7,26 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "115",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hva er sjakk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                15
            ],
            "text": [
                "et brettspill for to spillere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "85",
        "document_id": "12",
        "context": "Merkur\nMerkur   er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.\nDen tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.\nBakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.\nUtseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.\nRegistrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det ikke enkelt å se Merkur fra Jorda?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                592
            ],
            "text": [
                "Nærheten til solen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2682",
        "document_id": "587",
        "context": "Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde\nFOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe.\nMOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland.\n– Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no.\nDen rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år.\n– Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren.\nHan spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag.\n– En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.",
        "question": "Hvem er trener for Molde Fotballklubb?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1761
            ],
            "text": [
                "Erling Moe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2947",
        "document_id": "258",
        "context": "Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene\nKyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nBranns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nSarpsborg-Brann 1 – 1\nTaijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier.\nPoenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell.\nDet startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet.\nDermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto.\nFire siste uten seier\nBrann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse.\nI annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff.\nNy Askar-sjanse\nSarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll.\nLike etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning.\nI det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk.\nMen Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.",
        "question": "Når ble det mål til Sarpsborg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                337
            ],
            "text": [
                "i det 89. minutt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2798",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "Hvem tapte Juventus mot på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                962
            ],
            "text": [
                "mot Atlético Madrid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2914",
        "document_id": "246",
        "context": "Lagerbäck testet ut King og Haaland sammen\nErling Braut Haaland (til høyre) og Joshua King ble drillet mye sammen på landslagets onsdagstrening. Landslagssjef Lars Lagerbäck i forgrunnen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Vi ser på rankingen at det er et lag vi skal slå hjemme. Vi ser for oss en kamp der vi har ballen mest og kontrollerer kampen, sier Lagerbäck.\n– Josh skal kjenne litt mentorskap overfor de unge spillerne. Det var noen av grunnen til at jeg gjorde som jeg gjorde, sier Lagerbäck om at King og Haaland opererte mye sammen.\nAlle uttatte 23 spillere var med på økta onsdag, og ifølge Lagerbäck var det en «riktig bra trening». Han ville ikke slippe ut noen drypp om hvem som starter i angrepet.\n– Å sette inn to store spisser og la Joshua starte på banen hadde kanskje heller ikke vært så dumt.\nFlere spissvalg\nHaalands målproduksjon i Østerrike ga 19-åringen plass i troppen. Premier League-mannen King er en selvskreven mann for Lagerbäck.\nDen svenske landslagssjefen har i tillegg Alexander Sørloth og Bjørn Maars Johnsen som rene spisser i troppen. I tillegg er Tarik Elyounoussi med. Han har gjort en jobb i angrepet før.\nMalteserne har tre poeng på fire kamper. De kom i 2-1-seieren over Færøyene på hjemmebane.\nTo muligheter\nTo veier kan få Norge til EM, noe som i så fall vil bli det første sluttspillet på 20 år for A-landslaget.\nDe to beste i EM-kvalgruppen er kvalifisert. I praksis er det bare én ledig plass da Spania virker helt ustoppelig på toppen.\nSkulle Norge ikke komme med den veien, slår UEFAs nasjonsliga inn. Der er Norge kvalifisert for semifinale på sitt nivå. Seier der og så i en påfølgende finale vil gi EM-billett.\nSlik det ser ut nå er Serbia en sannsynlig motstander i semien. Det vil bli tøft om serberne får med alle sine beste spillere og løfter lagmoralen. Likevel kan mye skje de neste månedene.\nSverige er Norges motstander søndag. Kampen spilles i Stockholm.",
        "question": "Hvem spiller Norge mot på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1849
            ],
            "text": [
                "Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1274",
        "document_id": "166",
        "context": "Vesten\nVesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten,  Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.\nVestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hva delte kristendommen inn i en østlig og en vestlig halvdel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1257
            ],
            "text": [
                "det store skisma i midten av det 11. århundre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2322",
        "document_id": "532",
        "context": "Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge\nPollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix\n– Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB.\nDet er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere.\n– Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup.\nKvaliteter utover bjørkesesongen\nBistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet.\nItulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt.\nPillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år.\n– Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden.\nDe regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder.\nHan legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen.\nMange sliter\nDe kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier.\nI overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.",
        "question": "Hvor lenge varer nehandling med Itulazax?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1183
            ],
            "text": [
                "i tre år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "374",
        "document_id": "66",
        "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets  jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over  jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av den jødiske befolkningen i Litauen ble drept under Holocaust?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "Minst 95 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "605",
        "document_id": "111",
        "context": "Kong David\nDavid (hebraisk:  – Dāwiḏ eller  – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk:  – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.\nDavid er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».\nEdwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».\nBeretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Bibelen finnes Davids biografi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2025
            ],
            "text": [
                "i Det gamle testamente"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3070",
        "document_id": "283",
        "context": "Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier\nTo personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix\n– De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nVist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert.\nAvhører naboer\nNødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd.\nRundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell.\n– Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist.\nUtelukker ikke påsettelse\nPolitiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt.\nI tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje.\n– De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist.\nPolitiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.",
        "question": "Hvor finner vi Lierskogen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                128
            ],
            "text": [
                "i Buskerud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3076",
        "document_id": "286",
        "context": "Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.\nNok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.\nJohannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.\n– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.\nPappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.\nVG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.\n– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.\nUtsatt frist\nAvtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.\n– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.\nBjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.\nDet var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.\nVi oppdaterer saken.\n(©NTB/100 % Sport)",
        "question": "Hva har partene enda ikke kommet til enighet om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                756
            ],
            "text": [
                "retningslinjer for sosiale medier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2505",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilke lag i gruppen til Danmark har fortsatt 0 poeng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1840
            ],
            "text": [
                "Gibraltar og Georgia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1792",
        "document_id": "449",
        "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.",
        "question": "Hva er noen medlemmer av yrkestrafikkforbundet lei av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                567
            ],
            "text": [
                "å ikke kunne gjøre jobben sin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "521",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Hvordan tolkes navnet Viken i Sverige i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1779
            ],
            "text": [
                "som et eldre navn på Bohuslän"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2734",
        "document_id": "597",
        "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.",
        "question": "Hvor mange flyktninger og migranter er det i Moria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1774
            ],
            "text": [
                "13.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1651",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange distrikter har Nepal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "75"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2956",
        "document_id": "631",
        "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:",
        "question": "Når tok Florida over som målestasjon i Bergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                780
            ],
            "text": [
                "i 1985"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "610",
        "document_id": "78",
        "context": "Gresk mytologi\nDen greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten.\nGresk mytologi omfatter en mengde  mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen.\nGresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias.\nBetydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.\n\n\n",
        "question": "Hva er de eldste litterære kildene til greske myter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                958
            ],
            "text": [
                "de episke diktene Iliaden og Odysseen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "167",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva er kjernekraft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                68
            ],
            "text": [
                "bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2697",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Når fikk Bjarte Myrhol et tilbakefall med sykdommen sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                348
            ],
            "text": [
                "23. desember"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "901",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvilke paroler hadde Annie Besant da hun ble valgt inn i bystyret i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2029
            ],
            "text": [
                "kvinnesak og «ingen flere sultne barn»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1137",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Hvilken toglinje går under Bristolkanalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                828
            ],
            "text": [
                "Great Western hovedlinje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "31",
        "document_id": "1",
        "context": "Johann Sebastian Bach\nBachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre\nJohann Sebastian Bach (født  i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.\nBach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.\nI sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.\nPå slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.\nI årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.\n\n\n",
        "question": "Når døde Johann Sebastian Bach?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                178
            ],
            "text": [
                "28. juli 1750"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "404",
        "document_id": "73",
        "context": "Karl Marx\nKarl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.\nSelv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.\nI sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste  blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.\n\n\n",
        "question": "Hvordan begynner Karl Marx' bok, Det kommunistiske manifest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                639
            ],
            "text": [
                "«Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "868",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvor flyktet Alkibiades etter at han fikk mektige fiender også i Sparta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1027
            ],
            "text": [
                "til Persia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1684",
        "document_id": "230",
        "context": "Målenivå\nMålenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne.\nDen statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.\nDet skilles mellom fire målenivåer:\n# nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms   _ _ _ ).\n# ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.\n# intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).\n# skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).\nHvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble den statistiske teorien om målenivå først beskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                324
            ],
            "text": [
                "i en artikkel i Science"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2270",
        "document_id": "522",
        "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.",
        "question": "Hvordan lyder Trumps duellutfordring til Porche?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1231
            ],
            "text": [
                "«Model S på Nürburgring neste uke»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2829",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Hvem jobber Rune Petter Ness for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                64
            ],
            "text": [
                "Adresseavisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "532",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Hva er et tørrår?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1887
            ],
            "text": [
                "år med liten nedbør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2007",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Hvem scorte mål nummer 5 i Englands kamp mot Montenegro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "Harry Kane"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "158",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hvordan begynte angelsaksernes historie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                667
            ],
            "text": [
                "med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1967",
        "document_id": "475",
        "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.",
        "question": "Hva oppfordrer Nikolai Astrup foreldre til å gjøre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                948
            ],
            "text": [
                "å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "803",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hva heter mannen til Cate Blanchett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1818
            ],
            "text": [
                "Andrew Upton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "620",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Når invaderte Sverige Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1643
            ],
            "text": [
                "sensommeren 1814"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "474",
        "document_id": "86",
        "context": "Nasjonalsosialisme\nNasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme.  Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.\nNynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.\nNazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.\nIfølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.\nOgså flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fornemmes nasjonalsosialisme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                182
            ],
            "text": [
                "ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2287",
        "document_id": "525",
        "context": "Realiteter, ikke skremsler\nNei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel.\nKleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester.\nDet er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll.\nDet norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe?\nI tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten?\nDessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene.\nDet å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.",
        "question": "Hvordan kontrolleres kvalitetskravene i EUs indre marked?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1079
            ],
            "text": [
                "gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2678",
        "document_id": "191",
        "context": "Søvn på skinner\nDet er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX.\nTidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget.\nI en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig.\nSom Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv.\nDette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.",
        "question": "Hvordan ber Lene Westgaar-Halle Jernbanedirektoratet om å være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1587
            ],
            "text": [
                "litt offensiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "100",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Starr gjort til ridder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                700
            ],
            "text": [
                "på Buckingham Palace"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2095",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Hvilken svenske var keeper for Frisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                753
            ],
            "text": [
                "Nicklas Dahlberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2588",
        "document_id": "573",
        "context": "Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente\nMennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk.\nDen 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt.\nIfølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC.\n– Skandale\nDomstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs.\n– Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter.\nEn rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres.\n– Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia.\nSkjerpet straff i annen sak\nTil tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år.\nAvgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne.\nHeller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg.\nNorsk lov\nSpanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov.\nNorsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.",
        "question": "Når utnevnte den spanske regjeringen et panel som skal gå gjennom Spanias voldtektslovgivning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1637
            ],
            "text": [
                "i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1687",
        "document_id": "230",
        "context": "Målenivå\nMålenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne.\nDen statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.\nDet skilles mellom fire målenivåer:\n# nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms   _ _ _ ).\n# ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.\n# intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).\n# skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).\nHvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.\n\n\n",
        "question": "Hva er intervallet mellom 10 grader celsius og 30 grader celcius?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1042
            ],
            "text": [
                "20°"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "742",
        "document_id": "144",
        "context": "Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?\nVINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN\nSEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.\nÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.\nMesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.\nDermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.\nMen det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.\n«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.\nLES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm\nDet fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.\n– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.\n– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.\nMen det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.\nJOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nLES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet\n– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.\nAt han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.\n– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.",
        "question": "Hvordan er Henrik Kristoffersens tenningsnivå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1491
            ],
            "text": [
                "høyt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "387",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hvorfor godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1407
            ],
            "text": [
                "i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "899",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvem grunnla frelsesarmeen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1368
            ],
            "text": [
                "William Booth og Catherine Booth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3164",
        "document_id": "312",
        "context": "Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel.\nFOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag.\nSølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen.\nGrunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri.\nHorton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene.\nBAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nHorton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018.\nSun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS).\nHadde møte\nStyret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding.\n– FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det.\nNORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense\nLee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN\nTidligere utestengt\nSun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse.\n– Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun.\nKineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem.\nUnder OL i Rio banket Horton ham på distansen.\n(©NTB/100% Sport)",
        "question": "Hvem har fått advarsel fra FINA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                96
            ],
            "text": [
                "Den australske svømmeren Mack Horton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1110",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvor dypt er det dypeste punktet i Hornindalsvatnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "514 m"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2577",
        "document_id": "571",
        "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.",
        "question": "Hvor er Erik Strickert daglig leder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                320
            ],
            "text": [
                "i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "879",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Når startet tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                168
            ],
            "text": [
                "oktober 1944"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "741",
        "document_id": "144",
        "context": "Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?\nVINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN\nSEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.\nÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.\nMesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.\nDermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.\nMen det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.\n«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.\nLES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm\nDet fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.\n– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.\n– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.\nMen det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.\nJOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nLES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet\n– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.\nAt han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.\n– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.",
        "question": "Hva er bedre enn å drite seg ut ifølge Henrik Kristoffersen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1668
            ],
            "text": [
                "å dø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2475",
        "document_id": "557",
        "context": "For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata\nBussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen\nHan har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet.\nSandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare.\nPrøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden.\nVi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet.\nMye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen.\nEn grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.",
        "question": "Hvem har Sandvik fått med seg på vedtaket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                225
            ],
            "text": [
                "hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2327",
        "document_id": "533",
        "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)",
        "question": "Når skjøt Tarjei Bø fullt hus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1060
            ],
            "text": [
                "på liggende skyting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2938",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Når snakket Steve Greenberg med journalister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                297
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2643",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvilke to partier er de største EU-forkjemperne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                586
            ],
            "text": [
                "Høyre og Arbeiderpartiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "972",
        "document_id": "123",
        "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n",
        "question": "Hva het den yngste norske deltakeren i Sommer-OL 2012 i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1247
            ],
            "text": [
                "Malin Westerheim"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3225",
        "document_id": "325",
        "context": "Jansrud imponerte i utforfinalen: – Nå går det unna\nFOTO: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters / NTB scanpix Kjetil Jansrud havnet på pallen i Andorra.\nVerdensmester Kjetil Jansrud holdt nesten følge med Paris ned den 1725 meter lange traseen og endte 0,34 sekunder bak i mål. Det var nordmannens klart beste utfor i verdenscupen denne sesongen.\n– Det er gøy å stå på ski, og jeg er fornøyd. Man kan telle utforsesongen min på én finger, og det er denne annenplassen. Sesongen gjelder ikke bare VM, og den har vært en utfordring som er løst. Nå går det unna, men jeg kan alltid bli bedre, sa Jansrud til NRK.\n– Det selvfølgelig best når det går bra. Det hadde vært kjedelig hvis ikke Aleks og de andre hadde vært der og \"muddet\" meg opp. Jeg synes vi begynner å få et utforlag. Alle sammen har fått sine renn. Aleks og Aksel har vunnet renn. Det blir mye gøy å se fram til neste sesong.\nUmulig\n– Vi må bare bli hakket hvassere slik at Paris ikke får dominere. Han er umulig når han får selvtillit, sa Jansrud.\nBeat Feuz ledet verdenscupen med 80 poeng foran Paris. Italieneren måtte bli nummer én eller to i rennet. Han kjørte ned til klar ledelse og satte et lite press på Feuz. Sveitseren måtte da bli nummer tolv eller bedre. Det klarte han med god margin med sin sjetteplass. Totalt skilte det 20 poeng mellom de to.\nDet er annen sesong på rad at Feuz vinner krystallkula i utforcupen.\nAleksander Aamodt Kilde kjempet om tredjeplassen i utforcupen, men kom til kort mot østerrikeren Vincent Kriechmayr som ble nummer tre i finalen. Kilde, som endte på åttendeplass, ble best av de norske med sin fjerdeplass i utforcupen.\nKilde var raskere enn Paris på toppen, men klarte ikke å matche avslutningen til de andre kjørerne og var 0,71 sekunder bak i mål.\nAdrian Smiseth Sejersted var blant de raskeste på trening. Han tapte en del på toppen og midtveis til de beste, men tok igjen litt mot slutten. Avstanden til vinneren ble likevel på 1,73 sekunder. Med sin 19.-plass klarte han ikke å ta noen verdenscuppoeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem havnet på tredjeplass i finalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1479
            ],
            "text": [
                "Vincent Kriechmayr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2068",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Når startet Martin Fourcade?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                782
            ],
            "text": [
                "foran Thingnes Bø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3702",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "Hvem startet rett foran Johannes Høsflot Klæbo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                553
            ],
            "text": [
                "Andrej Melnitsjenko"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "446",
        "document_id": "81",
        "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har  innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n",
        "question": "Når fikk Mosjøen kommunestatus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                269
            ],
            "text": [
                "i 1876"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1644",
        "document_id": "222",
        "context": "Kevin Davies\nKevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One.\nSpillerkarriere\nChesterfield\nDavies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.\nSouthampton\nHan skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.\nBlackburn\nBlackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.\nRetur til Southampton\nSouthampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.\nBolton\nSommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.\nDen 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.\nI den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.\n\n\n",
        "question": "Hvilken norske spiller gikk fra Southampton til Blackburn i 1999?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1067
            ],
            "text": [
                "Egil Østenstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1607",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": "Hva er Ivar Kristianslund fra Fredrikstad professor i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                120
            ],
            "text": [
                "i statistikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2082",
        "document_id": "493",
        "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.",
        "question": "Når vant Arbeiderpartiet kommunevalget i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1060
            ],
            "text": [
                "i 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2959",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvem var det som oppdaget det 40 000 år gamle ulvehodet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                801
            ],
            "text": [
                "Pavel Yefimov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "344",
        "document_id": "60",
        "context": "Hyderabad (fyrstestat)\nHyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.\nUnder nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.\nVed Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.\nEtymologi\nStaten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».\nPå norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.\nSiden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år ble Hyderabad en del av India?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                116
            ],
            "text": [
                "1948"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2069",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Når meldte Abid Raja sitt kandidatur til ledervervet i Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                237
            ],
            "text": [
                "etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1868",
        "document_id": "460",
        "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.",
        "question": "Hva erkjenner generalmajor Klever overfor BT?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                454
            ],
            "text": [
                "at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3007",
        "document_id": "271",
        "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.",
        "question": "Hva ble Bille skutt med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1221
            ],
            "text": [
                "et haglgevær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "206",
        "document_id": "34",
        "context": "Aralsjøen\nAnimasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen\nAralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø  i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør.  Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.\nAralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen.\n__TOC__\nInnen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.\nAralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.\n\n\n",
        "question": "Hva finner en langs Aralsjøen i dag der det en gang fantes fiskebyer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1553
            ],
            "text": [
                "skipskirkegårder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "494",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvilken by har organisert sommer-OL 3 ganger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                374
            ],
            "text": [
                "London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2241",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvordan anbefaler HSBC sine ansatte å jobbe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1468
            ],
            "text": [
                "hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2626",
        "document_id": "579",
        "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.",
        "question": "Hvilken nasjonalitet har den savnede personen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                594
            ],
            "text": [
                "norsk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "872",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Når ble Alkibiades Kleiniou Skambonides født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                144
            ],
            "text": [
                "ca. 450"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3215",
        "document_id": "323",
        "context": "Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken\nFOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav.\nSolberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.\nNav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.\nSkattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.\n– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.\nIfølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.\nPapirløse kan være rammet\nNå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen.\nDet er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne.\n– Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse.\nFrem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden.\nI brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales».\nSkattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.",
        "question": "Hvor mange saker ble funnet, hvor personer har tilbakebetalt penger fra NAV uten å få igjen skattepenger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                521
            ],
            "text": [
                "17.500"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2015",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hvem ble nummer to i rennet i Seefeld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                544
            ],
            "text": [
                "Ingvild Flugstad Østberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1370",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "Hvor møtte kong Elu Thingol av Doriath orkene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                988
            ],
            "text": [
                "ved Amon Ereb, Den ensomme ås"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "680",
        "document_id": "126",
        "context": "Hertugdømmet Westfalen\nPortal:Tyskland\nHertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803.  Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland.\nOmrådet var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803.\nI statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463).\nSelv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når opphørte hertugdømmet Westfalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "1803"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "695",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Når tok Hitler makten i Tyskland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                184
            ],
            "text": [
                "i januar 1933"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3926",
        "document_id": "688",
        "context": "Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester\nKJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat\nI en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.\n– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.\nHun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.\n– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.\nles også\nErik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten\nNoen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.\n– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.\nEriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.\n– Han er veldig støttende, sier hun.\nles også\n«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken\nSæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.\n– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.\nBegge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».",
        "question": "Hvilket aspekt ved Eriksen var det Sæter først la merke til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1345
            ],
            "text": [
                "utseende hennes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2466",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Hva heter den norske skredvarslingstjenesten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2017
            ],
            "text": [
                "Varsom.no"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1410",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange bind har bokserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                156
            ],
            "text": [
                "ni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1893",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hva kostet det å anskaffe Helge Ingstad i sin tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1638
            ],
            "text": [
                "4,3 milliarder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2951",
        "document_id": "630",
        "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.",
        "question": "Hvordan er menneskene som mange overgripere leter etter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1570
            ],
            "text": [
                "isolerte eller sårbare"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3670",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Hvor langt unna var Østberg å treffe personen i veibanen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1561
            ],
            "text": [
                "én meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1516",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hva er hovedstrategien til Helse Nord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                939
            ],
            "text": [
                "samarbeid mellom enheter og nivåer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "546",
        "document_id": "69",
        "context": "Tilbakekoblingsmekanisme (klima)\nEn tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme.\nBegrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt  forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg.\nDen viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden.\nEffekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.\n\n\n",
        "question": "Hvor mye forskning gjøres på tilbakekoblingsmekanismer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2607
            ],
            "text": [
                "Mye"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "170",
        "document_id": "27",
        "context": "Marilyn Monroe\nMarilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker)  var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.\nEtter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.\nMonroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).\nDe siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin  har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.\nSom en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.\n\n\n",
        "question": "Hvilken kåring mottok Marilyn Monroes i 1999?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1898
            ],
            "text": [
                "tidenes sjette største kvinnelige filmlegende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "45",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvilken tittel får personen som vinner en olympisk øvelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2290
            ],
            "text": [
                "olympisk mester"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3959",
        "document_id": "694",
        "context": "Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm\nALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nUTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nPolitiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm .\nIfølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften.\n– Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen.\nPolitiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted.\n– Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT.\nIfølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert.\n«Ingen terrorkoblinger»\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen.\nFlere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem.\n– Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen.\nKilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke.\nSikkerhetstjenesten involvert\nPolitiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15.\nI 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser.\nDen svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet.\nPolitiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.",
        "question": "Hva heter sikkerhetstjenesten i Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1851
            ],
            "text": [
                "Säpo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "365",
        "document_id": "64",
        "context": "Konsekvenser av global oppvarming\nKonsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.\nSelv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir.\nMens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.\n\n\n",
        "question": "Hva er FNs klimapanels engelske forkortelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2313
            ],
            "text": [
                "IPCC"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2994",
        "document_id": "266",
        "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.",
        "question": "Når starter verdenscupen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2104
            ],
            "text": [
                "i midten av november"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3970",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hva er jamming?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1252
            ],
            "text": [
                "forstyrrelse av signaler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2758",
        "document_id": "601",
        "context": "Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen\nFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen.\nHøyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april).\nMen det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo.\n3rd-party-bio\nEnten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset.\nKompetente voksne\nNår det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett.\nDette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig.\nBarn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene.\nVi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere.\nTidligere innsats\nHva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller.\nSpråk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt.\nByrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.",
        "question": "I hvilken avis har Høyre presentert politikken sin for språk i barnehagene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                437
            ],
            "text": [
                "Aftenposten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2317",
        "document_id": "531",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hvorfor benyttet politiet helikopter i formindelse med demonstrasjonen mot Scandza Forum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1102
            ],
            "text": [
                "for å observere fra lufta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2869",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem endte på tredje plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1566
            ],
            "text": [
                "den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2506",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken Arsenal-spiller spiller for Sveits?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1032
            ],
            "text": [
                "Granit Xhaka"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "629",
        "document_id": "116",
        "context": "Carsten Borchgrevink\nCarsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen.\nHan ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig.\nEtter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.\n\n\n",
        "question": "Hva jobbet Carsten Borchgrevink som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                128
            ],
            "text": [
                "polarforsker og oppdagelsesreisende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2565",
        "document_id": "173",
        "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.",
        "question": "Hvilket lag leies Mohamed Elyounoussi ut til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                69
            ],
            "text": [
                "Celtic"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2278",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Hvorfor ble Keshvari arrestert i helgen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                527
            ],
            "text": [
                "for utøvelse av trusler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "129",
        "document_id": "19",
        "context": "Ulv\n:Se også ulver\nEurasiske ulver:\n* Arabisk ulv\n* Asiatisk ulv\n* Himalayaulv\n* Hvitulv\n* Iberisk ulv\n* Italiensk ulv\n* Kaspisk ulv\n* Vanlig ulv\nAmerikanske ulver:\n* Mackenzie Valley ulv\n* Nordamerikansk steppeulv\n* Østlig tømmerulv\n* Arktisk ulv\n* Meksikansk ulv\nHunder:\n* Dingo ?\n* Tamhund ?\nUlv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund  og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.\nUlv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.\nI norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner en oftest vanlig ulv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1610
            ],
            "text": [
                "på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "223",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hvordan stilles depresjons-diagnosen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1014
            ],
            "text": [
                "på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "503",
        "document_id": "61",
        "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n",
        "question": "Hvor stort var Oslos areal i 1624?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                224
            ],
            "text": [
                "mindre enn en kvadratkilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2243",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "Hvor stor andel av toppledere i Danmark er utlendinger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                711
            ],
            "text": [
                "40 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1408",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Hvilket opphave har begrepet bayer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                135
            ],
            "text": [
                "tysk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "417",
        "document_id": "75",
        "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på  km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange av verdens nasjoner har kvinnelig flertall i sitt parlament?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1369
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "50",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har noen olympiske vinterleker blitt avlyst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                701
            ],
            "text": [
                "på grunn av krig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2934",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hva ble hentet fra et av offernes bluse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1151
            ],
            "text": [
                "DNA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "715",
        "document_id": "139",
        "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.",
        "question": "Hvor er Sissel Berdal Haga vokst opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1449
            ],
            "text": [
                "i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2789",
        "document_id": "215",
        "context": "Salvini toner ned rykter om regjeringskrise\nItalias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)\n– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.\nPresidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.\nSterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.\n– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.\nMangel på tillit\nTidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.\n– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».\nM5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:\n– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.\nStadige krangler\nLigaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.\nDe siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.\nOm det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.",
        "question": "Hva jobber Matteo Salvini som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                52
            ],
            "text": [
                "innenriksminister og visestatsminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "254",
        "document_id": "43",
        "context": "Ritestriden i Kina\nRitestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet).\nSpørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.\nPå en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.\nResultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.\nPå 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.\nJesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fikk resultatet av Ritestriden følger i Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1137
            ],
            "text": [
                "fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2790",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvor mange israelere ble drept i forbindelse med konflikten i Gaza i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1204
            ],
            "text": [
                "14"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3014",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvor ble Jamal drept?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1033
            ],
            "text": [
                "på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3629",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "Når traff Dorian Bahamas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                642
            ],
            "text": [
                "1. september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "58",
        "document_id": "6",
        "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono  Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe»  blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance»  og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n",
        "question": "Når separerte John Lennon og Yoko Ono seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2032
            ],
            "text": [
                "I 1973"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "535",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Når ble oppgangssagen tatt i bruk i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                668
            ],
            "text": [
                "På 1500-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1303",
        "document_id": "170",
        "context": "Determinisme\nDeterminisme (av latin determinare   «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.\nHvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk.\nHar man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt.\nEt eksempel er banen til en romsonde:\nKjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt.\nEventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik.\nProsesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske.\nDeterminisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.»\nDette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er.\nDeterminisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon.\nDet motsatte ekstremet heter indeterminisme.\nI nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken:\n:“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”\n\n\n",
        "question": "Hvem har sagt at det kan være rom for determinisme også innenfor kvantemekanikken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1815
            ],
            "text": [
                "Stephen Hawking"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2499",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem spilte Danmark mot da de forrige gang tapte en kamp etter ordinær tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                335
            ],
            "text": [
                "Montenegro"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2815",
        "document_id": "221",
        "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.",
        "question": "Når ble Dan Coats avgang varslet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "tidligere søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "153",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Når sa IOK-presidenten at sommer-OL i Beijing hadde vært \"virkelig eksepsjonelle leker\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1819
            ],
            "text": [
                "Under avslutningsseremonien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "233",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Når ble Leonard Cohens siste album utgitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1089
            ],
            "text": [
                "et par uker før han døde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "364",
        "document_id": "64",
        "context": "Konsekvenser av global oppvarming\nKonsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.\nSelv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir.\nMens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.\n\n\n",
        "question": "Hva er forskere ganske sikre på at forårsaker global oppvarming?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1842
            ],
            "text": [
                "hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "733",
        "document_id": "143",
        "context": "Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale\nStadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix\nDen tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben.\nManchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager.\n– Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs.\nGiggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona.\nHeiko Junge / NTB scanpix\n– Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs.\nManchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale.\n– Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs.\n– Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs.\nGiggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales.\nGiggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år.\n– Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem ønsker Ryan Giggs å ha som fast manager i Manchester United?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                293
            ],
            "text": [
                "Ole Gunnar Solskjær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "747",
        "document_id": "145",
        "context": "Disse nye skattereglene innføres i 2020\nNRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nRegjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars.\nNRK-lisensen fjernes\nNRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften.\nDe nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV.\nLavere maksimal eiendomsskatt\nKommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille.\nKommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år.\nKommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt.\n350-kronersgrensen fjernes\nTidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes.\nMålet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen.\nAvgiftsunntak for gaver til veldedige\nDet skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer.\nFjerner skatt på underholdsbidrag\nUnderholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.",
        "question": "Hva har en tidligere fått fritak fra ved handel av varer fra utlandet til under 350 kr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1386
            ],
            "text": [
                "å betale avgifter som toll og merverdiavgift"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "612",
        "document_id": "113",
        "context": "Kappkolonien\nKappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»).\nStorbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende.\nI årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910.\nKappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet.\nKappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.\n\n\n",
        "question": "Hvem grunnla Kappkolonien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                66
            ],
            "text": [
                "Det nederlandske ostindiske kompani"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "796",
        "document_id": "156",
        "context": "Ap, politikk og penger\nJonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX\nEn del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.\nSaken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.\nOvertrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.\nMen når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.\nDet skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.\nStøre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.\nHeldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.",
        "question": "Hvordan anser folk flest saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1771
            ],
            "text": [
                "som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2711",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Hvordan ble Racketes skip tatt i mot av støttespillere da de gikk i land?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1688
            ],
            "text": [
                "av applaus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "359",
        "document_id": "63",
        "context": "Eurovision Song Contest 2019\nEurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).\nFørtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.\nVinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.\nDe tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "Hva het vinnerlåta i Eurovision Song Contest 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1517
            ],
            "text": [
                "«Arcade»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3128",
        "document_id": "301",
        "context": "Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising\nDet er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix\nBåde Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører.\nHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité.\nNy teknologi\nRegjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet.\nStortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.\n– Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan.\n– Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til.\nNAF: Overrasket og skuffet\nNAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes.\n– Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.\nHun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger.\n– Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste.\nTidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.",
        "question": "Hvilke partier har fremmet forslag om utredning av veiprising?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                217
            ],
            "text": [
                "Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1033",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hva var det forrige spillet til Thatgamecompany før Flower?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                240
            ],
            "text": [
                "Flow"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "142",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange utøvere sendte Norge til vinter-OL i Vancouver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1913
            ],
            "text": [
                "99"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1835",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvilket parti tilhører Geir Pollestad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1500
            ],
            "text": [
                "Sp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2594",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvordan omtalte Tusvik Humorprisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                348
            ],
            "text": [
                "som «Herreprisen»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2320",
        "document_id": "532",
        "context": "Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge\nPollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix\n– Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB.\nDet er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere.\n– Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup.\nKvaliteter utover bjørkesesongen\nBistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet.\nItulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt.\nPillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år.\n– Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden.\nDe regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder.\nHan legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen.\nMange sliter\nDe kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier.\nI overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.",
        "question": "Hvem har laget pillen Itulazax?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                469
            ],
            "text": [
                "medisinselskapet ALK"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2772",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Hvem sine kontorer ble tagget ned i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                250
            ],
            "text": [
                "Shells"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "88",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Når salutterer Akershus festning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1463
            ],
            "text": [
                "ved særlige høytidlige anledninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "18",
        "document_id": "3",
        "context": "Planet\nEn planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.\nI det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.\nI 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.\nPlaneter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Kuiperbeltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1675
            ],
            "text": [
                "utenfor Neptun"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2629",
        "document_id": "579",
        "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.",
        "question": "Hvem bestemmer når søket eventuelt skal gjenopptas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                711
            ],
            "text": [
                "politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "640",
        "document_id": "118",
        "context": "Min nordiske reise\nMin nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde.\nWollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet.\nMin nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange brev består Min nordiske reise av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                227
            ],
            "text": [
                "25"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1923",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hva gjorde Norge i kampen mot Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                605
            ],
            "text": [
                "de dummet seg ut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1460",
        "document_id": "191",
        "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Fíriel, Kong Ondohers datter, gift med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1354
            ],
            "text": [
                "Arvedui"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "479",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Kapp Adare?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1257
            ],
            "text": [
                "helt nordvest i Rosshavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "875",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land ligger Beijing i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                229
            ],
            "text": [
                "i Kina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1959",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Hvordan skal den nye toglinjen få en hensiktmessig sving ut av Råde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1262
            ],
            "text": [
                "Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2842",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hvem grunnla Folkerepublikken Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1887
            ],
            "text": [
                "Mao Zedong"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1568",
        "document_id": "207",
        "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var en stor del av de talende våpnene brukt i Norge basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                779
            ],
            "text": [
                "fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2984",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hvor døde Eivind?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                354
            ],
            "text": [
                "utenfor Namsos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1096",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Når sluttet Ivar Giæver i General Electric?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1984
            ],
            "text": [
                "i 1988"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1325",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvilket syndrom hadde tsarina Victoria av Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2103
            ],
            "text": [
                "Willebrands syndrom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2272",
        "document_id": "522",
        "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.",
        "question": "Hvor slenger Trump med leppa mot Porche?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                840
            ],
            "text": [
                "på Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3749",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvem var det som først omtalte at Venstre ønsker Rotevatn som ny leder i Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                633
            ],
            "text": [
                "NRK"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "285",
        "document_id": "49",
        "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n",
        "question": "Når var Jan Smuts andre statsministerperiode i Sør-Afrika?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                332
            ],
            "text": [
                "1939 til 1948"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1544",
        "document_id": "204",
        "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i  norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n",
        "question": "Når ble forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll avsluttet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                619
            ],
            "text": [
                "20. mai 1814"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3053",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Hvor kom forsterkningene til Linköping fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                739
            ],
            "text": [
                "Nationella operative avdelningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "176",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger asteroidebeltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                69
            ],
            "text": [
                "mellom banene til planetene Mars og Jupiter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3720",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Hva ser man for seg at Hagibis bringer med seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1438
            ],
            "text": [
                "brutale vinder og voldsomme bølger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2606",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Hvem er Inge Lockert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1145
            ],
            "text": [
                "En av de to losene som var om bord i Viking Sky"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2309",
        "document_id": "530",
        "context": "FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke\nDet skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)\nVerden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian.\nFlere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene.\nKatastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian.\n– Det handler om i dag\nHun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist.\n– Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen.\nDe klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år.\nInntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene.\nMami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon.\n– Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.",
        "question": "Hvor ofte skjer det en klimakatastrofe i verden, ifølge FN?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                116
            ],
            "text": [
                "hver eneste uke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3632",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "Hvorfor må Equinor ha tilgang på toppen av de to tankene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1446
            ],
            "text": [
                "for å kunne gjøre nøyaktige målinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3828",
        "document_id": "666",
        "context": "Jeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet\nVALGFRIHET: Høyres forsvar for valgfrihet ble avgjørende for Harald Victor Hoves partivalg. Rune Sævig\nFor mindre enn 2 timer siden\nJeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet. Det var stor uenighet om kontantstøtte eller barnehage var det riktige. Det fantes ikke noe imellom. Frem til en mann kom på scenen, Jan Petersen, daværende partileder i Høyre.\nHan sa: «For meg og min familie vil ikke kontantstøtte være det riktige. Men jeg skal kjempe for din mulighet til å ta det valget som er riktig for deg og din familie.»\nOrdene hans traff. 22 år senere er det fremdeles den beste grunnen til at jeg er politiker. Fordi jeg kan kjempe for å sikre din rett til å gjøre valg som jeg selv ikke ville gjort.\nHøyre er partiet som kjemper for retten til å velge annerledes. Som gir familier, barn, unge, voksne og eldre frihet til å velge selv hva som er best ut fra din og din families behov. Derfor er det for eksempel viktig for oss at vi har en god skole som prioriterer flere og bedre lærere, tidlig innsats og fleksibel skolestart som gjør at systemet må tilpasse seg menneskene – ikke omvendt.\nI denne valgkampen har vi diskutert alt annet enn ideologi. Det er synd, fordi det er det som skiller partiene fra hverandre, i tillegg til viktige enkeltsaker. Politikk for meg er å kjempe for din og andre familiers mulighet til å velge løsninger som jeg selv ikke ville valgt. Det er grunnsynet i Høyres ideologi.\nOg det er også forklaringen på hvorfor jeg ble politisk engasjert, fordi frihet til å velge er et viktig grunnprinsipp i Høyres politikk.\nNår systemet blir større, blir menneskene mindre. Og det er kjernen i hvorfor jeg ble politiker, og hvorfor jeg de neste fire årene ber om tillit til å jobbe for din valgfrihet og din rett til å bestemme mer i eget liv.",
        "question": "Hva har blitt diskutert i denne valgkampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1196
            ],
            "text": [
                "alt annet enn ideologi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1932",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hvem var det som varslet politiet om hendelsen i Trondheim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1766
            ],
            "text": [
                "en kvinnelig slektning av en av de siktede"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2351",
        "document_id": "538",
        "context": "Ingebrigtsens grusomme rekke fortsetter\nKåre Ingebrigtsen og Oostende står uten seier på de ni siste kampene. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nHenrik Bjørdal, her i aksjon for Norge, scoret sitt annet mål for sesongen da Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag kveld. Foto: Foto: Barry Cronin / AFP / NTB scanpix\nOostende-trener Kåre Ingebrigtsen fikk en sterk start i sin nye klubb i Belgia. Men så har det blitt full stopp. Lørdag kveld tapte hans lag 0-1 borte for St. Truiden, og er uten seier på ni kamper.\nTrønderens mannskap står med fem strake tap, og har nå blandet seg inn i bunnstriden. Laget ligger tredje sist, på 14.-plass, på tabellen.\nOostende står med elleve poeng på 14 kamper.\nNordmann scoret\nFor sunnmøringen Henrik Bjørdal ble det en langt bedre kveld. Han scoret sitt annet mål for sesongen da hans Zulte Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag.\n22-åringen dukket opp på rett sted til rett tid da det var spilt 38 minutter. Skuddet til spissen Cyle Larin ble reddet av keeper, men på returen var Bjørdal først og trillet ballen i åpent mål til 1-0 for Zulte Waregem.\nDet så lenge ut til at nordmannen skulle bli matchvinner. Ti minutter før slutt vartet imidlertid hjemmelagets Aboubakary Koita opp med et kremmerhus av de helt sjeldne. Fra drøye 35 meter sendte han av gårde et skudd rett opp i det venstre krysset, utakbart for keeper Sammy Bossut.\nMen på overtid, etter at Bjørdal var byttet ut, satte canadiske Larin inn seiersmålet til 2-1 for Zulte Waregem, som med seieren klatrer opp til femteplass i den belgiske toppserien.\nKaptein Berge\nBjørdal scoret sitt første mål for sesongen i den tredje serierunden da Sander Berge og Genk ble slått 2-0.\nLørdag bar Berge kapteinsbindet for Genk hele kampen da laget tapte 0-2 borte mot Eupen.\nSimen Juklerød satt på benken og måtte se Antwerpen tape 1-3 for Mouscron.",
        "question": "Hvem var målvakt for Zulte Waregem på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1388
            ],
            "text": [
                "Sammy Bossut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1756",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Hvem har i tillegg til Alexander Kristoff flest etappeseiere i Tour of Norway?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1650
            ],
            "text": [
                "Edvald Boasson Hagen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2072",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Hvor skal ny leder i Venstre velges?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1744
            ],
            "text": [
                "på Venstres landsmøte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1169",
        "document_id": "152",
        "context": "Finlandssvensker\nOmråder hvor den finlandssvenske befolkningen bor\nFinlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning\nÅr\nProsent\n1610\n17,5\n1749\n16,3\n1815\n14,6\n1880\n14,3\n1900\n12,9\n1920\n11,0\n1940\n9,5\n1960\n7,4\n1980\n6,3\n2000\n5,6\n2010\n5,4\nFinlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk.  Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen.\nBegrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken.\nDen finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet.\nPå 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %.\nDen nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».\n\n\n",
        "question": "Hvilket krav ble fremmet i forbindelse med den nasjonalromantiske bølgen i Finland på 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1488
            ],
            "text": [
                "at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1251",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hva ble Palais de Tokyo kalt opprinnelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                293
            ],
            "text": [
                "Palais des Musées d'art moderne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3136",
        "document_id": "302",
        "context": "Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene\nFOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris.\nKarsten Warholm stormet i mål til nok en god tid.\nKarsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha.\nWarholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London.\nTiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere.\nLørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet.\n– Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet.\nOffensiv var han også ut fra start.\nMichel Spingler / AP\nNest beste løp noensinne\nNordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten.\nPå oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden.\n47,26 sto det på klokken.\nRekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen.\n– Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post.\nMATTHEW CHILDS / REUTERS\nStorfornøyd\nWarholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet.\n– Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm.\nHan ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp.\n– Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han.\nI september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.",
        "question": "Hva endte tida til Warholm på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1049
            ],
            "text": [
                "47,26"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "214",
        "document_id": "35",
        "context": "Io (måne)\nIo eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs.\nMed over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter.\nMer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid.\nIo spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.\n\n\n",
        "question": "Hvilke måner rundt Io ble oppdaget av Galileo Galilei?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                49
            ],
            "text": [
                "de fire galileiske månene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "111",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Når arrangeres verdens nordligste bluesfestival?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1723
            ],
            "text": [
                "hvert år i slutten av oktober"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "726",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hva ble utarbeidet på Eidsvoll i april og mai 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                108
            ],
            "text": [
                "Norges Grunnlov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "778",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke Oscar-priser vant filmen the Phantom of the Opera?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1825
            ],
            "text": [
                "ingen av dem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2757",
        "document_id": "601",
        "context": "Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen\nFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen.\nHøyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april).\nMen det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo.\n3rd-party-bio\nEnten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset.\nKompetente voksne\nNår det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett.\nDette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig.\nBarn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene.\nVi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere.\nTidligere innsats\nHva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller.\nSpråk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt.\nByrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.",
        "question": "Hvor mange barnehageplasser gikk byrådet i Oslo til valg på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1974
            ],
            "text": [
                "3000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "582",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvilken øy er Napoleon født på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1301
            ],
            "text": [
                "på Korsika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2834",
        "document_id": "225",
        "context": "EU-toppjobbene kan glippe for danskene\nToppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer...\nMandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag.\nEuropeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort.\n– Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim.\nVestager ute, eller?\nVervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk.\nStillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles.\nJobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat.\nMaktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper.\n– Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.",
        "question": "Hvordan skal maktstillingene i EU helst fordeles, utenom med hensyn til personlige egenskaper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1761
            ],
            "text": [
                "mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "338",
        "document_id": "58",
        "context": "Svensk\nSvensk  er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang  og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.\nRikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål  eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles gjerne varianten av svensk språk som brukes i pressen og andre medier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1006
            ],
            "text": [
                "Rikssvensk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "278",
        "document_id": "47",
        "context": "Bispegata (Oslo)\n:Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.\nBispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.\nI middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.\nDet nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.\n\n\n",
        "question": "Hva slags trafikk skal ikke lenger kunne benytte Bispegata?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1254
            ],
            "text": [
                "bil- og kollektivtrafikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "157",
        "document_id": "25",
        "context": "Karlstadforhandlingene\nSveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5)  Jørgen Løvland.\nKarlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.\nUtgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.\nDen utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.\nEtter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.\nKarlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.\n\n\n",
        "question": "Hvilken sak preget årene før uninonsoppløsningen med Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1321
            ],
            "text": [
                "konsulatsaken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "224",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hvordan behandles vanligvis en pasient med depresjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1442
            ],
            "text": [
                "med antidepressiva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1355",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Hva het sønnen til Svein Torsson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1306
            ],
            "text": [
                "Galfridus Swaneson av Crawford"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3673",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Hvem fortalte om ulykken først?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                362
            ],
            "text": [
                "VG"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "639",
        "document_id": "118",
        "context": "Min nordiske reise\nMin nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde.\nWollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet.\nMin nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.\n\n\n",
        "question": "Hva heter forfatteren bak Min nordiske reise?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                203
            ],
            "text": [
                "Mary Wollstonecraft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2032",
        "document_id": "484",
        "context": "Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben\nArbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben.\nAv: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse\n– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.\nEnklere og tryggere\nDer man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold.\nOppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget.\nGrunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker.\nProsjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag.\nFor lite kompetanse\nBakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette.\nChristin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling.\n– Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan.\n(Fri fagbevegelse)",
        "question": "Hvilken jobb har Anniken Hauglie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "Arbeidsminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "681",
        "document_id": "126",
        "context": "Hertugdømmet Westfalen\nPortal:Tyskland\nHertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803.  Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland.\nOmrådet var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803.\nI statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463).\nSelv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når ble Sachsen delt opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                510
            ],
            "text": [
                "11. april 1180"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3724",
        "document_id": "649",
        "context": "Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva?\nUTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol\nI dag 12:00\nThorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen\nI en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft.\nMen det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige.\nDernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt.\nLes også\nLes også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad»\nBygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer.\nDet er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen.\nDette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer.\nMange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid.\nTilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.",
        "question": "Hva skrev Mjelva om i BT i mai?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                290
            ],
            "text": [
                "om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2909",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange politimenn ble skadet i forbindelse med noen episoder i forkant av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1955
            ],
            "text": [
                "Fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2627",
        "document_id": "184",
        "context": "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene\nArbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag.\nFritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.\nFor å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig.\n– Berørte skal få oppreisning\nRegjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen.\n– Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun.\n– Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie.\nArbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken.\nMinst 48 dømt på feil grunnlag\nMandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.\nRundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.\nI ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker.\nMandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.",
        "question": "Hvorfor vurderer Regjeringen å lage en spesiell erstatningsordning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                476
            ],
            "text": [
                "For å sikre rask behandling av erstatningskrav"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "385",
        "document_id": "68",
        "context": "Vippepunkt (klima)\nEt vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til store endringer av jordens klimasystem, omfattende skader på de fleste økologiske systemer og masseutryddelse av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av avanserte samfunn. Kunnskapen om  vippepunkter og deres eventuelle konsekvenser er mangelfull, men målet om å begrense den global oppvarmingen til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides.\nKlimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes klimapådriv. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren (økt strålingspådriv). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er ikke-lineære og endres raskt over kort tid. For eksempel skjer oppvarmingen i Arktis raskere enn klimaforskerne greier å forutsi, noe som tilskrives vippepunkter.\nForskere er bekymret for vippepunkter fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, og de er samtidig usikre på hvilke verdier dette kan skje for. Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter passeres etter hverandre. I forbindelse med vippepunkter snakker en også om løpske klimaendringer. Denne hypotesen går ut på at raske, akselererende klimaendringer potensielt kan føre til uopprettelig skade på klimasystemet, noe som gjør det umulig å gjøre tilpasninger til klimaendringene. Dette antas å føre til at klimaet raskt endres til det når en ny stabil tilstand, svært forskjellig fra den tilstanden som har vært de siste tusener år.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er forskere engstelige for vippepunkter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1340
            ],
            "text": [
                "fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, og de er samtidig usikre på hvilke verdier dette kan skje for"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1936",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Hvilket yrke har Hallgeir Elvehøi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                191
            ],
            "text": [
                "glasiolog"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "97",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hva er fødenavnet til Ringo Starr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                34
            ],
            "text": [
                "Richard Starkey"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3894",
        "document_id": "680",
        "context": "Firkantet avslag\nTromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox\nRestauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter.\nDer hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser.\nEgon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta.\nAlt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten.\nOg i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling.\nOg i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum.\nFlertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre.\nMen vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering.\nDet er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer.\nMen det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum.\nDe vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.",
        "question": "Hvem er det som per i dag møtes på Jekta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1959
            ],
            "text": [
                "mange"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3736",
        "document_id": "651",
        "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.",
        "question": "Hva var overskriften på det opprinnelige innlegget fra Marit Barene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                903
            ],
            "text": [
                "«Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "298",
        "document_id": "51",
        "context": "Call of Duty 4: Modern Warfare\nCall of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter.\nI motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer.\nSpillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013.\nSpillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange poeng fikk COD4 av kritikerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1180
            ],
            "text": [
                "94 av 100 poeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2720",
        "document_id": "199",
        "context": "Ny nedtur for Ruud\nCasper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.\nAv Ole Henrik Tveten\nDet ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.\nI andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.\nDen norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.\nDet startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.\nI andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.\nNordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.\nNordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.\nNederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.\nÅ ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)",
        "question": "Hvordan endte 1. sett mellom Ruud og Griekspoor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                244
            ],
            "text": [
                "6-4"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2586",
        "document_id": "177",
        "context": "Sosialistisk Senterparti\nSenterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja.\nDet er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.\nDenne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.\nSenterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.\nVedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?\nOm vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.\nEquinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.\n15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.\nDette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.\nOg at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.\nVedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.\nNorge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.\nVedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.\nHer har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?",
        "question": "Hva kan man enkelt anklage Trygve Slagsvold Vedum for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                150
            ],
            "text": [
                "populisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "113",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kan man vinne i sjakk uten sjakk matt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                662
            ],
            "text": [
                "ved at den ene spilleren gir opp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2253",
        "document_id": "518",
        "context": "Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer\nOljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl)\nDet viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner.\n«Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB.\nByrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet.\n«Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB.\nDette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal.\nI 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor.\nLavere enn Norges Bank ventet\nDen nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019.\nHandelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år.\n«Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken.\nI sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank.\n– Bekrefter oppturen\nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene.\n– SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding.\nI årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:",
        "question": "Hvorfor sank oljeinvesteringene mellom 2014 og 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2026
            ],
            "text": [
                "som følge av en kollaps i oljeprisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "628",
        "document_id": "116",
        "context": "Carsten Borchgrevink\nCarsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen.\nHan ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig.\nEtter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by fødtes Carsten E. Borchgrevink?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "i Christiania"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "764",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvem var forløper for ribbungene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                511
            ],
            "text": [
                "Baglerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2002",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hva slags festivaler har Björn Ola Lind deltatt på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1043
            ],
            "text": [
                "alternative"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1465",
        "document_id": "193",
        "context": "Den konstantinske skjenkelse\nDen konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752.\nDokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis.\nDette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum.\nDikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet.\nI første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.\n\n\n",
        "question": "Hva er Den konstantinske skjenkelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                153
            ],
            "text": [
                "et falsk romersk keiseredikt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "228",
        "document_id": "38",
        "context": "Romeo og Julie\nRomeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.\nRomeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.\nShakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.\nRomeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.\n\n\n",
        "question": "Når ble \"Romeo & Julie\" antageligvis skrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                943
            ],
            "text": [
                "mellom 1591 og 1595"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "474",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Når ble det oppdaget at Venus har faser slik som månen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                228
            ],
            "text": [
                "tidlig på 1600-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "312",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Når var det hungersnød i Nord-Korea?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1298
            ],
            "text": [
                "etter Kim Il-sungs død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2828",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Hvor mange personer ble skadet under bombeangrepet i Lyon i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1719
            ],
            "text": [
                "14"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2565",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hvor ble EU-toppmøtet om brexit avholdt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                110
            ],
            "text": [
                "i Brussel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1555",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "Når startet FRELIMO sin geriljakrig for Mosambiks frigjøring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2015
            ],
            "text": [
                "i 1964"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2823",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvem kjøpte Norwegian Outlet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                113
            ],
            "text": [
                "Hammerson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "725",
        "document_id": "141",
        "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.",
        "question": "Hvilken pickup er USAs mest solgte de siste 40 åra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                585
            ],
            "text": [
                "Ford F Series"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1794",
        "document_id": "449",
        "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.",
        "question": "Hvor mange passasjerer kan en buss ha?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1018
            ],
            "text": [
                "50"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "367",
        "document_id": "64",
        "context": "Konsekvenser av global oppvarming\nKonsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.\nSelv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir.\nMens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.\n\n\n",
        "question": "Hvilke konsekvenser vil følge med økt global temperatur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                361
            ],
            "text": [
                "havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "676",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det omdiskutert om schizofreni er en lidelse eller flere ulike syndromer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1479
            ],
            "text": [
                "de mange mulige kombinasjonene av symptomer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "928",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan endte Bodøsaken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                148
            ],
            "text": [
                "med norsk nederlag i 1821"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2498",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Når tapte Danmark sist en kamp i ordinær tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                346
            ],
            "text": [
                "i oktober 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2597",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvem sin tillatelse må kvinner i Jemen ha for å gå ut av huset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1480
            ],
            "text": [
                "ektemannens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "698",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hvem gikk Tyskland til krig mot 1. september 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                989
            ],
            "text": [
                "Polen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "396",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hvor mottok Arafat Nobels fredspris i 1994?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1896
            ],
            "text": [
                "i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "322",
        "document_id": "38",
        "context": "Etterspørselens priselastisitet\n:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet\ntax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.\nEtterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.\nPriselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.\nEtterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.\nInntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.\nFlere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.\n\n\n",
        "question": "Hva er charterreiser og sprit eksempler på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                228
            ],
            "text": [
                "goder der etterspørselen er følsom for prisendringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2835",
        "document_id": "225",
        "context": "EU-toppjobbene kan glippe for danskene\nToppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer...\nMandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag.\nEuropeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort.\n– Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim.\nVestager ute, eller?\nVervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk.\nStillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles.\nJobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat.\nMaktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper.\n– Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.",
        "question": "Hva er avgjort før alt er avgjort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                770
            ],
            "text": [
                "ingenting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2809",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hvor ble det erklært unntakstilstand?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                815
            ],
            "text": [
                "nord og sør i landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "420",
        "document_id": "76",
        "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor gammel er Norges eldste bygning som fortsatt benyttes i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1960
            ],
            "text": [
                "over 900 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2787",
        "document_id": "214",
        "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.",
        "question": "Hvordan kan det føles å kjøre de feilbygde svingene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1510
            ],
            "text": [
                "ubehagelig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2857",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Når får man svar hvis man sender et innlegg til sid@aftenposten.no?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1947
            ],
            "text": [
                "innen tre dager"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3814",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hvilken geriljagruppe samarbeider YPG med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1642
            ],
            "text": [
                "PKK-geriljaen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "726",
        "document_id": "141",
        "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.",
        "question": "Hvorfor ble Cybertruck skutt på og slått på med slegge under presentasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1040
            ],
            "text": [
                "for å vise hvor robust den er"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2055",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Hvem var de fleste passasjerene ombord Viking Sky da det havarerte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1471
            ],
            "text": [
                "eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "596",
        "document_id": "109",
        "context": "Skottlands historie\nSkottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor.\nSkottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket  piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt.\nSkottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.\n\n\n",
        "question": "Når startet Skottlands skrevne historie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                937
            ],
            "text": [
                "da Romerriket kom til Britannia etter år null"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "881",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor brukte tyskerne den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                486
            ],
            "text": [
                "for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "119",
        "document_id": "17",
        "context": "Dampmaskin\nEn dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.\nOfte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen.\nBruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve.\nI 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver.  Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.\n\n\n",
        "question": "Hvem lagde den første anvendbare stempeldampmaskinen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1636
            ],
            "text": [
                "Thomas Newcomens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "136",
        "document_id": "20",
        "context": "Leonid Bresjnev\nLeonid Iljitsj Bresjnev (russisk:  , født  (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon.\nBresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964.\nSom generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når tok Warszawapakten seg inn i Tsjekkoslovakia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1630
            ],
            "text": [
                "i 1968"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "187",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er akkadisk påvirket av sumerisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                192
            ],
            "text": [
                "gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "332",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hvordan startet Barbra Streisand sin karriere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "med nattklubbopptredner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2858",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Hva slags last hadde Bonita ombord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                909
            ],
            "text": [
                "naturgips"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1721",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Hva sliter Martin Fourcade med før VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                92
            ],
            "text": [
                "med formen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2543",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvilket lag skal Manchester United spille mot på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1614
            ],
            "text": [
                "Crystal Palace"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "687",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvordan begikk Kleopatra selvmord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2125
            ],
            "text": [
                "ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3860",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "Hva heter Equinors talentprogram?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1601
            ],
            "text": [
                "Morgendagens Helter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2636",
        "document_id": "185",
        "context": "Ny storkamp av Martin Ødegaard\nMartin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.\nØdegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.\nDet er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.\nJonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.\nDet var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.\nAjax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.\nAjax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.\nDet var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.\nOnsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.\nPSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.",
        "question": "Hvem scorte 23 minutter ut i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                136
            ],
            "text": [
                "Vjatsjeslav Karavajev"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2385",
        "document_id": "544",
        "context": "To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen\nFoto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping\nNorsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping\nLørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto.\nMann i Stjørdal vant\nEtter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik:\n- Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne.\n– Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren.\nTo vinnere som ikke svarer\nSupertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie.\nNorsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal.\nPernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019.\n- Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år!\nNorsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.",
        "question": "Hvem er Pernille Storholm Skaret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                721
            ],
            "text": [
                "trekningsredaktør hos Norsk Tipping"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2832",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Hvilken klubb skal Yann-Erik de Lanlay bytte til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                638
            ],
            "text": [
                "Viking"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2742",
        "document_id": "599",
        "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.",
        "question": "Hvor var Nicklas Bendtner da FC København slo Sønderjyske?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                245
            ],
            "text": [
                "på benken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1451",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hva het NATO-operasjonen som i august 2001 sørget for avvæpningen av den nasjonale frigjøringshæren i Makedonia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1717
            ],
            "text": [
                "Essential Harvest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1976",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Når ble resultatene fra undersøkelsen presentert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1157
            ],
            "text": [
                "på Litteraturfestivalen i Cheltenham"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "116",
        "document_id": "17",
        "context": "Dampmaskin\nEn dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.\nOfte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen.\nBruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve.\nI 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver.  Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fungerer en stempeldampmaskin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3712",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Hvem har tatt bilde av Mario Matic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                232
            ],
            "text": [
                "Paul S. Amundsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1747",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hva er navnet på flyplassen i Moss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                79
            ],
            "text": [
                "Rygge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2250",
        "document_id": "518",
        "context": "Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer\nOljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl)\nDet viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner.\n«Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB.\nByrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet.\n«Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB.\nDette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal.\nI 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor.\nLavere enn Norges Bank ventet\nDen nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019.\nHandelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år.\n«Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken.\nI sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank.\n– Bekrefter oppturen\nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene.\n– SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding.\nI årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:",
        "question": "Hvordan mener SSB at veksten i oljeinvesteringer skal tolkes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                416
            ],
            "text": [
                "med forsiktighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "757",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvem kjempet baglerne mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                131
            ],
            "text": [
                "kong Sverre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3658",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Når skal det utføres avhør av de to siktede?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                567
            ],
            "text": [
                "i midten av uken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "308",
        "document_id": "36",
        "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring  innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk  uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk  anfall i døgnet). Hvert anfall varer i  minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring  minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n",
        "question": "Hvordan opptrer klasehodepineanfall?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1272
            ],
            "text": [
                "i klaser eller klynger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1433",
        "document_id": "187",
        "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra  Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n",
        "question": "Når ble Kubuntu 6.10 gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2279
            ],
            "text": [
                "26. oktober 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1038",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hvor tror man at Edmund Martyren ble født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                246
            ],
            "text": [
                "i East Anglia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "520",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Hva er Norge en pådriver for globalt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                505
            ],
            "text": [
                "klimavennlige energiløsninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1845",
        "document_id": "457",
        "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.",
        "question": "Hvor mye har Røkke betalt i skatt i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1059
            ],
            "text": [
                "158 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "669",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Brynhildsens Astrup-samling utstilt i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1966
            ],
            "text": [
                "på KODE 4 i Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1321",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Ved hvilken temperatur må blodplater oppbevares for å ikke ødelegges?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                886
            ],
            "text": [
                "i maximum 22 grader"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "508",
        "document_id": "92",
        "context": "Vannkraftverk\nZakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.\nEt vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.\nEt kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.\nEffekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan bestemmes fallhøyden i et vannkraftverk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1370
            ],
            "text": [
                "av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "888",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Hvilken dato ble Rudolf Vrba født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                47
            ],
            "text": [
                "11. september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2885",
        "document_id": "234",
        "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.",
        "question": "Hvor spilte Spania og Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1101
            ],
            "text": [
                "på Santiago Bernabéu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3942",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Når kom Pegi Youngs første album?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1059
            ],
            "text": [
                "I 2007"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2547",
        "document_id": "566",
        "context": "Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen\nAleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM.\nKilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans.\n– Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå.\nDermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet.\n– Har gjort feil i alle omgangene\nFør mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar.\nHan var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje.\nMen i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen».\n– Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra.\nKilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende.\n– Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye.\nMå lære\n26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder.\n– Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det.\n– Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til.\nNå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren.\n– Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.",
        "question": "Hvordan syntes Aleksander Aamodt kilde selv at VM gikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                464
            ],
            "text": [
                "ikke helt etter planen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2630",
        "document_id": "184",
        "context": "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene\nArbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag.\nFritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.\nFor å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig.\n– Berørte skal få oppreisning\nRegjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen.\n– Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun.\n– Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie.\nArbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken.\nMinst 48 dømt på feil grunnlag\nMandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.\nRundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.\nI ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker.\nMandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.",
        "question": "Hvorfor fikk mange personer urettmessige pengekrav mot seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1772
            ],
            "text": [
                "fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "953",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har Spania prøvd å få tilbake Gibraltar fra Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1818
            ],
            "text": [
                "ved militært, diplomatisk og økonomisk press"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3019",
        "document_id": "275",
        "context": "Politiet blir med russen på toget til Geilo\nFOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.\n(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.\nNå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.\n«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.\nI 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.\nPolitiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.\n«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.\nFestingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.\nPolitiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.\n«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.\nBente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.\nLiland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.\n– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.",
        "question": "Hva ønsker politiet at foreldrene skal gjøre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                742
            ],
            "text": [
                "ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3888",
        "document_id": "679",
        "context": "Elevene skal bestemme, ikke politikerne\nInnleggforfatterne Tonje Nilsen, leder i Troms og Finnmark Unge Høyre, og Hege Christin Bjørkmann, varaordførerkandidat Alta Høyre, ved Alta videregående skole. Foto: Brede Mathisen.\nArbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt går alle til valg på å fjerne elevenes rett til å velge skole. I Oslo har det røde byrådet foreslått at en mulig løsning er at elevene kan trekke lodd og håpe på det beste. Denne løsningen håper vi aldri vil komme til Troms og Finnmark. Det er urettferdig for elevene våre.\nI andre deler av landet foreslår de å erstatte retten til å velge selv med det de så fint kaller for nærskoleprinsippet. Da er det postnummeret og hvor foreldrene bor som skal avgjøre hvor elevene skal gå på skole. Dette har også Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt foreslått i nye Troms og Finnmark. Ingen av disse løsningene gir elevene muligheten til å si ifra om hva de selv ønsker. Elevene vet best og er selvstendig til å kunne velge skole selv.\nFritt skolevalg er en uendelig mye bedre og mer rettferdig løsning, enn et tilfeldig sjansespill venstresiden foreslår. Like viktig som retten til å velge skole er retten til å velge bort en dårlig skole. Kvaliteten på skolene i Finnmark har økt med fritt skolevalg. Skolene må jobbe hardere for å tilby elevene den beste undervisningen. Dette gir elevene en bedre skolehverdag.\nFritt skolevalg betyr mest for de som trenger det mest. Mange elever sier at retten til å velge skole har reddet dem. Mange elever blir fortsatt mobbet på skolen. Mange trives ikke eller er fanget i et dårlig miljø. Med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiets løsning må elevene gå på skole med de samme menneskene 3 år til. Uansett hvor mye de mistrives. Dette påvirker motivasjonen, kan ødelegge selvtillit og er fullstendig uholdbart.\nVi vil ha verdens beste skole for alle elever. Da må vi også anerkjenne at det ikke er en skole som er verdens beste for alle. Høyres forslag viser at det har noe å si hvem som styrer både fylkene og Norge. Hvis du vil velge skole selv – da må du stemme Høyre.",
        "question": "Hvilke partier går til valg på å ta bort fritt skolevalg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1663",
        "document_id": "227",
        "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n",
        "question": "Når ble avisen Christianssandsposten opprettet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                457
            ],
            "text": [
                "i 1839"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "274",
        "document_id": "47",
        "context": "Bispegata (Oslo)\n:Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.\nBispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.\nI middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.\nDet nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den tidligere Strandgata i Oslo i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                113
            ],
            "text": [
                "Bispegata"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3817",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hvor ligger den amerikanske ambassaden i Tyrkia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                265
            ],
            "text": [
                "i Ankara"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2527",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Hvorfor vil ikke innsatslederen klassifisere brannen som alvorlig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1884
            ],
            "text": [
                "ettersom det ikke stod om liv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2447",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hva er BNS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                335
            ],
            "text": [
                "Baltic News Service"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1119",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Hvor var William av Malmesbury hele sitt liv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                235
            ],
            "text": [
                "i England"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3748",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvilken type ruspolitikk ønsker Unge Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                502
            ],
            "text": [
                "human"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1638",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket yrke hadde ektemannen til Elseby den trollkyndige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                899
            ],
            "text": [
                "snekker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2658",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hvor mange av ministrene i Fredriksens regjering er damer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                915
            ],
            "text": [
                "Sju"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2960",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvordan omtaler Valery Plotnikov funnet av ulvehodet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1316
            ],
            "text": [
                "som unik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2531",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Hvor lenge har riksadvokaten bedt politiet bli raskere i behandlingen av barnevoldssaker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1232
            ],
            "text": [
                "i flere år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3723",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Hvilke grupper anbefales spesielt å evakuere fra utsatte områder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1977
            ],
            "text": [
                "eldre, handikappede og foreldre med små barn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "425",
        "document_id": "77",
        "context": "Thor Heyerdahl\nThor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.\nHans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.\nHeyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.\nThor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.\nThor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Thor Heyerdal ordentlig kjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                201
            ],
            "text": [
                "gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "880",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvem iverksatte ordren om evakuering og rasering av Finnmark og Nord-Troms?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                401
            ],
            "text": [
                "generaloberst Lothar Rendulic"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2569",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hvem er president i EU?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                452
            ],
            "text": [
                "Donald Tusk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3104",
        "document_id": "291",
        "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.",
        "question": "Hvor mange kroner vinner de 16 beste i Detroit til helga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1986
            ],
            "text": [
                "over én million"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "628",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvem var utplassert nær landsbyen Mont-Saint-Jean i 1815?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1243
            ],
            "text": [
                "Wellingtons armé"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3046",
        "document_id": "278",
        "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.",
        "question": "Hvor mange hunder har omkommet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                838
            ],
            "text": [
                "flere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1586",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Hvem giftet Hans Thomas Lange Schaanning seg med i 1909?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                961
            ],
            "text": [
                "Hedevig Lysholm Schjelderup"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1875",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hvem var det som varslet ny Kina-toll?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                55
            ],
            "text": [
                "President Donald Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1827",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hvor lang arbeidsuke har vi i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1644
            ],
            "text": [
                "i gjennomsnitt 38,5 timer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "400",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvilke områder ligger Afghanistan mellom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                140
            ],
            "text": [
                "Sentral-Asia og Sør-Asia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2458",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Når hadde Kolbjørn Selmer sist eierinteresser i de to beste hestene i Norsk Derby?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                536
            ],
            "text": [
                "senest i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "25",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har antibiotikaresistens blitt et problem?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1501
            ],
            "text": [
                "Ukritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2455",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Hvilke dopingmidler testet Rafael positiv for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1110
            ],
            "text": [
                "hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1461",
        "document_id": "191",
        "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n",
        "question": "I hvilket land var Eärnil II konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                170
            ],
            "text": [
                "Gondor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "382",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hvor har Israel sine historiske røtter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1256
            ],
            "text": [
                "i Israels land"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1132",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor deltok ikke Humabons menn i angrepet på Mactan i 1521?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1475
            ],
            "text": [
                "før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2918",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Hva er TV-serien Homecoming basert på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1476
            ],
            "text": [
                "en podkast med samme navn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "691",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hva het tvillingbarna til Antonius og Kleopatra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1820
            ],
            "text": [
                "Kleopatra Selene II og Aleksander Helios"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "311",
        "document_id": "53",
        "context": "Den italienske renessansen\nItaliensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.\nGud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen.\nDen italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.\n\n\n",
        "question": "Hvem nøt best av endringene under renessansen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1199
            ],
            "text": [
                "samfunnets elite og øverste klasser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2289",
        "document_id": "526",
        "context": "Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil\nHydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer...\nHydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri.\nIfølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere».\nHydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene.\nNå kan det se ut som det går mot en løsning.\n«Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro.\nHydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará.\nApril\nIfølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager.\n«Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken.\nBehandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público.\n«Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det.\nAvventer Aasheim\nDen tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.",
        "question": "Hvor ligger Alunorte-raffineriet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1440
            ],
            "text": [
                "i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1832",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvem er næringspolitisk talsperson i Senterpartiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1484
            ],
            "text": [
                "Geir Pollestad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "584",
        "document_id": "107",
        "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er  kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som  (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n",
        "question": "Når så Bruce Springsteen for første gang verdens lys?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                59
            ],
            "text": [
                "23. september 1949"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1011",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hvilket skip kolliderte med et isfjell i Atlanterhavet 14. april 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "RMS «Titanic»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2788",
        "document_id": "214",
        "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.",
        "question": "Hva var fartsgrensa i ulykkessvingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2112
            ],
            "text": [
                "90"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2108",
        "document_id": "497",
        "context": "Gutteklubben «Grei» sutrer\nFinansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX .\nStyrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene.\nGabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen.\nDen meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige.\nStyrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer.\nIfølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.",
        "question": "Hva er årslønnen til styrelederne i blant annet Equinor og Telenor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1606
            ],
            "text": [
                "mellom 600.000 og 800.00 kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3118",
        "document_id": "298",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nFOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\n8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.",
        "question": "Hvor mye regner Australia Institute med at Norge vil tjene på olja og gassen i Australbukta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                283
            ],
            "text": [
                "nær 8,1 milliarder australske dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "93",
        "document_id": "13",
        "context": "Malaysia\nMalaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.\nDen tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.\nMer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.\n\n\n",
        "question": "Hvem kan velges som konge i Malaysia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1511
            ],
            "text": [
                "monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "104",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Når ble Longyearbyen opprettet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                771
            ],
            "text": [
                "i 1906"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "368",
        "document_id": "64",
        "context": "Konsekvenser av global oppvarming\nKonsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.\nSelv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir.\nMens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.\n\n\n",
        "question": "Hva jobber FNs klimapanel med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2419
            ],
            "text": [
                "blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "911",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Når ble prosjektet med å utrydde rottebestanden på øyen Canna avsluttet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1796
            ],
            "text": [
                "i 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2358",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem scorte målene til Napoli mot Liverpool?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                286
            ],
            "text": [
                "Dries Mertens og Fernando Llorente"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1597",
        "document_id": "213",
        "context": "In Our Time\nIn Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel.\nI samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.»\n«Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre.\nI «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.\n\n\n",
        "question": "I hvilken Hemingway-novelle møter vi Nick Adams for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1087
            ],
            "text": [
                "«Indianerleir»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2880",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "Hvor uttrykker innenriksministeren sin sorg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1304
            ],
            "text": [
                "på Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2877",
        "document_id": "619",
        "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hvilken grønnsak synes Cathrine Borchsenius vi bør ha i vesken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1567
            ],
            "text": [
                "gulrot"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3183",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Hva ønsker USA at danske styrker skal gjøre i Syria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                720
            ],
            "text": [
                "bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "912",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har NTS jobbet for å beholde bosettingen på Canna?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1357
            ],
            "text": [
                "blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "785",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvordan døde Hepburn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2177
            ],
            "text": [
                "av magekreft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1342",
        "document_id": "175",
        "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi.  Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n",
        "question": "Hvor mange levende språk mener Ethnologue at det finnes i India?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                312
            ],
            "text": [
                "415"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "431",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Hva la reformasjonen vekt på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1384
            ],
            "text": [
                "at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1916",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "Hvorfor smakte tirsdagens seier over Philadelphia ekstra godt for Dallas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1801
            ],
            "text": [
                "Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2388",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvem i Norge feirer Olav?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                602
            ],
            "text": [
                "folk fra alle religioner og også ateister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1218",
        "document_id": "158",
        "context": "Biologisk mangfold\nBiologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.\nBiologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:\n* Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.\n* Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr genetisk mangfold?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1575
            ],
            "text": [
                "den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "717",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hvor angrep Sovjetunionen fra 17. september 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1469
            ],
            "text": [
                "østfra"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1364",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "Hva skjedde med Arne Garborg etter at han ga ut Mannfolk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                988
            ],
            "text": [
                "Han mistet da jobben som statsrevisor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2615",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Når spilte Casper Ruud mot Arthur De greef?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1353
            ],
            "text": [
                "Tirsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1964",
        "document_id": "475",
        "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.",
        "question": "Hvor stor andel av tiåringer har i dag mobiltelefon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                292
            ],
            "text": [
                "Ni av ti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3846",
        "document_id": "670",
        "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.",
        "question": "Hvor gammel er Pete Buttigieg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1382
            ],
            "text": [
                "37 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "362",
        "document_id": "43",
        "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n",
        "question": "Hvilke bydeler finnes på vestkanten i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1122
            ],
            "text": [
                "St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "556",
        "document_id": "101",
        "context": "Afghanistans historie\nAfghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India.\nSelv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?»\nIslam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.\n\n\n",
        "question": "Hvilke riker lå Afghanistan mellom på 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                944
            ],
            "text": [
                "Russland og Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3188",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Hvorfor blir 400 amerikanske soldater igjen i Syria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2063
            ],
            "text": [
                "for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1548",
        "document_id": "204",
        "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i  norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n",
        "question": "Hvem var det som ikke deltok i broderkjeden på Eidsvoll i 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1174
            ],
            "text": [
                "Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2443",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvor jobber Haavardsdatter Lunde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1252
            ],
            "text": [
                "i Utenriksdepartemente"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2897",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hvordan endte kampen mellom Cleveland og Pittsburgh?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2071
            ],
            "text": [
                "21-7"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "253",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Når ble Titanic vist for første gang i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1306
            ],
            "text": [
                "13. februar 1998"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1330",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "I hvilket band spilte Steven Adler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                169
            ],
            "text": [
                "Guns N' Roses"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1320",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvilke mennesker mangler blodplater helt eller bare delvis?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                387
            ],
            "text": [
                "Noen blødere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "224",
        "document_id": "37",
        "context": "Skottland i høymiddelalderen\nSkottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.\nPå slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.\nPå 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.\nI tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde kongedømmet Alba sin base?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                766
            ],
            "text": [
                "øst i Skottland, nord for elven Forth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3869",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor ligger Frognerparken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1769
            ],
            "text": [
                "i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "226",
        "document_id": "38",
        "context": "Romeo og Julie\nRomeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.\nRomeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.\nShakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.\nRomeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor prøver familiene til Romeo og Julie å hindre at de blir sammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                187
            ],
            "text": [
                "Familiene deres ligger i strid med hverandre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "72",
        "document_id": "9",
        "context": "Den tyske demokratiske republikk\nDen tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.\nEtter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.\nMens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.\nLandet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.\nDDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).\n\n\n",
        "question": "Hvorfor konstruerte man Berlinmuren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1807
            ],
            "text": [
                "svært mange innbyggere flyktet fra staten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "751",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hva foregikk i Berlin i januar 1919?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1450
            ],
            "text": [
                "spartakistopprøret"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "381",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hva er det formelle navnet til Israel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                66
            ],
            "text": [
                "Staten Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "496",
        "document_id": "90",
        "context": "Paul McCartney\nJames Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer.\nMcCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA.\nLennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange av låtene til The Beatles toppet hitlistene i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1700
            ],
            "text": [
                "20"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "822",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Montenegro selvstendig igjen i 2006?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2087
            ],
            "text": [
                "takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1021",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev musikken til spillet Journey?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1234
            ],
            "text": [
                "Austin Wintory"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1896",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Når kolliderte Helge Ingstad med Sola?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1875
            ],
            "text": [
                "i november i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3710",
        "document_id": "646",
        "context": "Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget\nÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix\nEt kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen.\nAt døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK.\nDagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den.\nElden: – Indiser\nBertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen.\n– Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK.\nHan har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner.\nI Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen.\nTo ukers permisjon\nTor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken.\nIfølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser».\nDersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.",
        "question": "Hvor har det vært brann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                304
            ],
            "text": [
                "i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3666",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Hvor har Mads Østberg lagt ut en filmsnutt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                714
            ],
            "text": [
                "på sin Twitter-profil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1742",
        "document_id": "442",
        "context": "Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering\nRopstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nRopstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen.\nNettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg.\n– Man kan endre legning\n«Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted.\nPå nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet.\n– Minister for alle\nLørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han.\nStatsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar.\n– Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB.\nTar avstand\nOslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet.\n– Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem.\nHan understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.",
        "question": "Hva er formålet til nettverket Til Helhet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                407
            ],
            "text": [
                "å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2529",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hvem skal NATO-sjefen møte to dager før 70-årsfeiringa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1696
            ],
            "text": [
                "president Donald Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2088",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hva er det som omtales som et hull i velfredsstaten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                538
            ],
            "text": [
                "Tannhelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "173",
        "document_id": "28",
        "context": "Alexandre Dumas\nAlexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.\nAlexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.\nDumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.\nDumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.\n\n\n",
        "question": "Hva er den engelske tittelen på Alexandre Dumas' siste verk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                893
            ],
            "text": [
                "The Last Cavalier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "57",
        "document_id": "6",
        "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono  Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe»  blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance»  og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n",
        "question": "Hva preget ekteskapet til Yoko Ono og John Lennon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1864
            ],
            "text": [
                "mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "648",
        "document_id": "119",
        "context": "Russlands historie\nRusslands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.\nEtter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.\nDe ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.\nDen russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.\n\n\n",
        "question": "Når stagnerte Sovjetunionen økonomisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2248
            ],
            "text": [
                "på 1980-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3058",
        "document_id": "280",
        "context": "Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør\nTirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule.\n– Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB.\nIngen skadd\nPolitiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort.\n– Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland.\nBilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen.\nMye vær for tiden\nTil VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras.\n– Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han.\nPolitiet sier været representerer stor utfordringer for tiden.\n– Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.",
        "question": "På hvilken platform meldte politiet om evakueringa kl 00.52?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                538
            ],
            "text": [
                "Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "469",
        "document_id": "85",
        "context": "George Harrison\nGeorge Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.\nHarrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».\nI løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.\nHarrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.\nHan ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.\nHarrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.\n\n\n",
        "question": "I hvilket land døde George Harrison?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2896",
        "document_id": "622",
        "context": "Foreldrekoden: Slik unngår du at familieferien kollapser\nFOTO: Morten Uglum Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen er vertskap i Foreldrekoden.\nDu har brent av alle feriepengene på hvit sand og palmesus, eller safari og klatre-action. Og hva skjer? Klaging, syting og grining fra barna. Resultat: bitterhet og store skuffelser. «Det var den ferien».\nJo da, det er lett å spenne forventningene høyt når familien skal på ferietur. Fri. Avkobling. Alle skal kose seg sammen. Så: kollaps.\n– Det handler om å legge forventningene på et levelig nivå, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i sesongens siste episode av podkasten Foreldrekoden.\nHør episoden i Itunes her eller Spotify her.\nDu kan også lytte i spilleren nedenfor:\nMen hva innebærer det?\n– Det du skal bruke tid på i forkant er å tenke over: «Passer ferien til den gjengen vi er?»\nKort oppsummert:\nReiser du med barnehagebarn? Da handler det om å gjøre ferien langsom nok. Barna må føle seg trygge på feriestedet. Ikke for mange og ikke for korte stopp underveis.\nReiser du med 10-åring? En gullalder. De synes fortsatt du er et fint reisefølge. Og de er nysgjerrige og klare for å prøve nye ting.\nPå tur med tenåring? Straks mer utfordrende. De vil ikke nødvendigvis gjøre det samme som dere «alltid har gjort». Et generelt råd: Sørg for trådløst nettverk!\nHer er høydepunktene\nDette er bare noen av rådene som serveres i en sommerferie-spesial av Foreldrekoden.\nI denne episoden får du vite hva du bør gjøre for å komme helskinnet gjennom. Og hva du absolutt ikke bør gjøre.\nGod sommer!\nNedenfor finner du våre mest populære episoder denne sesongen\nVil du høre flere? Her er en samleside med alle episodene\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon, få et innblikk bak spakene og være med å diskutere temaer og få tips fra andre. Bli med!\nVi er selvsagt også på Instagram. Følg oss gjerne for bakgrunnsbilder og ekstra info.",
        "question": "Hvor mener Montgomery at vi skal legge forventningene for en familieferie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                567
            ],
            "text": [
                "på et levelig nivå"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2707",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hva slags skudd traff McKee?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                328
            ],
            "text": [
                "et streifskudd"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2387",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvorfor har Stiklestad Nasjonale Kultursenter vurdert å avlyse årets Stiklestad-spel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                295
            ],
            "text": [
                "for å rette opp i økonomien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1957",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Når skal Bane Nor informere befolkningen i området om status og trasealternativene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2099
            ],
            "text": [
                "i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1154",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Når kom Fredrik Ludvig til Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                493
            ],
            "text": [
                "i 1728"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1562",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "Hvem regisserte filmen Til siste åndedrag fra 1960?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1718
            ],
            "text": [
                "Godard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "271",
        "document_id": "46",
        "context": "Saturns måner\nCassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012\nSaturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn.  53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.\n24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.\n38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.\n\n\n",
        "question": "Når ble Phoebe funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2035
            ],
            "text": [
                "i 1899"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1863",
        "document_id": "460",
        "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.",
        "question": "Hvem er forsvarspolitisk talsmann i Senterpartiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                887
            ],
            "text": [
                "Liv Signe Navarsete"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3671",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Når er VM-runden i Tyskland over?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1733
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "706",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble sanskrit utbredt i Bakindia og Sentral-Asia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1083
            ],
            "text": [
                "Gjennom buddhismens utbredelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2474",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Hva er etternavnet til mannens forsvarer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1915
            ],
            "text": [
                "Wiig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "165",
        "document_id": "26",
        "context": "Zachary Taylor\nZachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.\nTaylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.\nTaylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble valgt som amerikansk videpresident i 1848?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1536
            ],
            "text": [
                "Kongressmann Millard Fillmore fra New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "67",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvilken kanal går gjennom Panamas smaleste parti?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                14
            ],
            "text": [
                "Panamakanalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2268",
        "document_id": "522",
        "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.",
        "question": "Hvordan kommenterte Elon Musk Porches bruk av begrepet turbo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                761
            ],
            "text": [
                "«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "784",
        "document_id": "154",
        "context": "Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad\n«Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.»\nSlik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli.\n– En veldig riktig booking\nModdi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi».\nNå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen.\n– Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding.\nGratis for alle\nKulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen.\n– Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun.\nHun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten.\n– Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun.\nHele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.",
        "question": "Hvor lenge vil det pågå aktiviteter i parken ved biblioteket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1771
            ],
            "text": [
                "I fire dager"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2775",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "Hva jobber Amin Nasser som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1695
            ],
            "text": [
                "konsernsjef"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "121",
        "document_id": "18",
        "context": "Unionsoppløsningen\nUnionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.\nBakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.\n\n\n",
        "question": "Hva var grunnlaget for unionsoppløsningen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                321
            ],
            "text": [
                "flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3684",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvorfor flytta Kjenes til Austevoll?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "for å bli fisker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1223",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hvilke mineraler ble eksportert fra Plymouth under den industrielle revolusjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                984
            ],
            "text": [
                "tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2467",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Når foregikk overgrepene mot den unge jenta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                149
            ],
            "text": [
                "noen år tilbake i tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2859",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hva mener innsender at det norske samfunnet er preget av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1451
            ],
            "text": [
                "tradisjonelle kjønnsrollemønster"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "111",
        "document_id": "16",
        "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n",
        "question": "Hvilken øvelse fant ikke sted i Oslo under vinter-OL i 1952?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                314
            ],
            "text": [
                "alpint"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2748",
        "document_id": "600",
        "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.",
        "question": "Når ble den siktede pågrepet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1475
            ],
            "text": [
                "etter en kort politijakt etter togdrapet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1674",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hvem har Kjell i Olsenbanden Jr. et kjæresteforhold med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                792
            ],
            "text": [
                "Valborg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3126",
        "document_id": "299",
        "context": "Rundt 20.000 demonstrerte i Russland\nDemonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nOpposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nDemonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri.\n– Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider.\nUstinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte.\nAnkesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene.\nKrever at fanger slippes fri\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta.\nAktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september.\n– Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol.\nNavalnyj deltok\nOpposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger.\nDen pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.",
        "question": "Hvorfor satt Aleksej i kasjotten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1916
            ],
            "text": [
                "for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1283",
        "document_id": "167",
        "context": "Pyramide (byggverk)\nPyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil\nPyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.\nEn pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.\nPyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.\n\n\n",
        "question": "Hvor høy er Khufu-pyramiden i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1848
            ],
            "text": [
                "kun 137 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1839",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvorfor synes ikke næringsministeren at fullmakten til å redusere statens eierandel i Telenor trenger å forlenges?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                687
            ],
            "text": [
                "Fullmakten har vært ubenyttet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1716",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvor lå vannhjulet i Venafro da det ble gravd fram?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                397
            ],
            "text": [
                "under flere meter med lava"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1326",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvordan lages blodplater i kroppen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                551
            ],
            "text": [
                "som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2657",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvem langet Trump ut mot før hans atte seg på flyet til Biarritz?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                533
            ],
            "text": [
                "mot Frankrike"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "123",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Hvordan håpte Konrad Adenauer at den østlige og den vestlige delen av Tyskland skulle gjenforenes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1820
            ],
            "text": [
                "ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1449",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hvilken avtale ble signert i juni 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1107
            ],
            "text": [
                "Ohird avtalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "404",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Når begynte den moderne politiske historien til Afganistan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1040
            ],
            "text": [
                "i det 18. århundre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "948",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hva er \"the Rock\" i Gibraltar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                140
            ],
            "text": [
                "en 426 meter høy odde av kalkstein"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1327",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Når aktiveres blodplater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                243
            ],
            "text": [
                "Ved sårskade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2173",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Hvorfor ble Johnny Enger dømt til over et års fengsel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                769
            ],
            "text": [
                "eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2762",
        "document_id": "209",
        "context": "Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga\nFire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP\nPolitiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN.\nFlyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet.\nIfølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme.\nLES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker\nHadde med seg over 200.000 kroner\nDet førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn.\nMiaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele.\nAlle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner.\nLES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines",
        "question": "Hvor mye penger har du lov til å ha med deg inn i USA, gitt at du melder i fra om dette?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                736
            ],
            "text": [
                "10.000 dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "825",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hvem er forfatteren bak Onkel Toms hytte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                112
            ],
            "text": [
                "Harriet Beecher Stowe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3896",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Hvilke to partier ligger under sperregrensen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1379
            ],
            "text": [
                "Venstre og KrF"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2861",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "I hvilken by er Bonita registrert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1539
            ],
            "text": [
                "Grimstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2058",
        "document_id": "489",
        "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.",
        "question": "Hvem var leder i DDR i 1989?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                699
            ],
            "text": [
                "Erich Honecker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "49",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Når ble historiens første olympiske vinterleker arrangert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                753
            ],
            "text": [
                "i 1924"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "521",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Hvordan eksporteres mye av energien fra Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1881
            ],
            "text": [
                "som råvarer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1993",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Hvorfor har ambassaden i Moskva fulgt opp Frode Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1539
            ],
            "text": [
                "for å gjøre soningsforholdene hans best mulig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2852",
        "document_id": "615",
        "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.",
        "question": "Hvilken paragraf mener Greenpeace og natur og Ungdom at staten bryter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1879
            ],
            "text": [
                "Grunnlovens miljøparagraf"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2807",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hvorfor er soldater utplassert i gatene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                529
            ],
            "text": [
                "blant annet for å håndheve portforbudet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "992",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Hva består skyene i Venus' atmosfære av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                204
            ],
            "text": [
                "av svovelsyre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1800",
        "document_id": "451",
        "context": "Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon\nTerrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen.\n– Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa .\nHan tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen.\nI Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland.\nDet ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget.\nDavidsstjerner\nI Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer.\nDen nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver .\nEt av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nStøtter\nEn talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak.\n– Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han.\nDen nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge.\n40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.",
        "question": "Hva mener Ranstorp Den nordiske motstandsbevegelsen ønsker å vise med aksjonene sine=",
        "answers": {
            "answer_start": [
                253
            ],
            "text": [
                "at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2869",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Hva er årsaken til vanskelige kjøreforhold i Trøndelag og Møre og Romsdal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1108
            ],
            "text": [
                "Et større snøfall søndag ettermiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1810",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Hvem ble nummer 2 i sprinten i Val Müstair?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                494
            ],
            "text": [
                "Sophie Caldwell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3100",
        "document_id": "291",
        "context": "Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere\nFOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto:\nHovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene.\nDermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga.\nDet var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden.\nLangt til toppen\nFem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par.\nTidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger.\nNy-proff\nFørst sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner.\nFor Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året.\nI helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.",
        "question": "Hvordan endte hull 5?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                649
            ],
            "text": [
                "med birdie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "790",
        "document_id": "155",
        "context": "Rett, galt og riksrett\nMens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix\nDet var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.\nNå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.\nSplittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.\nI denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.\nDonald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.\nTrump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.",
        "question": "Hva viser demokratene, uavhengig av hva Senatet lander på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1737
            ],
            "text": [
                "at det finnes grenser for hva en president kan gjøre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2864",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Hvor har Assange nå vært i 7 år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1426
            ],
            "text": [
                "i den ecuadorianske ambassaden i London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "559",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor utryddes arter under holocen epoken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                147
            ],
            "text": [
                "på grunn av menneskelig aktivitet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1351",
        "document_id": "177",
        "context": "Daan Jippes\nDaan Jippes (født 14. oktober 1945 i Amsterdam i Nederland) er en nederlandsk tegneserieskaper. Som femåring passerte han en bokbutikk på vei til skolen. Dette var i 1950, to år før Donald-bladet begynte å bli utgitt i Nederland, men i butikkvinduet var det utstilt et belgisk Mikke Mus-blad, og hver gang lille Daan passerte vinduet, så han om det var et nytt nummer. Han hadde ingen lommepenger, og hadde uansett ikke skjønt den franske teksten, men han var fascinert over forsidetegningen. Da han lærte å lese, fikk han abonnement, og senere også abonnement til Donald Duck. «Det var slik alt startet», forteller Daan Jippes.\nDrømmen hans var å tegne Donald, og når han leste bladet, studerte han detaljer. Etter skolegang og militæret trengte han en jobb, og å tegne var naturlig det han ville jobbe med. Han ble henvist til et firma som het De Geïllustreerde Pers, og som ga utga en rekke blader, blant annet Donald Duck. Barndomsdrømmen kunne bli oppfylt.\nHan begynte å tegne ukentlige striper til forskjellige blader, samtidig som han tegnet noen forsider til Donald-bladene. Hans første historie var «Fengslende fugleliv» (1972). I 1975 fikk han rollen med å se over innkomne serier, rette historier osv. Det var god trening, men det må ha vært frustrerende å rette andres serier, når han hadde muligheten til å lage serier selv. Rundt 1979 så han etter en sjanse til å tegne selv. Han tok med seg sine tegninger og fløy til Burbank.\nHans tegninger av Mikke Mus imponerte Eric Larson, og Daan ble invitert til å jobbe i Larsons studio. De neste femten årene var han med og lagde alt fra t-skjorter til filmer. Han hjalp til og med på å lage blant annet Aladdin.\nI senere tid har han tegnet mange forsider og fortellinger. Hans strek er nesten identisk med selveste Carl Barks', og siden 1990-tallet har han fått i oppdrag å gjentegne hakkespetthistorier Barks skrev manus til på 1970-tallet og som andre har tegnet. Hensynet til naturen løper som en rød tråd gjennom disse. Jippes er av andre Disney-tegnere som bl.a. William Van Horn og Don Rosa sett på som den beste av Barks-etterligningene.\n\n\n",
        "question": "Når fløy Jippes til Burbank med tegningene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1350
            ],
            "text": [
                "Rundt 1979"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2350",
        "document_id": "538",
        "context": "Ingebrigtsens grusomme rekke fortsetter\nKåre Ingebrigtsen og Oostende står uten seier på de ni siste kampene. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nHenrik Bjørdal, her i aksjon for Norge, scoret sitt annet mål for sesongen da Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag kveld. Foto: Foto: Barry Cronin / AFP / NTB scanpix\nOostende-trener Kåre Ingebrigtsen fikk en sterk start i sin nye klubb i Belgia. Men så har det blitt full stopp. Lørdag kveld tapte hans lag 0-1 borte for St. Truiden, og er uten seier på ni kamper.\nTrønderens mannskap står med fem strake tap, og har nå blandet seg inn i bunnstriden. Laget ligger tredje sist, på 14.-plass, på tabellen.\nOostende står med elleve poeng på 14 kamper.\nNordmann scoret\nFor sunnmøringen Henrik Bjørdal ble det en langt bedre kveld. Han scoret sitt annet mål for sesongen da hans Zulte Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag.\n22-åringen dukket opp på rett sted til rett tid da det var spilt 38 minutter. Skuddet til spissen Cyle Larin ble reddet av keeper, men på returen var Bjørdal først og trillet ballen i åpent mål til 1-0 for Zulte Waregem.\nDet så lenge ut til at nordmannen skulle bli matchvinner. Ti minutter før slutt vartet imidlertid hjemmelagets Aboubakary Koita opp med et kremmerhus av de helt sjeldne. Fra drøye 35 meter sendte han av gårde et skudd rett opp i det venstre krysset, utakbart for keeper Sammy Bossut.\nMen på overtid, etter at Bjørdal var byttet ut, satte canadiske Larin inn seiersmålet til 2-1 for Zulte Waregem, som med seieren klatrer opp til femteplass i den belgiske toppserien.\nKaptein Berge\nBjørdal scoret sitt første mål for sesongen i den tredje serierunden da Sander Berge og Genk ble slått 2-0.\nLørdag bar Berge kapteinsbindet for Genk hele kampen da laget tapte 0-2 borte mot Eupen.\nSimen Juklerød satt på benken og måtte se Antwerpen tape 1-3 for Mouscron.",
        "question": "Hvilket lag vant mot Waasland-Beveren på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                837
            ],
            "text": [
                "Zulte Waregem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "316",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvilken krig tillegges Kim Il-sung ansvaret for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                613
            ],
            "text": [
                "Koreakrigen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2895",
        "document_id": "622",
        "context": "Foreldrekoden: Slik unngår du at familieferien kollapser\nFOTO: Morten Uglum Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen er vertskap i Foreldrekoden.\nDu har brent av alle feriepengene på hvit sand og palmesus, eller safari og klatre-action. Og hva skjer? Klaging, syting og grining fra barna. Resultat: bitterhet og store skuffelser. «Det var den ferien».\nJo da, det er lett å spenne forventningene høyt når familien skal på ferietur. Fri. Avkobling. Alle skal kose seg sammen. Så: kollaps.\n– Det handler om å legge forventningene på et levelig nivå, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i sesongens siste episode av podkasten Foreldrekoden.\nHør episoden i Itunes her eller Spotify her.\nDu kan også lytte i spilleren nedenfor:\nMen hva innebærer det?\n– Det du skal bruke tid på i forkant er å tenke over: «Passer ferien til den gjengen vi er?»\nKort oppsummert:\nReiser du med barnehagebarn? Da handler det om å gjøre ferien langsom nok. Barna må føle seg trygge på feriestedet. Ikke for mange og ikke for korte stopp underveis.\nReiser du med 10-åring? En gullalder. De synes fortsatt du er et fint reisefølge. Og de er nysgjerrige og klare for å prøve nye ting.\nPå tur med tenåring? Straks mer utfordrende. De vil ikke nødvendigvis gjøre det samme som dere «alltid har gjort». Et generelt råd: Sørg for trådløst nettverk!\nHer er høydepunktene\nDette er bare noen av rådene som serveres i en sommerferie-spesial av Foreldrekoden.\nI denne episoden får du vite hva du bør gjøre for å komme helskinnet gjennom. Og hva du absolutt ikke bør gjøre.\nGod sommer!\nNedenfor finner du våre mest populære episoder denne sesongen\nVil du høre flere? Her er en samleside med alle episodene\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon, få et innblikk bak spakene og være med å diskutere temaer og få tips fra andre. Bli med!\nVi er selvsagt også på Instagram. Følg oss gjerne for bakgrunnsbilder og ekstra info.",
        "question": "Hva bør man sørge for på ferie med en tenåring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1351
            ],
            "text": [
                "trådløst nettverk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3867",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hva heter brødrene til Henrik?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2109
            ],
            "text": [
                "Filip og Jakob"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2950",
        "document_id": "258",
        "context": "Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene\nKyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nBranns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nSarpsborg-Brann 1 – 1\nTaijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier.\nPoenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell.\nDet startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet.\nDermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto.\nFire siste uten seier\nBrann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse.\nI annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff.\nNy Askar-sjanse\nSarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll.\nLike etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning.\nI det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk.\nMen Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.",
        "question": "Hvem spilte som målvakt for Brann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1579
            ],
            "text": [
                "Håkon Opdal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2376",
        "document_id": "543",
        "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem skal Raja møte på et ukentlig fraksjonsmøte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                392
            ],
            "text": [
                "Siv Jensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2001",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hvilket australsk instrument spiller Björn Ola Lind?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                973
            ],
            "text": [
                "didgeridoo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3678",
        "document_id": "641",
        "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan skal VAR-prosessen formidles til publikum på stadion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1432
            ],
            "text": [
                "ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2312",
        "document_id": "530",
        "context": "FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke\nDet skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)\nVerden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian.\nFlere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene.\nKatastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian.\n– Det handler om i dag\nHun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist.\n– Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen.\nDe klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år.\nInntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene.\nMami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon.\n– Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.",
        "question": "Hvorfor har flere land et stort behov for å introdusere klimasikring og forbedre blant annet infrastrukturen sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                537
            ],
            "text": [
                "for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "195",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hvem sørget for utbredelsen av gresk i midtøsten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2348
            ],
            "text": [
                "Aleksander den store"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "348",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvem valgte ut bøker til \"A list of books chosen for the White House\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                812
            ],
            "text": [
                "amerikanske forleggere og trykkerier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3060",
        "document_id": "280",
        "context": "Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør\nTirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule.\n– Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB.\nIngen skadd\nPolitiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort.\n– Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland.\nBilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen.\nMye vær for tiden\nTil VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras.\n– Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han.\nPolitiet sier været representerer stor utfordringer for tiden.\n– Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.",
        "question": "Hvordan regna det tirsdag kveld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1749
            ],
            "text": [
                "heftig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1654",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Mot hvilket land grenser distriktet Jhapa i Nepal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                360
            ],
            "text": [
                "India"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1838",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvem har intervjuet Geir Pollestad fra Sp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1508
            ],
            "text": [
                "FriFagbevegelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2784",
        "document_id": "605",
        "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live",
        "question": "Hvorfor fikk Helse Møre og Romsdal kritikk i februar i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1817
            ],
            "text": [
                "fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "336",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hva heter de fire store bransjeprisene i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1906
            ],
            "text": [
                "Oscar, Tony, Emmy og Grammy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1407",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble undergjæring den dominerende metoden for ølproduksjon på slutten av 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                747
            ],
            "text": [
                "problemet med kjøling lot seg løse teknisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2742",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hva heter den russiske skipresidenten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                534
            ],
            "text": [
                "Jelena Välbe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1655",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hva er slettelandet i Jhapa i Nepal dannet av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1023
            ],
            "text": [
                "av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2871",
        "document_id": "232",
        "context": "Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen\nMartin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY\nSkiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP\nI fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.\nNå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.\nUtfordrer vinteridretten\nI 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.\nErling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.\nOgså Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.\nBåde langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.\n– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.\nParautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.\nAlle nominerte\nUnder ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:\nÅrets kvinnelige utøver\nÅrets mannlige utøver\nÅrets lag\nÅrets gjennombrudd\nÅrets kvinnelige para-utøver\nÅrets mannlige para-utøver\nÅrets trener\nÅrets navn (juryen nominerer, folket stemmer)",
        "question": "Hvem er nominert til priser på Idrettsgallaen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                77
            ],
            "text": [
                "Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3890",
        "document_id": "679",
        "context": "Elevene skal bestemme, ikke politikerne\nInnleggforfatterne Tonje Nilsen, leder i Troms og Finnmark Unge Høyre, og Hege Christin Bjørkmann, varaordførerkandidat Alta Høyre, ved Alta videregående skole. Foto: Brede Mathisen.\nArbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt går alle til valg på å fjerne elevenes rett til å velge skole. I Oslo har det røde byrådet foreslått at en mulig løsning er at elevene kan trekke lodd og håpe på det beste. Denne løsningen håper vi aldri vil komme til Troms og Finnmark. Det er urettferdig for elevene våre.\nI andre deler av landet foreslår de å erstatte retten til å velge selv med det de så fint kaller for nærskoleprinsippet. Da er det postnummeret og hvor foreldrene bor som skal avgjøre hvor elevene skal gå på skole. Dette har også Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt foreslått i nye Troms og Finnmark. Ingen av disse løsningene gir elevene muligheten til å si ifra om hva de selv ønsker. Elevene vet best og er selvstendig til å kunne velge skole selv.\nFritt skolevalg er en uendelig mye bedre og mer rettferdig løsning, enn et tilfeldig sjansespill venstresiden foreslår. Like viktig som retten til å velge skole er retten til å velge bort en dårlig skole. Kvaliteten på skolene i Finnmark har økt med fritt skolevalg. Skolene må jobbe hardere for å tilby elevene den beste undervisningen. Dette gir elevene en bedre skolehverdag.\nFritt skolevalg betyr mest for de som trenger det mest. Mange elever sier at retten til å velge skole har reddet dem. Mange elever blir fortsatt mobbet på skolen. Mange trives ikke eller er fanget i et dårlig miljø. Med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiets løsning må elevene gå på skole med de samme menneskene 3 år til. Uansett hvor mye de mistrives. Dette påvirker motivasjonen, kan ødelegge selvtillit og er fullstendig uholdbart.\nVi vil ha verdens beste skole for alle elever. Da må vi også anerkjenne at det ikke er en skole som er verdens beste for alle. Høyres forslag viser at det har noe å si hvem som styrer både fylkene og Norge. Hvis du vil velge skole selv – da må du stemme Høyre.",
        "question": "Hvilket parti bør man stemme på hvis man vil velge skole selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2074
            ],
            "text": [
                "Høyre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1423",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by i Missouri mislyktes George Scott Railton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1437
            ],
            "text": [
                "St. Louis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "797",
        "document_id": "157",
        "context": "Sp i bås med Frp\nTrygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet\nI Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.\nMåltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.\nDisse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.\nI stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.\nHun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.\nVi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.\nHoldningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.\nMest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.",
        "question": "Hvem er leder i Sp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                17
            ],
            "text": [
                "Trygve Slagsvold Vedum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1649",
        "document_id": "223",
        "context": "Samfunnsgeografi\nSamfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.\nInnen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.\nSamfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.\nInndeling\nFaget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.\nØkonomisk geografi\nØkonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.\n\n\n",
        "question": "Hvor har faget arbeisgeografi sitt fokus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2452
            ],
            "text": [
                "arbeidstakernes rolle i økonomien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1085",
        "document_id": "139",
        "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës)  opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n",
        "question": "Hva er FN-resolusjon 1244?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1092
            ],
            "text": [
                "de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2280",
        "document_id": "524",
        "context": "Slapp ut rekordmange laks\nHele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016. Her fra Mowis anlegg på Finnøy i Rogaland. (Foto: Tommy Ellingsen) Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord) Mer...\nI fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.\n– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.\nTotalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.\nMen den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.\n«Ikke forebygget godt nok»\n– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.\nRømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.\nFortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.\nI etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.\n– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.",
        "question": "Hvilken lakseoppdretter er verdens største?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                354
            ],
            "text": [
                "Mowi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2422",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Når skal Dortmund til Marbella?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "like over nyttår"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3634",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "Hvem deltar i oppryddningsarbeidet etter oljesølulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1638
            ],
            "text": [
                "300 personer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2733",
        "document_id": "597",
        "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.",
        "question": "Hvor ønsker migrantene i Moria å bli overført?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1686
            ],
            "text": [
                "til fastlandet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2063",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hvem kom på tredjeplass i rennet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1104
            ],
            "text": [
                "Sebastian Samuelsson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3170",
        "document_id": "314",
        "context": "Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var\nFOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.\nFør helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.\n32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.\nTo av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.\n«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.\nBør lese seg opp\nFA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.\nI tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.\n– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.\n– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.\n(©NTB)",
        "question": "Når gjorde Wayne det som likner på en nazi-hilsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1677
            ],
            "text": [
                "5. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "670",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hvem hadde brukt tresnitt med godt resultat før Nikolai Astrup?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1354
            ],
            "text": [
                "Munch"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "184",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Når ble Titius-Bodes lov nedskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1561
            ],
            "text": [
                "I 1766"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1182",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hva het det tyske forbandet som kjempet på general Francos side i den spanske borgerkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                14
            ],
            "text": [
                "Legion Condor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "758",
        "document_id": "147",
        "context": "Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur\nAmerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nDet framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag.\nAmerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35.\nPresident Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter.\nHurtig reaksjon\nNyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa.\nSA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa.\nInitiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI.\nOmfattende kuttliste\n– Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende.\nKuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP.\nDet er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.",
        "question": "Hvor mange prosjekter omfatter lista med kutt fra Pentagon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2105
            ],
            "text": [
                "flere hundre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1398",
        "document_id": "183",
        "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet  fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, (  det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Heketaios av Miletos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1426
            ],
            "text": [
                "en gresk historieskriver"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2380",
        "document_id": "543",
        "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor kjemper Fremskrittspartiet mot bompenger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1631
            ],
            "text": [
                "på alle plan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "598",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Hvem var med på å stifte Idrettsforeningen Odd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1406
            ],
            "text": [
                "Hjalmar Johansen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "551",
        "document_id": "100",
        "context": "Trombone\nEn trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.\nOrdet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som  posaune, sackbut  eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders.\nTrombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering\nEn trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.\nNoen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret.\nDet finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.\n\n\n",
        "question": "Hvilen finger brukes kvartventilen med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1758
            ],
            "text": [
                "venstre tommel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1565",
        "document_id": "207",
        "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n",
        "question": "Hvor kommer navnet til byen Berlin mest sannsynlig fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1025
            ],
            "text": [
                "fra et slavisk ord som betyr sump e.l"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2592",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hvor gammel var Buttigieg da han ble ordfører i South Bend?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                605
            ],
            "text": [
                "29 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1242",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Hvilket dynasti tilhørte Artaxerxes III Arses?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                169
            ],
            "text": [
                "akamenide-dynastiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "866",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Alkibiades født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                652
            ],
            "text": [
                "Athen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "13",
        "document_id": "2",
        "context": "Nord-Trøndelag\nNord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.\nNavnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.\nTrondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.\nNord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.\nNord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.\nNord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.\n\n\n",
        "question": "Hvor var administrasjonssentrum for tidligere Nord-Trøndelag fylke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1890
            ],
            "text": [
                "Steinkjer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3785",
        "document_id": "658",
        "context": "Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten\nSPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard\nDet nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer.\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine.\nIkke begynn dagen før\n– Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun.\n– Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker?\n– Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør.\nHvor trykker skoen?\nHun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste.\n– Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør.\nHun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene.\n– Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun.\n5:2 og keto-dietten\nI podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten.\nFunker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen?\nHør mer i årets første episode av Sprekpodden.",
        "question": "Når er det lurest å sette nyttårsforsettene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                700
            ],
            "text": [
                "godt på forhånd"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2264",
        "document_id": "521",
        "context": "Wall Street utløser kraftig kjøpssignal – S&P 500 er i «det gylne krysset»\n«Det gylne krysset» er navnet på en teknisk indikator som er ansett som et kraftig kjøpssignal. (Foto: DN)\nBørsoppgangen i USA fortsetter. Mandag kveld steg Wall Street til nye høyder, drevet av positive nøkkeltall fra både Kina og USA. Med ett ser ikke den økonomiske situasjonen i verdens to største økonomier så svart ut likevel.\n– Industrien i USA holder seg bra oppe og signaliserer fortsatt god vekst i amerikansk økonomi, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets i en rapport tirsdag morgen.\nDen brede indeksen S&P 500 består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Den har steget i ti av årets 13 første uker.\nSå langt i år er indeksen opp 14,4 prosent, og det kraftige børsfallet fra i fjor høst er nå hentet inn igjen.\nMandag denne uken brøt indeksen opp gjennom «det gylne krysset» – som er et kraftig kjøpssignal.\nMotsatt av «dødskrysset»\n«Det gylne krysset» er det stikk motsatte av «dødskrysset», som DN skrev om flere ganger i fjor høst. Begge kryssene er en form for teknisk analyse, som forsøker å forutsi hvordan aksjer og indekser vil utvikle seg i fremtiden, basert blant annet på hvordan utviklingen har vært tidligere.\nDette står i motsetning til fundamental analyse, hvor analytikerne heller ser på hvor mye et selskap tjener.\nI teknisk analyse er det vanlig å operere med ulike former for glidende gjennomsnitt. Når børsene stiger over lengre tid, vil indeksen ligge over 200 dagers glidende gjennomsnitt.\nDa børsfallet begynte i fjor høst, brøt S&P 500 ganske raskt ned gjennom 50 dagers glidende gjennomsnitt. Et par uker senere brøt indeksen gjennom 200 dagers glidende gjennomsnitt – et markert salgssignal.\nSå – ved inngangen til desember – kom «dødskrysset». Da brøt 50 dagers glidende snitt ned gjennom 200 dagers glidende snitt, og børsene skjøt fart nedover.",
        "question": "Når hadde Dagens Næringsliv flere artikler om \"dødskrysset\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1035
            ],
            "text": [
                "i fjor høst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2593",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvorfor forlot Sigrid Tusvik Humorprisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "fordi ingen kvinner vant pris"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1577",
        "document_id": "210",
        "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes grunnbeløpet i folketrygden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                93
            ],
            "text": [
                "som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3011",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvem er generalsekretær i FN?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                493
            ],
            "text": [
                "António Guterres"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "263",
        "document_id": "44",
        "context": "Sigourney Weaver\nSigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.\nWeaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).\nHun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).\n\n\n",
        "question": "Gjennom hvilken film gjorde Sigourney Weaver sitt gjennombrudd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                190
            ],
            "text": [
                "Annie og jeg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "730",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var ikke Nord-Norge representert på EIdsvoll i 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1065
            ],
            "text": [
                "På grunn av lange avstander og tidsnød"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3176",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan ligger det til rette for at avslutninga på sesongen blir?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                713
            ],
            "text": [
                "nervepirrende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2602",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Hvilket advokatbyrå går til sak etter Viking Sky-hendelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                235
            ],
            "text": [
                "Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "488",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Når hadde Danmark sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk vekst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                755
            ],
            "text": [
                "gjennom 1700-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1422",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "Hvilke seks kvinner går under navnet \"the lassies\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1020
            ],
            "text": [
                "Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2423",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Hvem vant Champions League i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1883
            ],
            "text": [
                "Liverpool"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3916",
        "document_id": "686",
        "context": "Bygg billigere\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune\nUnderskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.\nProsjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.\nÅ bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.\nPolitikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.\nEtter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.\nDenne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.",
        "question": "Hvor stor er tomta på Stangnes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1122
            ],
            "text": [
                "stor nok"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3790",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Når vant Spania sist VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1748
            ],
            "text": [
                "i 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1975",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hva har 10% av deltakerne i undersøkelsen gjort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                726
            ],
            "text": [
                "lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "862",
        "document_id": "110",
        "context": "Énskinnebane\nEn énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:\n* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.\n* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).\nI praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.\nDet er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:\n* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.\n* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.\n\n\n",
        "question": "Hvem er enskinnebanetypen Alweg oppkalt etter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1303
            ],
            "text": [
                "den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "69",
        "document_id": "9",
        "context": "Den tyske demokratiske republikk\nDen tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.\nEtter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.\nMens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.\nLandet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.\nDDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).\n\n\n",
        "question": "Når eksisterte Øst-Tyskland som egen stat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                202
            ],
            "text": [
                "fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3655",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Når var det medieoppslag om Leines studiesituasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1181
            ],
            "text": [
                "I august i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1600",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Knut den mektige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                324
            ],
            "text": [
                "konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "478",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Når startet Southern Cross-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1152
            ],
            "text": [
                "i august 1898"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "212",
        "document_id": "35",
        "context": "Io (måne)\nIo eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs.\nMed over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter.\nMer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid.\nIo spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.\n\n\n",
        "question": "Hva består månen Ios skorpe av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1461
            ],
            "text": [
                "silikate bergarter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "382",
        "document_id": "67",
        "context": "Murbyen (Oslo)\nMurbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin.\nMurbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.\nRammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder.\nDet lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv.\nDen voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig.\nLeiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og  borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.\n\n\n",
        "question": "Hva inneholdt gårdsrommene i de lukkede kvartalene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1107
            ],
            "text": [
                "bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2752",
        "document_id": "206",
        "context": "Trakassering på jobb\nArbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images\nDagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering.\nKvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen.\nSeksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar.\nArbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.",
        "question": "Hvorfor er dommen så spesiell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1060
            ],
            "text": [
                "fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3161",
        "document_id": "312",
        "context": "Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel.\nFOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag.\nSølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen.\nGrunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri.\nHorton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene.\nBAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nHorton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018.\nSun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS).\nHadde møte\nStyret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding.\n– FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det.\nNORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense\nLee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN\nTidligere utestengt\nSun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse.\n– Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun.\nKineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem.\nUnder OL i Rio banket Horton ham på distansen.\n(©NTB/100% Sport)",
        "question": "Hvorfor inntok Sun Yung et ulovlig middel ifølge ham selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2082
            ],
            "text": [
                "på grunn av et hjerteproblem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2496",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Når på tirsdag var Norwegian-aksjen tilbake på 119 kroner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2057
            ],
            "text": [
                "etter en snau halvtimes handel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3725",
        "document_id": "649",
        "context": "Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva?\nUTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol\nI dag 12:00\nThorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen\nI en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft.\nMen det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige.\nDernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt.\nLes også\nLes også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad»\nBygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer.\nDet er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen.\nDette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer.\nMange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid.\nTilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.",
        "question": "Hvorfor har tømreryrket mistet mange fagfolk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                946
            ],
            "text": [
                "på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3945",
        "document_id": "691",
        "context": "Caster Semenya vant over CAS - må ikke ta medisiner\nVANT: Caster Semenya vant 800-meteren under Diamond League i Doha i begynnelsen av mai. Nå har hun slått CAS også. Foto: KARIM JAAFAR / AFP\nMandag (i dag) ble det klart at Semenya får det som hun vil. Hun får ha sitt naturlige hormonnivå.\n– Jeg er takknemlig overfor sveitsisk Høyesterett for denne avgjørelsen. Jeg håper etter dette at jeg igjen skal få løpe som jeg vil, heter det i en uttalelse fra Semenya, melder Daily Mail.\n1. mai sa CAS (den internasjonale voldgiftsretten for idrett) seg enig med Det Internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF), den sørafrikanske mellomdistanseløperne måtte ta medisiner for å senke testosteronnivået om hun ville konkurrere på toppnivå.\nMen 28-åringen ga seg ikke, og nå har hun fått medhold fra sveitsisk Høyesterett, melder sørafrikanske medier.\n– Vi la inn en søknad om suspensasjon fra regelverket, som vi i dag fikk vite var suksessfull, sier Semenyas advokat, Greg Nott til 702.co.za .\nIAAF har fått frist til 25. juni på å svare.\nFantastisk løp i Doha\nSemenya vant 800-meteren på fantastiske 1,54.98 i Doha 3. mai. Om hun ikke hadde vunnet frem kunne det vært hennes siste løp.\nHun har to OL- og tre VM-gull på 800 meter. Hun har altså tatt kampen mot IAAFs nye regler om at kvinnelige idrettsutøvere med naturlig høyt testosteronnivå skal være nødt til å bruke hormonnedsettende medisiner for å få lov til å konkurrere som kvinne i eliteidrett.\n– Dette er et utrolig følsomt tema, men det er forbundets ansvar å skape like konkurransevilkår i kvinneidrett, har IAAF-president Sebastian Coe tidligere uttalt.\nIAAFs regelverk om å ta hormonnedsettende medisiner for å komme innenfor grenseverdiene, som Semenya ble rammet av, var satt på løpsøvelsene fra 400 meter til en engelsk mil.\nFrancine Niyonsaba fra Burundi, med OL-sølv på 800 meter fra 2016, har vært rammet av det samme vedtaket som Semenya.",
        "question": "Hvor mange gull i OL har Semenya på 800-meter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1186
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3059",
        "document_id": "280",
        "context": "Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør\nTirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule.\n– Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB.\nIngen skadd\nPolitiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort.\n– Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland.\nBilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen.\nMye vær for tiden\nTil VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras.\n– Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han.\nPolitiet sier været representerer stor utfordringer for tiden.\n– Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.",
        "question": "Hva forårsakte hullet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1350
            ],
            "text": [
                "dreneringen i bakkenettet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2767",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Hvor mange ungdommer deltok i angrepet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                253
            ],
            "text": [
                "fire-fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3159",
        "document_id": "311",
        "context": "USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten\nFOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år.\nDet var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank.\nUSAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt.\nMen økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon.\nJay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator!\n— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019\nUsikkerhet\nSelv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene.\nAnalytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld.\nPresident Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt.\n– Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring.\nTrumps innblanding\nOgså i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger.\nTrump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.\nPresidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.",
        "question": "Hvem har presidenten beskyldt for å undergrave sin økonomiske politikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1889
            ],
            "text": [
                "Jerome Powell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "335",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Hvem bragte reinsdyr til Sør-Georgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                898
            ],
            "text": [
                "Norske hvalfangere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2878",
        "document_id": "619",
        "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hvor mange knekkebrød bør vi maksimalt spise av gangen, ifølge Borchsenius?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1373
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1590",
        "document_id": "212",
        "context": "Vandre mot Lyset!\nMichael Agerskov, 1870-1933\nJohanne Agerskov, 1873-1946\nMichael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!\nJohanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med \"Johanne Agerskov, født Malling-Hansen\"\nVandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.\nMichael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden.\nGjennom flere års arbeid, fremkom så boken \"Vandre mot Lyset!\", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i \"Vandre mot Lyset!\" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i \"Vandre mot Lyset!\" kalles de Yngste.\n\n\n",
        "question": "Hvem er forfatteren bak utgivelsen Vandre mot lyset! fra 1920?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                485
            ],
            "text": [
                "Michael Agerskov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "24",
        "document_id": "4",
        "context": "Stjerne\nEn stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,\nsom forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.\nOpp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.\nI en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.\nEn stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.\n\n\n",
        "question": "Hvordan øker en stjerne sin masse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1525
            ],
            "text": [
                "ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "946",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hvilke to begivenheter markerer starten på den danske gullalder i kunsten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                783
            ],
            "text": [
                "Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2150",
        "document_id": "504",
        "context": "Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen\nPresident Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP)\n– USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig.\nDet sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters.\nTorsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars.\nIfølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene.\nPartene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering.\nIntensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet.\nKlokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.",
        "question": "Hvilke seks intensjonsavtaler består den kommende avtalen mellom Trump og Kina av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1361
            ],
            "text": [
                "tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3182",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Hvilket land ønsker at Danmark skal sende militære styrker til Syria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                11
            ],
            "text": [
                "USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2692",
        "document_id": "590",
        "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.",
        "question": "Hvor mye fikk Christensen og Sigdal i tilskudd fra Norsk filminstitutt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                305
            ],
            "text": [
                "1,5 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3125",
        "document_id": "299",
        "context": "Rundt 20.000 demonstrerte i Russland\nDemonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nOpposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nDemonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri.\n– Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider.\nUstinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte.\nAnkesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene.\nKrever at fanger slippes fri\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta.\nAktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september.\n– Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol.\nNavalnyj deltok\nOpposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger.\nDen pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.",
        "question": "Når ble Navalnyj sluppet fri?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1871
            ],
            "text": [
                "forrige måned"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "168",
        "document_id": "27",
        "context": "Marilyn Monroe\nMarilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker)  var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.\nEtter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.\nMonroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).\nDe siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin  har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.\nSom en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor startet Marilyn Monroes et eget produksjonsselskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1019
            ],
            "text": [
                "for å få større kontroll over sin egen karriere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3920",
        "document_id": "687",
        "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.",
        "question": "Hva var Ferguson kjent for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                408
            ],
            "text": [
                "for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1143",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Hvordan styrte Røde Khmer Kambodsja fra 1975 til 1979?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                220
            ],
            "text": [
                "på despotisk måte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2171",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "I hvilken domstol skal saken mot Veireno-sjefen opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1959
            ],
            "text": [
                "Borgarting lagmannsrett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2096",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Hvem er vanligvis kaptein i Storhamar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1001
            ],
            "text": [
                "Patrick Thoresen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3823",
        "document_id": "664",
        "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.",
        "question": "Hva er NVE?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                400
            ],
            "text": [
                "Norges vassdrag- og energidirektorat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2868",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Hvorfor søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1974
            ],
            "text": [
                "Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2578",
        "document_id": "175",
        "context": "Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg\nAtomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.\nIran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.\nI henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.\nUSAs avtalebrudd\nSjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.\nUSA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.\nI år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.\nEt viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.\nPresser EU\nMed avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.\n– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.\nSå langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.",
        "question": "Hvor mange sentrifuger i Fordo-anlegget skal sprøytes med urangass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                254
            ],
            "text": [
                "1.044"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1902",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Hvordan kommenterer Casey Stoney den forestående kampen mot Vålerenga på Intility arena?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1664
            ],
            "text": [
                "Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2555",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Hvor er verdenscupåpningen i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1042
            ],
            "text": [
                "Ruka"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1933",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hva sier politiadvokaten om varselet fra slektningen til en av de siktede?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1915
            ],
            "text": [
                "Det må vi holde for oss selv slik saken står nå"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1175",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hvilken verdensdel ligger elven Amazonas i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                200
            ],
            "text": [
                "Sør-Amerika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "399",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan skrives Afghanistan på dari?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                89
            ],
            "text": [
                "Afghānestān"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2025",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Når ringte Novak sin fire år gamle sønn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                599
            ],
            "text": [
                "før kampen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "110",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles flyplassen på Svalbard?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1517
            ],
            "text": [
                "Svalbard lufthavn, Longyear"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "493",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble OL arrangert i 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "i London i Storbritannia "
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1080",
        "document_id": "138",
        "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n",
        "question": "Når var Koreakrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1221
            ],
            "text": [
                "1950–1953"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1145",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange ble henrettet av Røde Khmer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                361
            ],
            "text": [
                "Rundt 500 000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "419",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hvordan betraktet finnene forholdet til Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1802
            ],
            "text": [
                "som en personalunion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "60",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvem oppdaget de galileiske månene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1373
            ],
            "text": [
                "Galileo Galilei"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1587",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Med hvem overvintret Hans Thomas Lange Schaanning på øya Novaja Semlja?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "ohan Koren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1653",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hva er hovedstaden i Jhapa i Nepal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                267
            ],
            "text": [
                "Chandragadhi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "351",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr ordet matematikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                234
            ],
            "text": [
                "vitenskap, kunnskap eller læring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "679",
        "document_id": "125",
        "context": "Norrøn kunst\nNorrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet, for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst.\nNorrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og De britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har arkeolog Iben S. Klæsøe forklart utenlandsk innflytelse i norrøn kunst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1648
            ],
            "text": [
                "med epokens preg av økt internasjonal kontakt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1276",
        "document_id": "166",
        "context": "Vesten\nVesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten,  Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.\nVestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hva kommer begrepet Aftenlandet brukt om Vesten av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                133
            ],
            "text": [
                "av tysk Abendland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "485",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble flokken Øyskjeggene etterfulgt av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                924
            ],
            "text": [
                "Ribbungene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1629",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Hvordan skiller sumper seg fra myrer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                211
            ],
            "text": [
                "ved at torvmose ikke forekommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2963",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hva er plastinering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2086
            ],
            "text": [
                "en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1404",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Når sluttet man å produsere briggøl i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1632
            ],
            "text": [
                "1987"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "248",
        "document_id": "42",
        "context": "Curaçao\nKaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.\nStrandscene. Turisme er viktig for økonomien.\nKonteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.\nCuraçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.\nDe første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.\nFra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri  i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.\nI 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er klimaet på Curaçao?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                723
            ],
            "text": [
                "halvtørt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2650",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "Hvordan kan man lytte til Rasmus & Saga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1859
            ],
            "text": [
                "ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2932",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hvorfor for jenter som satser på fotball, et dårligere tilbud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1679
            ],
            "text": [
                "fordi de er jenter."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3859",
        "document_id": "672",
        "context": "Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller\nTALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen\nOppdatert for mindre enn 30 minutter siden\n– Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen.\nLes også\nEspejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari\nLes også\nJesper og Jonas sikret gull for Tromsø\nPå TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen:\n«Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020).\nHansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.»\n– Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2.\nAarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent.\n– Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han.\nDe andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk.\nDet er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene.\nI fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».",
        "question": "For hvilken klubb spiller Marius Berg Fossum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1551
            ],
            "text": [
                "Stabæk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1070",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor oppstod det borgerkrig i Finland i 1918?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1703
            ],
            "text": [
                "sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "552",
        "document_id": "100",
        "context": "Trombone\nEn trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.\nOrdet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som  posaune, sackbut  eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders.\nTrombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering\nEn trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.\nNoen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret.\nDet finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.\n\n\n",
        "question": "Hvor mye senking tilsvarer slideposisjon 2?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2347
            ],
            "text": [
                "1 trinn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3067",
        "document_id": "281",
        "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.",
        "question": "Hvordan hadde biskoper og prester misbrukt nonner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1977
            ],
            "text": [
                "seksuelt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "476",
        "document_id": "86",
        "context": "Nasjonalsosialisme\nNasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme.  Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.\nNynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.\nNazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.\nIfølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.\nOgså flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.\n\n\n",
        "question": "Hvilken bok ansees som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1680
            ],
            "text": [
                "Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2849",
        "document_id": "228",
        "context": "Bestill rom direkte, så får barna plass\nTom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom.\nHotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig.\nI vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen.\nEn annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre.\nSom nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene.\nBare husk å ta kontakt med oss direkte.",
        "question": "Hvorfor lanserer Nordic Choice Hotels ny teknologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                595
            ],
            "text": [
                "for å møte så mange behov som mulig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2516",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Når var det sist ski-VM i Trondheim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1717
            ],
            "text": [
                "i 1997"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "666",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hvor døde Nikolai Astrup?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                117
            ],
            "text": [
                "i Førde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2251",
        "document_id": "518",
        "context": "Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer\nOljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl)\nDet viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner.\n«Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB.\nByrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet.\n«Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB.\nDette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal.\nI 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor.\nLavere enn Norges Bank ventet\nDen nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019.\nHandelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år.\n«Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken.\nI sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank.\n– Bekrefter oppturen\nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene.\n– SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding.\nI årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:",
        "question": "Hvem er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1607
            ],
            "text": [
                "administrerende direktør i Norsk olje og gass"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2217",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Når jobbet Maksin Jakubets for russiske FSB?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                838
            ],
            "text": [
                "i 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2137",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hvilken jakt bedriver Orkla-eier Hagen i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                912
            ],
            "text": [
                "rypejakt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "469",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Hva består Venus sin atmosfære primært av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1414
            ],
            "text": [
                "karbondioksid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3802",
        "document_id": "661",
        "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.",
        "question": "Hvem skal gjennomføre evalueringen av politiet i Manshaus-saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                498
            ],
            "text": [
                "Det er foreløpig ikke avgjort"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3759",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hvordan fikk Gaupne strømmen tilbake?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1495
            ],
            "text": [
                "gjennom andre ledninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2945",
        "document_id": "255",
        "context": "Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere\nHJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv)\nSPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum\n– Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde.\nFor noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess.\n– Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han.\nBedre enn sudoku og kryssord\n– Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord?\n– Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle.\nHan forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre.\nForskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet.\n– Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet.\nFå opp pulsen\nForskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv.\nHjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen.\n– Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle.\nHør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.",
        "question": "Hva jobber Daniel som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                286
            ],
            "text": [
                "programleder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2128",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hva jobber Nils Noa med i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                796
            ],
            "text": [
                "med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3877",
        "document_id": "675",
        "context": "Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget\nVALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nSTEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nI FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix\nKONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix\nI går 21:04\nNTB-DPA-AP\nYtre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE.\nDet er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.\nFlest seter, men ikke flertall\nSanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter.\nKonservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66.\nStatsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.\nI september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.\nLav deltakelse\nSøndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet.\nKlokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april.\nValglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21.\n37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.",
        "question": "Når på søndag stengte valglokalene på Kanariøyene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1944
            ],
            "text": [
                "klokken 21"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1743",
        "document_id": "442",
        "context": "Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering\nRopstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nRopstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen.\nNettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg.\n– Man kan endre legning\n«Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted.\nPå nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet.\n– Minister for alle\nLørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han.\nStatsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar.\n– Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB.\nTar avstand\nOslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet.\n– Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem.\nHan understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.",
        "question": "Hvilken menighet tilhører barne- og familieminister Ropstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                178
            ],
            "text": [
                "Oslo Misjonskirke Betlehem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "613",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hva var Frankrikes høyeste offisertittel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                629
            ],
            "text": [
                "marskalk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2461",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Hvorfor kan ikke søket etter de fire savnede fortsette, ifølge Augensen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                467
            ],
            "text": [
                "ut fra værforholdene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3705",
        "document_id": "645",
        "context": "Klæbo suverent best i prologen\nOVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix\nORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen\nJohannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.\nKlæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.\nKlæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.\nDersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.\nSterk prolog av Iversen\nEmil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.\nSindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.\nSjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.\nDe taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.\nNorsk heat\nJohannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.\nOmdiskutert løype\nLøypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.\n– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.",
        "question": "Hvilken type start har Iversen hatt på denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1003
            ],
            "text": [
                "knallstart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2398",
        "document_id": "546",
        "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.",
        "question": "Når fikk Greewood gruppeklem av lagkameratene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                205
            ],
            "text": [
                "etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2848",
        "document_id": "228",
        "context": "Bestill rom direkte, så får barna plass\nTom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom.\nHotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig.\nI vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen.\nEn annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre.\nSom nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene.\nBare husk å ta kontakt med oss direkte.",
        "question": "Hva har hotellbransjen stort sett basert seg på i helgene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                390
            ],
            "text": [
                "venne- og parturer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2575",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "Hvem leder for øyeblikket Eastern Conference?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1857
            ],
            "text": [
                "Tampa Bay Lightning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "524",
        "document_id": "95",
        "context": "Elizabeth I av England\nElizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess;  født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet.\nEtter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.\nMaria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Elizabeth plassert i Tower of London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1088
            ],
            "text": [
                "fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1515",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok over ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene i 2002?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                754
            ],
            "text": [
                "staten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3116",
        "document_id": "293",
        "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina",
        "question": "Hva slags straff kan Paul å få?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1754
            ],
            "text": [
                "opp til 20 års fengsel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3631",
        "document_id": "634",
        "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.",
        "question": "Hvor mye olje inneholdt Equinors tank nummer 10?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1305
            ],
            "text": [
                "730.707 fat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2401",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange kamper har Manchester City igjen denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                436
            ],
            "text": [
                "fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "249",
        "document_id": "42",
        "context": "Curaçao\nKaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.\nStrandscene. Turisme er viktig for økonomien.\nKonteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.\nCuraçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.\nDe første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.\nFra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri  i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.\nI 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvor stammet Curaçaos urbefolkning opprinnelig fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                590
            ],
            "text": [
                "det søramerikanske fastlandet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "756",
        "document_id": "147",
        "context": "Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur\nAmerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nDet framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag.\nAmerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35.\nPresident Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter.\nHurtig reaksjon\nNyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa.\nSA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa.\nInitiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI.\nOmfattende kuttliste\n– Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende.\nKuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP.\nDet er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.",
        "question": "Hvem er president i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                863
            ],
            "text": [
                "Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "250",
        "document_id": "42",
        "context": "Curaçao\nKaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.\nStrandscene. Turisme er viktig for økonomien.\nKonteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.\nCuraçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.\nDe første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.\nFra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri  i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.\nI 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvilken næring er viktig for Curaçaos økonomi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                79
            ],
            "text": [
                "Turisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2670",
        "document_id": "585",
        "context": "Reginiussen signerte ny kontrakt med RBK\nFOTO: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY Tore Reginiussen er den spilleren i RBK-troppen med lengst fartstid i klubben.\nBjørnebye om Reginiussen-kontrakt Stig Inge Bjørnebye og Tore Reginiussen forteller om kontrakt-signering.\nTore Reginiussen blir med også neste sesong.\nDa sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye gjestet Adresseavisens TV-sending før kampen mot BATE avslørte han nyheten om at Reginiussen nærmet seg en ny kontrakt.\nEtter kampen bekreftet Reginiussen overfor Adresseavisen at det var like før han satte pennen til papiret.\n– Det har egentlig gått ganske fort. Ingen papirer er underskrevet, men det skulle ikke overraske meg om det kommer snart, sa han rett etter kampslutt mot BATE.\nTorsdag ble det klart at det ikke tok lenger enn én dag. Rosenborg skriver på sine egne hjemmesider at Reginiussen har signert en kontrakt som varer ut 2020-sesongen.\nEtter at Tore Reginiussen signerte for Rosenborg i 2012 har han spilt 225 kamper for klubben.\n– En bauta\nStig Inge Bjørnebye sparte ikke på kruttet da han forklarte hvor viktig Tore Reginiussen er for Rosenborg.\n– Hva skal jeg si? Det taler vel for seg selv. Han er en bauta og klubbmann. Viktig i kamper som dette, han er en mann som tar tak og regner med han står frem også i kveld, sa Bjørnebye og fortsatte:\n– Han går først i krigen, er viktig som person, profil og i garderoben. Han er hel ved. Vi trengte ingen lang dialog.\nRune Petter Ness\nViktig å kunne bidra maks\nTore Reginiussen ville ikke bekrefte om det kun ble med denne ene kontrakten. Eller om det kan være aktuelt å fortsette også etter 2020-sesongen.\n– Lysten på å spille fotball vil alltid være der, men når man er godt voksen vil man gjerne føle at man fremdeles hevder seg og holder nivået som kreves. Kan man ikke det, er det ikke noe poeng å klamre seg fast. For meg er det viktig å kunne bidra maks, sier Reginiussen.\n– Blir det maks ett år til da?\n– Ingenting er hogget i stein. Ting endrer seg og man gjør vurderinger fortløpende. Jeg orker ikke tenke så langt frem, sier han.",
        "question": "Hvor lenge varer den nye kontrakten Reginiussen har med RBK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                895
            ],
            "text": [
                "ut 2020-sesongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2839",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hvor mange soldater og offiserer deltar på paraden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1111
            ],
            "text": [
                "15000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1001",
        "document_id": "127",
        "context": "Svalbards geologi\nSvalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe.\nDet mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter.\nDet mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.\n\n\n",
        "question": "Hva er Svalbards geologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                39
            ],
            "text": [
                "et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3663",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Når kom meldingen til politiet om at noen var skutt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1811
            ],
            "text": [
                "like før klokken 5.30 lørdag morgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "102",
        "document_id": "14",
        "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n",
        "question": "Hvordan forkynner Jehovas vitner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1444
            ],
            "text": [
                "fra dør til dør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1419",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "Hvilken organisasjon var George Scott Railton med på å starte opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                127
            ],
            "text": [
                "Frelsesarmeen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2603",
        "document_id": "180",
        "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)",
        "question": "Når ble James Le Mesurier funnet død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                159
            ],
            "text": [
                "mandag morgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1315",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Når døde Edvard IV?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1807
            ],
            "text": [
                "i 1483"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2083",
        "document_id": "493",
        "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.",
        "question": "Hvordan ønsker Oslo Høyre å oppnå bedre eldreomsorg i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1585
            ],
            "text": [
                "bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3755",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvor lenge har Trine Skei Grande ledet Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1996
            ],
            "text": [
                "siden 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "275",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvilken type tilskuere har engelsk fotball i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1737
            ],
            "text": [
                "stort sett fotballtilhengere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1589",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Hvilken forening ble stiftet av Hans Thomas Lange Schaanning i 1921?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1781
            ],
            "text": [
                "Norsk ornitologisk forening"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "607",
        "document_id": "111",
        "context": "Kong David\nDavid (hebraisk:  – Dāwiḏ eller  – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk:  – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.\nDavid er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».\nEdwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».\nBeretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.\n\n\n",
        "question": "Hva beskrives i Davids biografi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2063
            ],
            "text": [
                "innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "102",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hvem giftet Barbara Bach seg med i 1981?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                12
            ],
            "text": [
                "Ringo Starr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1771",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Hva kan bidra til å sikre AP ordførerkjedene i de største byene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                494
            ],
            "text": [
                "Det blåser en venstrevind over landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "276",
        "document_id": "47",
        "context": "Bispegata (Oslo)\n:Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.\nBispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.\nI middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.\nDet nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.\n\n\n",
        "question": "Siden når har Bispegata blitt brukt som europavei?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1021
            ],
            "text": [
                "1960-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3178",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Når burde scoringa ha kommet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1107
            ],
            "text": [
                "tidligere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1526",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "Hvem var ektemannen til Anne Margrethe Bastholm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                17
            ],
            "text": [
                "Søren Abildgaard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "585",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger øya St. Helena?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                109
            ],
            "text": [
                "i Sør-Atlanteren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "637",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hvilken rolle var tiltenkt det britisk-franske ekspedisjonskorpset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1206
            ],
            "text": [
                "kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3004",
        "document_id": "271",
        "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.",
        "question": "Når spilte Nicki Bille for Rosenborg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                368
            ],
            "text": [
                "i 2013 og 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2172",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Hvem er forsvareren til Enger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                470
            ],
            "text": [
                "John Christian Elden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "654",
        "document_id": "120",
        "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble fargen fremstilt av Blaafarveværket, hovedsakelig brukt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1031
            ],
            "text": [
                "i papir-, porselens- og glassindustrien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3083",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvilken by kommer Sivert fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                455
            ],
            "text": [
                "Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2238",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvor i Hong Kong ligger kontorene til JPMorgan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                908
            ],
            "text": [
                "like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "833",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Når møttes Stowe og Lincoln?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1289
            ],
            "text": [
                "i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "743",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hvordan måles elektrisk spenning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                470
            ],
            "text": [
                "med et voltmeter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2324",
        "document_id": "532",
        "context": "Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge\nPollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix\n– Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB.\nDet er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere.\n– Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup.\nKvaliteter utover bjørkesesongen\nBistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet.\nItulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt.\nPillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år.\n– Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden.\nDe regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder.\nHan legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen.\nMange sliter\nDe kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier.\nI overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.",
        "question": "Hvordan har Itulazax vært tilgjengelig frem til nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                698
            ],
            "text": [
                "i sprøyteform"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "147",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hva organiserte VANOC i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                303
            ],
            "text": [
                "Både vinterlekene og de paralympiske lekene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2335",
        "document_id": "534",
        "context": "Tidligere United-stjerne tar Solskjær i forsvar: – Perfekt match\nRobin van Persie mener Ole Gunnar Solskjær må få tid. Foto: Dylan Martinez / Reuters\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie om Solskjærs United. Foto: Joan Monfort / AP Photo / NTB scanpix\nVan Persies scoringer bidro sterkt til Manchester Uniteds så langt siste ligamesterskap i 2012/13-sesongen.\nNå er nederlenderen opptatt av at Ole Gunnar Solskjær må få tid i sjefsstolen på Old Trafford, til tross for den svake sesongavslutningen.\nVan Persie mener nordmannen er rett mann for den krevende managerjobben.\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie til BBC.\n– Tidligere var det normalt at en manager fikk tid. Nå til dags er du ute etter å ha tapt seks kamper. Er det løsningen? spør han videre.\nFra klubben\nVan Persie mener Solskjærs bakgrunn gir ekstra grunn til å vise tålmodighet med kristiansunderen.\n– Gi folk tid, særlig når det er en gutt fra klubben, sier nederlenderen.\nSolskjær fikk en drømmestart på tiden som United-manager. Deretter falt poengfangsten dramatisk. Nå står han foran en stor oppryddingsjobb.\n– Det er litt morsomt at alle var så positive da han startet opp, laget vant og de klarte mirakelet i mesterligaen mot PSG. Alle ropte «gi den mannen en permanent avtale». Da avtalen var på plass, forsvant litt av flaksen, og deretter har de tapt flere kamper enn de ønsker, sier van Persie.\nMå bruke tid\nHan tror ikke United-problemene er løst ved å bruke store penger på nye spillere i sommerens overgangsvindu. I stedet tror nederlenderen det er viktig å vise tålmodighet med alle på Old Trafford.\n– Tidligere fikk man alltid tid, du kunne gjøre feil, og du kunne lære. Nå får jeg følelsen av at det er lite tid å få. Ideelt sett bør du få tid både som spiller og manager, sier han.\nVan Persie spilte for United fra 2012 til 2015. Til Old Trafford kom han fra Arsenal, der han spilte åtte sesonger fra 2004 til 2012.",
        "question": "Når kom van Persie til Arsenal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2027
            ],
            "text": [
                "2004"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2870",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Hva er det som treffer land i Finnmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1237
            ],
            "text": [
                "et lavtrykk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1099",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor pakkes rundballer i plast?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                298
            ],
            "text": [
                "for å konservere gresset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2767",
        "document_id": "210",
        "context": "Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien\nOle Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.\nAv Stian Grythaugen\nDen årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.\nMed seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.\nRobson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.\n– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .\n– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.\n«Busby Babes»\nUnited-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.\n– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.\n23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.\nNærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.\nTre forsøk\nSpillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.\nUnder mellomlanding i München gikk det galt.\nTre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.\nBlant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.\nManager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.",
        "question": "Hva er Bryan i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                435
            ],
            "text": [
                "klubbambassadør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2906",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "Hvorfor har Slottsfjell fått økonomiske problemer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                346
            ],
            "text": [
                "økende konkurranse og høyere artisthonarer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2353",
        "document_id": "539",
        "context": "Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd\nVideoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nDet skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt.\nDet var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet.\n– Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen.\nMandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier.\nFørste gang\nVeteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen.\n– Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld.\nInntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast.\n– Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen.\nI helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg.\nPreget\nEtter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham.\n– Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han.\nMandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem trener det norske hopplandslaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                400
            ],
            "text": [
                "Alexander Stöckl"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "501",
        "document_id": "91",
        "context": "Borgerkrigstiden\nBorgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.\nBakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.\nDet er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.\nDen urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).\nInnbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er\nfullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor blandet Danmarks konger seg inn i norske forhold fra slutten av 1150-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1614
            ],
            "text": [
                "for å ta tilbake kontrollen over Viken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2102",
        "document_id": "496",
        "context": "Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt\nChristian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix\nDet fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.\n– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.\nHan var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.\n– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.\nOppfylle\nEriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.\nHovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.\n– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.\nHan er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.\n– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.\nSkritt opp\nReal Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.\n– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.\nI dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.",
        "question": "Hva heter klubben som nevnes som mulig Christian Eriksen-beiler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1486
            ],
            "text": [
                "Real Madrid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1777",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Når ble Ekofisk funnet av Philips Petroleum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1387
            ],
            "text": [
                "25. oktober 1969"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3044",
        "document_id": "278",
        "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.",
        "question": "Hvilke sopptyper er nå utelukket som årsaker til hundesykdomstilfellene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                440
            ],
            "text": [
                "gjærsopp og muggsopp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "418",
        "document_id": "75",
        "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på  km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n",
        "question": "Når ble Rwanda opprinnelig bosatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1510
            ],
            "text": [
                "i stein- og jernalderen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "617",
        "document_id": "114",
        "context": "Tulipankrakket\nTulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).\nHendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.\nForskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes gjerne begrepet \"tulipanmani\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                805
            ],
            "text": [
                "metaforisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "607",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvilket språk ble \"legendene\" skrevet på i middelalderen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2335
            ],
            "text": [
                "latin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "374",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hvor brukes begrepet sekundære engeriformer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                743
            ],
            "text": [
                "innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2735",
        "document_id": "597",
        "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.",
        "question": "Hvorfor ønsker den greske regjeringen å diskutere en oppdatert asyllov?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2087
            ],
            "text": [
                "for å håndtere den nye flyktningkrisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1000",
        "document_id": "127",
        "context": "Svalbards geologi\nSvalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe.\nDet mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter.\nDet mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.\n\n\n",
        "question": "Hva er de mest iøyenfallende geologiske trekkene på Svalbard?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1642
            ],
            "text": [
                "de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3958",
        "document_id": "694",
        "context": "Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm\nALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nUTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nPolitiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm .\nIfølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften.\n– Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen.\nPolitiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted.\n– Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT.\nIfølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert.\n«Ingen terrorkoblinger»\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen.\nFlere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem.\n– Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen.\nKilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke.\nSikkerhetstjenesten involvert\nPolitiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15.\nI 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser.\nDen svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet.\nPolitiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.",
        "question": "Hvem skal mannen i 60-årene ha forsøkt å redde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1185
            ],
            "text": [
                "den avdøde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3109",
        "document_id": "292",
        "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.",
        "question": "Hvordan sier sportsdirektøren av samarbeidet med Dardai har vært?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1612
            ],
            "text": [
                "godt og konstruktivt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "276",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvem er det tyske fotballandslagets hovedrival?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1932
            ],
            "text": [
                "Nederland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3063",
        "document_id": "281",
        "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.",
        "question": "Når er Den hellige families dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                391
            ],
            "text": [
                "Første søndag etter juledag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1259",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble med i Pantera i 1982?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                200
            ],
            "text": [
                "bassisten Rex Brown"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2750",
        "document_id": "600",
        "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.",
        "question": "Når fikk den siktede eritreeren innvilget asyl i Sveits?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                263
            ],
            "text": [
                "for over ti år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "613",
        "document_id": "113",
        "context": "Kappkolonien\nKappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»).\nStorbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende.\nI årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910.\nKappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet.\nKappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.\n\n\n",
        "question": "Når okkuperte Storbritannia Kappkolonien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                459
            ],
            "text": [
                "i 1795"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1040",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok livet av Edmund Martyren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                995
            ],
            "text": [
                "vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3687",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvordan fisker Hans Jørgen på fritiden sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                876
            ],
            "text": [
                "med sin egen sjark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2520",
        "document_id": "162",
        "context": "Flaut Sommarøytøys\nNÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX\n«Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge.\nAftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn.\nSelv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort.\nAlle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt.\nAt det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn.\nFalske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.",
        "question": "Hvem er næringsminister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                649
            ],
            "text": [
                "Torbjørn Røe Isaksen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2566",
        "document_id": "173",
        "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.",
        "question": "Hvilken annen spiller ble leid ut fra Southampton til Celtic før Elyounoussi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                371
            ],
            "text": [
                "Fraser Forster"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1840",
        "document_id": "457",
        "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.",
        "question": "Når ble skattelistene lagt fram?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1487",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hvordan utforsket Øystein Selvåg ulike typer jazz under studietiden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1608
            ],
            "text": [
                "gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3057",
        "document_id": "280",
        "context": "Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør\nTirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule.\n– Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB.\nIngen skadd\nPolitiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort.\n– Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland.\nBilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen.\nMye vær for tiden\nTil VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras.\n– Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han.\nPolitiet sier været representerer stor utfordringer for tiden.\n– Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.",
        "question": "Hvor meldte politiet om evakueringa kl 00.52?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                535
            ],
            "text": [
                "på Twitter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3713",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Hvem var keeper for FyllingenBergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                557
            ],
            "text": [
                "Tord Vårdal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2197",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Hvor har Maduro mottatt nødhjelp fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                962
            ],
            "text": [
                "fra Russland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "577",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den nordligste øya på Shetland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                959
            ],
            "text": [
                "Unst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1761",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Hva heter den regjerende mesteren av Tour of Norway?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1800
            ],
            "text": [
                "Eduard Prades"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "4",
        "document_id": "1",
        "context": "Johann Sebastian Bach\nBachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre\nJohann Sebastian Bach (født  i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.\nBach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.\nI sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.\nPå slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.\nI årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.\n\n\n",
        "question": "Når ble Bachs musikk kjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2014
            ],
            "text": [
                "rundt 1830"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "622",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet den prøyssiske arme under slaget ved Waterloo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                369
            ],
            "text": [
                "feltmarskalk Gebhard von Blücher"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "566",
        "document_id": "103",
        "context": "Ubuntu (operativsystem)\nUbuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.\nGNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.\nKubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».\nI tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.\n\n\n",
        "question": "Når ble Unity valgt som standard GUI?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                771
            ],
            "text": [
                "I versjon 11.04 «Natty Narwhal»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "595",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hva heter sjangeren Metallica var med på å bygge opp på 80-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                776
            ],
            "text": [
                "thrash metal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2800",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "Hvordan endte kampen mellom Juventus of K-League All Stars?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                767
            ],
            "text": [
                "3-3"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2637",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Hvor mange ganger har låtene til Zara Larsson blitt hørt på nett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                191
            ],
            "text": [
                "mer enn 5 milliarder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1558",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "Når ble den berømte artikkelen \"En viss tendens i fransk film\" publisert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1227
            ],
            "text": [
                "I 1954"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "634",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hva skjedde under operasjon Barbarossa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2352
            ],
            "text": [
                "Tyskland invaderte Sovjet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2827",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Når var det et bombeangrep i Lyon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1791
            ],
            "text": [
                "i mai i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "241",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hva er det offisielle navnet til landet Nauru?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                36
            ],
            "text": [
                "Republikken Nauru"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "295",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er månen Ganymedes sammensatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                519
            ],
            "text": [
                "av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "711",
        "document_id": "139",
        "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.",
        "question": "Når gifter Sissel Berdal Haga og Olav Thon seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                122
            ],
            "text": [
                "i sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3086",
        "document_id": "289",
        "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB",
        "question": "Hvem skal Høie treffe tirsdag kveld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                224
            ],
            "text": [
                "regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2464",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Hvordan var området der skredet gikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1488
            ],
            "text": [
                "bratt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "130",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Hva var Konrad Adenauer en sterk forkjemper for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                892
            ],
            "text": [
                "interessene til sin egen landsdel Rhinland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2703",
        "document_id": "592",
        "context": "Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt»\nFOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden.\n– Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan.\nHer kan du lytte til episoden:\nOg her kan du høre episoden i Itunes\n– Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til.\nBryter med «filmen» om idyll\nMange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur.\n– Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor.\nHvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden\nForetrekker du Itunes? Her ligger alle episodene.\nUnngå et «nei-nei-nei-hjem»\nMontgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte».\n– Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun.\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med!\nHør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes.\nAftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.",
        "question": "Hva tror Montgomery at mange foreldre frykter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1507
            ],
            "text": [
                "for søskenkrangling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "614",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Når avstod Sverige Finland til Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                998
            ],
            "text": [
                "i 1809"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1627",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Fra hvilket språk kommer ordet \"sump\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                31
            ],
            "text": [
                "fra lavtysk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "259",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Når begynte man rivingen av S-blokken i regjeringskvartalet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                3352
            ],
            "text": [
                "i oktober 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1300",
        "document_id": "170",
        "context": "Determinisme\nDeterminisme (av latin determinare   «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.\nHvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk.\nHar man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt.\nEt eksempel er banen til en romsonde:\nKjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt.\nEventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik.\nProsesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske.\nDeterminisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.»\nDette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er.\nDeterminisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon.\nDet motsatte ekstremet heter indeterminisme.\nI nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken:\n:“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”\n\n\n",
        "question": "Hva kalles prosesser som ikke er deterministiske?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1244
            ],
            "text": [
                "stokastiske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1474",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor skulle David få beholde riket til sin død, ifølge engelen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1244
            ],
            "text": [
                "av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "543",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hva planlegger dronningen å gjøre i spillet Ico?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1072
            ],
            "text": [
                "bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "188",
        "document_id": "30",
        "context": "Strilekrigen\nStrilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.\nBakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet.\nDet første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april.\n18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag.\nEtter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble kritisert av Kongens undersøkelsesgruppe i etterkant av Strilekrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2142
            ],
            "text": [
                "både bønder og myndigheter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "164",
        "document_id": "26",
        "context": "Zachary Taylor\nZachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.\nTaylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.\nTaylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.\n\n\n",
        "question": "Hvilken rolle hadde Zachary Taylor under 1812-krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                624
            ],
            "text": [
                "kaptein"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "80",
        "document_id": "11",
        "context": "Charlie Chaplin\nCharles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.\nChaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.\nI 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».\n\n\n",
        "question": "Hva var Charlie Chaplins mellomnavn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                24
            ],
            "text": [
                "Spencer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "930",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvor var det norske myndigheter beslagla smuglergods fra britiske skip i 1818?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                628
            ],
            "text": [
                "i Bodø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2776",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Hvorfor ønsker Kolstø å ryste den norske befolkningen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1150
            ],
            "text": [
                "slik at de tar alvoret inn over seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1938",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Hvor mye har Gråfjellsbreen trukket seg tilbake fra 2018 til 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                375
            ],
            "text": [
                "82 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1454",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Ali Ahmeti nevø til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                452
            ],
            "text": [
                "Fazil Veliu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2908",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Når scora Lionel Messi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1578
            ],
            "text": [
                "17 minutter før full tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1269",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Når kom boken Fremmed fugl?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                909
            ],
            "text": [
                "i 1988"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "990",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvilket år kom Disneys Den lille havfruen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                873
            ],
            "text": [
                "1989"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2970",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilke bidrag hadde Mats Zuccarello i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1193
            ],
            "text": [
                "ett skudd på mål og en blokkering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1091",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvor jobbet Giæver da han var ferdig på Hamar katedralskole i 1947?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                898
            ],
            "text": [
                "på Raufoss Ammunisjonsfabrikker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "537",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga ut Ico?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                75
            ],
            "text": [
                "Sony Computer Entertainment"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2999",
        "document_id": "268",
        "context": "Underhuset har stemt ned brexitavtalen på nytt\nStatsminister Theresa May i Underhuset tirsdag kveld. Foto: Jessica Taylor/UK Parliament via AP\nHele 391 representanter sa nei til utmeldingsavtalen i den skjebnesvangre avstemningen tirsdag kveld, mens 242 stemte for.\nEn kraftig forkjølt statsminister Theresa May holdt på å miste stemmen da hun fikk ordet etterpå.\nHun ber nå Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal gå ut av EU uten avtale i stedet. En avstemning om dette spørsmålet vil bli holdt allerede onsdag kveld.\nSelv anbefaler May de folkevalgte å si nei til «no deal».\n- Jeg har personlig strevd med dette valget, sa May.\n- Men jeg mener sterkt at det beste vil være å gå ut av på en velordnet måte med en avtale, og jeg tror fortsatt at det fins et flertall i Underhuset for en slik framgangsmåte, sa hun.\nEU stiller krav\nSier flertallet nei til «no deal», noe som regnes som overveiende sannsynlig, vil det bli holdt en tredje avstemning torsdag. Der må Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal krype til korset og be EU om en utsettelse av skilsmissen.\nKommer Storbritannia med en slik forespørsel, vil EUs medlemsland vurdere den, opplyser Preben Aamann, som er talsperson for EUs president Donald Tusk.\n- Men EUs medlemsland vil forvente en troverdig begrunnelse, advarer Aamann.\nEn beslutning om å utsette skilsmissen vil kreve enstemmig tilslutning fra samtlige medlemsland, inkludert Storbritannia.\nKrever nyvalg\nOpposisjonspartiet Labour mener det riktige svaret nå vil være nyvalg.\n- Regjeringen er blitt nedstemt på nytt av et enormt flertall og må akseptere at det nå er klart at regjeringens avtale er død og ikke har Underhusets støtte, sa partileder Jeremy Corbyn etter avstemningen.\nMay gjør det på sin side klart at Underhuset nå er nødt til å ta et valg. En søknad om utsettelse vil ikke løse problemene i seg selv, og EU vil vite hva en utsettelse skal være godt for, påpeker hun.\n- Underhuset vil måtte svare på det spørsmålet. Ønsker Underhuset å avlyse utmeldingen? Ønsker det å holde en ny folkeavstemning? Eller ønsker det å gå ut med en avtale, men ikke denne avtalen? sa May.\n- Disse valgene er uungåelige, advarte hun.",
        "question": "Hvordan var Theresa May tirsdag kveld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                269
            ],
            "text": [
                "kraftig forkjølt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2913",
        "document_id": "246",
        "context": "Lagerbäck testet ut King og Haaland sammen\nErling Braut Haaland (til høyre) og Joshua King ble drillet mye sammen på landslagets onsdagstrening. Landslagssjef Lars Lagerbäck i forgrunnen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Vi ser på rankingen at det er et lag vi skal slå hjemme. Vi ser for oss en kamp der vi har ballen mest og kontrollerer kampen, sier Lagerbäck.\n– Josh skal kjenne litt mentorskap overfor de unge spillerne. Det var noen av grunnen til at jeg gjorde som jeg gjorde, sier Lagerbäck om at King og Haaland opererte mye sammen.\nAlle uttatte 23 spillere var med på økta onsdag, og ifølge Lagerbäck var det en «riktig bra trening». Han ville ikke slippe ut noen drypp om hvem som starter i angrepet.\n– Å sette inn to store spisser og la Joshua starte på banen hadde kanskje heller ikke vært så dumt.\nFlere spissvalg\nHaalands målproduksjon i Østerrike ga 19-åringen plass i troppen. Premier League-mannen King er en selvskreven mann for Lagerbäck.\nDen svenske landslagssjefen har i tillegg Alexander Sørloth og Bjørn Maars Johnsen som rene spisser i troppen. I tillegg er Tarik Elyounoussi med. Han har gjort en jobb i angrepet før.\nMalteserne har tre poeng på fire kamper. De kom i 2-1-seieren over Færøyene på hjemmebane.\nTo muligheter\nTo veier kan få Norge til EM, noe som i så fall vil bli det første sluttspillet på 20 år for A-landslaget.\nDe to beste i EM-kvalgruppen er kvalifisert. I praksis er det bare én ledig plass da Spania virker helt ustoppelig på toppen.\nSkulle Norge ikke komme med den veien, slår UEFAs nasjonsliga inn. Der er Norge kvalifisert for semifinale på sitt nivå. Seier der og så i en påfølgende finale vil gi EM-billett.\nSlik det ser ut nå er Serbia en sannsynlig motstander i semien. Det vil bli tøft om serberne får med alle sine beste spillere og løfter lagmoralen. Likevel kan mye skje de neste månedene.\nSverige er Norges motstander søndag. Kampen spilles i Stockholm.",
        "question": "Hvordan var onsdagens treningsøkt ifølge Lars?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                623
            ],
            "text": [
                "riktig bra"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "705",
        "document_id": "137",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning\nEn amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nJohnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nMotsetter seg utvisning\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nPST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.\nAmerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.\n– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nVed 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Siden hvilket år har Scandza Forum holdt arrangementer i Skandinavia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2073
            ],
            "text": [
                "2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2613",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem var Ruuds motstander i åttendelsfinalen i Autralia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                211
            ],
            "text": [
                "Henri Laaksonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "156",
        "document_id": "25",
        "context": "Karlstadforhandlingene\nSveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5)  Jørgen Løvland.\nKarlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.\nUtgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.\nDen utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.\nEtter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.\nKarlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.\n\n\n",
        "question": "Hva var grunnlaget for Karlstadforhandlingene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                705
            ],
            "text": [
                "at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "364",
        "document_id": "43",
        "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n",
        "question": "Hvem har ofte liten kjennskap til østkanten i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                994
            ],
            "text": [
                "Ungdom som har vokst opp på vestkanten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2186",
        "document_id": "509",
        "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.",
        "question": "Hvem er nestleder i Frp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "Terje Søviknes og Sylvi Listhaug"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "183",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvilke kjente asteroidefamilier har vi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1059
            ],
            "text": [
                "Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "275",
        "document_id": "47",
        "context": "Bispegata (Oslo)\n:Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.\nBispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.\nI middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.\nDet nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.\n\n\n",
        "question": "Hva het Bispegata i Oslo før?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                145
            ],
            "text": [
                "Strandgata"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2603",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Hvem skal få de 90 millionene som det saksøkes for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                572
            ],
            "text": [
                "alle som var om bord på skipet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1356",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Hvordan oppstod Huset Crawford?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1565
            ],
            "text": [
                "som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2017",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hvor langt foran nestemann var Johaug i mål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1559
            ],
            "text": [
                "57,6 sekunder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "294",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Når ble det med fokus på å finne en politisk retning som de fleste italienere kunne stå bak?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1361
            ],
            "text": [
                "Etter flere mislykkede opprør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3893",
        "document_id": "680",
        "context": "Firkantet avslag\nTromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox\nRestauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter.\nDer hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser.\nEgon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta.\nAlt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten.\nOg i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling.\nOg i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum.\nFlertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre.\nMen vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering.\nDet er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer.\nMen det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum.\nDe vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.",
        "question": "Hva sier den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1412
            ],
            "text": [
                "at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3871",
        "document_id": "674",
        "context": "Støre: Vi må ruste oss mot islamsjikanen\nDUELL: Statsminister Erna Solberg (H) og partileder Jonas Gahr Støre (A) møttes til duell mandag kveld. Bildet er fra forrige gang de møttes til duell, for en uke siden. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nUnder en duell mellom de to partilederne på TV 2, ble angrepet mot moskeen Al-Noor Islamic Centre lørdag tema.\n– Jeg var i moskeen i Skien på torsdag og moskeen i Oslo på fredag, før dette skjedde, og hørte på uroen de har. En del av den uroen er næret av måten de blir snakket om på. Måten de blir ilagt motiver, sa Støre.\nHan mener Norge trenger en handlingsplan mot «denne islamsjikanen og hetsen».\n– Vi må ruste oss mot dette. Og så må vi politikere være må være bevisste på måten vi snakker på, måten Erna Solberg og jeg debatterer på, hvordan vi er i det offentlige rom, sa Støre.\nSolberg: – Alle har et ansvar\nUnder duellen ble det trukket frem en tidligere uttalelse fra Støre om at tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp) bidro til å nøre opp under muslimhat.\n– Jeg mener at alle i vårt samfunn har et ansvar for hvilken retorikk vi har, også politikere. Men jeg vil fastslå en ting klart og tydelig: Alle regjeringspartier tar fullstendig avstand fra muslimhat og terror, sa Solberg da dette ble trukket frem.\nDenne koblingen bidrar ifølge Solberg til å ufarliggjøre det hun omtalte som en av de største utfordringene.\n– Vi ser at vi har fått mer organisert nynazisme i nabolandene. Nynazistene jobber med å rekruttere, og derfor må vi jobbe med det forebyggende arbeidet, sa Solberg.\nHun trakk frem tre områder der det bør iverksettes tiltak: Forebygging i ungdomsmiljøene, oppruste Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og holdningsarbeid.\n– Må være oppmerksomme\nStøre understrekte at det ikke bare det mørke nettet dette handler om.\n– Det er også hvordan toneleiet er. Jeg har sett i andre land hvordan høyrepopulister prøver å rekruttere og skape oppslutning. Det fenger i disse miljøene. Derfor må vi være veldig oppmerksomme på det, både mediene, politikerne og i samfunnsdebatten.",
        "question": "Når møttes Erna og Jonas sist til duell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                193
            ],
            "text": [
                "for en uke siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "832",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hvor flykter slavinnen Eliza?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                454
            ],
            "text": [
                "mot nord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "654",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hvem vant over osmanerne i Midtøsten under første verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1767
            ],
            "text": [
                "de allierte, sammen med arabiske opprørere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "106",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Longyearbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                383
            ],
            "text": [
                "innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2357",
        "document_id": "539",
        "context": "Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd\nVideoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nDet skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt.\nDet var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet.\n– Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen.\nMandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier.\nFørste gang\nVeteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen.\n– Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld.\nInntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast.\n– Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen.\nI helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg.\nPreget\nEtter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham.\n– Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han.\nMandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor langt hoppet Andreas Stjernen i Lillehammer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1927
            ],
            "text": [
                "136,5 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1899",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Hvem er trener for Kristiansund ballklubb?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                803
            ],
            "text": [
                "Christian Michelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "756",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hvor skjedde Novemberrevolusjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                60
            ],
            "text": [
                "i Tyskland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2717",
        "document_id": "197",
        "context": "I Japan er «død av overarbeid» en akseptert medisinsk diagnose\nJapans nye arbeidsmiljølov setter grensen ved over 100 overtidstimer i måneden.\nAv: Harald Henmo, Magasinet for fagorganiserte\nDet japanske fenomenet «karoshi», som kan oversettes med «død av overarbeid», er blitt en akseptert medisinsk diagnose som fører til erstatning for de etterlatte.\nMen selv om flere nevner at de håper robotisering og automatisering kan bidra til bedre balanse mellom jobb og fritid i Japan, er «karoshi» et ømtålig emne å diskutere rundt på arbeidsplassene.\n93 selvmord som følge av overarbeid\nSosiologiprofessor Scott North og professor i arbeidsrett, Ikuko Mizushima ved universitetet i Osaka er eksperter på det særjapanske fenomenet.\n– Karoshi er egentlig noe som venstre-orienterte jurister begynte å jobbe med på seksti- og syttiitallet, forklarert North.\n– Det var en måte å skaffe oppmerksomhet om arbeidsforholdene i Japan og bedriftenes makt over de ansatte.\nSaken fortsetter under bildet.\nScott North er professor i sosiologi. Foto: Erlend Angelo\nEtter at leger hadde påpekt sammenhengen mellom overarbeid og hjerteinfarkt, begynte advokatene å dra sakene for retten.\nI 2000 bestemte japansk høyesterett at bedriftene også har ansvar for sine ansattes mentale helse. I 2015 var offisielt 93 selvmord eller selvmordsforsøk et resultat av overarbeid, i tillegg hadde 96 dødsfall av fysiske årsaker ført til «karoshi»-erstatning.\nI år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid. Den nye loven sier maksimalt 100 timer overtid i måneden, noe North ser på som et ganske selvmotsigende forsøk på å stoppe «karoshi».\n– Det har jo blitt utbetalt karoshi-erstatninger etter at den avdøde jobbet 80 timer overtid.\nNy lov gir nytt håp\nProfessor Mizushima er derimot mer optimistisk.\n– Arbeidsgiverorganisasjonene har hele tiden vært imot all form for arbeidstidsbegrensning. Her har de vært nødt til å forhandle med andre og inngå et kompromiss.\nJuridisk sett er «karoshi» komplisert. Det skal ganske mye til å gå til sak for de etterlatte. Man må sannsynliggjøre at dødsfallet ikke skyldes andre forhold, helsemessige eller sosiale, men jobben.\n– Jeg håper den nye loven kan hjelpe på dette, og at selskapene begynner å opptre med fornuft, sier Mizushima.\n– Ellers så må fagforeningene passe på dette.\nSaken fortsetter under bildet.\nIkuko Mizushima er professor i arbeidsrett. Foto: Erlend Angelo",
        "question": "Innen hvilket fagfelt jobber Ikuko Mizushima?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                629
            ],
            "text": [
                "arbeidsrett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2607",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor hørte politiet mer fyrverkeri da de kom til stedet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                456
            ],
            "text": [
                "i nærheten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1109",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Hornindalsvatnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                47
            ],
            "text": [
                "i Stad og Volda kommuner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "646",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Når ble Neil Young æresdoktor ved Lakeshead University?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                681
            ],
            "text": [
                "1992"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2948",
        "document_id": "258",
        "context": "Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene\nKyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nBranns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nSarpsborg-Brann 1 – 1\nTaijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier.\nPoenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell.\nDet startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet.\nDermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto.\nFire siste uten seier\nBrann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse.\nI annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff.\nNy Askar-sjanse\nSarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll.\nLike etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning.\nI det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk.\nMen Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.",
        "question": "Hvor mange poeng har Sarpsborg etter kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                498
            ],
            "text": [
                "24 poeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "45",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hvor i kroppen finnes det flest bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1045
            ],
            "text": [
                "på huden og i endetarmen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3185",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Når tok Socialdemokratiet over de danske regjeringskontorene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1212
            ],
            "text": [
                "I slutten av juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3745",
        "document_id": "652",
        "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.",
        "question": "Hvilken relasjon har den fornærmede og den siktede?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1313
            ],
            "text": [
                "partifeller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2672",
        "document_id": "585",
        "context": "Reginiussen signerte ny kontrakt med RBK\nFOTO: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY Tore Reginiussen er den spilleren i RBK-troppen med lengst fartstid i klubben.\nBjørnebye om Reginiussen-kontrakt Stig Inge Bjørnebye og Tore Reginiussen forteller om kontrakt-signering.\nTore Reginiussen blir med også neste sesong.\nDa sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye gjestet Adresseavisens TV-sending før kampen mot BATE avslørte han nyheten om at Reginiussen nærmet seg en ny kontrakt.\nEtter kampen bekreftet Reginiussen overfor Adresseavisen at det var like før han satte pennen til papiret.\n– Det har egentlig gått ganske fort. Ingen papirer er underskrevet, men det skulle ikke overraske meg om det kommer snart, sa han rett etter kampslutt mot BATE.\nTorsdag ble det klart at det ikke tok lenger enn én dag. Rosenborg skriver på sine egne hjemmesider at Reginiussen har signert en kontrakt som varer ut 2020-sesongen.\nEtter at Tore Reginiussen signerte for Rosenborg i 2012 har han spilt 225 kamper for klubben.\n– En bauta\nStig Inge Bjørnebye sparte ikke på kruttet da han forklarte hvor viktig Tore Reginiussen er for Rosenborg.\n– Hva skal jeg si? Det taler vel for seg selv. Han er en bauta og klubbmann. Viktig i kamper som dette, han er en mann som tar tak og regner med han står frem også i kveld, sa Bjørnebye og fortsatte:\n– Han går først i krigen, er viktig som person, profil og i garderoben. Han er hel ved. Vi trengte ingen lang dialog.\nRune Petter Ness\nViktig å kunne bidra maks\nTore Reginiussen ville ikke bekrefte om det kun ble med denne ene kontrakten. Eller om det kan være aktuelt å fortsette også etter 2020-sesongen.\n– Lysten på å spille fotball vil alltid være der, men når man er godt voksen vil man gjerne føle at man fremdeles hevder seg og holder nivået som kreves. Kan man ikke det, er det ikke noe poeng å klamre seg fast. For meg er det viktig å kunne bidra maks, sier Reginiussen.\n– Blir det maks ett år til da?\n– Ingenting er hogget i stein. Ting endrer seg og man gjør vurderinger fortløpende. Jeg orker ikke tenke så langt frem, sier han.",
        "question": "Hvor avslørte RBK at Rgeiniussen har signert en ny kontrakt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                821
            ],
            "text": [
                "på sine egne hjemmesider"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3903",
        "document_id": "682",
        "context": "Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp\nSelv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.\nDet viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.\n- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.\n13 prosent dyrere\nKjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.\nTine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.\n- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.\nPrishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.\nMer prispress\nYstaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.\nFør virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.\n- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.\nI kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.\n- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.\nDu kan se hele pristesten denne uken her:",
        "question": "Hva kostet skummet melk i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                608
            ],
            "text": [
                "14,90"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3803",
        "document_id": "661",
        "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.",
        "question": "Hvilken person har Manshaus hyllet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                962
            ],
            "text": [
                "Vidkun Quisling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2511",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Når startet ordningen med gratis HPV-vaksine til kvinner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                194
            ],
            "text": [
                "oktober 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2702",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hva heter presidenten i Brasil?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1392
            ],
            "text": [
                "Jair Bolsonaro"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3841",
        "document_id": "669",
        "context": "Bompengepartiet bytter navn\nNATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri\nEtter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland.\n– I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK.\n– Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum\nTrym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver.\n– Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy.\nSelv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn.\n– Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy.\nHan har ikke noe forslag til navn.\n– Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy.\n– En vanskelig prosess\nTil NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015.\n– Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen.\nHan forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti.\n– Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.",
        "question": "Hvordan tror Frode Myrhol at navnebytteprosessen blir?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1401
            ],
            "text": [
                "vanskelig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1781",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Hvem skriver at Oljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                866
            ],
            "text": [
                "Dagens Næringsliv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2053",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Hvor var passasjerene på Viking Sky på vei?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1572
            ],
            "text": [
                "til Stavanger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "604",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvilken variant av romantikken slo gjennom i Norge rundt 1840?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1339
            ],
            "text": [
                "poetisk realisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3139",
        "document_id": "303",
        "context": "Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder\nPoliti søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nEn kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nPolitiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32.\nDen omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet.\nDen andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader.\nUkjent hendelsesforløp\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen.\n– Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han.\nAvhører vitner\nFædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe.\nPolitiet avhører søndag formiddag vitner på stedet.\n– Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.",
        "question": "Når fant ulykken sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                812
            ],
            "text": [
                "klokka 5.32"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1213",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hvor var kruttet plassert under Kruttsammensvergelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                374
            ],
            "text": [
                "i kjelleren under parlamentsbygningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1898",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Hva sier Ole Gunnar Solskjær i en pressemelding om kampen mot KBK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                314
            ],
            "text": [
                "Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3143",
        "document_id": "306",
        "context": "Kongefamilien fortjener å være fri | Marcus André Holst-Pedersen\nFOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Du skal fortjene din posisjon, ikke bli født inn i den, skriver Marcus André Holst-Pedersen (20) i Unge Venstre.\nFOTO: Lise Åserud / NTB scanpix\nMarcus André Holst-Pedersen (20), leder, Viken Unge Venstre.\n3. februar skriver Celine Vår Sneve fra Akershus Unge Høyre at de som ønsker å gjøre Norge til en republikk, ikke har nok historiekunnskap. Dette er jeg sterkt uenig i. Den norske historien er bemerkelsesverdig, men dette handler om så mye mer.\nJeg mener at maktposisjoner ikke skal gå i arv. Dette er et grunnleggende liberalt prinsipp. Du skal fortjene din posisjon, ikke bli født inn i den.\n3rd-party-bio\nDyr i drift\nKongefamilien er dyr i drift, og det er skattebetalerne som må ta regningen. Dette er penger som kunne blitt brukt på å styrke helsevesenet, skolen eller økt uføretrygden.\nPrivat\nOg man må også huske at kongefamilien ikke er uten skandaler. For eksempel da de i 2015 fikk en yacht-ferie uten at de ville oppgi hvem som hadde betalt.\nDet er en grunn til at verden i stadig større grad går vekk fra kongedømmer. Vi blir mer opptatt av at alle skal ha de samme mulighetene, og konger gjennom historien er ikke akkurat kjent for å spille på lag med folket sitt.\nKongen unntatt straffeloven\nKongefamilien er en hyggelig familie, men den fortjener også å være fri. I Norge har vi lover som gjør at kongefamilien har begrensninger på hva de kan gjøre.\nFor eksempel er det veldig synd at Ingrid Alexandra aldri kan melde seg inn i Unge Venstre eller noe annet politisk parti, en frihet vi tar for gitt.\nOg mens norske stortingspolitikere blir pågrepet og siktet for trusler, er kongen unntatt straffeloven og kan ikke stilles for retten.\nJeg vil også gjøre det klart at min oppfatning er at flertallet av dem som vil avskaffe monarkiet, ikke ønsker å sparke kongen ut av Slottet, men heller at vi gjør Norge til en republikk etter kongens bortgang.\nJeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg ønsker et fritt, liberalt samfunn der alle har like muligheter.",
        "question": "Hvem betaler for driften av kongefamilien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                772
            ],
            "text": [
                "skattebetalerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "527",
        "document_id": "96",
        "context": "Generator\nEn moderne generator i et amerikansk dampkraftverk.\nSymbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand)\nEn generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer.\nVeien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere.\nFra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.\n\n\n",
        "question": "Hvordan omgjør en generator mekanisk energi til elektrisk energi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                313
            ],
            "text": [
                "ved elektromagnetisk induksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2480",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvem er Julius Thole og Clemens Wickler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                251
            ],
            "text": [
                "den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3969",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hvorfor er Norge et ettertraktet etteretningsmål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                894
            ],
            "text": [
                "nærhet til Arktis og nordområdene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1907",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Hvem ble det største partiet i Viken i fylkestingsvalget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1844
            ],
            "text": [
                "Høyre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "596",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Skien et viktig kommersielt senter på 1500-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                881
            ],
            "text": [
                "Gjennom trelast- og sagbruksindustri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1224",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Når ble Devonport og Plymouth slått sammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1097
            ],
            "text": [
                "I 1914"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1471",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange elskerinner sies Salomo å ha hatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                438
            ],
            "text": [
                "300"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1540",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Hvem invaderte Uruguay i oktober 1864?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1717
            ],
            "text": [
                "Brasil "
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2599",
        "document_id": "179",
        "context": "Aftonbladet: Svenske partier enige om ny statsminister\nStefan Löfven. Får han fortsette som Sveriges statsminister?\nForhandlingene om regjeringsspørsmålet er inne i en sluttspurt, opplyser flere ikke navngitte kilder til den svenske avisa.\nIfølge Aftonbladets kilde er de tre partiene enige om de vanskelige spørsmålene knyttet til arbeidsrett, utleieregulering og familiegjenforening, som førte til at forhandlingene gikk i stampe før jul. De skal også være enige om hvem som blir Sveriges nye statsminister.\nFlere av de nevnte partiene skal angivelig ha møter i løpet av helgen for å forsøke å forankre avtalen i sine respektive partiorgan. Centern og Socialdemokraterna skal møtes allerede fredag, opplyser kildene.\nIngen av de fire partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger, og foreløpig er ingenting bekreftet.\nFastlåst\nValget i Sverige i september i fjor endte med en fastlåst situasjon, siden Sverigedemokraterna (SD) havnet på vippen mellom høyre- og venstresiden. Ingen vil samarbeide med høyrepopulistiske SD, og etter valget har utallige og hittil mislykkede forsøk vært gjort på å danne en regjering som Riksdagen kan godta.\nSocialdemokraterna-leder Stefan Löfven har også tidligere forsøkt å få i stand en koalisjonsregjering med sin nåværende regjeringspartner Miljöpartiet og de borgerlige partiene Centern og Liberalerna, men han ble nedstemt da forrige statsministeravstemning fant sted 14. desember.\nCentern-leder Annie Lööf kom med en knallhard kravliste og sa at Löfven «måtte føre en borgerlig politikk» hvis han skulle bli statsminister, noe som ble for mye å svelge for Socialdemokraterna. Ifølge Aftonbladet har de angivelig gått med på mer i denne forhandlingsrunden enn de gjorde sist.\nDød allianse\nBåde Centern og Liberalerna har vært med i den borgerlige Alliansen, som styrte Sverige i årene 2006 – 2014. Men blokken er nå for alle praktiske formål død.\nDet første skuddet falt da Centern og Liberalerna stemte ned Moderaterna-leder Ulf Kristersson som statsministerkandidat i november i fjor. Hvis Centern og Liberalerna bestemmer seg for å slippe fram Löfven, vil det innebære et definitivt brudd med Moderaterna og Kristdemokraterna for denne gang.",
        "question": "Når satt den borgerlige Alliansen med makten i Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "i årene 2006 – 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "617",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Når var Karl III Johan konge i Norge og Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "fra 1818 frem til sin død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "693",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hva er kortformen til det \"nasjonalsosialistiske Tyskland\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                31
            ],
            "text": [
                "Nazi-Tyskland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3001",
        "document_id": "268",
        "context": "Underhuset har stemt ned brexitavtalen på nytt\nStatsminister Theresa May i Underhuset tirsdag kveld. Foto: Jessica Taylor/UK Parliament via AP\nHele 391 representanter sa nei til utmeldingsavtalen i den skjebnesvangre avstemningen tirsdag kveld, mens 242 stemte for.\nEn kraftig forkjølt statsminister Theresa May holdt på å miste stemmen da hun fikk ordet etterpå.\nHun ber nå Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal gå ut av EU uten avtale i stedet. En avstemning om dette spørsmålet vil bli holdt allerede onsdag kveld.\nSelv anbefaler May de folkevalgte å si nei til «no deal».\n- Jeg har personlig strevd med dette valget, sa May.\n- Men jeg mener sterkt at det beste vil være å gå ut av på en velordnet måte med en avtale, og jeg tror fortsatt at det fins et flertall i Underhuset for en slik framgangsmåte, sa hun.\nEU stiller krav\nSier flertallet nei til «no deal», noe som regnes som overveiende sannsynlig, vil det bli holdt en tredje avstemning torsdag. Der må Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal krype til korset og be EU om en utsettelse av skilsmissen.\nKommer Storbritannia med en slik forespørsel, vil EUs medlemsland vurdere den, opplyser Preben Aamann, som er talsperson for EUs president Donald Tusk.\n- Men EUs medlemsland vil forvente en troverdig begrunnelse, advarer Aamann.\nEn beslutning om å utsette skilsmissen vil kreve enstemmig tilslutning fra samtlige medlemsland, inkludert Storbritannia.\nKrever nyvalg\nOpposisjonspartiet Labour mener det riktige svaret nå vil være nyvalg.\n- Regjeringen er blitt nedstemt på nytt av et enormt flertall og må akseptere at det nå er klart at regjeringens avtale er død og ikke har Underhusets støtte, sa partileder Jeremy Corbyn etter avstemningen.\nMay gjør det på sin side klart at Underhuset nå er nødt til å ta et valg. En søknad om utsettelse vil ikke løse problemene i seg selv, og EU vil vite hva en utsettelse skal være godt for, påpeker hun.\n- Underhuset vil måtte svare på det spørsmålet. Ønsker Underhuset å avlyse utmeldingen? Ønsker det å holde en ny folkeavstemning? Eller ønsker det å gå ut med en avtale, men ikke denne avtalen? sa May.\n- Disse valgene er uungåelige, advarte hun.",
        "question": "Hva vil kreves for å godkjent en eventuell forespørsel om utsettelse av skilsmisse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1360
            ],
            "text": [
                "enstemmig tilslutning fra samtlige medlemsland, inkludert Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2476",
        "document_id": "557",
        "context": "For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata\nBussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen\nHan har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet.\nSandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare.\nPrøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden.\nVi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet.\nMye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen.\nEn grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.",
        "question": "Hvordan begrunner Sandvik vedtaket som gjelder trafikken i Olav Trygvassons gate?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                363
            ],
            "text": [
                "med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1128",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Hvem regnes som Filippinenes første nasjonalhelt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                64
            ],
            "text": [
                "Lapu-Lapu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2745",
        "document_id": "599",
        "context": "Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først\nFOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer.\nBendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag.\nI helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren.\nStåle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff.\n– En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken.\nHar du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte\nNordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm.\n– Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han.\n– Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok.\nSolbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold.\n– Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken.\nSolbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen.\n– Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil.\nSolbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.",
        "question": "Når var Solbakken i Wimbeldon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1459
            ],
            "text": [
                "på slutten av 1990-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "375",
        "document_id": "66",
        "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets  jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over  jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land ble Litauen en del av i 1940?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "Sovjetunionen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "831",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hvilke stereotyper om svarte ble skapt av Onkel Toms hytte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1604
            ],
            "text": [
                "«den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1612",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": " Hvem anmeldte Ivar Kristianslund i 1998 til politiet for å ha produsert «et sex-spill»?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1831
            ],
            "text": [
                "Jon Lilletun"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2071",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Når må valgkomiteen i Venstre senest komme med sin innstilling til ny leder i partiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1683
            ],
            "text": [
                "6. mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "201",
        "document_id": "33",
        "context": "Elektrisk strøm\nElektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.\nMetaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.\nElektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer.\nI andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.\n\n\n",
        "question": "Hvor kan man dra nytte av magnetfeltet som oppstår av elektrisk strøm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1016
            ],
            "text": [
                "i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "105",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hvem har ansvaret for barnehagene i Longyearbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1833
            ],
            "text": [
                "Longyearbyen lokalstyre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1083",
        "document_id": "139",
        "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës)  opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvor opererte Kosovos frigjørinshær i all hovedsak?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                106
            ],
            "text": [
                "i og utenfor Kosovo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "286",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor virket den kristne konføderasjonen først ikke særlig lovende?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1909
            ],
            "text": [
                "Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1819",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Hva er Virke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                712
            ],
            "text": [
                "arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2802",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "Når spilte Juventus mot Atlético Madrid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                982
            ],
            "text": [
                "lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "266",
        "document_id": "45",
        "context": "Alien – den 8. passasjeren\nAlien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.\nDan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.\nFilmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.\n\n\n",
        "question": "Når er handlingen i Alien satt til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                372
            ],
            "text": [
                "i en fjern fremtid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3074",
        "document_id": "283",
        "context": "Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier\nTo personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix\n– De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nVist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert.\nAvhører naboer\nNødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd.\nRundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell.\n– Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist.\nUtelukker ikke påsettelse\nPolitiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt.\nI tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje.\n– De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist.\nPolitiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.",
        "question": "Hvem skal avhøres i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1182
            ],
            "text": [
                "Flere naboer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "840",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Når nådde Spiegelaffæren sitt klimaks?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2038
            ],
            "text": [
                "I slutten av oktober 1962"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1448",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor del av Makedonias befolkning er albansk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1233
            ],
            "text": [
                "ca. 25%"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2605",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Hvilke avganger hadde Hurtigruta innstilt den aktuelle lørdagen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1106
            ],
            "text": [
                "både sørgående og nordgående avganger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "448",
        "document_id": "81",
        "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har  innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt er det med bil fra Trondheim til Mosjøen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1245
            ],
            "text": [
                "393 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1980",
        "document_id": "477",
        "context": "Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by\nPakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv.\nFrykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana.\n– Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad.\n21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen.\nLege pågrepet\nMyndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg.\n– Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza.\nForeldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling.\nEttåring hivsmittet\nNisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids.\n– Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han.\nPakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN.\nMyndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS.\nLes også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan",
        "question": "Hvor mange nye hiv-smittede var det i Pakistan i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1829
            ],
            "text": [
                "20.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2704",
        "document_id": "592",
        "context": "Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt»\nFOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden.\n– Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan.\nHer kan du lytte til episoden:\nOg her kan du høre episoden i Itunes\n– Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til.\nBryter med «filmen» om idyll\nMange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur.\n– Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor.\nHvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden\nForetrekker du Itunes? Her ligger alle episodene.\nUnngå et «nei-nei-nei-hjem»\nMontgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte».\n– Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun.\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med!\nHør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes.\nAftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.",
        "question": "Hvem har foreldrekoden startet en egen Facebook-gruppe for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1872
            ],
            "text": [
                "for foreldre i alle aldre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "449",
        "document_id": "81",
        "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har  innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt er det med bil fra Mosjøen til Bodø?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1219
            ],
            "text": [
                "318 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2018",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hvilken plass endte Heidi Weng på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2025
            ],
            "text": [
                "nummer sju"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1424",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "Hvem var kona til George Scott Railton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1773
            ],
            "text": [
                "Marianne Parkyn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2709",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Hvilke land var villige til å ta imot noen av migrantene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1196
            ],
            "text": [
                "Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "314",
        "document_id": "54",
        "context": "Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644\nDen kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.\nI kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.\nPatronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år endte Ming-dynastiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                825
            ],
            "text": [
                "1644"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1785",
        "document_id": "448",
        "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.",
        "question": "Hvordan svarer Nav-direktøren på spørmål om det er en konflikt mellom henne og Anniken Hauglie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1871
            ],
            "text": [
                "Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1576",
        "document_id": "210",
        "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n",
        "question": "Hvordan forkortes begrepet Grunnbeløpet i folketrygden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                77
            ],
            "text": [
                "til G"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "635",
        "document_id": "117",
        "context": "Østfronten (andre verdenskrig)\nØstfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.\nKrigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Det tyske regimet valgte å føre en «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetunionen fremholdt at disse konvensjonene var en kodifisering av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.\nMassedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene samtidig med invasjonen av Sovjetunionen. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som  «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker. Nazistisk ideologi klassifiserte spesielt jøder, og til dels slaviske folkeslag og sigøynere, som underlegne raser i forhold til tyskere.\n\n\n",
        "question": "Hvilken part ble støttet av Storbritannia og USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                772
            ],
            "text": [
                "Sovjetunionen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1731",
        "document_id": "439",
        "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.",
        "question": "Hva er mulla Krekars egentlige navn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1220
            ],
            "text": [
                "Najmuddin Faraj Ahmad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2483",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvordan var kampen, ifølge Anders Mol?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1205
            ],
            "text": [
                "veldig tøff"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "531",
        "document_id": "96",
        "context": "Generator\nEn moderne generator i et amerikansk dampkraftverk.\nSymbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand)\nEn generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer.\nVeien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere.\nFra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.\n\n\n",
        "question": "Hvor høy ytelse har verdens største generatorer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2736
            ],
            "text": [
                "1750 MW"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "70",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvem kontrollerer Panamakanalen siden 31. desember 1999?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1922
            ],
            "text": [
                "Panama"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2720",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Når avsluttet Arild Berg karrieren som toppspiller?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1651
            ],
            "text": [
                "som 26-åring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "151",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hvor var sommer-OL i 2008?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "i Beijing i Kina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2575",
        "document_id": "174",
        "context": "Høyresidens kollaps\nETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX\nLokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.\nMens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.\nUtfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.\nDen tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.\nUansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.\nHøyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.\nI Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.\nSpørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.",
        "question": "Hvor mange representanter kreves for å danne flertall ved stortingsvalg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                811
            ],
            "text": [
                "85"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1620",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange Grammy-priser har Korn fått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2075
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "168",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har atomkraftverk tykke betongvegger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1120
            ],
            "text": [
                "for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1648",
        "document_id": "223",
        "context": "Samfunnsgeografi\nSamfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.\nInnen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.\nSamfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.\nInndeling\nFaget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.\nØkonomisk geografi\nØkonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.\n\n\n",
        "question": "Hvilke metoder brukes i samfunnsgeografien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                529
            ],
            "text": [
                "case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2375",
        "document_id": "542",
        "context": "Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor.\nAlhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nDisse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nSveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nAlhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha.\nDaglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner.\n– Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet.\nBrillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene.\n– Operert øynene\nJeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene.\n– Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han.\nFotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene.\n– Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han.\nBle hyllet\nTil tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene.\nHan har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang.\n– For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter.\nDen svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV.\n– Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.",
        "question": "Hvilken type brille har Alhaji jeng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1273
            ],
            "text": [
                "fotokromatiske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "480",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var det etablerte geografimiljøet i London fornærmet etter tilbakekomsten til Southern Cross-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1922
            ],
            "text": [
                "den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "166",
        "document_id": "27",
        "context": "Marilyn Monroe\nMarilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker)  var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.\nEtter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.\nMonroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).\nDe siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin  har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.\nSom en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Marilyn Monroes første ektefelle?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                281
            ],
            "text": [
                "James Dougherty"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "593",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Når ble Metallica-albumet Death Magnetic gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1750
            ],
            "text": [
                "12. september 2008"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "433",
        "document_id": "78",
        "context": "Angela Merkel\nAngela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.\nMerkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.\nEtter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.\nMerkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.\nHun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.\nMerkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Tysklands kansler frem til år 2005?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1301
            ],
            "text": [
                "Gerhard Schröder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "437",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hva var formålet med Endurance-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                339
            ],
            "text": [
                "å krysse det antarktiske kontinentet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3777",
        "document_id": "657",
        "context": "Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum.\nForfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum.\nTAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind.\nFEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe.\nKINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre.\nSKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse.\nPRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander.\nSLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke.\nFLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde.\nSKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv.\nAt intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted.\nMen praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.",
        "question": "Hvilken pris vant Fosse i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                852
            ],
            "text": [
                "Den Internasjonale Ibsenprisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "238",
        "document_id": "40",
        "context": "Spanias herrelandslag i fotball\nSpanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen  under EM i fotball 1960.\nFram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.\nSiden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo  1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over  i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.\nLandslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.\n\n\n",
        "question": "Når spilte Spanias landslag sin første kamp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                276
            ],
            "text": [
                "i 1920"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3825",
        "document_id": "665",
        "context": "Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak\nNAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv)\nROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv)\nSaken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem.\nIfølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016.\nEkteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge.\nI et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge.\nParet er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna.\nNå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24.\nRådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen.\n– Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK.\nSaken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv».\nSå langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.",
        "question": "Hva handler artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1935
            ],
            "text": [
                "om «retten til et familieliv»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "987",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hva vant filmmusikalen Skjønnheten og udyret fra 1991 Oscar-priser for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1575
            ],
            "text": [
                "for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "282",
        "document_id": "48",
        "context": "Kellsboken\nKellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt  «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken.\nKellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene.\nBoken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.\n\n\n",
        "question": "Hva omtalte Umberto Eco Kellsboken som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                975
            ],
            "text": [
                "produktet til en kaldblodig hallusinasjonist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2862",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Hva forårsaker kapringene for internasjonal skipsfart?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2116
            ],
            "text": [
                "store problemer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1193",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hvilket parti tilhørte tidligere ordfører i Eigersund John Skaara?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                875
            ],
            "text": [
                "H"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1617",
        "document_id": "217",
        "context": "Guangxu-keiseren\nGuangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen.\nHan besteg dragetronen som treåring i februar 1875.\nGuāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom.\nHans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse.\nHan regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.\n\n\n",
        "question": "Hva var grunnen til at det kunne være vanskelig å forstå hva keiser Guangxu sa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                798
            ],
            "text": [
                "hans alvorlige lungesykdom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2539",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvem mener Solskjær må gjøre noe etter rasismen mot Pogma i sosiale medier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                745
            ],
            "text": [
                "Myndighetene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "921",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av verdens voksne er meget overvektige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1796
            ],
            "text": [
                "12 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2632",
        "document_id": "185",
        "context": "Ny storkamp av Martin Ødegaard\nMartin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.\nØdegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.\nDet er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.\nJonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.\nDet var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.\nAjax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.\nAjax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.\nDet var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.\nOnsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.\nPSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.",
        "question": "Når ble Midtsjø bytta ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                807
            ],
            "text": [
                "ti minutter før slutt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1036",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Flower gjort tilgjengelig for PlayStation 4?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1774
            ],
            "text": [
                "via digital nedlasting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "460",
        "document_id": "83",
        "context": "Mesopotamia\nMesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.\nDen første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.\nOmrådet var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.\nMesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.\nFra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.)\nOmkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne.\nHalafperioden\nDeretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.\n\n\n",
        "question": "Hvor hentet mesopotamierne lærdom om dyretemming og jordbruk fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1532
            ],
            "text": [
                "naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1006",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvor flyttet Krogstad etter at han giftet seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1871
            ],
            "text": [
                "til Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1061",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hva anbefaler rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1754
            ],
            "text": [
                "at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1068",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket språk snakker finlandssvenskene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                971
            ],
            "text": [
                "svensk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1584",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Pasvik bodde Hans Thomas Schaanning frem til 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                388
            ],
            "text": [
                "i Noatun-hytta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "761",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvordan startet Eirik Ivarsson sin periode som erkebiskop?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2311
            ],
            "text": [
                "med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "663",
        "document_id": "122",
        "context": "Black Swan\nBlack Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.\nDen første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.\nBlack Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.\n\n\n",
        "question": "Når var filmen Black Swans verdenspremiere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1357
            ],
            "text": [
                "1. september 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1328",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "Hva var fødenavnet til Steven Adler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                32
            ],
            "text": [
                "Michael Coletti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2285",
        "document_id": "525",
        "context": "Realiteter, ikke skremsler\nNei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel.\nKleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester.\nDet er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll.\nDet norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe?\nI tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten?\nDessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene.\nDet å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.",
        "question": "Hvorfor jobber Efta med å oppdatere sine handelsavtaler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                459
            ],
            "text": [
                "fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "800",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvem bodde i Sulitjelma ved oppstarten av gruvedriften?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1498
            ],
            "text": [
                "nybrottsmenn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1027",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvem kontrollerer spilleren i eventyrvideospillet Journey fra 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                170
            ],
            "text": [
                "en avatar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2824",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Hvordan er tilstanden for tre av de sårede etter angrepet i Villeurbanne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                339
            ],
            "text": [
                "alvorlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "375",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hvor er det mest kraftproduksjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1466
            ],
            "text": [
                "I industrilandene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2313",
        "document_id": "530",
        "context": "FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke\nDet skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)\nVerden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian.\nFlere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene.\nKatastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian.\n– Det handler om i dag\nHun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist.\n– Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen.\nDe klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år.\nInntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene.\nMami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon.\n– Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.",
        "question": "Hvor har vi sett en hetebølge i det siste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1119
            ],
            "text": [
                "i Europa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "947",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Når stammer Gullalder-begrepet fra for å beskrive blomstringen i dansk kulturliv på begynnelsen av 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1834
            ],
            "text": [
                "fra slutten av 1800-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1767",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Når stilnet kravet fra FRP om at regnskapet til Mulla Krekar skulle offentliggjøres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1008
            ],
            "text": [
                "etter at partiet selv kom i regjering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2121",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hva heter direktøren i KSAT?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                812
            ],
            "text": [
                "Rolf Skatteboe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "457",
        "document_id": "83",
        "context": "Mesopotamia\nMesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.\nDen første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.\nOmrådet var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.\nMesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.\nFra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.)\nOmkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne.\nHalafperioden\nDeretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner en elven Eufrat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                171
            ],
            "text": [
                "Eufrat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3815",
        "document_id": "663",
        "context": "Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi\nEtter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix\nI går 21:09\nDen rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.\n– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.\nTrumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.\nErdogan-besøk\nTrump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.\n– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.\nEtter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.\nOpprør i Kongressen\nTrumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.\nRepublikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.\nTil nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.",
        "question": "Hvorfor har Tyrkia terrorstemplet YPG-militsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1614
            ],
            "text": [
                "på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "798",
        "document_id": "157",
        "context": "Sp i bås med Frp\nTrygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet\nI Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.\nMåltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.\nDisse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.\nI stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.\nHun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.\nVi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.\nHoldningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.\nMest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.",
        "question": "Hvordan er Sylvi Listhaugs holdning til kjøtt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1411
            ],
            "text": [
                "sørgelig gammeldags"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "89",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Akershus slott og festning bygget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                265
            ],
            "text": [
                "på Akersneset i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1922",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvorfor endte Norge sist blant de fire lagene som endte på fem seirer og fire tap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                237
            ],
            "text": [
                "som følge av innbyrdes resultater"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "702",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Hvilke byer nord i Tyskland ble hardt bombet av de allierte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2028
            ],
            "text": [
                "særlig Hamburg, men også Berlin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1177",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hva er den blå elv på fransk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                640
            ],
            "text": [
                "Fleuve Bleu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2214",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Hvor er de to tiltalte russerne nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1675
            ],
            "text": [
                "på frifot"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "742",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hva er elektrisk spenning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                193
            ],
            "text": [
                "en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1209",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hvilken film er inspirert av hendelsene rundt Kruttsammensvergelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2138
            ],
            "text": [
                "V for vendetta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2648",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "For hvilken klubb spilte Maars Johnsen da han var i Bulgaria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1187
            ],
            "text": [
                "for Litex"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "203",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hva er den vanligste årsaken til demens?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                18
            ],
            "text": [
                "Alzheimers sykdom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "313",
        "document_id": "54",
        "context": "Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644\nDen kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.\nI kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.\nPatronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Kina finner vi Peking?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                607
            ],
            "text": [
                "langt i nord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2789",
        "document_id": "606",
        "context": "IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet\nFOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett.\n2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden.\n1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003.\n«Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet.\nLegger på røret\nNår den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum:\n– Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden.\nTil tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter.\nMedicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland.\nSom en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt.\nLastet ned mange\nSaken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner.\nMedicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før.\n– Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB.\nEtter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.",
        "question": "Hvordan har David Nyblom omtalt saken med de lekkede samtaleopptakene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1314
            ],
            "text": [
                "som «beklagelig»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2639",
        "document_id": "581",
        "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.",
        "question": "Hva er Manshaus siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                389
            ],
            "text": [
                "for drap og terrorforsøk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "943",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hvem var frontfigur for billdekunstnerne i den danske gullalderen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1457
            ],
            "text": [
                "C.W. Eckersberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2727",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Når var fristen for å søke jobben som veidirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1639
            ],
            "text": [
                "22. september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "189",
        "document_id": "31",
        "context": "Parthenon\nParthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.\nParthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru).\nEtter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.\n\n\n",
        "question": "Hvordan skrives \"Parthenon\" på dagens gresk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                51
            ],
            "text": [
                "Παρθενώνας"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1164",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge har artiklene i the Economist ikke vært underskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1516
            ],
            "text": [
                "siden magasinet startet opp i 1843"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1782",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Hvor fant Philips Petroleum Ekofisk-feltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1529
            ],
            "text": [
                "på norsk sokkel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "118",
        "document_id": "17",
        "context": "Dampmaskin\nEn dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon.\nOfte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen.\nBruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve.\nI 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver.  Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.\n\n\n",
        "question": "Når døde Thomas Savery?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1340
            ],
            "text": [
                "1715"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2582",
        "document_id": "176",
        "context": "Grønt håp\nDen unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX\nYtre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.\nDet er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.\nDenne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.\nSelv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor.",
        "question": "Når avholdes valget til nytt EU-parlament?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                294
            ],
            "text": [
                "fra og med i dag og fram til søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2140",
        "document_id": "502",
        "context": "Kronen styrker seg umiddelbart etter rentebeslutning\nKronen styrker seg bredt torsdag. (Foto: Mona Pedersen) Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. (Foto: Gunnar Lier) Mer...\nKronen har styrket seg noe mot de fleste valutaer de siste ukene etter å ha vært særdeles svak gjennom starten av året. Torsdag rykker kronen til på at Norges Bank signaliserer raskere renteoppgang i år enn tidligere anslått:\nEn euro koster nå 9,60 kroner, mot 9,69 kroner før rentebeslutningen.\nEn dollar koster 8,43 kroner, mot 8,50 kroner.\nEt pund koster 11,11 kroner, mot 11,19 kroner.\n– De sier at kronen ikke er noe problem\nKronen hadde allerede styrket seg inn mot rentemøtet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag kveld varslet at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem. Derfor trodde DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor at en del av futten var gått ut, men nå plutselig har kronen styrket seg nye ti øre mot euro.\n– De er veldig eksplisitte på at de forventer å heve renten i løpet av de neste seks månedene. Det er en rentebane som indikerer at det er en 40 prosent sannsynlighet for at de også hever i desember. Vi har ikke regnet helt på det ennå, så ta det med en klype salt. Men dette er i en tid der alle andre sentralbanker går tilbake på sine lovnader om høyere renter, og så gjør Norges Bank det stikk motsatte, sier Østnor, og fortsetter:\n– Man kunne lett tenke seg at det ville påvirket Norges Bank i frykt for en kronestyrking ved å legge opp til så mange rentehevinger, men de gjør faktisk de motsatte. De sier at kronen ikke er noe problem. Med tanke på kronebildet er de veldig avslappet, sier han.\n– Er du like avslappet?\n– Ja, det er jeg egentlig. Jeg tror ikke det er kronen som vil kunne hindre Norges Bank i å heve renten slik verden er nå, sier han.",
        "question": "Hvem er valutastrateg i DNB Markets?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                845
            ],
            "text": [
                "Magne Østnor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1705",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hva var etnisiteten til moren til the Andrews Sisters?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                432
            ],
            "text": [
                "norsk-amerikaner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "41",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hva er bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                66
            ],
            "text": [
                "encellede mikroorganismer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2478",
        "document_id": "557",
        "context": "For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata\nBussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen\nHan har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet.\nSandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare.\nPrøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden.\nVi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet.\nMye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen.\nEn grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.",
        "question": "Når ble det omtalte prøveprosjektet satt igang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                856
            ],
            "text": [
                "juli i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2708",
        "document_id": "593",
        "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.",
        "question": "Hvorfor ble 13 av migrantene ført til Lampedusa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                990
            ],
            "text": [
                "av humanitære eller medisinske grunner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "807",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hvilken film fra 2018 spilte Blanchett i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1199
            ],
            "text": [
                "Ocean's 8"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "594",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange plater har Metallica solgt på verdensbasis?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                439
            ],
            "text": [
                "100 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "195",
        "document_id": "32",
        "context": "The Sims 2\nThe Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå.\nTil forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D.\nSpilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm.\nEtter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic.\nI etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.\n\n\n",
        "question": "Når ble The Sims 2 utgitt på andre plattformer enn Windows?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1856
            ],
            "text": [
                "i 2005"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2723",
        "document_id": "199",
        "context": "Ny nedtur for Ruud\nCasper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.\nAv Ole Henrik Tveten\nDet ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.\nI andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.\nDen norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.\nDet startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.\nI andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.\nNordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.\nNordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.\nNederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.\nÅ ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)",
        "question": "Hvem møtte Casper Ruud til andre runde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                575
            ],
            "text": [
                "italienske Raul Brancaccio"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3741",
        "document_id": "652",
        "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.",
        "question": "Hvem er leder for Frp i Rogaland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "Bente Thorsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2799",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "På hvilket stadion spilte Atlético Madrid mot Juventus på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1207
            ],
            "text": [
                "på Friends Arena"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2996",
        "document_id": "267",
        "context": "Mangelen på sykepleiere må løses\nMangelen på sykepleiere nå og i fremtiden bør resultere i en god plan for hvordan vi skal få flere til å velge den karriereveien, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Scanpix\nNavs bedriftsundersøkelse for 2019, som ble lagt frem torsdag, viser at vi i dag mangler 5 600 sykepleier. I 2035 kan dette tallet øke til 28 000 dersom vi ikke gjør noe med situasjonen. Samtidig viser undersøkelsen at en av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de ti første årene. Det sier seg selv at dersom denne utviklingen fortsetter, vil store deler av helsevesenet oppleve alvorlige problemer.\nÅrsakene til sykepleiermangelen er sammensatte, og det er ikke enkelt å vedta at flere unge kvinner og menn skal velge en slik utdanning og bli i yrket. Men til stadighet hører vi historier fra sykehus, sykehjem og offentlige institusjoner og stort arbeidspress og høyt sykefravær. Antall helsearbeidere på jobb er ofte for lavt til å oppfylle regelverket. En slik situasjon frister ikke ungdom til å velge å utdanne seg som sykepleier.\nSkal vi løse samfunnets utfordringer i helsesektoren, må rekrutteringen til denne bransjen øke kraftig i årene som kommer. Flere må velge å bli sykepleiere, og færre må slutte i bransjen etter noen år. Skal det skje, må statusen til yrket bli bedre. Det er lett å tro at dette kan gjøres ved bare å øke lønna for sykepleierne, men utfordringene er mer sammensatte enn som så. Da må også virkemidlene være sammensatte.\nTrondheim kommune har lenge arbeidet for å unngå at nyutdannede sykepleiere slutter i jobben og for å rekruttere flere inn. Men sykepleiermangelen er fortsatt høy, også i Trondheim. Innføringen av en mentorordning for nyansatte sykepleiere har fått mange til å føle at det blir tryggere å begynne i ny jobb. Ufrivillig deltid, høyt arbeidspress, manglende etterutdanning og dårlig ledelse og planlegging, er med på å gi yrket et dårlig rykte. Hverdagshistoriene fra bransjen frister for få til å begynne å jobbe der.\nLandet trenger flere sykepleiere. Og vi trenger gode planer for hvordan vi kan lykkes med det arbeidet.",
        "question": "Hvordan må rekrutteringa til helsesektoren øke de neste åra for å løse samfunnets utfordringer i bransjen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1152
            ],
            "text": [
                "kraftig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "856",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hvilken hendelse er dødstallene i Holodomor blitt sammenliknet med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2428
            ],
            "text": [
                "holocaust"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1354",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Hvordan liker Huset Crawford å fremstille seg selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                713
            ],
            "text": [
                "som ekte keltere eller av caledonisk avstamning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1809",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Når i sprinten rykket Nilsson fra de andre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                319
            ],
            "text": [
                "omtrent halvveis i løpet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "823",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang er Montenegros historie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1619
            ],
            "text": [
                "tusen år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2260",
        "document_id": "520",
        "context": "EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse\nEUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)\n– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.\nMen i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.\nOpposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.\nSamtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.\nOpp til EU\nMen det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.\n– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.\nVilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.\nBarnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.\nI tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.\nKrever klarhet\nGuy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.\nEr det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.\nEn forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.\n– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.\nEn utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.",
        "question": "Hvem bestemmer om Storbritannia får en Brexit-utsettelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                812
            ],
            "text": [
                "stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2960",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan kan det fastslås at hundedøden ikke skyldes algeforgiftning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1394
            ],
            "text": [
                "ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "799",
        "document_id": "157",
        "context": "Sp i bås med Frp\nTrygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet\nI Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.\nMåltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.\nDisse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.\nI stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.\nHun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.\nVi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.\nHoldningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.\nMest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.",
        "question": "Hva reagerte Sylvi Listhaug spesielt på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                987
            ],
            "text": [
                "den kjøttfrie skolematen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1092",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Når ble Ivar Giæver amerikansk statsborger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1736
            ],
            "text": [
                "I 1964"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "22",
        "document_id": "4",
        "context": "Stjerne\nEn stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,\nsom forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.\nOpp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.\nI en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.\nEn stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.\n\n\n",
        "question": "Når kan en stjerne inneholde degenerert materiale?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                110
            ],
            "text": [
                "På slutten av sin levetid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2951",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvilken skvadron kommer F35-flyene fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                571
            ],
            "text": [
                "335-skvadron"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2494",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvem er kilde på at John Fredriksen skal investere i Norwegian?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1426
            ],
            "text": [
                "Dagens Næringsliv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "55",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvordan oppdaget man giganstormen på Jupiter i 1831?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1191
            ],
            "text": [
                "den ble sett gjennom et teleskop"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "672",
        "document_id": "124",
        "context": "Scotia-ekspedisjonen\nScotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906.\nBruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak.\nEkspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet Discovery-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                304
            ],
            "text": [
                "Robert F. Scott"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3707",
        "document_id": "646",
        "context": "Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget\nÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix\nEt kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen.\nAt døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK.\nDagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den.\nElden: – Indiser\nBertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen.\n– Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK.\nHan har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner.\nI Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen.\nTo ukers permisjon\nTor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken.\nIfølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser».\nDersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.",
        "question": "Hvordan blir en eventuell permisjon for Wara etter to uker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2114
            ],
            "text": [
                "uten lønn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "484",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Når ble Rossbarrieren oppdaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                903
            ],
            "text": [
                "i 1839–43"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "597",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Hvor er Henrik Ibsen født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1200
            ],
            "text": [
                "Skien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2724",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Hva heter lederen i Nye Veier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                263
            ],
            "text": [
                "Ingrid Dahl Hovland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "820",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Hvilke typer skiller har det vært i Montenegro mellom vest og øst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1437
            ],
            "text": [
                "etniske, religiøse, økonomiske og politiske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1476",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hva er Salomo forfatter av, ifølge kristen tradisjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1705
            ],
            "text": [
                "de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "455",
        "document_id": "82",
        "context": "Norge under andre verdenskrig\nNorge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.\nEtter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.\nDet okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.\nDet er registrert over  norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel  sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge.  tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).\nEtter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn.  ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.\n\n\n",
        "question": "Hvem stod bak de fleste krenkelsene av norsk nøytralitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                463
            ],
            "text": [
                "de allierte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2295",
        "document_id": "527",
        "context": "KrF-ere melder seg ut i protest\nOdd Anders With er en av dem som melder seg ut av Krf etter at partiet gikk med i regjering med Frp. (Foto: Tor Richardsen NTB Scanpix)\nI et åpent brev signert seks KrF-medlemmer fra Suldal, Stavanger, Sandnes, Forsand og Sola står det at å sitte i regjering «med ytre høyrefløy gjør noe med KrF sin sjel».\nBlant avsenderne er Svein Helgesen, tidligere vararepresentant på Stortinget for KrF, og Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand, skriver Stavanger Aftenblad.\n– KrF er fortsatt partiet mitt, som står for den politikken jeg er mest enig i. Men det blir vanskelig for meg å måtte svare for de politiske vedtakene KrF må gå med på i regjering, sier Ole Tom Guse til avisen.\nI brevet kommer det fram at de som medlemmer «ikke lenger kan identifisere seg med og støtte et politisk prosjekt basert på kompromiss med de andre tre partiene fra dag til dag, skriver Dagen. De understreker at det ikke er lett for dem å forlate partiet.\nTar konsekvensen\nI tillegg har også Odd Anders With i Trøndelag KrF valgt å melde seg ut av partiet, skriver Adresseavisen. Han sier til avisen at han underveis i regjeringsforhandlingene har tippet at det var 80 prosent sjanse for at KrF ville ende i regjering.\n– Men jeg valgte å tro på de siste 20 prosentene og ikke gi meg før målstreken. I kveld passerte vi målstreken, og som en konsekvens av det har jeg meldt meg ut nå i kveld, sier With. Trønderen var en av de «røde» delegatene i KrF, som støtte avgåtte partileder Knut Arild Hareide ønske om å gå inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i fjor høst.\nTar ikke gjenvalg\nEn annen som tar konsekvensen av at KrF har sagt ja til å gå i regjering med Frp, er Dag Sele, fylkesleder i Hordaland KrF og sentralstyremedlem i partiet. Han var en av dem som stemte mot regjeringsplattformen. Han sier til NRK han trekker sitt kandidatur for en ny periode som sentralstyremedlem. Han skal imidlertid fortsette som medlem av partiet.",
        "question": "Hvilken politiker støttet de røde delegatene i Krf?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1494
            ],
            "text": [
                "Knut Arild Hareide"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "194",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Når invaderte Aleksander den store midtøsten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2260
            ],
            "text": [
                "Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3127",
        "document_id": "299",
        "context": "Rundt 20.000 demonstrerte i Russland\nDemonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nOpposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nDemonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri.\n– Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider.\nUstinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte.\nAnkesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene.\nKrever at fanger slippes fri\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta.\nAktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september.\n– Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol.\nNavalnyj deltok\nOpposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger.\nDen pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.",
        "question": "Hva krever demonstrantene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                397
            ],
            "text": [
                "at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "517",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok skipet Quest til Cape Town?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1633
            ],
            "text": [
                "Wild"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1258",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvilke brødre grunnla Pantera?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                94
            ],
            "text": [
                "Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2333",
        "document_id": "534",
        "context": "Tidligere United-stjerne tar Solskjær i forsvar: – Perfekt match\nRobin van Persie mener Ole Gunnar Solskjær må få tid. Foto: Dylan Martinez / Reuters\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie om Solskjærs United. Foto: Joan Monfort / AP Photo / NTB scanpix\nVan Persies scoringer bidro sterkt til Manchester Uniteds så langt siste ligamesterskap i 2012/13-sesongen.\nNå er nederlenderen opptatt av at Ole Gunnar Solskjær må få tid i sjefsstolen på Old Trafford, til tross for den svake sesongavslutningen.\nVan Persie mener nordmannen er rett mann for den krevende managerjobben.\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie til BBC.\n– Tidligere var det normalt at en manager fikk tid. Nå til dags er du ute etter å ha tapt seks kamper. Er det løsningen? spør han videre.\nFra klubben\nVan Persie mener Solskjærs bakgrunn gir ekstra grunn til å vise tålmodighet med kristiansunderen.\n– Gi folk tid, særlig når det er en gutt fra klubben, sier nederlenderen.\nSolskjær fikk en drømmestart på tiden som United-manager. Deretter falt poengfangsten dramatisk. Nå står han foran en stor oppryddingsjobb.\n– Det er litt morsomt at alle var så positive da han startet opp, laget vant og de klarte mirakelet i mesterligaen mot PSG. Alle ropte «gi den mannen en permanent avtale». Da avtalen var på plass, forsvant litt av flaksen, og deretter har de tapt flere kamper enn de ønsker, sier van Persie.\nMå bruke tid\nHan tror ikke United-problemene er løst ved å bruke store penger på nye spillere i sommerens overgangsvindu. I stedet tror nederlenderen det er viktig å vise tålmodighet med alle på Old Trafford.\n– Tidligere fikk man alltid tid, du kunne gjøre feil, og du kunne lære. Nå får jeg følelsen av at det er lite tid å få. Ideelt sett bør du få tid både som spiller og manager, sier han.\nVan Persie spilte for United fra 2012 til 2015. Til Old Trafford kom han fra Arsenal, der han spilte åtte sesonger fra 2004 til 2012.",
        "question": "Når spilte Robin van persie for Manchester United?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1937
            ],
            "text": [
                "fra 2012 til 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "721",
        "document_id": "140",
        "context": "LO varsler streik fra mandag 1. april\nLO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix\nHvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter streike fra dette tidspunktet.\n– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.\nDersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes. På LOs hjemmeside er det lagt ut oversikt over hvilke virksomheter som omfattes av streikevarslet.\nDisse streiker på Sørlandet:\nIfølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø i LO har de ikke tall på hvor mange ansatte i Agderfylkene som kan bli tatt ut i streik.\nLørdag og søndag møtes YS, LO og NHO til mekling i årets mellomoppgjør. Partene kom ikke til enighet da de møttes til forhandlinger i begynnelsen av mars. De valgte derfor å bryte forhandlingene.\n– Vi opplevde at NHO ikke var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene, sa leder for YS Privat, Vegard Einan.\nSpesialrådgiver i Parat og medlem i forhandlingsutvalget, Kjell Morten Aune, sier til Parat24 at kjernen i konflikten handler om hvor mye penger som skal gis i tillegg til alle, og hvem som skal få noe mer.\nAune sier at en eventuell streik i første omgang vil omfatte rundt 1.600 av de 16.336 YS-medlemmene som er omfattet av årets NHO-oppgjør. 737 av disse er Parat-medlemmer. Blant dem som er tatt ut i første streikeuttak i Parat Media er Adresseavisen og Aller Media.\n– Om vi går ut i streik, og en eventuell opptrapping av streiken vil omfatte Parat sine medlemmer, så vil disse tidligst gå ut i streik fra torsdag 4. april, sier han.",
        "question": "Hva heter lederen i YS Privat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1182
            ],
            "text": [
                "Vegard Einan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1561",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "Hva heter filmen til Chabrol som regnes som den første filmen i den nye franske bølge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1572
            ],
            "text": [
                "Min venn Serge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "649",
        "document_id": "120",
        "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n",
        "question": "Hva var Blaafarveværkets opprinnelige navn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                134
            ],
            "text": [
                "Det Kongelige Modumske Blaafarveværk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3779",
        "document_id": "657",
        "context": "Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum.\nForfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum.\nTAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind.\nFEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe.\nKINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre.\nSKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse.\nPRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander.\nSLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke.\nFLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde.\nSKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv.\nAt intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted.\nMen praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.",
        "question": "Hvor mange bind har det nye verket til Fosse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                445
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2908",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "Hvem er Øystein Ronander?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                891
            ],
            "text": [
                "aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "334",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første som satte sin fot på Sør-Georgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1519
            ],
            "text": [
                "James Cook"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "397",
        "document_id": "72",
        "context": "Atom\nAtom\nHeliumatomets grunntilstand\nFiguren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.\nKlassifisering\nMinste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans\nEgenskaper\nAtommasse :\n≈ 1,67 × 10−27 til  4,52 × 10−25 kg\nElektrisk ladning :\nNøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)\nRadius :\n≈ 31 pm - 215 pm\n100 pm   1 Angstrom\nInnen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.\nTidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:\n* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;\n* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og\n* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.\nKvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.\nBeskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.\n\n\n",
        "question": "Hva defineres et atom som innen fysikk og kjemi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                388
            ],
            "text": [
                "en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "570",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvilken fastlandsby ligger nærmest Shetland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                793
            ],
            "text": [
                "Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3839",
        "document_id": "669",
        "context": "Bompengepartiet bytter navn\nNATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri\nEtter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland.\n– I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK.\n– Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum\nTrym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver.\n– Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy.\nSelv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn.\n– Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy.\nHan har ikke noe forslag til navn.\n– Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy.\n– En vanskelig prosess\nTil NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015.\n– Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen.\nHan forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti.\n– Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.",
        "question": "Hvem er leder i FNB?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                309
            ],
            "text": [
                "Frode Myrhol"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "909",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvem kjøpte Canna i 1936?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                879
            ],
            "text": [
                "John Lorne Campbell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "739",
        "document_id": "144",
        "context": "Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?\nVINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN\nSEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.\nÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.\nMesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.\nDermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.\nMen det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.\n«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.\nLES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm\nDet fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.\n– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.\n– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.\nMen det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.\nJOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nLES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet\n– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.\nAt han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.\n– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.",
        "question": "Hvor avholdes Åre-VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                429
            ],
            "text": [
                "i Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1341",
        "document_id": "175",
        "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi.  Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n",
        "question": "Hva menes med nevnte språk i India?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1677
            ],
            "text": [
                "Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2680",
        "document_id": "587",
        "context": "Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde\nFOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe.\nMOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland.\n– Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no.\nDen rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år.\n– Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren.\nHan spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag.\n– En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.",
        "question": "Hvor mange offisielle førstelagskamper har Vegard Forren spilt i Molde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                784
            ],
            "text": [
                "nesten 300"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "386",
        "document_id": "47",
        "context": "Israel\nIsrael (hebraisk:  Yisra'el; arabisk:  Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel.  CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.  www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting.  7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene.   Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n",
        "question": "Hvem vant den arabisk-israelske krig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1626
            ],
            "text": [
                "Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "611",
        "document_id": "112",
        "context": "Ordspråk\nOrdspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.\nMange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter.\nOrdspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.\nStudiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er opprinnelsen til mange ordspråk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                425
            ],
            "text": [
                "uklar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2563",
        "document_id": "568",
        "context": "Avlyser og forhandler\nAVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen\nDe siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.\nVenstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.\nStatsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.\nAvlyser Trondheim\nFredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.\nAdresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.\nEtter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.\nVenstres krav\nAt partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.\nTil tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.\nTorsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.\nOnsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.\nI statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:\n70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.\nFølg vår nye serie: Trøndelag stemmer\nLES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER",
        "question": "Når ga Fremskrittspartiet sin tommel opp for forslaget fra Solberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                442
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "190",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Når erstattet akkadisk gradvis sumerisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                935
            ],
            "text": [
                "omkring 2000 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "207",
        "document_id": "34",
        "context": "Aralsjøen\nAnimasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen\nAralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø  i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør.  Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.\nAralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen.\n__TOC__\nInnen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.\nAralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.\n\n\n",
        "question": "Hvilke sosiale følger har reduksjonen av Aralsjøen fått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1611
            ],
            "text": [
                "arbeidsledighet og økonomisk nedgang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "443",
        "document_id": "80",
        "context": "Aleksander den store\nAleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.\nI løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også  hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ;  å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.\nI jakten på  «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang  en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Alexander den store inn i India med militær makt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1817
            ],
            "text": [
                "i 326 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "222",
        "document_id": "37",
        "context": "Skottland i høymiddelalderen\nSkottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.\nPå slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.\nPå 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.\nI tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.\n\n\n",
        "question": "Hva slags kultur hadde innflytelse nord og vest i Skotland mot slutten av 800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                351
            ],
            "text": [
                "skandinavisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1144",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Hvem var lederen til Røde Khmer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "Pol Pot"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2880",
        "document_id": "619",
        "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hvem er prpgramlederne i Sprekpodden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1477",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk Salomo høre at han kunne ønske seg noe av Herren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                651
            ],
            "text": [
                "i en drøm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "682",
        "document_id": "126",
        "context": "Hertugdømmet Westfalen\nPortal:Tyskland\nHertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803.  Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland.\nOmrådet var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803.\nI statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463).\nSelv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor forsøkte man å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1610
            ],
            "text": [
                "for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "296",
        "document_id": "50",
        "context": "Parker i Oslo\nParker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.\nOslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser,  helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.\nTiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.\nFra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.\nEnkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie:\n* Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner\n* Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate\n* Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord\n\n\n",
        "question": "Hvordan beskrives Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                86
            ],
            "text": [
                "som en grønn by mellom grønne åser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1533",
        "document_id": "202",
        "context": "Bukspyttkjertelkreft\nBukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.\nKreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene.\nSymptomer\nUfrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet.\nDet første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.\n\n\n",
        "question": "Hva er ofte et av de første symptomene på bukspyttkjertelkreft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1433
            ],
            "text": [
                "gulsott"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2437",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Hvem er Dag Svinsås?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1524
            ],
            "text": [
                "pressevakt i Bane Nor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2997",
        "document_id": "267",
        "context": "Mangelen på sykepleiere må løses\nMangelen på sykepleiere nå og i fremtiden bør resultere i en god plan for hvordan vi skal få flere til å velge den karriereveien, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Scanpix\nNavs bedriftsundersøkelse for 2019, som ble lagt frem torsdag, viser at vi i dag mangler 5 600 sykepleier. I 2035 kan dette tallet øke til 28 000 dersom vi ikke gjør noe med situasjonen. Samtidig viser undersøkelsen at en av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de ti første årene. Det sier seg selv at dersom denne utviklingen fortsetter, vil store deler av helsevesenet oppleve alvorlige problemer.\nÅrsakene til sykepleiermangelen er sammensatte, og det er ikke enkelt å vedta at flere unge kvinner og menn skal velge en slik utdanning og bli i yrket. Men til stadighet hører vi historier fra sykehus, sykehjem og offentlige institusjoner og stort arbeidspress og høyt sykefravær. Antall helsearbeidere på jobb er ofte for lavt til å oppfylle regelverket. En slik situasjon frister ikke ungdom til å velge å utdanne seg som sykepleier.\nSkal vi løse samfunnets utfordringer i helsesektoren, må rekrutteringen til denne bransjen øke kraftig i årene som kommer. Flere må velge å bli sykepleiere, og færre må slutte i bransjen etter noen år. Skal det skje, må statusen til yrket bli bedre. Det er lett å tro at dette kan gjøres ved bare å øke lønna for sykepleierne, men utfordringene er mer sammensatte enn som så. Da må også virkemidlene være sammensatte.\nTrondheim kommune har lenge arbeidet for å unngå at nyutdannede sykepleiere slutter i jobben og for å rekruttere flere inn. Men sykepleiermangelen er fortsatt høy, også i Trondheim. Innføringen av en mentorordning for nyansatte sykepleiere har fått mange til å føle at det blir tryggere å begynne i ny jobb. Ufrivillig deltid, høyt arbeidspress, manglende etterutdanning og dårlig ledelse og planlegging, er med på å gi yrket et dårlig rykte. Hverdagshistoriene fra bransjen frister for få til å begynne å jobbe der.\nLandet trenger flere sykepleiere. Og vi trenger gode planer for hvordan vi kan lykkes med det arbeidet.",
        "question": "Hva gir sykepleieryrket dårlig omdømme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1783
            ],
            "text": [
                "Ufrivillig deltid, høyt arbeidspress, manglende etterutdanning og dårlig ledelse og planlegging"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "244",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hvor kom Naurus første innbyggere fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                586
            ],
            "text": [
                "fra Mikronesia og Polynesia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1123",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Hvem var andre utgave av Gesta regum dedikert til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1061
            ],
            "text": [
                "jarlen Robert av Gloucester"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1366",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "Når kom Christian Krohgs bok Albertine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1130
            ],
            "text": [
                "1886"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2356",
        "document_id": "539",
        "context": "Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd\nVideoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nDet skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt.\nDet var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet.\n– Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen.\nMandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier.\nFørste gang\nVeteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen.\n– Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld.\nInntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast.\n– Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen.\nI helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg.\nPreget\nEtter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham.\n– Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han.\nMandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer.\n(©NTB)",
        "question": "Når skal Andreas Stjernen konkurrere for siste gang på toppnivå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1372
            ],
            "text": [
                "på hjemmebane i Granåsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "580",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Napoleon av som keiser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                458
            ],
            "text": [
                "6. april 1814"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2338",
        "document_id": "535",
        "context": "Oslo-politiet oppsummerer 2018: Utfordringer med unge lovbrytere\nTotalt ble det anmeldt 71.388 lovbrudd i Oslo i fjor, en økning på 2,5 prosent fra året før. Siden 2013 har imidlertid antall anmeldelser gått ned med 24,9 prosent, ifølge Oslo politidistrikts årlige statistikk.\n– Lang tids nedgang i anmeldelser av barne- og ungdomskriminalitet ble brutt allerede i 2016. Overordnet er antall gjerningspersoner under 18 år redusert fra 2017 til 2018, mens antall straffbare forhold økte noe, skriver politiet i rapporten.\nKriminelle miljøer i Oslo øst og sør og ungdomskriminelle nettverk beskrives som utfordringer.\n197 unge gjengangere\nI løpet av året ble 1.533 personer under 18 år registrert med straffbare forhold. 197 av dem karakteriseres som «gjengangere» og er registrert med fire eller flere lovbrudd.\nTotalt ble det registrert 3.298 lovbrudd i denne aldersgruppen, mot 3.123 i 2017.\n– Økningen er fordelt på lovbruddskategoriene narkotika, skadeverk, trafikk, vinning, vold og annen. Økningen er størst for vold og narkotika. Det er registrert færre seksuallovbrudd og økonomilovbrudd, slår politiet fast.\n«Uendelig» mengde overgrepsmateriale\nSer man på tallene for hele befolkningen, ble det anmeldt 7.310 voldshendelser i Oslo politidistrikt i fjor. Tallet er omtrent det samme som året før, etter en betydelig vekst over lengre tid. Det var seks drap i Oslo i 2018.\nAntall seksuallovbrudd har økt med 51 prosent fra 2013 til 2018, selv om det var en nedgang på 8 prosent i fjor.\n– De store variasjonene i antall anmeldelser kan knyttes til en tilsiktet økt avdekking av seksuelle framstillinger av barn som spres på internett. Digital massespredning av overgrepsmateriale beskrives av etterforskere som «uendelig» i antall, skriver politiet.\n«Sextortion»\nAntall anmeldelser av utpressing har økt fra 23 i 2013 til hele 215 i 2018. To metoder går ifølge Oslo-politiet igjen:\n1. Virus låser datamaskinen. Man blir avkrevd betaling, gjerne i form av kryptovaluta, for å få åpnet den igjen.\n2. Såkalt «sextortion». Trusler om at intimbilder/intimvideoer blir publisert dersom det ikke blir utbetalt en bestemt sum.\n– Mørketallene er trolig fremdeles høye for slik utpressing, og det ventes ytterligere vekst i antall anmeldelser framover, skriver politiet.\n(©NTB)",
        "question": "Hva er sextortion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2024
            ],
            "text": [
                "Trusler om at intimbilder/intimvideoer blir publisert dersom det ikke blir utbetalt en bestemt sum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1596",
        "document_id": "213",
        "context": "In Our Time\nIn Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel.\nI samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.»\n«Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre.\nI «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange kapitler har Hemingways in our time?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                213
            ],
            "text": [
                "18"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3223",
        "document_id": "325",
        "context": "Jansrud imponerte i utforfinalen: – Nå går det unna\nFOTO: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters / NTB scanpix Kjetil Jansrud havnet på pallen i Andorra.\nVerdensmester Kjetil Jansrud holdt nesten følge med Paris ned den 1725 meter lange traseen og endte 0,34 sekunder bak i mål. Det var nordmannens klart beste utfor i verdenscupen denne sesongen.\n– Det er gøy å stå på ski, og jeg er fornøyd. Man kan telle utforsesongen min på én finger, og det er denne annenplassen. Sesongen gjelder ikke bare VM, og den har vært en utfordring som er løst. Nå går det unna, men jeg kan alltid bli bedre, sa Jansrud til NRK.\n– Det selvfølgelig best når det går bra. Det hadde vært kjedelig hvis ikke Aleks og de andre hadde vært der og \"muddet\" meg opp. Jeg synes vi begynner å få et utforlag. Alle sammen har fått sine renn. Aleks og Aksel har vunnet renn. Det blir mye gøy å se fram til neste sesong.\nUmulig\n– Vi må bare bli hakket hvassere slik at Paris ikke får dominere. Han er umulig når han får selvtillit, sa Jansrud.\nBeat Feuz ledet verdenscupen med 80 poeng foran Paris. Italieneren måtte bli nummer én eller to i rennet. Han kjørte ned til klar ledelse og satte et lite press på Feuz. Sveitseren måtte da bli nummer tolv eller bedre. Det klarte han med god margin med sin sjetteplass. Totalt skilte det 20 poeng mellom de to.\nDet er annen sesong på rad at Feuz vinner krystallkula i utforcupen.\nAleksander Aamodt Kilde kjempet om tredjeplassen i utforcupen, men kom til kort mot østerrikeren Vincent Kriechmayr som ble nummer tre i finalen. Kilde, som endte på åttendeplass, ble best av de norske med sin fjerdeplass i utforcupen.\nKilde var raskere enn Paris på toppen, men klarte ikke å matche avslutningen til de andre kjørerne og var 0,71 sekunder bak i mål.\nAdrian Smiseth Sejersted var blant de raskeste på trening. Han tapte en del på toppen og midtveis til de beste, men tok igjen litt mot slutten. Avstanden til vinneren ble likevel på 1,73 sekunder. Med sin 19.-plass klarte han ikke å ta noen verdenscuppoeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan er Paris når han får selvtillit?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                959
            ],
            "text": [
                "umulig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "748",
        "document_id": "146",
        "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.",
        "question": "Hvem havnet på andre plass etter verdenscuprennet i Canmore?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                518
            ],
            "text": [
                "Vetle Sjåstad Christiansen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1094",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvem er ektemannen til Inger Skramstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                0
            ],
            "text": [
                "Ivar Giæver"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "157",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hvem vant 8 gull i sommer-OL 2008?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1324
            ],
            "text": [
                "Michael Phelps"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "651",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hvem var det som etablerte det Osmanske riket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                863
            ],
            "text": [
                "en klan bestående av oghuz-tyrkere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2131",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hva fant DN på gulvet da de besøkte Tidemandsen i 2011?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                282
            ],
            "text": [
                "en løvefell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1346",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Når kom Fiat 600?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                435
            ],
            "text": [
                "1955"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2920",
        "document_id": "250",
        "context": "WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium\nFlasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN\nDopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT /\nI januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst.\nRusserne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett.\nWADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen.\nTester 2262 prøver\nWADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes.\nNår dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer.\nDersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.\nEnorm datamengde\nWADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket.\nDet er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater.\nDet er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai.\n(©NTB)",
        "question": "Når skal en oppdatering presenteres for WADA-styret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2161
            ],
            "text": [
                "16. mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "465",
        "document_id": "56",
        "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede  i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Tysklands invasjon av Sovjetunionen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1921
            ],
            "text": [
                "Operasjon Barbarossa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2426",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Hvor mye er 20 millioner euro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1038
            ],
            "text": [
                "ca 200 millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1688",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Når ble Novgorod-traktaten mellom Norge og Russland inngått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                328
            ],
            "text": [
                "1326"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2909",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "Hvor mye gjeld hadde Slottsfjell etter endt festival i 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1344
            ],
            "text": [
                "åtte millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1594",
        "document_id": "212",
        "context": "Vandre mot Lyset!\nMichael Agerskov, 1870-1933\nJohanne Agerskov, 1873-1946\nMichael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!\nJohanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med \"Johanne Agerskov, født Malling-Hansen\"\nVandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.\nMichael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden.\nGjennom flere års arbeid, fremkom så boken \"Vandre mot Lyset!\", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i \"Vandre mot Lyset!\" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i \"Vandre mot Lyset!\" kalles de Yngste.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Agerskovs bok Vandre mot lyset! gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                463
            ],
            "text": [
                "i København"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "801",
        "document_id": "157",
        "context": "Sp i bås med Frp\nTrygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet\nI Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.\nMåltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.\nDisse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.\nI stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.\nHun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.\nVi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.\nHoldningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.\nMest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.",
        "question": "Når har Oslo kommune som mål å ha halvert kjøttforbruket i sine kantiner og instutisjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                425
            ],
            "text": [
                "innen utgangen av 2023"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2513",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hvor mange doser består HPV-vaksinen av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                318
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2281",
        "document_id": "524",
        "context": "Slapp ut rekordmange laks\nHele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016. Her fra Mowis anlegg på Finnøy i Rogaland. (Foto: Tommy Ellingsen) Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord) Mer...\nI fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.\n– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.\nTotalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.\nMen den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.\n«Ikke forebygget godt nok»\n– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.\nRømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.\nFortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.\nI etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.\n– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.",
        "question": "Under hvilket navn var Mowi tidligere kjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                381
            ],
            "text": [
                "Marine Harvest"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3709",
        "document_id": "646",
        "context": "Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget\nÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix\nEt kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen.\nAt døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK.\nDagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den.\nElden: – Indiser\nBertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen.\n– Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK.\nHan har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner.\nI Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen.\nTo ukers permisjon\nTor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken.\nIfølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser».\nDersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.",
        "question": "Hvem tror PST at har tent på bilen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                808
            ],
            "text": [
                "Bertheussen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1267",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hva het gruppen Prudence frem til 1969?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                204
            ],
            "text": [
                "Whoopee Choop"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "279",
        "document_id": "48",
        "context": "Kellsboken\nKellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt  «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken.\nKellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene.\nBoken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.\n\n\n",
        "question": "Under hvilket annet navn gikk Kellsboken tidligere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                227
            ],
            "text": [
                "Sankt Columbas bok"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3189",
        "document_id": "318",
        "context": "Minst 20 døde etter tyfon i Filippinene\nFOTO: Foto: AP / NTB scanpix En ødelagt fiskebåt i Ormoc etter tyfonen Phanfone.\nTyfonen har ødelagt hus, revet trær opp med roten og gjort hele byer strømløse. Flere sentrale områder i landet er også rammet av flom, og tusener av mennesker har måttet flykte fra sine hjem.\nMinst 20 personer er døde i landsbyer og byer i Visayas, mens seks personer er savnet i Iloilo-provinsen. De fleste av de omkomne har druknet, blitt truffet av fallende trær eller har dødd av støt fra strømlinjer som er nede.\nBlant dem om er savnet, er en far, hans tre barn og en annen slektning.\nTyfonen traff land i Samar-provinsen julaften og feide inn over de sentrale delene av landet første juledag. Sju byer langs kysten og flere øyprovinser ble rammet uten at stormen tapte sin styrke.\nTurister strandet\nTuristdestinasjoner som Boracay og Coron er også rammet, og turister på Boracay er strandet siden ferjene til og fra øya er kansellert. Mobilnettet og internett er også nede, og det er ikke strøm.\nI tillegg er flyplassen i Aklan, som reisende til Boracay bruker, sterkt skadd, ifølge en sørkoreansk turist som sitter strandet der.\n– Veiene er fortsatt sperret, men det er gjort noen tiltak for å rydde dem. Det er ganske ille, sa turisten Jung Byung-joon via Instagram.\n– Alt opp til 100 meter fra flyplassen ser ut til å være knust, og det er mange frustrerte reisende siden alle fly er innstilt, sier han videre.\nTyfon nummer 21\nSiden tyfonen traff land for første gang julaften, har 58.000 personer måttet evakuere fra hjemmene sine. Stormen løyet litt torsdag, men det blåste likevel fortsatt kraftig inn fra Sør-Kinahavet.\nPhanfone, som er den 21. tyfonen som treffer Filippinene i år, ventes å avta lørdag, ifølge landets værtjeneste.\nPhanfone har fulgt nesten nøyaktig samme rute som supertyfonen Haiyan i 2013, da over 7.300 mennesker mistet livet eller ble borte, selv om Phanfone langt fra er like kraftig som Haiyan.",
        "question": "Når traff Phanfone land i Samar-provinsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                649
            ],
            "text": [
                "julaften"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3876",
        "document_id": "675",
        "context": "Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget\nVALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nSTEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nI FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix\nKONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix\nI går 21:04\nNTB-DPA-AP\nYtre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE.\nDet er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.\nFlest seter, men ikke flertall\nSanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter.\nKonservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66.\nStatsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.\nI september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.\nLav deltakelse\nSøndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet.\nKlokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april.\nValglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21.\n37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.",
        "question": "Hvor mange seter må et parti få for å få flertall i det spanske parlamentet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1139
            ],
            "text": [
                "176"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "127",
        "document_id": "18",
        "context": "Unionsoppløsningen\nUnionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.\nBakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.\n\n\n",
        "question": "Hvem sørget for at Norge fikk beholde de grunnlovsbestemte rettighetene sine ?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1206
            ],
            "text": [
                "unionskongen Karl Johan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2517",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hva kan HPV-viruset føre til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1538
            ],
            "text": [
                "livmorhalskreft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "564",
        "document_id": "103",
        "context": "Ubuntu (operativsystem)\nUbuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.\nGNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.\nKubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».\nI tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.\n\n\n",
        "question": "Hvor utvikles Ubuntu?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                109
            ],
            "text": [
                "på Isle of Man"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "624",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker døde i slaget ved Waterloo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1640
            ],
            "text": [
                "rundt 40 tusen soldater"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1147",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Når ble Kambodsja bombet av USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                954
            ],
            "text": [
                "Mellom 1970 og 1975"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1414",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hva er den siste boka i bokserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2083
            ],
            "text": [
                "Pyramidebyggeren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1117",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvilken båt målte dybden av Hornindalsvatnet i 1931?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1341
            ],
            "text": [
                "Dølen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2394",
        "document_id": "546",
        "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.",
        "question": "Hvem var Club Brugge i gruppe med i gruppespillet til Champions League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                585
            ],
            "text": [
                "Paris Saint-Germain og Real Madrid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "17",
        "document_id": "3",
        "context": "Planet\nEn planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.\nI det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.\nI 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.\nPlaneter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.\n\n\n",
        "question": "Når ble definisjonen for planeter innenfor solsystemet laget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1296
            ],
            "text": [
                "2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2528",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Hva er telefonnummeret til Adresseavisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2178
            ],
            "text": [
                "464 07 200"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2721",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hvorfor ble Arild Bergs karriere noe kortere enn brødrenes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1526
            ],
            "text": [
                "Berg var plaget av sykdommen ME"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "210",
        "document_id": "25",
        "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n",
        "question": "Hvilken stat ligger Kansas City i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                106
            ],
            "text": [
                "i Missouri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3932",
        "document_id": "689",
        "context": "Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling\nMANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix\nDersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen.\n– Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no.\nSamtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg.\n– Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes.\nIkke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent.\nBåde Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nDet ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nMålingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.",
        "question": "Hvor mange personer ble spurt i Opinion sin måling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1942
            ],
            "text": [
                "942"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "229",
        "document_id": "38",
        "context": "Romeo og Julie\nRomeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.\nRomeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.\nShakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.\nRomeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor benyttet John Gielgud elisabethanske kostymer og kulisser i sin versjon av \"Romeo og Julie\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2299
            ],
            "text": [
                "for å høyne dramaet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "678",
        "document_id": "125",
        "context": "Norrøn kunst\nNorrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet, for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst.\nNorrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og De britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa.\n\n\n",
        "question": "Når svant vikingtida ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1321
            ],
            "text": [
                "på midten av 1000-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2524",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hva heter lederen i NATO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                0
            ],
            "text": [
                "Jens Stoltenberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1564",
        "document_id": "207",
        "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n",
        "question": "Hva har byen Skien i byvåpenet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1111
            ],
            "text": [
                "to ski"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "736",
        "document_id": "143",
        "context": "Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale\nStadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix\nDen tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben.\nManchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager.\n– Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs.\nGiggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona.\nHeiko Junge / NTB scanpix\n– Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs.\nManchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale.\n– Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs.\n– Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs.\nGiggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales.\nGiggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år.\n– Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hva jobber Ryan Giggs som for tida?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1624
            ],
            "text": [
                "landslagssjef for Wales"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2667",
        "document_id": "584",
        "context": "Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale\nJeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix\nPå Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.\n– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.\n– Prisgitt Trump\n– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»\n– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.\nSelv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.\nSamles neste uke\nParlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.\nJohnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.\nCorbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.",
        "question": "I hvilken avis skrev Jeremy Corbyn et innlegg på mandag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                544
            ],
            "text": [
                "The Independent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "519",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Hva ble importert til Norge fra 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "kull"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2242",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvem er Filippo Gori?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1754
            ],
            "text": [
                "JPMorgans Hongkong-direktør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1891",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hvor lang tid vil det ta å bygge et erstatningsfartøy for Helge Ingstad ifølge tilstandsrapporten fra Forsvarsmateriell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                996
            ],
            "text": [
                "i overkant av fem år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2977",
        "document_id": "263",
        "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.",
        "question": "Hva langt unna annen bebyggelse ligger Kastbrekka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "et godt stykke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2905",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "I hvilket år ble Slottsfjellfestivalen startet opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                334
            ],
            "text": [
                "i 2003"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1413",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hvordan avsluttes bokserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1902
            ],
            "text": [
                "med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1462",
        "document_id": "191",
        "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n",
        "question": "Hva var Gondor utsatt for 1944?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                269
            ],
            "text": [
                "et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1961",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Hvor lang er jernbanestrekningen fra Seut til Haug?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                351
            ],
            "text": [
                "16-17 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3015",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hva kan sirkelsaga ha blitt brukt til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2320
            ],
            "text": [
                "å partere drapsofferet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1572",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev Historia rerum Norvegicarum i 1711?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1712
            ],
            "text": [
                "Tormod Torfæus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3963",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Til hvilket sykehus dro Kelly Clarksom etter Billboard-utdelingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                923
            ],
            "text": [
                "Cedars Sinai Hospital"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "497",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Storbritannias olympiatopp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                651
            ],
            "text": [
                "UK Sport"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2329",
        "document_id": "533",
        "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)",
        "question": "Når var parstafetten i sesongåpningen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1868
            ],
            "text": [
                "Lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "462",
        "document_id": "84",
        "context": "Benedikt XVI\nPave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.\nBenedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.\nBenedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by ble pave Benedikt den 16. født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                112
            ],
            "text": [
                "Marktl am Inn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "273",
        "document_id": "46",
        "context": "Saturns måner\nCassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012\nSaturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn.  53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.\n24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.\n38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er Saturns irregulære måners baner plassert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1548
            ],
            "text": [
                "mye lengre fra Saturn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2822",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Når kommer VM i Seefeld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2270
            ],
            "text": [
                "om få uker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1757",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Hvor går siste etappe av Tour of Norway i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1749
            ],
            "text": [
                "fra Gran til Hønefoss"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2763",
        "document_id": "209",
        "context": "Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga\nFire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP\nPolitiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN.\nFlyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet.\nIfølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme.\nLES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker\nHadde med seg over 200.000 kroner\nDet førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn.\nMiaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele.\nAlle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner.\nLES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines",
        "question": "Hva har de fire flyvertene blitt siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1633
            ],
            "text": [
                "hvitvasking av penger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2763",
        "document_id": "602",
        "context": "Kort sagt, onsdag 24. september\nEnsidige fremstillinger av iranske kvinner\nDen som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.\nBandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.\n3rd-party-bio\nDet stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.\nBandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.\nSophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo",
        "question": "Ved hvilket universitet studerer Sophia Adampour?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2346
            ],
            "text": [
                "Universitetet i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "796",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan var boforholdene for arbeiderne i Sulitjelma i starten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1646
            ],
            "text": [
                "svært primitive"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2470",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Hvordan har jenta og hennes familie det etter overgrepene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                432
            ],
            "text": [
                "veldig vanskelig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2668",
        "document_id": "585",
        "context": "Reginiussen signerte ny kontrakt med RBK\nFOTO: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY Tore Reginiussen er den spilleren i RBK-troppen med lengst fartstid i klubben.\nBjørnebye om Reginiussen-kontrakt Stig Inge Bjørnebye og Tore Reginiussen forteller om kontrakt-signering.\nTore Reginiussen blir med også neste sesong.\nDa sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye gjestet Adresseavisens TV-sending før kampen mot BATE avslørte han nyheten om at Reginiussen nærmet seg en ny kontrakt.\nEtter kampen bekreftet Reginiussen overfor Adresseavisen at det var like før han satte pennen til papiret.\n– Det har egentlig gått ganske fort. Ingen papirer er underskrevet, men det skulle ikke overraske meg om det kommer snart, sa han rett etter kampslutt mot BATE.\nTorsdag ble det klart at det ikke tok lenger enn én dag. Rosenborg skriver på sine egne hjemmesider at Reginiussen har signert en kontrakt som varer ut 2020-sesongen.\nEtter at Tore Reginiussen signerte for Rosenborg i 2012 har han spilt 225 kamper for klubben.\n– En bauta\nStig Inge Bjørnebye sparte ikke på kruttet da han forklarte hvor viktig Tore Reginiussen er for Rosenborg.\n– Hva skal jeg si? Det taler vel for seg selv. Han er en bauta og klubbmann. Viktig i kamper som dette, han er en mann som tar tak og regner med han står frem også i kveld, sa Bjørnebye og fortsatte:\n– Han går først i krigen, er viktig som person, profil og i garderoben. Han er hel ved. Vi trengte ingen lang dialog.\nRune Petter Ness\nViktig å kunne bidra maks\nTore Reginiussen ville ikke bekrefte om det kun ble med denne ene kontrakten. Eller om det kan være aktuelt å fortsette også etter 2020-sesongen.\n– Lysten på å spille fotball vil alltid være der, men når man er godt voksen vil man gjerne føle at man fremdeles hevder seg og holder nivået som kreves. Kan man ikke det, er det ikke noe poeng å klamre seg fast. For meg er det viktig å kunne bidra maks, sier Reginiussen.\n– Blir det maks ett år til da?\n– Ingenting er hogget i stein. Ting endrer seg og man gjør vurderinger fortløpende. Jeg orker ikke tenke så langt frem, sier han.",
        "question": "Når begynte Tore Reginiussen i Rosenborg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                962
            ],
            "text": [
                "i 2012"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3818",
        "document_id": "664",
        "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.",
        "question": "Hvorfor måtte godstrafikken på Rauma-banen flyttes over på vei i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1497
            ],
            "text": [
                "på grunn av alle forstyrrelsene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2463",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Hva hadde de fire skituristene med seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1268
            ],
            "text": [
                "skredpeilere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2611",
        "document_id": "181",
        "context": "Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt\nTirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang.\n– Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld.\nHan sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten.\n– Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling.\nHan sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser.\nPolitiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken.\nFyrverkeri i stall\nRundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte.\nRett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal.\nVed Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding.\nOgså i resten av landet\nI Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter.\nTidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla.\nHovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00.\n(©NTB)",
        "question": "I hvilken by ble det kastet fyrverkeri mot en restaurant?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1401
            ],
            "text": [
                "Kristiansand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1390",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange bokstaver er det i Lingua Franca Nova?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1516
            ],
            "text": [
                "21"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3718",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Hvorfor hadde enkelte butikker tomme hyller på fredag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                921
            ],
            "text": [
                "mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "237",
        "document_id": "39",
        "context": "Nederlands herrelandslag i fotball\nNederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.\nNederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.\nNederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).\nNederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.\n\n\n",
        "question": "På hvilken plass endte Nederland i fotball-EM 2014?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1169
            ],
            "text": [
                "tredjeplass igjen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2825",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvor mye tjente Ådne Søndrål i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                188
            ],
            "text": [
                "18,8 millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2875",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Hvordan ønsker politiet at bilister skal kjøre i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                806
            ],
            "text": [
                "forsiktig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "777",
        "document_id": "152",
        "context": "Bransdal avgjorde for Oppsal\nOppsal, som ligger på bunn av tabellen og i fare for nedrykk, fikk en god start på høstsesongen etter at Lasse Bransdal avgjorde etter 55 minutters spill. Det var 24-åringens femte seriemål for sesongen og dermed tok Oppsal med seg tre viktige poeng.\nDet var Oppsals første poeng siden 1. juni. Før kampen mot Senja hadde Oppsal tapt tre kamper på rad og hadde kun 6 poeng fra vårsesongen. I sommer forsterket Oppsaltrener Gisle Olsen troppen med tre nye spillere, hvor to av dem var tatt ut i kampen mot Senja. Sander Birkeland var med fra start på midtbanen og Gharib Osman Gerkondan kom inn for Sami Loutani etter 80 minutter spilt.\nOppsals Ismar Dizdar og Mats Ulvund Paulsberg pådro seg gult kort. Etter lørdagens oppgjør har Oppsal ni poeng og Senja elleve poeng.\n27. juli skal Oppsal møte Bærum, og Senja møter Sotra.\nOppsal bekreftet også lørdag at venstre Vingback/kant Martin Thomsen også har signert for Oslo-klubben. Tidligere Oppsal-spiller Dreni Ademaj har gått til Årvoll.\nKampfakta:\nOppsa - Senja 1-0\nMål: Lasse Bransdal (7).\nGule kort: Ismar Dizdar (20), Mats Ulvund Paulsberg (2).\nDommer: Emilie Rodahl Dokset.\nTilskuere: 90 tilskuere på KFUM-Arena.\nOppsal: Anders Klemensson (30), Mats Ulvund Paulsberg (10), (5) Lars Ramberg Hauso, (6) Thomas Rath Hasle, (20) Ismar Dizdar KAPTEIN, (9) Wilhelm Osman Adra, (13) Mats Thomassen Kristiansen, (18) Sander Birkeland DEBUTANT, (21) Sami Loulanti , (7) Lasse Bransdal, (10) Kristian Bjørseth. På benken: (1) Jacob Rekdahl Faye Lund, (11) Adrian Fritzøe Østman, (12) Gharib Osman Gerkondani DEBUTANT, (14) Nidal Loulanti, (15) Marius Nordskag Løvhaug, (22) Eirik Johansen Baugstø, (24) Thomas Eeg Kongerud.\nSenja: (1) Erlend Henriksen, (4) Daniel MikkelsenKAPTEIN, (5) Sondre Tunstad, (17) Sebastian Østman Ottesen, (19) Henrik Johnsgård, (10) Markus Johnsgård, (14) Alexander Mikkelsen, (18) Sindre André Eggen, (22) Magnus Richardsen, (9) Christer Johnsgård, (23) Tor Martin Mienna. På benken: (31) Fredrik Pedersen, (3) Kjetil Warholm, (11) Sebastian Jensen, (15) Tobias Nymo Melseth.",
        "question": "Hvem avgjorde kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                134
            ],
            "text": [
                "Lasse Bransdal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1336",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "I hvilke reality-serier har musikeren Steven Adler deltatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1640
            ],
            "text": [
                "Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2863",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan endte det første settet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                363
            ],
            "text": [
                "21-11"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2668",
        "document_id": "190",
        "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.",
        "question": "Hvor mange mål til mener Haaland at han kunne ha scora?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                31
            ],
            "text": [
                "fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "386",
        "document_id": "68",
        "context": "Vippepunkt (klima)\nEt vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til store endringer av jordens klimasystem, omfattende skader på de fleste økologiske systemer og masseutryddelse av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av avanserte samfunn. Kunnskapen om  vippepunkter og deres eventuelle konsekvenser er mangelfull, men målet om å begrense den global oppvarmingen til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides.\nKlimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes klimapådriv. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren (økt strålingspådriv). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er ikke-lineære og endres raskt over kort tid. For eksempel skjer oppvarmingen i Arktis raskere enn klimaforskerne greier å forutsi, noe som tilskrives vippepunkter.\nForskere er bekymret for vippepunkter fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, og de er samtidig usikre på hvilke verdier dette kan skje for. Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter passeres etter hverandre. I forbindelse med vippepunkter snakker en også om løpske klimaendringer. Denne hypotesen går ut på at raske, akselererende klimaendringer potensielt kan føre til uopprettelig skade på klimasystemet, noe som gjør det umulig å gjøre tilpasninger til klimaendringene. Dette antas å føre til at klimaet raskt endres til det når en ny stabil tilstand, svært forskjellig fra den tilstanden som har vært de siste tusener år.\n\n\n",
        "question": "Hvordan forekommer en del av mekanismene for tilbakekobling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1023
            ],
            "text": [
                "tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2926",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "Hvilken opprinnelse har den ettersøkte mannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1780
            ],
            "text": [
                "afrikansk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "220",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Når bidro Nortraship til den allierte innsatsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                472
            ],
            "text": [
                "under andre verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3964",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Hvordan føler Clarkson seg etter blindtarmoperasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1302
            ],
            "text": [
                "i storform"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "703",
        "document_id": "137",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning\nEn amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nJohnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nMotsetter seg utvisning\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nPST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.\nAmerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.\n– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nVed 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hvorfor satt politiet inn helikopter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1525
            ],
            "text": [
                "for å observere fra lufta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "125",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Når ble Adenauer født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                38
            ],
            "text": [
                "5. januar 1876"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "30",
        "document_id": "6",
        "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hva måtte Tyskland gå med på i november 1918?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1485
            ],
            "text": [
                "våpenhvile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1699",
        "document_id": "232",
        "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n",
        "question": "Hva spiser markmusa på sommeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1098
            ],
            "text": [
                "særlig gress, starr og urter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "668",
        "document_id": "123",
        "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske  rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n",
        "question": "Når ble kongedømmet Preussen oppløst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                668
            ],
            "text": [
                "9. november 1918"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "632",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor havnet Finland i fortsettelseskrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1941
            ],
            "text": [
                "Ønsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2542",
        "document_id": "165",
        "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.",
        "question": "Hvem dømte kampen mellom Klepp og Avaldsnes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1579
            ],
            "text": [
                "Ingvild Langnes Aarland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2570",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "Hvem spilte Pittsburgh Penguins mot på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                183
            ],
            "text": [
                "New York Rangers"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "837",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Hvilken type artikler hadde der Spiegel skrevet om forsvarsminister Strauss før Spiegelaffæren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                914
            ],
            "text": [
                "kritiske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1619",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvilket Korn-album ble gitt ut i 2004?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                989
            ],
            "text": [
                "Et samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3177",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan har Sterling vært denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                781
            ],
            "text": [
                "glimrende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1978",
        "document_id": "477",
        "context": "Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by\nPakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv.\nFrykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana.\n– Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad.\n21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen.\nLege pågrepet\nMyndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg.\n– Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza.\nForeldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling.\nEttåring hivsmittet\nNisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids.\n– Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han.\nPakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN.\nMyndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS.\nLes også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan",
        "question": "Hva frykter foreldrene til de HIV-smittede barna?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1246
            ],
            "text": [
                "at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "291",
        "document_id": "50",
        "context": "Parker i Oslo\nParker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.\nOslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser,  helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.\nTiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.\nFra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.\nEnkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie:\n* Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner\n* Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate\n* Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord\n\n\n",
        "question": "Når begynte Oslo bys vekst virkelig å akselerere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                652
            ],
            "text": [
                "midt på 1800-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "467",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den tredje minste planeten i solsystemet vårt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                6
            ],
            "text": [
                "Venus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2877",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "Hvordan ankom traileren antageligvis England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                742
            ],
            "text": [
                "via havna i Hollyhead"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "372",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hva brukes energikilder til i industrisamfunnene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1433
            ],
            "text": [
                "for transport og vareproduksjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "258",
        "document_id": "43",
        "context": "Ritestriden i Kina\nRitestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet).\nSpørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.\nPå en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.\nResultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.\nPå 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.\nJesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.\n\n\n",
        "question": "Hva dreide den kinesiske ritestriden seg om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                96
            ],
            "text": [
                "om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1064",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av landjorden brukes til landbruk i 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1150
            ],
            "text": [
                "en tredjedel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1220",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt fra London ligger Plymouth?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                92
            ],
            "text": [
                "310 km"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2337",
        "document_id": "535",
        "context": "Oslo-politiet oppsummerer 2018: Utfordringer med unge lovbrytere\nTotalt ble det anmeldt 71.388 lovbrudd i Oslo i fjor, en økning på 2,5 prosent fra året før. Siden 2013 har imidlertid antall anmeldelser gått ned med 24,9 prosent, ifølge Oslo politidistrikts årlige statistikk.\n– Lang tids nedgang i anmeldelser av barne- og ungdomskriminalitet ble brutt allerede i 2016. Overordnet er antall gjerningspersoner under 18 år redusert fra 2017 til 2018, mens antall straffbare forhold økte noe, skriver politiet i rapporten.\nKriminelle miljøer i Oslo øst og sør og ungdomskriminelle nettverk beskrives som utfordringer.\n197 unge gjengangere\nI løpet av året ble 1.533 personer under 18 år registrert med straffbare forhold. 197 av dem karakteriseres som «gjengangere» og er registrert med fire eller flere lovbrudd.\nTotalt ble det registrert 3.298 lovbrudd i denne aldersgruppen, mot 3.123 i 2017.\n– Økningen er fordelt på lovbruddskategoriene narkotika, skadeverk, trafikk, vinning, vold og annen. Økningen er størst for vold og narkotika. Det er registrert færre seksuallovbrudd og økonomilovbrudd, slår politiet fast.\n«Uendelig» mengde overgrepsmateriale\nSer man på tallene for hele befolkningen, ble det anmeldt 7.310 voldshendelser i Oslo politidistrikt i fjor. Tallet er omtrent det samme som året før, etter en betydelig vekst over lengre tid. Det var seks drap i Oslo i 2018.\nAntall seksuallovbrudd har økt med 51 prosent fra 2013 til 2018, selv om det var en nedgang på 8 prosent i fjor.\n– De store variasjonene i antall anmeldelser kan knyttes til en tilsiktet økt avdekking av seksuelle framstillinger av barn som spres på internett. Digital massespredning av overgrepsmateriale beskrives av etterforskere som «uendelig» i antall, skriver politiet.\n«Sextortion»\nAntall anmeldelser av utpressing har økt fra 23 i 2013 til hele 215 i 2018. To metoder går ifølge Oslo-politiet igjen:\n1. Virus låser datamaskinen. Man blir avkrevd betaling, gjerne i form av kryptovaluta, for å få åpnet den igjen.\n2. Såkalt «sextortion». Trusler om at intimbilder/intimvideoer blir publisert dersom det ikke blir utbetalt en bestemt sum.\n– Mørketallene er trolig fremdeles høye for slik utpressing, og det ventes ytterligere vekst i antall anmeldelser framover, skriver politiet.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange drap var det i Oslo i 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1354
            ],
            "text": [
                "seks"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2797",
        "document_id": "216",
        "context": "Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager\nUrsula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)\n– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.\n– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.\nMålet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.\nI talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.\nVon der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.\nUtfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.\nHun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.\nUnder debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».\n- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.\nHan trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.\nParlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.\nDe store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.",
        "question": "Hvor mange stemmer trenger Ursula for å godkjennes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1403
            ],
            "text": [
                "374"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3157",
        "document_id": "311",
        "context": "USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten\nFOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år.\nDet var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank.\nUSAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt.\nMen økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon.\nJay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator!\n— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019\nUsikkerhet\nSelv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene.\nAnalytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld.\nPresident Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt.\n– Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring.\nTrumps innblanding\nOgså i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger.\nTrump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.\nPresidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.",
        "question": "Hvem er president i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                891
            ],
            "text": [
                "Donald J. Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3719",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Når tror man Hagibis treffer Tokyo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1035
            ],
            "text": [
                "lørdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2589",
        "document_id": "573",
        "context": "Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente\nMennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk.\nDen 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt.\nIfølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC.\n– Skandale\nDomstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs.\n– Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter.\nEn rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres.\n– Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia.\nSkjerpet straff i annen sak\nTil tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år.\nAvgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne.\nHeller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg.\nNorsk lov\nSpanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov.\nNorsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.",
        "question": "Hvem fikk en skjerpet sin straff etter behandling i Spanias høyesterett i juni i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1355
            ],
            "text": [
                "fem menn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1401",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er holdbarheten til en lager?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                626
            ],
            "text": [
                "lang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2820",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Hvor arrangeres kombinert neste helg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2198
            ],
            "text": [
                "Lahti"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "398",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hvilket politisk parti ble grunnlagt av Arafat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                538
            ],
            "text": [
                "Fatah"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "317",
        "document_id": "54",
        "context": "Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644\nDen kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.\nI kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.\nPatronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.\n\n\n",
        "question": "Hva markerer starten på den kinesiske kirkehistorien fra år 1500 etter Kristus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                116
            ],
            "text": [
                "de store europeiske oppdagelser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "416",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hva var den kalde krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2865",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Når ble Wikileaks grunnlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1587
            ],
            "text": [
                "i 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2936",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvilken aldersgruppe tilhørte ofrene til R. Kelly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                494
            ],
            "text": [
                "13 til 17 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1623",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvem trakterer sekkepipe i metal-bandet Korn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                209
            ],
            "text": [
                "Jonathan Davis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1881",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "I hvilken by er FNB det største partiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1137
            ],
            "text": [
                "I Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "93",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor forlot Maureen Cox Ringo Starr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1797
            ],
            "text": [
                "gjentatt utroskap fra hans side"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3173",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilket lag vant kampen på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                137
            ],
            "text": [
                "Manchester City"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "773",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hva måtte saksiske stammer betale til Martells Frankerrike?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2171
            ],
            "text": [
                "tributt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "900",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Når ble Besant valgt inn i bystyret i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1885
            ],
            "text": [
                "26. november 1888"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2570",
        "document_id": "173",
        "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.",
        "question": "Hva er Elyounoussis jobb som spiss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1585
            ],
            "text": [
                "å score mål og skape sjanser for laget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3647",
        "document_id": "637",
        "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.",
        "question": "Hva håper Bjøntegaard at han er klar for nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1350
            ],
            "text": [
                "VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1512",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hva er formålet med Helse Nord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                341
            ],
            "text": [
                "å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2549",
        "document_id": "169",
        "context": "Kvinne med barnevogn overfalt – politiet ber om tips og dashbordvideoer\nIllustrasjonsfoto.\nPolitiet jakter en mann i alderen 20 til 40 år som truet kvinnen med skrujern.\nOverfallet skjedde ifølge politiet mellom klokken 21.30 og 21.45 søndag kveld. Like etter klokka tolv mandag ettermiddag har politiet fortsatt ikke pågrepet noen.\n– Håpet er at flere ser vår beskrivelse nå på morgenkvisten, og at det resulterer i flere tips. Sem er jo ikke så stort, sier operasjonsleder Jan Kristian Johnsrud i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nPolitiadvokat Lise Dalhaug sier til NTB mandag ettermiddag at politiet særlig ønsker seg tips fra bilister med dashbordkamera, som kan ha kjørt fra en Circle K i området og mot Gamle Kongsvei, Olav Digres Vei og Semsbyveien i tidsrommet mellom 21.15 og 22.00 søndag kveld.\nPolitiet sier det er overvåkingsvideoer som kan vise den mistenkte mannen. De vet også om flere andre kameraer i området som de ikke har rukket å se på.\nPolitiet er spesielt interessert i alle observasjoner rundt Langerød-området og gamle E18 utenfor Sem, og observasjoner i og rundt tettstedet Semsbyen.\nAlvorlig\nPolitiet fikk melding om hendelsen like før klokka 22, men ventet flere timer før de gikk offentlig ut med opplysninger om den.\n– Det er fordi vi må undersøke nøyaktig hva som har skjedd. En så alvorlig melding kan skape frykt blant lokale beboere, og da er det viktig å være sikker på hva det er som har skjedd, sa Johnsrud etter midnatt.\nHan kan etter politiets undersøkelser bekrefte at et overfall har funnet sted. Det mener politiet har et seksuelt preg.\n– Hun har skreket og ropt, og naboer har hørt det. Det kan ha bidratt til at overfallet opphørte, sier Johnsrud.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nRefleksvest\nPolitiet sier de leter etter en mann med mulig opprinnelse fra Afghanistan eller Midtøsten, rundt 20 – 40 år, kort mørkt hår, mørke klær og han bar en refleksvest. Mannen truet kvinnen med skrujern.\n– Vi mistenker at overfallsmannen kan være en lokal beboer. Vi er derfor ute med patruljer og leter, sier Johnsrud.\nI pressemeldingen utsendt mandag formiddag skriver politiet at den fornærmede kvinnen sier gjerningsmannen hadde på seg refleksvest.",
        "question": "Hva jobber Lise Dalhaug som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                544
            ],
            "text": [
                "Politiadvokat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3051",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Hvor i Linköping eksploderte en boligblokk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                328
            ],
            "text": [
                "i sentrum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2417",
        "document_id": "549",
        "context": "Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter?\nEr enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen\nSvein Otto Nilsen\nJeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nPensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet.\nDette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune.\nLES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud\nKystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden.\nJeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan.\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvem dekker turnusen på Kystad helse- og velferdssenter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1514
            ],
            "text": [
                "sykepleiere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2958",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hva jobber Hannah som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                355
            ],
            "text": [
                "forsker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "658",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Når var Haakon Lie sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                516
            ],
            "text": [
                "1945–69"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2503",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan scoret Mathias Jørgensen ved 84 minutter ut i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1386
            ],
            "text": [
                "med en heading"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3064",
        "document_id": "281",
        "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.",
        "question": "Hvor mange følgere har paven på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                840
            ],
            "text": [
                "18 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "530",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble deler av industribedriftene drevet på 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                806
            ],
            "text": [
                "med vannturbiner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1217",
        "document_id": "158",
        "context": "Biologisk mangfold\nBiologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.\nBiologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:\n* Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.\n* Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange arter er beskrevet av vitenskapen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1166
            ],
            "text": [
                "ca. 1,8 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1228",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hvilken spanske by har Plymouth fergeforbindelse til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2051
            ],
            "text": [
                "Santander"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2768",
        "document_id": "210",
        "context": "Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien\nOle Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.\nAv Stian Grythaugen\nDen årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.\nMed seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.\nRobson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.\n– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .\n– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.\n«Busby Babes»\nUnited-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.\n– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.\n23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.\nNærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.\nTre forsøk\nSpillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.\nUnder mellomlanding i München gikk det galt.\nTre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.\nBlant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.\nManager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.",
        "question": "Hvordan fikk Solskjærs far vite om ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                968
            ],
            "text": [
                "gjennom svart-hvitt-fjernsynet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1723",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem har vunnet verdenscupen de siste sju årene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                69
            ],
            "text": [
                "Martin Fourcade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "779",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Når ble planene for filmen the Phantom of the Opera presentert offentlig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1084
            ],
            "text": [
                "i 1989"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1114",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hva er den gjennomsnittlige dybden i Hornindalsvatnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                209
            ],
            "text": [
                "237 m"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "513",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kan man i kort tid opprettholde kravene for fusjon i en fusjonsbombe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1422
            ],
            "text": [
                "med hjelp av en fisjonsbombe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3197",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem havna på tredje plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                795
            ],
            "text": [
                "Katharina Truppe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2957",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor jobber Veterinærinstituttet med å sammenstille sykdomsinformasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                224
            ],
            "text": [
                "for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2221",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Når mener Boris Johnson at brexit skal gjennomføres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                811
            ],
            "text": [
                "31. oktober"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2153",
        "document_id": "504",
        "context": "Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen\nPresident Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP)\n– USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig.\nDet sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters.\nTorsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars.\nIfølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene.\nPartene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering.\nIntensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet.\nKlokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.",
        "question": "Hvem er Robert Lighthizer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                609
            ],
            "text": [
                "USAs handelsrepresentant"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2953",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvor skal F-16 fly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                717
            ],
            "text": [
                "nord i landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1156",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Fredrik Ludvigs datter Caroline Mathilde dronning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                732
            ],
            "text": [
                "Danmark og Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "989",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kommer piken Belle til slottet i Skjønnheten og udyret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                596
            ],
            "text": [
                "for å redde faren sin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3906",
        "document_id": "683",
        "context": "Konspirasjoner om kraftpolitikken\nI 26 punkter kommer han med en rekke feilaktige påstander. Å gå inn på hver av dem vil ta for mye spalteplass, men for å ta tak i fire av dem: Norge kommer ikke til å eksportere minst halvparten av vannkraften til Europa. Det aller meste av kraften vår vil fortsatt bli brukt i Norge. Strømprisen kommer ikke til å bli flerdoblet. Utbyggingen av vindkraft skjer ikke for å kompensere for “et planlagt kraftunderskudd”. Smarte strømmålere (AMS) installeres ikke av hensyn til vindkraft. De vil heller ikke tvinge husholdningene til å lage mat sent på kvelden, men bidrar til at vi unngår å bygge mer kostbart strømnett enn nødvendig.\nI 2018 ble det produsert snaut 146 terawattimer (TWh) kraft i Norge. Av dette ble rundt ti TWh eksportert. Det aller meste av kraften ble altså brukt i Norge. Slik vil det fortsatt være. De to kraftkablene til Storbritannia og Tyskland som er under bygging vil øke eksportkapasiteten med i underkant av ti prosent av totalproduksjonen. Samtidig øker mulighetene for å importere strøm når vi trenger det, som tilfelle var i fjor sommer.\nVannkraften står for rundt 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vindkraft står for rundt to prosent. Om noen år vil den utgjøre rundt ti prosent av totalproduksjonen. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, arbeider for tiden med en nasjonal ramme for vindkraft. Formålet er å styre lokaliseringen av vindkraft til de mest egnede områdene, og å skjerme sårbare og særlig konfliktfylte områder. Den er ikke en utbyggingsplan med tallfestet mål.\nHandegård skriver at Norges vannkraftressurser har tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte i hundre år. Det er helt riktig, og skyldes at ressursene har blitt forvaltet på en klok måte. Tidligere beslutninger tok hensyn til datidens utfordringer. Nå må vi ta hensyn til dagens realiteter. Vi bruker strøm på nye måter når elbiler og ferger skal lades. Nye teknologier kommer på banen og energisystemene i landene omkring oss endrer seg når klimagassutslippene skal reduseres. Å sikre at kraftressursene våre forvaltes like klokt i årene som kommer er nettopp det energipolitikken legger opp til.",
        "question": "Når hadde Norge behov for å importere strøm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1088
            ],
            "text": [
                "i fjor sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2933",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvorfor måtte Kelly i retten på mandag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1278
            ],
            "text": [
                "det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2784",
        "document_id": "214",
        "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.",
        "question": "Hvordan er nesten 16 000 svinger bygget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                431
            ],
            "text": [
                "slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "396",
        "document_id": "71",
        "context": "Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet\nOslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet har langt på vei blitt bevart. Minst to tredeler av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910. Murbyen, bygget i perioden 1840 til 1910, omfattet da mer enn  leiligheter, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen er godt kjent fra strøk som Grünerløkka og Frogner.\nTidlig på 1900-tallet ble murbyen utsatt for bred kritikk for trangboddhet, mangel på lys, luft og grønt, smakløse og overlessede fasader, og at kvartalsformen ga et kjedelig sjakkbrett. Fra 1910 gikk kommunen inn i boligbyggingen, det kom store boligkomplekser, og murbyens byplanprinsipper ble forlatt, blant annet ble buede gater ønsket med byplanen av 1912. Men i 1920- og 1930-årene ble det på ledige tomter bygget bygårder i mur, senere betong, som tilpasset seg murbyens mønster og skala, og i 1940 var de fleste kvartalene regulert før 1910 blitt tettbygget.\nFra 1930-årene hadde kommunen planer for at hele strøk av murbyen skulle rives («saneres» – gjøre bebyggelsen sunn). Lite ble gjennomført: i 1930-årene ble Pipervika revet som del av rådhusreguleringen, i 1950- og 1960-årene ble Vaterland og Vestre Vika revet. Mange leiegårder var i god stand, men mangel på tyngre vedlikehold og dårlige sanitærforhold gjorde bokvaliteten lav i deler av murbyen, og biltrafikk og parkering gjorde fra 1960-årene bomiljøet stadig dårligere.\nKommunens byfornyelse kom for fullt i gang fra 1978 og omfattet mer enn  leiligheter, flest på østkanten. Utbedringene gjaldt bad, wc, nok strøm, sammenslåing av leiligheter og riving av bakgårdsbebyggelse, gatetun og grønne gårdsrom for lek og opphold. Med byfornyelsen ble den opprinnelige blandingen av bedrifter og boliger i kvartalene redusert. Senere har oppgraderingen fortsatt. De fleste leiegårdene ble omdannet til borettslag, og sammen med et stort antall omdanninger fra private leiegårder til sameier med eierseksjoner på vestkanten, innebar 1980-årene en overgang fra leie til eie.\n\n\n",
        "question": "Hva slags veier ville en ikke lenger ha i byen fra 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                751
            ],
            "text": [
                "buede"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1157",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvordan var Fredrik Ludvigs forhold til foreldrene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                779
            ],
            "text": [
                "svært konfliktfylt og bittert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "392",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Når kjempet Arafat og Fatah mot Jordan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                766
            ],
            "text": [
                "På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "801",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hvilke priser har Cate Blanchett vunnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                197
            ],
            "text": [
                "blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "716",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Polen var det et slag i midten av september 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1205
            ],
            "text": [
                "ved Bzura"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "924",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Bodøsaken behandlet i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1324
            ],
            "text": [
                "som en sak for rettsvesenet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "204",
        "document_id": "34",
        "context": "Aralsjøen\nAnimasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen\nAralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø  i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør.  Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.\nAralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen.\n__TOC__\nInnen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.\nAralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.\n\n\n",
        "question": "Hvor befinner Aralsjøen seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                283
            ],
            "text": [
                "i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "882",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn da kampene pågikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                962
            ],
            "text": [
                "Omkring 3000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "320",
        "document_id": "38",
        "context": "Etterspørselens priselastisitet\n:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet\ntax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.\nEtterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.\nPriselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.\nEtterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.\nInntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.\nFlere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.\n\n\n",
        "question": "Hvor brukes konseptet etterspørselens priselastisitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                439
            ],
            "text": [
                "i mikroøkonomi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1717",
        "document_id": "437",
        "context": "Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus\nGeneralsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nI en melding sendt ut til sykehusets pressevakter legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Journalisten.\n– Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.\n– Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.\nAlvorlige konsekvenser\nGeneralsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til tirsdagens ambulansekapring, der et tvillingpar i en barnevogn var blant dem som ble påkjørt, som en advarsel om hva konsekvensene av et slik forbud kan være.\n– Om man skulle fulgt den policyen som avdelingen nå legger opp til den saken, ville vi i mediene måttet fortelle publikum at et tvillingpar ble påkjørt, men vi kan dessverre ikke fortelle om de lever eller er døde, eller hva slags helsetilstand de er i, for det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss, sier Jensen til Medier24.\n– Forstår reaksjonene\nKommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier han forstår reaksjonene.\n– Jeg har forståelse for at mediene har et oppdrag med å skaffe opplysninger, og bidra med opplysninger til allmennheten. Så må vi finne grensen for når man tråkker inn over i det som har med taushetsplikt å gjøre, sier Einrem.\nEinrem understreker at endringen kun er gjeldende for avdeling for traumatologi, og varsler at saken vil følges opp internt.\nTidligere i år innførte regionforetaket Helse vest samme ordning, men der gjelder informasjonsstansen alle avdelinger på alle sykehus.",
        "question": "Hvem er generalsekretær i Norsk Redaktørforening?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                156
            ],
            "text": [
                "Arne Jensen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2904",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem spilte som keeper hos Barcelona?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                678
            ],
            "text": [
                "Jasper Cillessen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2607",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Når snakket los Inge Lockert med Vesterålen Online?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1594
            ],
            "text": [
                "i slutten av mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1570",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Hvor mange kapitler har Ranens beskrivelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                881
            ],
            "text": [
                "11"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "653",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Konstantinopel i moderne tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1066
            ],
            "text": [
                "Istanbul"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3657",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Hvorfor har den ene siktede ikke kunnet forklare seg for politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                387
            ],
            "text": [
                "på grunn av manglende tolk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1003",
        "document_id": "127",
        "context": "Svalbards geologi\nSvalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe.\nDet mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter.\nDet mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger grunnfjellet i Sentral-Spitsbergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1546
            ],
            "text": [
                "under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "87",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvem står for det daglige vaktholdet på Akershus festning?\n",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1350
            ],
            "text": [
                "Oslo garnisonsforvaltning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2247",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "Hvordan kan det bli lettere å finne gode utenlandske toppledere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1095
            ],
            "text": [
                "Ved å få flere utlendinger inn i styrene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1417",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hvem har Sol Widevang en tilbøyelighet til å havne i seng med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                916
            ],
            "text": [
                "med mer eller mindre feil mann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3917",
        "document_id": "686",
        "context": "Bygg billigere\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune\nUnderskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.\nProsjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.\nÅ bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.\nPolitikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.\nEtter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.\nDenne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.",
        "question": "Hvor lang tid vil det ta før et eventuellt nytt skolebygg vil bli miljømessig lønnsomt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1617
            ],
            "text": [
                "ca 40 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "738",
        "document_id": "144",
        "context": "Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?\nVINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN\nSEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.\nÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.\nMesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.\nDermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.\nMen det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.\n«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.\nLES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm\nDet fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.\n– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.\n– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.\nMen det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.\nJOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nLES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet\n– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.\nAt han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.\n– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.",
        "question": "Når vant Henrik Kristoffersen storslalåmrennet i Åre-VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                255
            ],
            "text": [
                "Fredag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2328",
        "document_id": "533",
        "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem kom på 8.-plass i rennet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1668
            ],
            "text": [
                "Erlend Bjøntegaard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3091",
        "document_id": "289",
        "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB",
        "question": "Hva var årsaken til 8 uønska hendelser hendelser ved UNN?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1828
            ],
            "text": [
                "krisen i ambulanseflytjenesten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2964",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvorfor skal hodet gjennomgå plastinering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2138
            ],
            "text": [
                "for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "851",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hvordan staves Holodomor på ukrainsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                31
            ],
            "text": [
                "Голодомор"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "573",
        "document_id": "104",
        "context": "Englands historie\nEnglands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet.\nRomernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet.\nI 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.\n\n\n",
        "question": "Hvor kom vikingene som drev med plyndringer i England fra ca. 800-tallet, fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1257
            ],
            "text": [
                "hovedsakelig Norge og Danmark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "126",
        "document_id": "18",
        "context": "Unionsoppløsningen\nUnionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.\nBakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.\n\n\n",
        "question": "Når ble unionen med Sverige oppløst fra norsk side?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                207
            ],
            "text": [
                "den 7. juni 1905"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1148",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Hva var hensikten med Røde Khmers massemord mellom 1975 og 1979?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                524
            ],
            "text": [
                "å utrydde alle «fiender av revolusjonen»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2597",
        "document_id": "179",
        "context": "Aftonbladet: Svenske partier enige om ny statsminister\nStefan Löfven. Får han fortsette som Sveriges statsminister?\nForhandlingene om regjeringsspørsmålet er inne i en sluttspurt, opplyser flere ikke navngitte kilder til den svenske avisa.\nIfølge Aftonbladets kilde er de tre partiene enige om de vanskelige spørsmålene knyttet til arbeidsrett, utleieregulering og familiegjenforening, som førte til at forhandlingene gikk i stampe før jul. De skal også være enige om hvem som blir Sveriges nye statsminister.\nFlere av de nevnte partiene skal angivelig ha møter i løpet av helgen for å forsøke å forankre avtalen i sine respektive partiorgan. Centern og Socialdemokraterna skal møtes allerede fredag, opplyser kildene.\nIngen av de fire partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger, og foreløpig er ingenting bekreftet.\nFastlåst\nValget i Sverige i september i fjor endte med en fastlåst situasjon, siden Sverigedemokraterna (SD) havnet på vippen mellom høyre- og venstresiden. Ingen vil samarbeide med høyrepopulistiske SD, og etter valget har utallige og hittil mislykkede forsøk vært gjort på å danne en regjering som Riksdagen kan godta.\nSocialdemokraterna-leder Stefan Löfven har også tidligere forsøkt å få i stand en koalisjonsregjering med sin nåværende regjeringspartner Miljöpartiet og de borgerlige partiene Centern og Liberalerna, men han ble nedstemt da forrige statsministeravstemning fant sted 14. desember.\nCentern-leder Annie Lööf kom med en knallhard kravliste og sa at Löfven «måtte føre en borgerlig politikk» hvis han skulle bli statsminister, noe som ble for mye å svelge for Socialdemokraterna. Ifølge Aftonbladet har de angivelig gått med på mer i denne forhandlingsrunden enn de gjorde sist.\nDød allianse\nBåde Centern og Liberalerna har vært med i den borgerlige Alliansen, som styrte Sverige i årene 2006 – 2014. Men blokken er nå for alle praktiske formål død.\nDet første skuddet falt da Centern og Liberalerna stemte ned Moderaterna-leder Ulf Kristersson som statsministerkandidat i november i fjor. Hvis Centern og Liberalerna bestemmer seg for å slippe fram Löfven, vil det innebære et definitivt brudd med Moderaterna og Kristdemokraterna for denne gang.",
        "question": "Hvor mange av partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                719
            ],
            "text": [
                "Ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "32",
        "document_id": "6",
        "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Når skjedde revolusjonene i Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1082
            ],
            "text": [
                "i 1917"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "814",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hvilket magasin har David Edelstein skrevet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                497
            ],
            "text": [
                "New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2747",
        "document_id": "203",
        "context": "VG og Giskes dansevideo\nTrond Giske. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX\nHan skulle aldri vært der. Det var Trond Giskes egen konklusjon etter at dansevideoen med ham fra Bar Vulkan ble offentlig kjent for en måned siden. «Jeg tror nok at jeg må innse at jeg ikke har vært min oppførsel og rolle bevisst nok. Det kan dreie seg om ulikheter i maktforhold eller aldersforskjell, eller det kan dreie seg om sosiale sammenhenger med mye alkohol», sa Giske til NRK Dagsrevyen da han i desember 2017 beklaget etter metoo-avsløringene. Han skulle jobbe seg tilbake og gjenvinne tillit.\nHan søkte om ny tillit kun ett år etter metoo-avsløringene. Vi og mange andre mente, før dansevideoen ble kjent, at det var for tidlig. At Giske later til å ha tatt så lett på den tilliten valgkomiteen i Trøndelag ville vise ham, vitner om manglende evne til å ta konsekvensene av egen oppførsel innover seg.\n«Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra». Det valgte VG å sitere Sofie (27) på, da de publiserte den første saken om Trond Giskes besøk på Bar Vulkan i februar. Det ble tidlig klart at VGs beskrivelse av Sofies dansing med Giske var mangelfull. Til NRK uttalte Sofie at hun og venninnen ikke hadde opplevd episoden som ubehagelig. Dette ble også inkludert i VGs dekning av saken videre. Når Sofie nå forteller sin historie til TV 2, kommer det fram at hun ikke ønsket å bli sitert slik VG gjorde. Hun forsøkte å trekke uttalelsen sin, og hun skal ha bedt om at VG fjernet formuleringen «så ble det litt mye». Da hun ikke ble hørt, ga hun opp.\nVi vet ikke alt om hva som har foregått før VG-saken ble publisert. Bildet som nå tegnes av VGs kildebehandling er ikke pent. Dessverre bidrar dette til å undergrave det viktigste poenget i Giske-saken. Kritikken mot Giske har ikke kun handlet om dansevideoen. Det er Giskes manglende dømmekraft, og evne til å sette seg selv i slike situasjoner gang på gang, som gjør at han ikke fortjener ny tillit.",
        "question": "Hva kom det frem da Sofie fortalte historia si til TV 2?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1385
            ],
            "text": [
                "at hun ikke ønsket å bli sitert slik VG gjorde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2633",
        "document_id": "580",
        "context": "Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump\nFOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden.\nMannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina.\nIfølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen.\nI likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte.\nKan øke troverdigheten\nDet første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år.\nAtkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel.\nDet vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn.\nTrump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger.\nTrump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.",
        "question": "Hvorfor ble den nye varsleren intervjuet av Atkinson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                305
            ],
            "text": [
                "for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2006",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hvem har Björn Lind lært å spille diggeridoo av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                882
            ],
            "text": [
                "australske aboriginere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2949",
        "document_id": "258",
        "context": "Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene\nKyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nBranns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nSarpsborg-Brann 1 – 1\nTaijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier.\nPoenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell.\nDet startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet.\nDermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto.\nFire siste uten seier\nBrann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse.\nI annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff.\nNy Askar-sjanse\nSarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll.\nLike etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning.\nI det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk.\nMen Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.",
        "question": "Hvem forsøkte seg på et mål 81 minutter inn i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1868
            ],
            "text": [
                "Kristoffer Zachariassen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1347",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Med hvilke bilmodeller deler Fiat 500 serie 4 plattform?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1083
            ],
            "text": [
                "med Fiat Panda og Ford Ka"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2169",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Når gikk Veireno konkurs?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1179
            ],
            "text": [
                "22. februar i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1914",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "For hvilken NHL-klubb spiller Blake Comeau?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1599
            ],
            "text": [
                "Dallas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1371",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "Hva het den mørke valaen som alvene av Sindaenes slekt kjempet mot i det første slaget ved Beleriand?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                271
            ],
            "text": [
                "Morgoth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "257",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Når ble filmen Ben-Hur gitt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1446
            ],
            "text": [
                "1959"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "493",
        "document_id": "89",
        "context": "Jul\n:For mannsnavnet, se Jul (navn).\nJul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).\nEtter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.\n\n\n",
        "question": "Hva er jul?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                44
            ],
            "text": [
                "en årlig høytid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "315",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvem var sønnen til Kim Il-sung?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1967
            ],
            "text": [
                "Kim Jong-il"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "160",
        "document_id": "25",
        "context": "Karlstadforhandlingene\nSveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5)  Jørgen Løvland.\nKarlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.\nUtgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.\nDen utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.\nEtter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.\nKarlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var sekretær i Karlstadkonvensjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                240
            ],
            "text": [
                "Carl Berg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1323",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvilken uvanlige blodtype kan føre til Willebrands syndrom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1199
            ],
            "text": [
                "HPA 1bb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1420",
        "document_id": "186",
        "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n",
        "question": "Hvordan døde foreldrene til George Scott Railton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                209
            ],
            "text": [
                "i \"feber\""
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3714",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Hvorfor ønsket FyllingenBergen-treneren en tidlig time out?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                916
            ],
            "text": [
                "for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1360",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "Når ble de største debattene rundt sedelighet holdt i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                133
            ],
            "text": [
                "på 1880- og 1950-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2853",
        "document_id": "615",
        "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.",
        "question": "Hvor skal West Hercules bore?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "i Barentshavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2595",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvordan fremstilte Sigrid Bonde Tusvik det at kun menn vant priser i årets Humorprisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                515
            ],
            "text": [
                "som diskriminering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1844",
        "document_id": "457",
        "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.",
        "question": "Når ble utbytteskatten innført i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                840
            ],
            "text": [
                "i 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "391",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Hva innebærer stilen historisme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1852
            ],
            "text": [
                "det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "688",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble drept på ordre fra Octavianus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2227
            ],
            "text": [
                "Cæsarion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2940",
        "document_id": "629",
        "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.",
        "question": "Når fikk Erland Kvisle en luke ned til feltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                817
            ],
            "text": [
                "med ti runder igjen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2681",
        "document_id": "587",
        "context": "Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde\nFOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe.\nMOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland.\n– Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no.\nDen rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år.\n– Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren.\nHan spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag.\n– En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.",
        "question": "Hvem har Forren nylig signert kontrakt med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                205
            ],
            "text": [
                "med Molde Fotballklubb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2091",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hvordan var reaksjonene da helseminister Bent Høie foreslo å kutte i støtteordningene for å få tannregulering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1489
            ],
            "text": [
                "sterke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "615",
        "document_id": "113",
        "context": "Kappkolonien\nKappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»).\nStorbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende.\nI årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910.\nKappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet.\nKappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.\n\n\n",
        "question": "Når ble det oppdaget diamanter i Kimberley?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1412
            ],
            "text": [
                "i 1871"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1470",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvem bygget tempelet i Jerusalem?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                7
            ],
            "text": [
                "Salomo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "58",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga planeten Jupiter navn etter en gud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                424
            ],
            "text": [
                "Romerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1973",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hvor stor andel av de spurte i undersøkelsen sier de har løyet på seg å ha lest en bok for å kunne delta i en samtale om boka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                463
            ],
            "text": [
                "37 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1769",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Hva bestod utgiftene til Mulla Krekar av i følge Per Sandberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1219
            ],
            "text": [
                "rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2444",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Når ble Frode Berg arrestert i Russland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1775
            ],
            "text": [
                "i desember 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1722",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor hopper Fourcade over verdenscuprennene i Nord-Amerika?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                330
            ],
            "text": [
                "for å lade opp til VM"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2410",
        "document_id": "548",
        "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre",
        "question": "Når fikk Ada Hergerberg Ballon d'Or?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "I desember"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "268",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvem administrerer den engelske landslaget i fotball?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                132
            ],
            "text": [
                "Englands fotballforbund (FA)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2034",
        "document_id": "485",
        "context": "TV-drama som hjernetrim\n«Legion» tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion, spilt av David Haller, og er en sjangerlek hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i figurens hode.\nLOS ANGELES (Dagsavisen): Tidligere var det viktig for serieskapere å lage TV som favnet bredest mulig, men i takt med at etterspørselen etter sofistikerte TV-dramaer har økt betraktelig, har det vokst frem en underskog av smale serier som utfordrer seeren intellektuelt på en helt ny måte. TV er blitt hjernetrim.\n– Det som er så fint med «Legion» er at selv om jeg forteller deg hva som skjer, så vet du fremdeles ikke hva som har skjer. Det er takknemlig i en spoiler-sammenheng, ler Noah Hawley, da vi møter ham i Los Angeles.\nSelv om serieskaperen åpenbart har det litt moro på egen bekostning, så er han inne på noe. Den surrealistiske og kritikerroste serien «Legion» er banebrytende både filmatisk og historiefortellende sett, og kan vel best beskrives som en visuell syretripp. Kort fortalt handler serien om David Haller, som har fått diagnosen schizofreni, men så viser det seg at det som egentlig feiler ham er at han har superkrefter, eller er det kanskje begge deler? Historien tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion (Haller), men dette er ingen vanlig superheltserie. I stedet er «Legion» en sjangerlek, hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i Davids hode. Scenografien er et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår, så vi vet aldri helt hvor vi er eller når vi er. Og hvis dette høres komplisert ut, så er det helt riktig, selv om hovedplottene (som for eksempel klappjakt på legemet til en skurk) er rimelig lettfattelig i hver sesong.\n– Og min oppfatning er at hvis grunnmuren i fortellingen er sterk nok, så kan man leke seg med resten. Jeg tenker også at folk ikke trenger å skjønne alt heller, i stedet håper jeg de bare lar seg rive med, forklarer Hawley.",
        "question": "Hvem spiller karakteren Legion i X-men?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                86
            ],
            "text": [
                "David Haller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2545",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvordan mener Solskjær at Crystal Palace er organisert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1784
            ],
            "text": [
                "bra"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "719",
        "document_id": "93",
        "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt  krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n",
        "question": "Hvem bygde Blodveien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                260
            ],
            "text": [
                "krigsfanger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "750",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet Mehrheitssozialisten i 1918?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1140
            ],
            "text": [
                "Friedrich Ebert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1971",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hvem har skrevet boken \"Store forventninger\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1407
            ],
            "text": [
                "Charles Dickens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1788",
        "document_id": "448",
        "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.",
        "question": "Hva ønsker Øvstegård at Stortingents kontroll- og konstitusjonskomite skal spørre Vågeng om i den åpne høringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1610
            ],
            "text": [
                "om konflikten hun er i med sin egen minister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "536",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Når ble epoken med storstilt kraftutbygging avsluttet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1378
            ],
            "text": [
                "1990-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "790",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hva heter filmen som ga Hepburn hennes gjennombrudd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                865
            ],
            "text": [
                "Prinsesse på vift"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1774",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Hvilken posisjon i regjeringen har Jan Tore Sanner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1265
            ],
            "text": [
                "kunnskaps- og integreringsminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2512",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hvor mange kvinner har fått tilbud om HPV-vaksina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                219
            ],
            "text": [
                "200.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2097",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Hvem scoret det første målet i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1292
            ],
            "text": [
                "Mats Frøshaug"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "144",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Når ble det olympiske flagg heist foran rådhuset i Vancouver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                872
            ],
            "text": [
                "den 28. februar 2006"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1171",
        "document_id": "152",
        "context": "Finlandssvensker\nOmråder hvor den finlandssvenske befolkningen bor\nFinlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning\nÅr\nProsent\n1610\n17,5\n1749\n16,3\n1815\n14,6\n1880\n14,3\n1900\n12,9\n1920\n11,0\n1940\n9,5\n1960\n7,4\n1980\n6,3\n2000\n5,6\n2010\n5,4\nFinlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk.  Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen.\nBegrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken.\nDen finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet.\nPå 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %.\nDen nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».\n\n\n",
        "question": "Hvorfor regnes ikke personer som har flyttet fra Sverige til Finland for finlandssvensker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                435
            ],
            "text": [
                "Begrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "514",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Quest flyttet for overhaling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1711
            ],
            "text": [
                "Cape Town"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1400",
        "document_id": "183",
        "context": "Fønikia\nFønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet  fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.\nEn fønikisk mynt\nI Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, (  det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.\n\n\n",
        "question": "Når spredte handelskulturen fønikerne seg i Middelhavet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                288
            ],
            "text": [
                "fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "728",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange deltakere var det på riksforsamlingen i 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                986
            ],
            "text": [
                "112"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "766",
        "document_id": "149",
        "context": "Solberg avviser distriktsopprør mot Høyre\nStatsminister Erna Solberg (H) tror Ap kan komme til å gi andre partier gjennomslag lokalt, som velgere kan komme til å si nei takk til når det er stortingsvalg i 2021.\nAv: Kristian Skårdalsmo\n– Høyre gjør det ikke dårligere i distriktene enn i mange av byene, vi gjør det faktisk bedre i mange distriktskommuner enn i byene, sier Solberg til NTB.\nHun forklarer Høyres tilbakegang med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene.\nSolberg avviser også at valgresultatet for Høyre betyr noe for hennes posisjon som partileder og statsminister.\n– Jeg opplever at det ikke er noen diskusjon, sier hun.\n– God stemning\nHun mener det har vært god stemning i partiet gjennom valgkampen, og at partiet har vært enig om hva som er de viktigste sakene for dem.\nPå spørsmål om hvem som har ansvaret for nedgangen, svarer hun:\n– Vi har alle et medansvar for dette. Vi har jobbet hardt med våre politiske saker, våre løsninger. Det tror jeg hele partiet er enig om, sier hun.\n– Mer radikalt\nSolberg mener mange kommuner etter valget vil bli styrt av et «broket flertall» og tror politikken blir mer radikal flere steder.\n– Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021, sa Solberg da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkesvalget.\n– Det blir i en del kommuner et mer radikalt styre enn tidligere, fortsatte hun.\nSolberg sier hun mener Høyre burde gjort det bedre, men mener partiet klarte å mobilisere mot slutten.\n– Vi mener dette danner grunnlaget for en god valgseier i 2021. Men vi vet jo at det er et krevende løp etter to perioder i regjeringskontorene. Vi skal jobbe hardt for å vise resultatene og at vi er sultne på å løse de store utfordringene, sa hun.\n(NTB)",
        "question": "Hvordan har stemingen i Høyre vært under valgkampen i følge partilederen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                707
            ],
            "text": [
                "god"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1159",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvor gammel var Fredrik Ludvig av Hannover da han døde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1909
            ],
            "text": [
                "44 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1227",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den største operative marinebasen i Vest-Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2198
            ],
            "text": [
                "HMNB Devonport"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "457",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Oslo og Aker slått sammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                923
            ],
            "text": [
                "i 1948"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1846",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hva mener landslagssjef Lars Lagerbäck er viktig for klubbvalget til Sander Berge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                655
            ],
            "text": [
                "spilletid, språk og kultur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "400",
        "document_id": "72",
        "context": "Atom\nAtom\nHeliumatomets grunntilstand\nFiguren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.\nKlassifisering\nMinste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans\nEgenskaper\nAtommasse :\n≈ 1,67 × 10−27 til  4,52 × 10−25 kg\nElektrisk ladning :\nNøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)\nRadius :\n≈ 31 pm - 215 pm\n100 pm   1 Angstrom\nInnen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.\nTidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:\n* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;\n* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og\n* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.\nKvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.\nBeskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.\n\n\n",
        "question": "Hva avhenger partiklers kvaliteter av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1799
            ],
            "text": [
                "hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "370",
        "document_id": "65",
        "context": "Guignol\nGuignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt.\nGuignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865\nDe tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol\nGuignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen.\nGuignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert.\nGuignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret.\nGuignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.\n\n\n",
        "question": "Når bruker Guignol sitt fulle navn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                464
            ],
            "text": [
                "når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2220",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Når samles det konservative parti til landsmøte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                513
            ],
            "text": [
                "På søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1093",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvem var faren til Ivar Giæver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                446
            ],
            "text": [
                "John A. Giæver"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3874",
        "document_id": "675",
        "context": "Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget\nVALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nSTEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nI FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix\nKONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix\nI går 21:04\nNTB-DPA-AP\nYtre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE.\nDet er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.\nFlest seter, men ikke flertall\nSanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter.\nKonservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66.\nStatsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.\nI september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.\nLav deltakelse\nSøndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet.\nKlokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april.\nValglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21.\n37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.",
        "question": "Hvem er leder for Vox?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                338
            ],
            "text": [
                "Santiago Abascal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1280",
        "document_id": "167",
        "context": "Pyramide (byggverk)\nPyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil\nPyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.\nEn pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.\nPyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.\n\n\n",
        "question": "Hvem har bygget pyramider?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1006
            ],
            "text": [
                "ulike sivilisasjoner i mange deler av verden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3145",
        "document_id": "307",
        "context": "Hvordan fjerne de vanskelige flekkene? Og hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen? Her er svarene på det du lurer på i hverdagen\nFOTO: Shutterstock / NTB scanpix OPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEKSPERTEN: Else Liv Hagesæther.\nOPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEksperten: Else Liv Hagesæther, forfatter av bøkene Rent – enkelt og greit, Rent – så enkelt! og Renhold\nPrivat\n1. Hva er ditt beste tips for å få stekeovnen ren?\n– Sjekk bruksanvisningen for egen stekeovn først. Eller gjør følgende:\nVarm opp ovnen til 150 grader\nSett en skål med litt salmiakkvann i på rist på øverste rille\nSette en kjele med kokende varmt vann i bunnen av ovnen\nSlå varmen av etter ca. 20 minutter\nLa skål og kjele stå til neste dag\nTørk av oppløst fett og smuss med tørkepapir\nLuft godt\n2. Hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen?\n– Bestikket skal stå med spiseredskapen opp og med god avstand. Sølv og stål hver for seg. Store tallerkener plasseres ut mot sidene. Det skal være avstand nok til at vannet kan spyle fritt imellom. Kopper og glass settes på skrå slik at vannet renner av fra undersiden av gjenstandene.\nShutterstock / NTB scanpix\n3. Hvordan fjerner man best flekker fra duken?\nKilde: Boken Rent – så enkelt.\n4. Hvordan blir vindusvasken best?\n– Vaske over vindusflaten med mikrofiberklut og kaldt vann. Fjern vann og oppløst smuss med en vindusnal. Hold nalen på skrå slik at overskuddsvann renner av nalen på vått i stedet for rent vindu. Da unngår du striper på glasset. Tørk av nalen etter hvert tak og langs karmen med tørkepapir til slutt.\n5. Hvordan rense sluket på badet?\nTa av dekselet og rengjør det på over- og undersiden\nFjern hår og lo fra sluket og skyll etter med varmt vann tilsatt litt oppvaskmiddel\nEller:\nHell en desiliter Klorin i sluket og la det virke i ca. 10 minutter\nSkyll med rent vann og sett dekselet på plass",
        "question": "Hvordan skal stål og sølv stå i oppvaskmaskina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1005
            ],
            "text": [
                "hver for seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "324",
        "document_id": "56",
        "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor trekker fisken inn mot kysten i perioden fra januar til april?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                191
            ],
            "text": [
                "for å gyte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2961",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hva hadde de 26 hundende som omkom, før de døde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1819
            ],
            "text": [
                "blodig diaré"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2884",
        "document_id": "234",
        "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.",
        "question": "Hvem dømte kampen mellom Spania og Sverige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                422
            ],
            "text": [
                "William Collum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2599",
        "document_id": "575",
        "context": "Forskere: Flere norske isbreer kan forsvinne\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Flere norske isbreer står i fare for å forsvinne dersom temperaturene fortsetter å stige. Avbildet her er Nigardsbreen, som er en brearm av Jostedalsbreen.\nDet har vært en merkbar økning i smeltingen fra isbreene de siste dagene, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Begen til NRK.\n– Vi har hatt temperaturer på over 30 grader, og det er klart det fører til stor smelting både på snøen som ligger igjen og på breene, sier han.\nLiss Marie Andreassen er breforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun mener det er grunn til å være bekymret for fremtiden til breene, og sier at veldig mye av isen vil forsvinne i løpet av de neste 20 til 50 årene.\n– Breene er en klimaindikator, og veldig sensitive for endringer i klimaet. Det kan være en øyeåpner som viser hvor alvorlige klimaendringene er, sier Andreassen til NRK.\nFjorårets sommer med lange varmeperioder var enda verre for isbreene enn årets sommer, og føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.\nFlere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.\nDersom utviklingen med bresmelting fortsetter, sier Nesje at flere mindre breer kan være helt forsvunnet om kun noen få år.\n– De største breene vil ligge i mange år fremdeles, men vi ser at brearmene kryper oppover og blir stadig kortere.\nHan sier en konsekvens av bresmeltingen på sikt vil være mindre smeltevann, da breene blir mindre. Dette kan få konsekvenser for vanning og jordbruk. En del vannmagasin kan også stå i fare for å forsvinne helt. I tillegg er en del vannkraftverk avhengige av vann fra breene.",
        "question": "I hvilken norsk by er Nesje professor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                362
            ],
            "text": [
                "i Begen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2051",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Når fikk Viking Sky motortrøbbel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "ved 14-tiden lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2208",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Hvor mye har aksjen i Mass Transit Railway steget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2337
            ],
            "text": [
                "5,73 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1679",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hvem har komponert konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet fra 1985?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                12
            ],
            "text": [
                "Helge Hurum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3789",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Hvem er kaptein på det spanske landslaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1667
            ],
            "text": [
                "Sergio Ramos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1233",
        "document_id": "160",
        "context": "Bregner\nSkjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.\nUferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.\nAndematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.\nArten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.\nGleichenia japonica.\nArten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.\nBregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.\nAntakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.\nDet finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.\n\n\n",
        "question": "Hva heter egentilge bregner på latin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                920
            ],
            "text": [
                "Leptosporangiatae"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3041",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Når sluttet Lucy Smith som rektor ved Universitetet i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1902
            ],
            "text": [
                "I 1999"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "815",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hva har Winslet drevet med siden barndommen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                640
            ],
            "text": [
                "drama"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3009",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvem er kronprins i Saudi-Arabia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                89
            ],
            "text": [
                "Mohammed bin Salman"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2279",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Når ble Keshvari løslatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                584
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "481",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvordan utforsket Southern Cross-ekspedisjonen Rosshavet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1555
            ],
            "text": [
                "etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "626",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge preget slaget ved Waterloo vestlig militærhistorie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2292
            ],
            "text": [
                "frem til første verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2402",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem ligger som nummer to i serien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                549
            ],
            "text": [
                "Liverpool"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1452",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hva regnes som hovedkvarteret til Makedonias nasjonale frigjøringshær?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2012
            ],
            "text": [
                "Sipkovica"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "57",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den største planeten i solsystemet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                8
            ],
            "text": [
                "Jupiter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3098",
        "document_id": "290",
        "context": "Mol og Sørum slått ut av VM-vinnerne i Italia\nFOTO: Handout / Norges Volleyballforbund Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum måtte se seg slått i semifinalen i Roma. Foto: Norges Volleyballforbund / NTB scanpix\nAnders Mol og Christian Sørum under sommerens VM i Tyskland.\nFinaleplassen glapp etter 21-18, 18-21, 9-15 mot Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov. Russerne ble verdensmestere i sandvolleyball denne sesongen, i turneringen der Mol og Sørum tok bronse.\nDermed blir det spill om tredjeplass for nordmennene. Der møter de amerikanerne Taylor Crabb og Jake Gibb søndag.\nChristian Charisius / DPA / NTB scanpix\nLysproblemer\nRusserne startet godt og tok ledelsen fra start i semifinalen lørdag, men nordmennene kjempet seg tilbake og ledet det første settet 12-10. Da ble det et lite opphold på grunn av problemer med lyset i arenaen. Det så ikke ut til å psyke ut Mol og Sørum. De økte raskt til 14-11.\nDen norske duoen klarte å beholde avstanden ned til motstanderen og vant til slutt førstesettet med sifrene 21-18.\nDet andre settet startet med en glimrende blokk fra Mol. Deretter var det russerne som tok initiativet og ledelsen. Nordmennene kjempet seg tilbake og settet sto og vippet på 9-9.\nMot slutten av settet var det russerne som fikk overtaket. De sikret til slutt et avgjørende sett etter å ha vunnet 21-18.\nDer ble det en tung start sett med norske øyne. Stojanovskij og Krasilnikov gikk opp i 4-1-ledelse, men nordmennene kjempet seg tilbake til 6-6. Ut settet var det russerne som var sterkest, og de sikret finaleplass med 15-9.\nSETT DENNE? Opptur for norsk volleyball: Slik forklares suksessen\nSlo brasilianere\nTidligere lørdag hadde Mol og Sørum slått brasilianerne Evandro/Bruno Schmidt 21-17, 21-16 i kvartfinalen.\nDen norske duoen startet turneringen i Italia med seier 21-12 og 21-17 over franske Quincy Aye/Arnaud Gauthier-Rat. Mol og Sørum vant gruppen da den italienske duoen Enrico Rossi/Adrian Carambula senere på dagen ikke møtte opp til kamp. Årsaken var sykdom.\nFredag ble Lars Fluggen og Nils Ehlers fra Tyskland slått etter en jevn og tett duell i åttendedelsfinalen. Kampen endte 15-21, 21-15, 15-11 til verdensenerne fra Norge.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor ble semifinalen avholdt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "i Roma"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2490",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvilken stillingstittel har Bjørn Kjos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                484
            ],
            "text": [
                "konsernsjef"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "476",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva var Southern Cross-ekspedisjonen en forløper for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                520
            ],
            "text": [
                "ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2761",
        "document_id": "602",
        "context": "Kort sagt, onsdag 24. september\nEnsidige fremstillinger av iranske kvinner\nDen som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.\nBandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.\n3rd-party-bio\nDet stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.\nBandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.\nSophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo",
        "question": "Hvem tok makten i Iran i 1925?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1321
            ],
            "text": [
                "Reza Pahlavi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2310",
        "document_id": "530",
        "context": "FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke\nDet skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)\nVerden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian.\nFlere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene.\nKatastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian.\n– Det handler om i dag\nHun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist.\n– Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen.\nDe klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år.\nInntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene.\nMami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon.\n– Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.",
        "question": "Hvilke to sykloner rammet Mosambik i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                618
            ],
            "text": [
                "Idai og Kenneth"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2806",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Hvordan bør mesling-vaksinen oppbevares?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1668
            ],
            "text": [
                "kjølig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3187",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Hvilke land har sagt seg villige til å sende flere soldater til det nordøstlige Syria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1763
            ],
            "text": [
                "Frankrike og Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1625",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Når kom Korn-albumet Take a Look in the Mirror?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                946
            ],
            "text": [
                "2003"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2910",
        "document_id": "625",
        "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.",
        "question": "Hvorfor er uvaksinerte pålagt å henge et rødt flagg utenfor huset sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2371
            ],
            "text": [
                "slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "529",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var det stor bruk av vannkraft i Norge allerede på 1200-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                647
            ],
            "text": [
                "for å drive kverner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "786",
        "document_id": "154",
        "context": "Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad\n«Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.»\nSlik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli.\n– En veldig riktig booking\nModdi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi».\nNå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen.\n– Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding.\nGratis for alle\nKulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen.\n– Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun.\nHun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten.\n– Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun.\nHele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.",
        "question": "Når vil The Tall Ships Races foregå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                315
            ],
            "text": [
                "i midten av juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "935",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hva ble Ludvig VII og Eleonore enige om etter det mislykkede andre korstog?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                869
            ],
            "text": [
                "om å oppløse sitt ekteskap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "774",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Når krysset islamske styrker Pyreneene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1152
            ],
            "text": [
                "720"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1958",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Når sier Bane Nor at det første spadestikket på Råde-Fredrikstad tidligst kan komme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1717
            ],
            "text": [
                "2024"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1754",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Hvor lang var etappen fra Skien til Drammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                217
            ],
            "text": [
                "159,7 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "206",
        "document_id": "25",
        "context": "Harry S. Truman\nHarry S. Truman (født 8. mai 1884 i Lamar i Missouri, død 26. desember 1972 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.\nUnder den første verdenskrig tjenestegjorde Truman som artillerioffiser i Nasjonalgarden, som deltok i kampene på vestfronten. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Før tiden som politiker livnærte han seg som bonde og med en egen klesforretning i Midtvesten. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen i Senatet, som avslørte sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.\nTrumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Hensikten var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Truman sørget for å etablere en luftbro under Berlinblokaden. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.\nInnenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra det partioverskridende, konservative flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden, og redusere omfanget av varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, men Truman vant en overraskende valgseier mot Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk bare gjennomslag for ett forslag fra dette. Korrupsjonsanklager mot enkelte medlemmer av regjeringen og staben i Det hvite hus stod sentralt i presidentvalget i 1952, og hjalp republikaneren Dwight D. Eisenhower til å vinne over demokraten Adlai Stevenson. Trumans popularitet gikk fra å være svært høy, til å bli liten ved avgangen i 1953. I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Truman av som president i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2426
            ],
            "text": [
                "i 1953"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1349",
        "document_id": "177",
        "context": "Daan Jippes\nDaan Jippes (født 14. oktober 1945 i Amsterdam i Nederland) er en nederlandsk tegneserieskaper. Som femåring passerte han en bokbutikk på vei til skolen. Dette var i 1950, to år før Donald-bladet begynte å bli utgitt i Nederland, men i butikkvinduet var det utstilt et belgisk Mikke Mus-blad, og hver gang lille Daan passerte vinduet, så han om det var et nytt nummer. Han hadde ingen lommepenger, og hadde uansett ikke skjønt den franske teksten, men han var fascinert over forsidetegningen. Da han lærte å lese, fikk han abonnement, og senere også abonnement til Donald Duck. «Det var slik alt startet», forteller Daan Jippes.\nDrømmen hans var å tegne Donald, og når han leste bladet, studerte han detaljer. Etter skolegang og militæret trengte han en jobb, og å tegne var naturlig det han ville jobbe med. Han ble henvist til et firma som het De Geïllustreerde Pers, og som ga utga en rekke blader, blant annet Donald Duck. Barndomsdrømmen kunne bli oppfylt.\nHan begynte å tegne ukentlige striper til forskjellige blader, samtidig som han tegnet noen forsider til Donald-bladene. Hans første historie var «Fengslende fugleliv» (1972). I 1975 fikk han rollen med å se over innkomne serier, rette historier osv. Det var god trening, men det må ha vært frustrerende å rette andres serier, når han hadde muligheten til å lage serier selv. Rundt 1979 så han etter en sjanse til å tegne selv. Han tok med seg sine tegninger og fløy til Burbank.\nHans tegninger av Mikke Mus imponerte Eric Larson, og Daan ble invitert til å jobbe i Larsons studio. De neste femten årene var han med og lagde alt fra t-skjorter til filmer. Han hjalp til og med på å lage blant annet Aladdin.\nI senere tid har han tegnet mange forsider og fortellinger. Hans strek er nesten identisk med selveste Carl Barks', og siden 1990-tallet har han fått i oppdrag å gjentegne hakkespetthistorier Barks skrev manus til på 1970-tallet og som andre har tegnet. Hensynet til naturen løper som en rød tråd gjennom disse. Jippes er av andre Disney-tegnere som bl.a. William Van Horn og Don Rosa sett på som den beste av Barks-etterligningene.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by er Daan Jippes født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                47
            ],
            "text": [
                "i Amsterdam"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "256",
        "document_id": "43",
        "context": "Ritestriden i Kina\nRitestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet).\nSpørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.\nPå en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.\nResultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.\nPå 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.\nJesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.\n\n\n",
        "question": "Når kom jesuittene til Kina?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1772
            ],
            "text": [
                "sent på 1500-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "563",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvilke dyr startet den sjette masseutryddelse med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                684
            ],
            "text": [
                "store landdyr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2904",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "Hvem er daglig leder for Slottsfjellfestivalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1617
            ],
            "text": [
                "Johannes Lund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2546",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvilke United-spillere var det som reagerte på Twitter i forbindelse med hetsen mot Pogba?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "Harry Maguire og Marcus Rashford"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1942",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Når hadde norske breen en vekstperiode?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "på 1990-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1158",
        "document_id": "149",
        "context": "Fredrik Ludvig av Hannover\nFredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.\nHan ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.\nForholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.\nAllerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.\nHan fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Fredrik Ludvig begravet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1993
            ],
            "text": [
                "i Westminster Abbey"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "242",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor blir Nauru ofte kalt en australsk klientstat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1944
            ],
            "text": [
                "På grunn av Naurus store avhengighet av Australia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "516",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Shackletons opprinnelige plan om å utforske Beauforthavet i Arktis forkastet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                522
            ],
            "text": [
                "kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "240",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hvor lå stemmen til Leonard Cohen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1777
            ],
            "text": [
                "i et mørkt leie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3052",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Hva ønsker politiet tips om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                427
            ],
            "text": [
                "om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3953",
        "document_id": "693",
        "context": "Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død\nDØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram\nNaylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten.\n«Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram.\n16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never».\nCBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe.\nRolle i Netflix-serie\nNaylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher».\nNyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail.\nTV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia.\nNaylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52).\nIfølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent.\n«Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding.\nBarnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».",
        "question": "Hva het den første serien Naylor spilte i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1846
            ],
            "text": [
                "«Absolutt fabelaktig»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1311",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Edvard IV konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                180
            ],
            "text": [
                "England"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "82",
        "document_id": "11",
        "context": "Charlie Chaplin\nCharles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.\nChaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.\nI 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».\n\n\n",
        "question": "Når begynte Chaplin å komponere musikk til filmene sine selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                795
            ],
            "text": [
                "1918"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2361",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan gikk straffesparket til Mertens i mål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                761
            ],
            "text": [
                "via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2651",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "Når skal Maars Johnsen fortelle om bokprosjektene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1633
            ],
            "text": [
                "Mot slutten av podkasten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2177",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hva heter USAs president?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1705
            ],
            "text": [
                "Donald Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "99",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Når ble the Beatles oppløst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                283
            ],
            "text": [
                "i 1970"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "245",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hvem okkuperte Nauru på 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                677
            ],
            "text": [
                "Det tyske keiserriket"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "685",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvordan representerte Kleopatra seg selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1060
            ],
            "text": [
                "som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "406",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvor er hovedstaden i Afghanistan fra 1776?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1352
            ],
            "text": [
                "Kabul"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2801",
        "document_id": "608",
        "context": "Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo\nFOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint.\nI en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag.\nHan ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid.\nTitusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3).\nKwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag.\nIgnorert\n– Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden.\nMen han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena.\nDa Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat.\n– Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen.\nSvindel\n65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel.\nIfølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.",
        "question": "Hvor var Ronaldo under kampen i Seoul?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                720
            ],
            "text": [
                "på benken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1904",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Hvilket parti representerer Anne Beathe Tvinnereim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                582
            ],
            "text": [
                "Sp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1931",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hvor ble den drepte kvinnen erklært død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                897
            ],
            "text": [
                "St. Olavs hospita"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1468",
        "document_id": "193",
        "context": "Den konstantinske skjenkelse\nDen konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752.\nDokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis.\nDette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum.\nDikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet.\nI første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mente Lorenzo Valla at den konstantinske skjenkelse ikke kunne være skrevet på 300-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1748
            ],
            "text": [
                "Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2612",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem spilte Casper Ruud sammen med på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1572
            ],
            "text": [
                "Dominik Köpfer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "234",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Cohen kjent for et bredt publikum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1391
            ],
            "text": [
                "gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3683",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Når forstod Hans Jørgen at han ville til sjøs?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                116
            ],
            "text": [
                "I barnehagen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2259",
        "document_id": "520",
        "context": "EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse\nEUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)\n– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.\nMen i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.\nOpposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.\nSamtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.\nOpp til EU\nMen det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.\n– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.\nVilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.\nBarnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.\nI tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.\nKrever klarhet\nGuy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.\nEr det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.\nEn forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.\n– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.\nEn utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.",
        "question": "Hvor er Guy Verhofstadt leder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1362
            ],
            "text": [
                "i EU-parlamentets brexitutvalg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2998",
        "document_id": "267",
        "context": "Mangelen på sykepleiere må løses\nMangelen på sykepleiere nå og i fremtiden bør resultere i en god plan for hvordan vi skal få flere til å velge den karriereveien, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Scanpix\nNavs bedriftsundersøkelse for 2019, som ble lagt frem torsdag, viser at vi i dag mangler 5 600 sykepleier. I 2035 kan dette tallet øke til 28 000 dersom vi ikke gjør noe med situasjonen. Samtidig viser undersøkelsen at en av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de ti første årene. Det sier seg selv at dersom denne utviklingen fortsetter, vil store deler av helsevesenet oppleve alvorlige problemer.\nÅrsakene til sykepleiermangelen er sammensatte, og det er ikke enkelt å vedta at flere unge kvinner og menn skal velge en slik utdanning og bli i yrket. Men til stadighet hører vi historier fra sykehus, sykehjem og offentlige institusjoner og stort arbeidspress og høyt sykefravær. Antall helsearbeidere på jobb er ofte for lavt til å oppfylle regelverket. En slik situasjon frister ikke ungdom til å velge å utdanne seg som sykepleier.\nSkal vi løse samfunnets utfordringer i helsesektoren, må rekrutteringen til denne bransjen øke kraftig i årene som kommer. Flere må velge å bli sykepleiere, og færre må slutte i bransjen etter noen år. Skal det skje, må statusen til yrket bli bedre. Det er lett å tro at dette kan gjøres ved bare å øke lønna for sykepleierne, men utfordringene er mer sammensatte enn som så. Da må også virkemidlene være sammensatte.\nTrondheim kommune har lenge arbeidet for å unngå at nyutdannede sykepleiere slutter i jobben og for å rekruttere flere inn. Men sykepleiermangelen er fortsatt høy, også i Trondheim. Innføringen av en mentorordning for nyansatte sykepleiere har fått mange til å føle at det blir tryggere å begynne i ny jobb. Ufrivillig deltid, høyt arbeidspress, manglende etterutdanning og dårlig ledelse og planlegging, er med på å gi yrket et dårlig rykte. Hverdagshistoriene fra bransjen frister for få til å begynne å jobbe der.\nLandet trenger flere sykepleiere. Og vi trenger gode planer for hvordan vi kan lykkes med det arbeidet.",
        "question": "Hvor mange sykepleiere mangler i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                303
            ],
            "text": [
                "5 600"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2866",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hva forsøker Christian og Anders å bli?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "mestvinnende europeiske lag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "405",
        "document_id": "73",
        "context": "Karl Marx\nKarl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.\nSelv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.\nI sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste  blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.\n\n\n",
        "question": "Når begynte Karl Marx' idéer å få skikkelig inflytelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1007
            ],
            "text": [
                "kort tid etter hans død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "491",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Når ble eneveldet innført i Danmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1405
            ],
            "text": [
                "i 1661"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3148",
        "document_id": "307",
        "context": "Hvordan fjerne de vanskelige flekkene? Og hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen? Her er svarene på det du lurer på i hverdagen\nFOTO: Shutterstock / NTB scanpix OPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEKSPERTEN: Else Liv Hagesæther.\nOPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEksperten: Else Liv Hagesæther, forfatter av bøkene Rent – enkelt og greit, Rent – så enkelt! og Renhold\nPrivat\n1. Hva er ditt beste tips for å få stekeovnen ren?\n– Sjekk bruksanvisningen for egen stekeovn først. Eller gjør følgende:\nVarm opp ovnen til 150 grader\nSett en skål med litt salmiakkvann i på rist på øverste rille\nSette en kjele med kokende varmt vann i bunnen av ovnen\nSlå varmen av etter ca. 20 minutter\nLa skål og kjele stå til neste dag\nTørk av oppløst fett og smuss med tørkepapir\nLuft godt\n2. Hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen?\n– Bestikket skal stå med spiseredskapen opp og med god avstand. Sølv og stål hver for seg. Store tallerkener plasseres ut mot sidene. Det skal være avstand nok til at vannet kan spyle fritt imellom. Kopper og glass settes på skrå slik at vannet renner av fra undersiden av gjenstandene.\nShutterstock / NTB scanpix\n3. Hvordan fjerner man best flekker fra duken?\nKilde: Boken Rent – så enkelt.\n4. Hvordan blir vindusvasken best?\n– Vaske over vindusflaten med mikrofiberklut og kaldt vann. Fjern vann og oppløst smuss med en vindusnal. Hold nalen på skrå slik at overskuddsvann renner av nalen på vått i stedet for rent vindu. Da unngår du striper på glasset. Tørk av nalen etter hvert tak og langs karmen med tørkepapir til slutt.\n5. Hvordan rense sluket på badet?\nTa av dekselet og rengjør det på over- og undersiden\nFjern hår og lo fra sluket og skyll etter med varmt vann tilsatt litt oppvaskmiddel\nEller:\nHell en desiliter Klorin i sluket og la det virke i ca. 10 minutter\nSkyll med rent vann og sett dekselet på plass",
        "question": "Hvor i ovnen settes salmiakkskåla inn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                671
            ],
            "text": [
                "på øverste rille"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2769",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Hvordan behandler politiet saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                383
            ],
            "text": [
                "som et grovt ran"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2187",
        "document_id": "509",
        "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.",
        "question": "Hva mener Kjetil Solvik-Olsen bør være Fremskrittspartiets ambisjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1657
            ],
            "text": [
                "å bli størst på borgerlig side"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "154",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Når var sommer-OL i Seoul?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                375
            ],
            "text": [
                "i 1988"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2899",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hvor mye var igjen av kampen da oppstyret oppstod?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                354
            ],
            "text": [
                "Kun åtte sekunder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1531",
        "document_id": "202",
        "context": "Bukspyttkjertelkreft\nBukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.\nKreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene.\nSymptomer\nUfrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet.\nDet første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft er det i Norge hvert år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                431
            ],
            "text": [
                "550"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "643",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Canadas høyeste orden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1170
            ],
            "text": [
                "Order of Canada"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "802",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hvilken rolle hadde Blanchett i filmen Elizabeth?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                394
            ],
            "text": [
                "Elisabeth I av England"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "54",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hva ønsket Coubertin at OL skulle være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1216
            ],
            "text": [
                "en konkurranse kun for amatører"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3169",
        "document_id": "314",
        "context": "Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var\nFOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.\nFør helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.\n32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.\nTo av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.\n«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.\nBør lese seg opp\nFA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.\nI tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.\n– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.\n– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.\n(©NTB)",
        "question": "Hva får Wayne kritikk for i rapporten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1012
            ],
            "text": [
                "ikke å ha fulgt med bedre i historietimene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "354",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hvem startet en skole der kunnskap om geometri og tall stod sentralt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1550
            ],
            "text": [
                "Pythagoras og hans disipler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3946",
        "document_id": "691",
        "context": "Caster Semenya vant over CAS - må ikke ta medisiner\nVANT: Caster Semenya vant 800-meteren under Diamond League i Doha i begynnelsen av mai. Nå har hun slått CAS også. Foto: KARIM JAAFAR / AFP\nMandag (i dag) ble det klart at Semenya får det som hun vil. Hun får ha sitt naturlige hormonnivå.\n– Jeg er takknemlig overfor sveitsisk Høyesterett for denne avgjørelsen. Jeg håper etter dette at jeg igjen skal få løpe som jeg vil, heter det i en uttalelse fra Semenya, melder Daily Mail.\n1. mai sa CAS (den internasjonale voldgiftsretten for idrett) seg enig med Det Internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF), den sørafrikanske mellomdistanseløperne måtte ta medisiner for å senke testosteronnivået om hun ville konkurrere på toppnivå.\nMen 28-åringen ga seg ikke, og nå har hun fått medhold fra sveitsisk Høyesterett, melder sørafrikanske medier.\n– Vi la inn en søknad om suspensasjon fra regelverket, som vi i dag fikk vite var suksessfull, sier Semenyas advokat, Greg Nott til 702.co.za .\nIAAF har fått frist til 25. juni på å svare.\nFantastisk løp i Doha\nSemenya vant 800-meteren på fantastiske 1,54.98 i Doha 3. mai. Om hun ikke hadde vunnet frem kunne det vært hennes siste løp.\nHun har to OL- og tre VM-gull på 800 meter. Hun har altså tatt kampen mot IAAFs nye regler om at kvinnelige idrettsutøvere med naturlig høyt testosteronnivå skal være nødt til å bruke hormonnedsettende medisiner for å få lov til å konkurrere som kvinne i eliteidrett.\n– Dette er et utrolig følsomt tema, men det er forbundets ansvar å skape like konkurransevilkår i kvinneidrett, har IAAF-president Sebastian Coe tidligere uttalt.\nIAAFs regelverk om å ta hormonnedsettende medisiner for å komme innenfor grenseverdiene, som Semenya ble rammet av, var satt på løpsøvelsene fra 400 meter til en engelsk mil.\nFrancine Niyonsaba fra Burundi, med OL-sølv på 800 meter fra 2016, har vært rammet av det samme vedtaket som Semenya.",
        "question": "Hvem er president i IAAF?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1576
            ],
            "text": [
                " Sebastian Coe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3787",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Hvem ble månedens spiller i Spania i september?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                373
            ],
            "text": [
                "Martin Ødegaard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2617",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan satte Ajara Njoya inn 2-1-målet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                681
            ],
            "text": [
                "med en lekker scoring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1291",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Eunectes murinus på norsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                65
            ],
            "text": [
                "Grønn anakonda"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1626",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva heter gruppa Korn sin utgivelse fra 1993?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                576
            ],
            "text": [
                "Neidermayer's Mind"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2808",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hvor mange personer døde natt til søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                751
            ],
            "text": [
                "syv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "166",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hva skrev Alfred av England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1844
            ],
            "text": [
                "en bok"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "540",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble dataspillet Ico utgitt i 2002?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "i Europa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1909",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Fra hvilken by kommer Camilla Eidsvold?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                872
            ],
            "text": [
                "fra Fredrikstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2044",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Hvem er leder for Australia Institute?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                936
            ],
            "text": [
                "Noah Schultz-Byard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2835",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Hvilke to spillere er ferdige i Rosenborg, i tillegg til Yann-Erik de Lanlay?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1805
            ],
            "text": [
                "David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "274",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvor vant England VM i 1966?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                953
            ],
            "text": [
                "på hjemmebane"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "819",
        "document_id": "105",
        "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n",
        "question": "Hvem hersket over Montenegros kystbyer fra 1420 til 1797?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1200
            ],
            "text": [
                "Venezia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "243",
        "document_id": "41",
        "context": "Høymiddelalderen\nHøymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.\nKarakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.\nFra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.\nPå 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.\nHøymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.\n\n\n",
        "question": "Når var høymiddelalderen i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                80
            ],
            "text": [
                "fra ca. 1050 til 1300"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1411",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Når foregår handlingen i pocketserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "19",
        "document_id": "3",
        "context": "Planet\nEn planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.\nI det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.\nI 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.\nPlaneter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.\n\n\n",
        "question": "Hvordan viste Kepler at planetenes baner var elliptiske?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                908
            ],
            "text": [
                "gjennom lovene for planetenes bevegelser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2213",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Hva heter de to tiltalte russerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                378
            ],
            "text": [
                "Maksim Jakubets og Igor Turasjev"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2028",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hva sa Djokovic selv om kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                325
            ],
            "text": [
                "Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1507",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Når ble cruiseskipet Homerick sjøsatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                956
            ],
            "text": [
                "I 1985"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "384",
        "document_id": "67",
        "context": "Murbyen (Oslo)\nMurbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin.\nMurbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.\nRammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder.\nDet lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv.\nDen voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig.\nLeiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og  borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.\n\n\n",
        "question": "Hvem hadde ansvar for infrastruktur, offentlige tjenester og regulering av gater og bygninger i Kristiania mot slutten av 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1619
            ],
            "text": [
                "kommunen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2863",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Hvor mange punkter er det i tiltalen mot Assange?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                737
            ],
            "text": [
                "18"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1353",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Hvordan staves Crawford på fransk måte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                143
            ],
            "text": [
                "Crauford"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "290",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hvem invaderte den italienske halvøy i 1796?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                547
            ],
            "text": [
                "franske styrker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2694",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Hvilken medalje har Norge tatt i de to siste VM-sluttspillene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1888
            ],
            "text": [
                "sølv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "511",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hva var \"Quest\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                381
            ],
            "text": [
                "ei ombygd norsk selfangstskute"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "320",
        "document_id": "55",
        "context": "Tidlig moderne tid\nTidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.\nDen tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.\nPeriodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.\nEuropa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.\n\n\n",
        "question": "Hvilken part kom best ut av salget ved Lepanto?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1866
            ],
            "text": [
                "den kristne alliansen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3656",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Når kom det ut i offentligheten at Leine skulle slutte å studere ved VID?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1632
            ],
            "text": [
                "I november"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "666",
        "document_id": "123",
        "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske  rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Tysklands befolkning bodde i Preussen etter første verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                325
            ],
            "text": [
                "omkring 62 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2945",
        "document_id": "629",
        "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.",
        "question": "Hvor langt gikk kvinnene i fellesstarten i Sandnes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1860
            ],
            "text": [
                "10 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "390",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hva er Yasir Arafats fulle navn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                13
            ],
            "text": [
                "Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "356",
        "document_id": "62",
        "context": "Europas historie 1789–1914\nEuropas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning.\nFra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.\nPerioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn.\nDette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.\n\n\n",
        "question": "Hvilken politisk ideologi utfordret marxismen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1693
            ],
            "text": [
                "anarkisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "59",
        "document_id": "7",
        "context": "The Beatles\nThe Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.\nBandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».\nEtter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt på midten av 1960-tallet, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.\n\n\n",
        "question": "Hva heter The Beatles' første singel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                966
            ],
            "text": [
                "«Love Me Do»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1691",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble grensekonvensjonen av 1826 undertegnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2240
            ],
            "text": [
                "i St. Petersburg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1139",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Når kom Ironbrigde Gorde på UNESCOs verdensarvsliste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1309
            ],
            "text": [
                "i 1986"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3062",
        "document_id": "281",
        "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.",
        "question": "Hva bør man gjøre i stedet for å chatte og surfe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                224
            ],
            "text": [
                "snakke med hverandre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "271",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Når ble de to første europamesterskapene i fotball arrangert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                844
            ],
            "text": [
                "i 1960 og 1964"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "225",
        "document_id": "22",
        "context": "Runebomme\nRunebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig økotype av sjamantrumma. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 inntakte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.\nKobberstikk av same med runebomme, illustrasjon av O. H. von Lode til Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse fra 1767\nMange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.\nRunebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.\n\n\n",
        "question": "Hvem beslagla flere runebommer på 16- og 1700-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                982
            ],
            "text": [
                "prester og andre øvrighetspersoner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2732",
        "document_id": "597",
        "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.",
        "question": "Hvorfor bygde det seg opp raseri blant flyktningene i Moria?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1291
            ],
            "text": [
                "det tok lang tid før brannmannskapene ankom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2446",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvilken kilde har russiske medier på at en utvekslingsavtale skal være på plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                738
            ],
            "text": [
                "BNS"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1866",
        "document_id": "460",
        "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.",
        "question": "Hva reagerer Martin Kolberg på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                638
            ],
            "text": [
                "at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3087",
        "document_id": "289",
        "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB",
        "question": "Hvem skal Høie treffe onsdag ettermiddag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                548
            ],
            "text": [
                "ledelsen i Babcock"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "979",
        "document_id": "124",
        "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n",
        "question": "Hva het den regionale hymnen i provinsen Westfalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1959
            ],
            "text": [
                "Westfalenlied"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "202",
        "document_id": "33",
        "context": "Elektrisk strøm\nElektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.\nMetaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.\nElektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer.\nI andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kan det gå elektrisk strøm i andre strømførende materialer enn metall?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1321
            ],
            "text": [
                "på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "698",
        "document_id": "132",
        "context": "Luxembourg-avtalen\nLuxembourg-avtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen, som bærer navnet etter stedet for undertegningen, gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år.\nMed shoah i frisk erindring, var det på slutten av 1940-tallet utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde i tillegg et stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta erstatning fra Tyskland. Motstanderne ville ha seg frabedt det de kalte blodpenger.\nTyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill, særlig i USA og Vesten forøvrig. Adenauer gikk sterkt inn for å knytte landet til Vesten. Han så ingen fordel ved å innta en nøytral posisjon mellom Vesten og Øst-blokken, slik venstresiden i tysk politikk på det tidspunktet hadde som mål.\nIsraels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen. Særlig Menachem Begin talte sterkt imot, og kalte Adenauer en morder. Brevbomber ble sendt i retning av Wassenaar der forhandlingene ble avholdt, og til den tyske kansleren. En tysk politimann ble drept.\nParallelt med forhandlingene i Wassenaar i Nederland, forhandlet Tyskland om sin øvrige statsgjeld. Tysklands synspunkt at disse gjeldsforhandlingene satte rammer for hva som kunne bevilges i erstatninger til jødene, møtte imidlertid ingen forståelse på jødisk side. I tillegg til Ben-Gurion og Adenauer, var lederen av Den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann, sentral ved etableringen av avtalen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke parter ble Luxembourg-avtalen fra 1952 inngått mellom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                83
            ],
            "text": [
                "Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1358",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga land til Galfridus de Craufurd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1687
            ],
            "text": [
                "kong David I av Skottland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "399",
        "document_id": "72",
        "context": "Atom\nAtom\nHeliumatomets grunntilstand\nFiguren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.\nKlassifisering\nMinste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans\nEgenskaper\nAtommasse :\n≈ 1,67 × 10−27 til  4,52 × 10−25 kg\nElektrisk ladning :\nNøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)\nRadius :\n≈ 31 pm - 215 pm\n100 pm   1 Angstrom\nInnen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.\nTidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:\n* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;\n* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og\n* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.\nKvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.\nBeskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er den elektriske ladningen i et elektron?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                995
            ],
            "text": [
                "negativ"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "5",
        "document_id": "1",
        "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Eurovision Song Contest på fransk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                170
            ],
            "text": [
                "Concours Eurovision de la Chanson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1645",
        "document_id": "222",
        "context": "Kevin Davies\nKevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One.\nSpillerkarriere\nChesterfield\nDavies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.\nSouthampton\nHan skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.\nBlackburn\nBlackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.\nRetur til Southampton\nSouthampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.\nBolton\nSommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.\nDen 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.\nI den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mye betalte Blackburn for Kevin Davies i 1998?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                651
            ],
            "text": [
                "£ 7,5 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "246",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Når okkuperte japanerne Nauru?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                848
            ],
            "text": [
                "Under andre verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "749",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor oppstod det mytteri på et tysk skip i 1918?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                782
            ],
            "text": [
                "På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2680",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Hva heter trengeren for landslaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                75
            ],
            "text": [
                "Lars Lagerbäck"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2765",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Når ble politiet først kontaktet angående ranet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                78
            ],
            "text": [
                "torsdag klokken 10.37"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2233",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvordan har arbeidsledigheten variert de siste månedene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                363
            ],
            "text": [
                "litt opp og ned"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2064",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hva ble Loginov avslørt for i 2014?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1462
            ],
            "text": [
                "for EPO-bruk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1784",
        "document_id": "448",
        "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.",
        "question": "Hvilket parti tilhører Anniken Hauglie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                186
            ],
            "text": [
                "H"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2180",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hvilket uttrykk bruker mange republikanere om Green New Deal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1670
            ],
            "text": [
                "sosialisme"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1956",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hvordan fikk moren varslet om drapshandlingen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                930
            ],
            "text": [
                "Hun kom seg ut på balkongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1604",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Hvor holdt Emma av Normandie landområder, ifølge historikeren Pauline Stafford?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1630
            ],
            "text": [
                "i Øst-Midlands og Wessex"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3792",
        "document_id": "660",
        "context": "Norge og Storbritannia enige om kriseavtale\nUtenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nForhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst.\nKriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island.\nI avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer.\nOgså tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført.\n«Svært positivt»\nEnigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen.\nTjenestehandel omfattes derimot ikke.\n– Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.\nHittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia.\nMidlertidig ordning\nKriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase.\nAvtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale.\nNorge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal».\nBare dager igjen\nDiplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett.\nDet skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen.\nHvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå.\nBare dager igjen\nSamtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere.\nMen den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse.\nEUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.",
        "question": "Hvor jobber Lise Åserud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                222
            ],
            "text": [
                "NTB scanpix"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2867",
        "document_id": "617",
        "context": "Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange\nFOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel.\nInnenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian.\nTorsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag.\nDenne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel.\n– Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian.\nFor syk til å delta\nAssange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse.\nHan soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige.\nFakta: Julian Assange og Wikileaks\nAustralske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.\nI november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep.\nI juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA.\nI fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.\nKilde: NTB\nX",
        "question": "Hvordan havnet Assanges navn i et rettsdokument fra Virginia i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2208
            ],
            "text": [
                "ved en glipp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2239",
        "document_id": "516",
        "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.",
        "question": "Hvorfor har demontranter kastet brannbomber på skinnene i sentrumsområdet av byen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1135
            ],
            "text": [
                "for å forstyrre togtrafikken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2676",
        "document_id": "586",
        "context": "Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.\nFOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.\nSolskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.\nMANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.\nUnited på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.\nPå pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.\n– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.\nHan var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.\nRui Vieira / AP\nFart, fysikk og aggressivitet\nSpanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.\n– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.\nHan ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.\n– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.\nLitt om dagens United-lag hadde han også å si.\n– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.",
        "question": "Hvor langt bak Liverpool er City på tabellen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                427
            ],
            "text": [
                "11 poeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "604",
        "document_id": "111",
        "context": "Kong David\nDavid (hebraisk:  – Dāwiḏ eller  – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk:  – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.\nDavid er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».\nEdwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».\nBeretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge hersket kong David?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                410
            ],
            "text": [
                "i 44 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "579",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den mektigste politikeren i Frankrike rundt slutten av den franske revolusjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                19
            ],
            "text": [
                "Napoléon Bonaparte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "360",
        "document_id": "43",
        "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det upresist å oppfatte Akerselva som grensen mellom øst og vest i Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                260
            ],
            "text": [
                "siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "544",
        "document_id": "69",
        "context": "Tilbakekoblingsmekanisme (klima)\nEn tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme.\nBegrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt  forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg.\nDen viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden.\nEffekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.\n\n\n",
        "question": "Hva forandres av tilbakekoblingsmekanisme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                271
            ],
            "text": [
                "den naturlige drivhuseffekten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3166",
        "document_id": "314",
        "context": "Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var\nFOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.\nFør helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.\n32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.\nTo av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.\n«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.\nBør lese seg opp\nFA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.\nI tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.\n– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.\n– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor ble Wayne frikjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                37
            ],
            "text": [
                "fordi han ikke visste hva nazihilsen var"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2713",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hvordan var blomstene som ble lagt ved kisten til Arild Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                152
            ],
            "text": [
                "Gule og svarte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "407",
        "document_id": "49",
        "context": "Afghanistan\nAfghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto:  Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.\nAfghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.\nDen politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.\nPå slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten.\nSiden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk Mujahedin støtte fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2194
            ],
            "text": [
                "Pakistan, Saudi-Arabia og USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2616",
        "document_id": "182",
        "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.",
        "question": "Hvordan følte kvinnen seg etter at de snakket om å ha mindre sex?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                473
            ],
            "text": [
                "svært lei seg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "356",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hva var Al-jabr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                36
            ],
            "text": [
                "et av mesterverkene i arabisk matematikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "264",
        "document_id": "45",
        "context": "Alien – den 8. passasjeren\nAlien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.\nDan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.\nFilmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble filmen Alien tatt inn i lista National Film Registry?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2001
            ],
            "text": [
                "for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2938",
        "document_id": "254",
        "context": "Du grønne glitrende tre, god dag!\nPlastjuletre, dansk juletre eller selvhogd. Det er spørsmålet før jul. Dagens innleggsforfatter er ikke i tvil. Foto: NTB / Scanpix\nKa inn i granskauen e` det som skjer, på herre tida, år ætter år! Skogbrukslandet Norge, som består av 37 prosent skog, importerer hundretusenvis av «broiler-juletrær» fra jordbrukslandet Danmark. Landet som knapt nok har skog. Ser ikke de danske trærne ut som om de er utstoppet på samlebånd, av gamle «svart-sekker»?\nImporten ble tatt opp i NRK Dagsnytt 18.00 mandag 18. november der daglig leder av Opaker Gård AS, Kjersti Rinde Omsted, fortalte om sine planer for å ta opp konkurransen med danskene. Hun sa: «Vi må få med yngre generasjoner til å satse på juletreproduksjon». Hæ, skal bondeungdommen i Norge satse på å produsere juletrær på jordbruksareal?\nNorges jordbruksareal utgjør da kun fire prosent av vårt totale areal. Vi har da mer enn nok juletrær til hele verden - på rot - klar til hugging, akkurat her og nå! Kjør fem minutter ut av byen, hvor som helst, det står millioner av juletrær der!\nEgentlig er det jo bare å gå ut i grøftekanten og hente seg et fint ett! Det kommer knapt til å vises, og er dessuten en tjeneste til både vegvesenet og skogseierne, som da slipper å tynne ut skogen selv! De store skogeierne gidder jo ikke å hente juletrær selv om de tjener flere hundrede kroner pr. tre. Så kjøper de seg kanskje selv et plastjuletre fra Kina! Apropos plast, har ikke norske myndigheter vedtatt konkrete tiltak for å innskrenke plastbruken? Hvor er fornuften, moralen og etikken blitt av?\nÆre være de få bøndene som årlig kommer til byen med sine selvhogde trær! De skaper en julestemning som i alle fall kan minne om det å hente sitt eget juletre i skogen, noe som for ikke lenge siden var et av julens koseligste og mest uforglemmelige ritual!\nDerfor tar jeg snart med meg barnebarna til mine gårdbrukervenn ved Jonsvatnet. Han henter hesten, sleden og øksa si - og så bli det ordentlig jul - i år også!",
        "question": "Hvem er daglig leder i Opaker Gård?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                584
            ],
            "text": [
                "Kjersti Rinde Omsted"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2567",
        "document_id": "569",
        "context": "EU går med på å utsette brexit\nDiskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.\nEller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.\nTotrinnsrakett\nEUs tilbud har to trinn.\nI første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.\n– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.\nHvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.\nDet skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.\nHvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.\nFlere datoer foreslått\nLøsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.\nDet Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.\nProblemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.\nMay ble spurt ut\nStats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.\nTonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.\nDeretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.\nHemmelig forslagstekst\nMøtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.\nDenne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.\nForslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.\n«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.\n«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.\nRev i stykker forslaget\nLivlig diskusjon\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor ble statsminister May kastet ut av rommet etter utspørringen av henne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1559
            ],
            "text": [
                "slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1766",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Hvem var kommunalminister i Norge i 2003?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                361
            ],
            "text": [
                "Erna Solberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3209",
        "document_id": "322",
        "context": "Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord\nFOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag.\nEn snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag.\n– Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene.\nDet fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge.\n– Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss.\nDet er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene.\nRune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix\nLavere temperaturer\nØstlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært.\n– Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss.\nPå mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge.\nI Tromsø sluddet det lørdag:\n– Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han.\nVestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal.\n– Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss.\nBlir bedre\nVG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn.\nMeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre\n– Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.",
        "question": "Hva kan oppstå over fjellet sør i landet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1278
            ],
            "text": [
                "torden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1825",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hvor jobber Ronald Sagatun, ifølge BBC?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1172
            ],
            "text": [
                "i reklame"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "730",
        "document_id": "142",
        "context": "Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold\nTor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix\nTor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag.\n– Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen.\nStart skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet.\n– Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland.\nLangeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag.\n– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson.\nIfølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka.\nIfølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund.\nStart opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.\nKarlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.",
        "question": "Hva sier Joey Hardarson om overfallet av Karlsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1153
            ],
            "text": [
                "– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2671",
        "document_id": "585",
        "context": "Reginiussen signerte ny kontrakt med RBK\nFOTO: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY Tore Reginiussen er den spilleren i RBK-troppen med lengst fartstid i klubben.\nBjørnebye om Reginiussen-kontrakt Stig Inge Bjørnebye og Tore Reginiussen forteller om kontrakt-signering.\nTore Reginiussen blir med også neste sesong.\nDa sportslig leder i RBK Stig Inge Bjørnebye gjestet Adresseavisens TV-sending før kampen mot BATE avslørte han nyheten om at Reginiussen nærmet seg en ny kontrakt.\nEtter kampen bekreftet Reginiussen overfor Adresseavisen at det var like før han satte pennen til papiret.\n– Det har egentlig gått ganske fort. Ingen papirer er underskrevet, men det skulle ikke overraske meg om det kommer snart, sa han rett etter kampslutt mot BATE.\nTorsdag ble det klart at det ikke tok lenger enn én dag. Rosenborg skriver på sine egne hjemmesider at Reginiussen har signert en kontrakt som varer ut 2020-sesongen.\nEtter at Tore Reginiussen signerte for Rosenborg i 2012 har han spilt 225 kamper for klubben.\n– En bauta\nStig Inge Bjørnebye sparte ikke på kruttet da han forklarte hvor viktig Tore Reginiussen er for Rosenborg.\n– Hva skal jeg si? Det taler vel for seg selv. Han er en bauta og klubbmann. Viktig i kamper som dette, han er en mann som tar tak og regner med han står frem også i kveld, sa Bjørnebye og fortsatte:\n– Han går først i krigen, er viktig som person, profil og i garderoben. Han er hel ved. Vi trengte ingen lang dialog.\nRune Petter Ness\nViktig å kunne bidra maks\nTore Reginiussen ville ikke bekrefte om det kun ble med denne ene kontrakten. Eller om det kan være aktuelt å fortsette også etter 2020-sesongen.\n– Lysten på å spille fotball vil alltid være der, men når man er godt voksen vil man gjerne føle at man fremdeles hevder seg og holder nivået som kreves. Kan man ikke det, er det ikke noe poeng å klamre seg fast. For meg er det viktig å kunne bidra maks, sier Reginiussen.\n– Blir det maks ett år til da?\n– Ingenting er hogget i stein. Ting endrer seg og man gjør vurderinger fortløpende. Jeg orker ikke tenke så langt frem, sier han.",
        "question": "Hvilken stilling har Stig-Inge Bjørnebye?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                316
            ],
            "text": [
                "sportslig leder i RBK"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "156",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hva het IOK-presidenten i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1869
            ],
            "text": [
                "Jacques Rogge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2468",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Hvor gammel er den dømte mannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                198
            ],
            "text": [
                "i 60-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1953",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hvor mange ganger har den siktede i saken blitt avhørt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1191
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "355",
        "document_id": "62",
        "context": "Europas historie 1789–1914\nEuropas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning.\nFra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.\nPerioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn.\nDette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.\n\n\n",
        "question": "Hva ville den franske kongen ha tilbake?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                768
            ],
            "text": [
                "eneveldet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "772",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hvilken by var kjent som gallias hellige by?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1425
            ],
            "text": [
                "Tours"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2507",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "På hvilket stadion spilte Kolstad fjerde runde i cupen i håndball?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                211
            ],
            "text": [
                "På Nadderud Arena"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1372",
        "document_id": "180",
        "context": "Det første slaget i Beleriand\nBeleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.\nMens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.\nDa Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.\nI øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.\nI vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.\n\n\n",
        "question": "Hvem var herren til alvene fra Falas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1403
            ],
            "text": [
                "Círdan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2714",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hva er IRA forkortelse for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "Den irske republikanske hær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2870",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilket lag tapte kampen om tredjeplassen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1827
            ],
            "text": [
                "amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1611",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor politianmeldte Kristianslund utstillingen Ecce Homo i 1999?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2276
            ],
            "text": [
                "Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "777",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvor bor Operafantomet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                653
            ],
            "text": [
                "under operahuset i Paris"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1974",
        "document_id": "476",
        "context": "Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest\nIllustrasjonsbilde.\nAvisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.\nAv undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.\nVil framstå som intelligente\nRundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.\nRespondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.\nÉn av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.\nNår folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.\nListen\nResultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:\n1. «Bibelen»\n2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.\n3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.\n4. «1984» av George Orwell.\n5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.\n6. «Store forventninger» av Charles Dickens.\n7. «Moby Dick» av Herman Melville.\n8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.\n9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.\n10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.\n11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.\n12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.\n13. «Odysseen» av Homer.\n14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.\n15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.\n16. «Ulysses» av James Joyce.\n17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.\n18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.\n19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.\n20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.",
        "question": "Hvorfor puttet en del av respondentene i undersøkelsen visse bøker i bokhylla?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                631
            ],
            "text": [
                "for å framstå som mer kulturelle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2821",
        "document_id": "221",
        "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.",
        "question": "Hvilke andre saker enn Russland har Trump og Coats vært uenige om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1275
            ],
            "text": [
                "Nord-Korea, IS og Iran"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2598",
        "document_id": "575",
        "context": "Forskere: Flere norske isbreer kan forsvinne\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Flere norske isbreer står i fare for å forsvinne dersom temperaturene fortsetter å stige. Avbildet her er Nigardsbreen, som er en brearm av Jostedalsbreen.\nDet har vært en merkbar økning i smeltingen fra isbreene de siste dagene, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Begen til NRK.\n– Vi har hatt temperaturer på over 30 grader, og det er klart det fører til stor smelting både på snøen som ligger igjen og på breene, sier han.\nLiss Marie Andreassen er breforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun mener det er grunn til å være bekymret for fremtiden til breene, og sier at veldig mye av isen vil forsvinne i løpet av de neste 20 til 50 årene.\n– Breene er en klimaindikator, og veldig sensitive for endringer i klimaet. Det kan være en øyeåpner som viser hvor alvorlige klimaendringene er, sier Andreassen til NRK.\nFjorårets sommer med lange varmeperioder var enda verre for isbreene enn årets sommer, og føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.\nFlere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.\nDersom utviklingen med bresmelting fortsetter, sier Nesje at flere mindre breer kan være helt forsvunnet om kun noen få år.\n– De største breene vil ligge i mange år fremdeles, men vi ser at brearmene kryper oppover og blir stadig kortere.\nHan sier en konsekvens av bresmeltingen på sikt vil være mindre smeltevann, da breene blir mindre. Dette kan få konsekvenser for vanning og jordbruk. En del vannmagasin kan også stå i fare for å forsvinne helt. I tillegg er en del vannkraftverk avhengige av vann fra breene.",
        "question": "I hvilket fag er Atle Nesje professor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                334
            ],
            "text": [
                "i geologi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2810",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "I hvilke byer er det nå portforbud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                871
            ],
            "text": [
                "Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1334",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "Når ble musikkgruppen Adler oppløst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1817
            ],
            "text": [
                "i 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1985",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvor mange mål scorte Magnus Mjøndal i første omgang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                714
            ],
            "text": [
                "sju"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "584",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvilken tittel fikk Napoleon da han ble keiser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                376
            ],
            "text": [
                "Napoléon I"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2560",
        "document_id": "568",
        "context": "Avlyser og forhandler\nAVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen\nDe siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.\nVenstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.\nStatsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.\nAvlyser Trondheim\nFredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.\nAdresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.\nEtter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.\nVenstres krav\nAt partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.\nTil tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.\nTorsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.\nOnsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.\nI statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:\n70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.\nFølg vår nye serie: Trøndelag stemmer\nLES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER",
        "question": "Når skulle Trine Skei Grande etter planen ha besøkt Trondheim i forbindelse med valgkampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1026
            ],
            "text": [
                "i ettermiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "432",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange ulike bibeloversettelser er utgitt i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                77
            ],
            "text": [
                "mange"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2921",
        "document_id": "251",
        "context": "En av landets mest verdifulle festivaler\nTawakkol Karman, som fikk Nobels fredspris i 2011, besøkter Isfit på åpningsdagen. Foto: Morten Antonsen\nEn av Europas viktigste studentfestivaler pågår i Trondheim. Når Isfit blir avsluttet lørdag, har deltakerne vært gjennom en rekke debatter om brennbare temaer. Innvandring, bølgen av mennesker som flytter og flykter fra den fattige til den rike verden, er årets hovedtema.\nStudentersamfundet og deres medarrangører fortjener ros for at de har sydd sammen et sterkt program med innledere som i mange tilfeller er internasjonale kapasiteter på temaene de snakker om. Isfit har dermed større perspektiver å by på enn mange av debattene som preger norske medier.\nI kveld kommer for eksempel den sørsudanesiske legen Evan Atar Adaha til Samfundet. Han har hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan og skal delta i en debatt om verden har behov for et bedre flyktningesystem.\nArbeidsinnvandring og menneskehandel er blitt diskutert de siste dagene, og lørdag skal studentene debattere høyreekstremisme og islamisme. Lørdag blir det også markert at studentenes fredspris er blitt utdelt under Isfit i 20 år. Debattene er åpne for et vanlig publikum, og vi anbefaler et besøk, for ordskiftet er preget av høyt kunnskapsnivå og har ofte høyere temperatur enn vi er vant til.\nSiden festivalen ble arrangert første gang i 1990, har over 6000 studenter fra 115 land kommet til Trondheim for å diskutere aktuelle spørsmål. Studenter fra land som har vært i alvorlige konflikter, har møttes i Trondheim for å snakke fredelig sammen.\nPå 90-tallet møttes for eksempel serbiske og kroatiske studenter i Trondheim mens folkeslagene deres lå i bitter borgerkrig. De ble gode venner under Isfit og var enige om at krigen var den verst tenkelige løsningen på problemene.\nIsfit bidrar til å gi oss bedre innsikt i internasjonale konflikter. Denne innsikten tar studentene med seg hjem. Mange av dem blir ressurspersoner i landene de kommer fra, og noen går inn i politikken. Derfor er Isfit en av de mest verdifulle festivalene vi har i Norge.",
        "question": "Hva regnes Isfit som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                146
            ],
            "text": [
                "En av Europas viktigste studentfestivaler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "141",
        "document_id": "21",
        "context": "Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004\nAnimasjon av tsunamien i Indiahavet.\nFullstendig animasjon.\nSkala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken)\nJordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke\n, og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.\nDet største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\nHyposenteret var  vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og  dypt.\nTsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder  var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.\nKraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange nordmenn mistet livet som følge av tsunamien i Indiahavet i 2004?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1807
            ],
            "text": [
                "84"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3952",
        "document_id": "693",
        "context": "Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død\nDØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram\nNaylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten.\n«Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram.\n16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never».\nCBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe.\nRolle i Netflix-serie\nNaylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher».\nNyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail.\nTV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia.\nNaylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52).\nIfølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent.\n«Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding.\nBarnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».",
        "question": "Hvor mange tilhengere har CBBC på Instagram?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                705
            ],
            "text": [
                "64.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "871",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk Alkibiades byer til å gå over til hans side?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1927
            ],
            "text": [
                "gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "228",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hva mister pasienter med depresjon interessen for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                292
            ],
            "text": [
                "aktiviteter som vanligvis gir glede"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "296",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har Ganymedes fått en magnetosfære?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1208
            ],
            "text": [
                "gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2943",
        "document_id": "255",
        "context": "Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere\nHJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv)\nSPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum\n– Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde.\nFor noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess.\n– Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han.\nBedre enn sudoku og kryssord\n– Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord?\n– Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle.\nHan forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre.\nForskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet.\n– Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet.\nFå opp pulsen\nForskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv.\nHjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen.\n– Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle.\nHør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.",
        "question": "Hva blir man god til hvis man løser kryssord mye?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                991
            ],
            "text": [
                "å løse kryssord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2391",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvem har satt Stiklestad-spelet på vent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "Styret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "555",
        "document_id": "101",
        "context": "Afghanistans historie\nAfghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India.\nSelv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?»\nIslam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.\n\n\n",
        "question": "Når ble Afghanistan et monarki?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                817
            ],
            "text": [
                "i 1747"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1018",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hvor skjedde kollisjonen mellom et isfjell og Titanic i 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                114
            ],
            "text": [
                "i Atlanterhavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2374",
        "document_id": "542",
        "context": "Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor.\nAlhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nDisse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nSveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nAlhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha.\nDaglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner.\n– Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet.\nBrillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene.\n– Operert øynene\nJeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene.\n– Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han.\nFotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene.\n– Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han.\nBle hyllet\nTil tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene.\nHan har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang.\n– For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter.\nDen svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV.\n– Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.",
        "question": "Når bruker Alhaji Jeng de spesielle brillene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                620
            ],
            "text": [
                "Daglig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3105",
        "document_id": "292",
        "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.",
        "question": "Hvem jobba Dardai med før han jobba med Hertha Berlin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                450
            ],
            "text": [
                "Herthas ungdomsavdeling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "415",
        "document_id": "75",
        "context": "Rwanda\nRwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på  km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.\nBefolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.\nOmrådet ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Rwandas hovedstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                543
            ],
            "text": [
                "Kigali"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2750",
        "document_id": "205",
        "context": "Resett: – Vi er blokkert av Googles annonsetjeneste\nFlere store annonsører svartelister nettstedet Resett.no etter Twitter-kampanje. Her ved redaktør Helge Lurås.\n– Det fremgår av en epost fra Google at vi har blitt blokkert fra AdSense. Som våre lesere vil være klar over, har det den siste tiden foregått en aggressiv kampanje på sosiale medier for å få annonsører til å stoppe annonseringen på Resett, heter det på nettstedet.\nIfølge Medier24 opplyser Google i en epost at selskapet vil holde tilbake betalingene til Resett, samt at penger de har tjent på annonsører, vil bli refundert til annonsørene.\nKampanje\nFlere store annonsører svartelistet i forrige uke Resett etter en kampanje på Twitter. Flere politikere, blant dem statssekretær Sveinung Rotevatn (V), støttet kampanjen. Resett-redaktør Helge Lurås kalte det «sabotasje».\nIfølge nettstedet Kampanje mener Google at Resett har brutt regelverket til AdSense, som sier at det ikke er lov til å oppfordre leserne til å klikke på annonser fra Google.\nSaken fortsetter under bildet.\nSlik så nettstedet Resett ut tirsdag ettermiddag. Skjermdump: NTB Scanpix\n– Brøt ikke regelverket\n– Vi mener vi ikke brøt regelverket. Oppfordringen har vært at leserne skulle handle hos annonsørene, ikke bare klikke på annonser, sier Helge Lurås til Kampanje.\n– Vi tar kontakt med Google for å prøve å komme til enighet, men ser også på andre annonseplattformer som et alternativ. Utestengelsen fra Google er alvorlig, men noe vi har tatt høyde for at kunne skje. Det er våre lojale lesere som vil være basis for Resetts overlevelse fremover, skriver redaktøren i en epost til Medier24.\nTil bransjenettstedet sier pressesjef Helle Skjervold i Google Norge at hun ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, men hun skriver dette i en epost:\n«Google tar brudd på våre retningslinjer svært alvorlig, for å beskytte både brukere, mediehus og annonsører. Noen ganger er vi nødt til å suspendere eller deaktivere kontoer på grunn av brudd på retningslinjene våre, og vi gir da publisister muligheten til å rette opp i bruddene og sørge for at de holder seg innenfor regelverket i fremtiden.»",
        "question": "Hvorfor tar Google brudd på sine retningslinjer så alvorlig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1846
            ],
            "text": [
                "for å beskytte både brukere, mediehus og annonsører"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1486",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hvor opptrådte bandet Ischjazz i oktober 1976?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1319
            ],
            "text": [
                "på NRK TV"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "744",
        "document_id": "145",
        "context": "Disse nye skattereglene innføres i 2020\nNRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nRegjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars.\nNRK-lisensen fjernes\nNRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften.\nDe nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV.\nLavere maksimal eiendomsskatt\nKommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille.\nKommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år.\nKommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt.\n350-kronersgrensen fjernes\nTidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes.\nMålet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen.\nAvgiftsunntak for gaver til veldedige\nDet skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer.\nFjerner skatt på underholdsbidrag\nUnderholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.",
        "question": "Hvordan skal NRK finansieres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                515
            ],
            "text": [
                "over skatteseddelen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "133",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Når oppstår en synlig koma fra en komet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2460",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Når ble de fire turistene sett sist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1724
            ],
            "text": [
                "rundt klokken 14"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "614",
        "document_id": "113",
        "context": "Kappkolonien\nKappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»).\nStorbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende.\nI årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910.\nKappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet.\nKappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.\n\n\n",
        "question": "Hva motiverte kampanjen for å få flere boende briter i Kappkolonien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                532
            ],
            "text": [
                "Stadige konflikter mellom boere og innfødte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "458",
        "document_id": "83",
        "context": "Mesopotamia\nMesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.\nDen første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.\nOmrådet var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.\nMesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.\nFra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.)\nOmkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne.\nHalafperioden\nDeretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk kontroll over dagens Irak under første verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1219
            ],
            "text": [
                "britene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1071",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hva heter hovedstaden i Finland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                710
            ],
            "text": [
                "Helsingfors"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2860",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvilken organisasjon representerer Emma Erlandsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                220
            ],
            "text": [
                "Unge Høyre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "321",
        "document_id": "55",
        "context": "Tidlig moderne tid\nTidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.\nDen tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.\nPeriodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.\nEuropa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.\n\n\n",
        "question": "Hvilken religiøs retning tilhørte menneskene i Øst-Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1502
            ],
            "text": [
                "enten gresk- eller russisk-ortodokse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2691",
        "document_id": "590",
        "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.",
        "question": "Hvor jobber Sigstad og Christensen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                276
            ],
            "text": [
                "i Field Productions"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "305",
        "document_id": "52",
        "context": "Aliens\nAliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.\nWeavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.\nGordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.\nFilmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er Aliens fortsatt aktuell for analyse i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1917
            ],
            "text": [
                "blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "29",
        "document_id": "5",
        "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n",
        "question": "Når oppnådde Tsjad sin selvstendighet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1352
            ],
            "text": [
                "i 1960"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1764",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Hvem vet hva Mulla Krekar har kostet norske skattebetalere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                196
            ],
            "text": [
                "ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2529",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Når kom den første Twitter-oppdateringen om brannen fra politiets side?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                467
            ],
            "text": [
                "kl. 19.25 onsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "729",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hva var det nordligste området som var representert ved riksforsamlingen på Eidsvoll?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1049
            ],
            "text": [
                "Nord-Trøndelag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1009",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvem startet Øyvind Brune Sørlandsutstillingen sammen med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                553
            ],
            "text": [
                "Krogstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1289",
        "document_id": "168",
        "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n",
        "question": "Hvilken stil hadde Folkets hus i Trondheim opprinnelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1006
            ],
            "text": [
                "klassisk funkis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2448",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvilken norske advokat representerer Frode Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                808
            ],
            "text": [
                "Brynjulf Risnes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "775",
        "document_id": "151",
        "context": "Hodespill\nRoger Ruud: «Ikke tenk, bare sett utfor». FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX\n«Ikke tenk, bare sett utfor». Det var kjøreregelen til Roger Ruud da han skulle prestere i hoppbakken. Det gikk veldig ofte ganske bra. «Roger´n» fikk ikke så mange titler, men et navn som lever.\nFør helgen ga landslagssjef Martin Sjögren spillern sine fri. De kan ikke tenke fotball hele tida. De måtte få litt luft fra treninger og spillemøter.\nMen under VM tenker nok de fleste fotball mer eller mindre hele tida. Kunsten er å hygge seg med dem, og la de positive tankene leve.\nForan kampen mot Frankrike så vi leende jenter i spillerslusa, spillere som åpenbart gledet seg til anledningen. Men lite sto på spill. I den forstand at kampen ikke var avgjørende.\nI kveld er det annerledes. Tap kan gi konsekvens. Sannsyn-ligvis er Norge videre, men laget kan også i teorien bli sist i pulja. Skal man fokusere på deteller at festen fortsetter også mot midtsommerkvelden.\nSør-Korea er et ganske annerledes lag enn Norge. De ble utklasset av Frankrike og slått av Nigeria i en jevn kamp. Norge er favoritt. Men?\nAlle som har vært med på dette i en eller annen turnering som barn eller voksen, vet hvordan tankene leker. Sør-Korea har alt å vinne, de kan legge alt press på Norge, som er forventet å takle dette lett. Norge har levert to gode fotballkamper, men fikk ikke poeng i den siste. Nå må de ha poeng for å sikre avansement til cupspillet.\nDet er mye fokus på hodespill i fotball. Men begrepet handler bare om den fysiske biten. Det som foregår inne i hodene behandles mye mer lemfeldig. Noen lag har med psykolog i troppen, de aller fleste ikke. Norge har med samtalepartnere som skal «ta av press».\nMen øker ikke slike samtaler nettopp det mentale presset? Folk er forskjellig. Og takler det forskjellig.\n«Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger. Men han er vel ikke i Frankrike?",
        "question": "Hvor mange lag har ingen psykolog med i troppen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1616
            ],
            "text": [
                "de aller fleste"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "506",
        "document_id": "61",
        "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n",
        "question": "Hva het byen Oslo frem til 1925?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                513
            ],
            "text": [
                "Kristiania"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3132",
        "document_id": "301",
        "context": "Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising\nDet er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix\nBåde Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører.\nHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité.\nNy teknologi\nRegjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet.\nStortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.\n– Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan.\n– Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til.\nNAF: Overrasket og skuffet\nNAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes.\n– Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.\nHun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger.\n– Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste.\nTidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.",
        "question": "Hvor mange mener at dagens bilavgifter bør byttes ut med veiprising?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2001
            ],
            "text": [
                "53 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2537",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvem ble hetset etter å ha bommet på straffe mot Wolverhampton?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "Paul Pogba"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1950",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hvem leder etterforskningen av Toten-drapet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                439
            ],
            "text": [
                "John Eivind Melbye"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "728",
        "document_id": "142",
        "context": "Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold\nTor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix\nTor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag.\n– Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen.\nStart skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet.\n– Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland.\nLangeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag.\n– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson.\nIfølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka.\nIfølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund.\nStart opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.\nKarlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.",
        "question": "Når ble Tor-Kristian Karlsen overfalt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                222
            ],
            "text": [
                "like etter midnatt lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1445",
        "document_id": "189",
        "context": "Liste over byer etter innbyggertall\nListe over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder.\nDet finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area).\nEn by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen.\nEt storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter».\nEt utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.\n\n\n",
        "question": "Hvordan defineres en by i internasjonal sammenheng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                628
            ],
            "text": [
                "ut fra de juridiske eller administrative bygrensene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1246",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Når ble Artaxerxes III konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                567
            ],
            "text": [
                "etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1578",
        "document_id": "210",
        "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n",
        "question": "Hvem vedtok størrelsen på grunnbeløpet i folketrygden frem til 2011?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                410
            ],
            "text": [
                "Stortinget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2691",
        "document_id": "194",
        "context": "Giuseppe Conte\nGiuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia.\n– Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia.\nLandet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset.\nDet er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen.\n– Kinkig periode\nBakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor.\nConte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i.\nSamtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker.\n– Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han.\nSkal avgjøres på nettet\nOnsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister.\nDi Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken.\nDe to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute.\nHvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.",
        "question": "Hvordan skal partimedlemmene godkjenne avtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1806
            ],
            "text": [
                "gjennom en internettavstemning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1337",
        "document_id": "175",
        "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi.  Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har nesten alle delstatene i India fastsatt et lokalt språk som sitt offisielle språk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                865
            ],
            "text": [
                "Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2843",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hva grunnla Mao Zedong i 1949?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1911
            ],
            "text": [
                "Folkerepublikken Kina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2786",
        "document_id": "214",
        "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.",
        "question": "Hva kan skyldes at det skjer ulykker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                905
            ],
            "text": [
                "alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "46",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvor ofte arrangeres OL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                156
            ],
            "text": [
                "hvert fjerde år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "612",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble Jean Baptiste Bernadotte utnevnt til konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                201
            ],
            "text": [
                "Sverige og Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1510",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Helse Nord den offentlige spesialisthelsetjenesten i tillegg til Nord-Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "på Svalbard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2656",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvilke tek-giganter har Frankrike begynt å skattelegge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                672
            ],
            "text": [
                "Google, Apple, Facebook og Amazon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2562",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hvorfor legger ned Ivanka Trump ned klesselskapet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1516
            ],
            "text": [
                "for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1248",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Bagoas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1723
            ],
            "text": [
                "en evnukk som var perserkongens førsteminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2708",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvor gamle er de mistenkte gjerningsmennene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                440
            ],
            "text": [
                "18 og 19 år år gamle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2284",
        "document_id": "524",
        "context": "Slapp ut rekordmange laks\nHele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016. Her fra Mowis anlegg på Finnøy i Rogaland. (Foto: Tommy Ellingsen) Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord) Mer...\nI fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.\n– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.\nTotalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.\nMen den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.\n«Ikke forebygget godt nok»\n– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.\nRømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.\nFortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.\nI etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.\n– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.",
        "question": "Hvor mye er 5,7 milliarder chilenske pesos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1578
            ],
            "text": [
                "rundt 80 millioner kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "308",
        "document_id": "53",
        "context": "Den italienske renessansen\nItaliensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.\nGud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen.\nDen italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Adam av Michelangelo skapt av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                493
            ],
            "text": [
                "Gud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1535",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Når var Francisco Solano López president i Paraguay?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                119
            ],
            "text": [
                "fra 1862 til hans død i 1870"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2911",
        "document_id": "245",
        "context": "Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon?\n«ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)\nSUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix)\nI denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru.\nKaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad.\n– Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad.\n– Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten.\n«No pain, no gain»\nKaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv.\n– Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen.\n– Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad.\n– Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent.\nPratefart\nMen det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier.\n– Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad.\nHør flere råd og tips på Sprekpodden her.",
        "question": "Hvilke nivåer deler Johan Kaggestad intensitet opp i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1783
            ],
            "text": [
                "pratefart og over pratefart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1746",
        "document_id": "442",
        "context": "Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering\nRopstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nRopstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen.\nNettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg.\n– Man kan endre legning\n«Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted.\nPå nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet.\n– Minister for alle\nLørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han.\nStatsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar.\n– Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB.\nTar avstand\nOslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet.\n– Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem.\nHan understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.",
        "question": "Hva skriver Ropstad på Facebook?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1023
            ],
            "text": [
                "at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "213",
        "document_id": "35",
        "context": "Io (måne)\nIo eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs.\nMed over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter.\nMer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid.\nIo spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.\n\n\n",
        "question": "Hvilke farger får Ios overflate som følge av lavastrømmer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                837
            ],
            "text": [
                "nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2647",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvor stor andel av den norske befolkning ville i dag ha stemt for norsk EØS-medlemskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1648
            ],
            "text": [
                "61 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1553",
        "document_id": "205",
        "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n",
        "question": "I hvilken by ble FRELIMO opprettet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1795
            ],
            "text": [
                "i Dar-es-Salaam"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "87",
        "document_id": "12",
        "context": "Merkur\nMerkur   er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.\nDen tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.\nBakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.\nUtseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.\nRegistrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ser planeten Merkur ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1353
            ],
            "text": [
                "forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "553",
        "document_id": "100",
        "context": "Trombone\nEn trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.\nOrdet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som  posaune, sackbut  eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders.\nTrombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering\nEn trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.\nNoen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret.\nDet finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.\n\n\n",
        "question": "Hva kaller man en som spiller trombone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                180
            ],
            "text": [
                "trombonist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2640",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Hvem fremførte Zara Larsson den offisielle EM-låta med i 2016?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1453
            ],
            "text": [
                "David Guetta"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2138",
        "document_id": "502",
        "context": "Kronen styrker seg umiddelbart etter rentebeslutning\nKronen styrker seg bredt torsdag. (Foto: Mona Pedersen) Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. (Foto: Gunnar Lier) Mer...\nKronen har styrket seg noe mot de fleste valutaer de siste ukene etter å ha vært særdeles svak gjennom starten av året. Torsdag rykker kronen til på at Norges Bank signaliserer raskere renteoppgang i år enn tidligere anslått:\nEn euro koster nå 9,60 kroner, mot 9,69 kroner før rentebeslutningen.\nEn dollar koster 8,43 kroner, mot 8,50 kroner.\nEt pund koster 11,11 kroner, mot 11,19 kroner.\n– De sier at kronen ikke er noe problem\nKronen hadde allerede styrket seg inn mot rentemøtet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag kveld varslet at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem. Derfor trodde DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor at en del av futten var gått ut, men nå plutselig har kronen styrket seg nye ti øre mot euro.\n– De er veldig eksplisitte på at de forventer å heve renten i løpet av de neste seks månedene. Det er en rentebane som indikerer at det er en 40 prosent sannsynlighet for at de også hever i desember. Vi har ikke regnet helt på det ennå, så ta det med en klype salt. Men dette er i en tid der alle andre sentralbanker går tilbake på sine lovnader om høyere renter, og så gjør Norges Bank det stikk motsatte, sier Østnor, og fortsetter:\n– Man kunne lett tenke seg at det ville påvirket Norges Bank i frykt for en kronestyrking ved å legge opp til så mange rentehevinger, men de gjør faktisk de motsatte. De sier at kronen ikke er noe problem. Med tanke på kronebildet er de veldig avslappet, sier han.\n– Er du like avslappet?\n– Ja, det er jeg egentlig. Jeg tror ikke det er kronen som vil kunne hindre Norges Bank i å heve renten slik verden er nå, sier han.",
        "question": "Hvordan har kronen stått gjennom starten av året?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                259
            ],
            "text": [
                "særdeles svak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "340",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hva het filmdebuten til Barbra Streisand?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                915
            ],
            "text": [
                "Funny Girl"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1113",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kommer røya i Hornindalsvatnet til sanddynene ved Grodøs?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1843
            ],
            "text": [
                "for å gyte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1939",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Hva betyr negativ massebalanse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                985
            ],
            "text": [
                "at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "679",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hva er psykose?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                65
            ],
            "text": [
                "vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2814",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hva slags store ødeleggelser har herjingene ført til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2195
            ],
            "text": [
                "materielle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2768",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Hvilket av offerets eiendeler ble stjålet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                343
            ],
            "text": [
                "mobiltelefon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1167",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Hvem var James Wilson for the Economist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                694
            ],
            "text": [
                "tidsskriftets grunnlegger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2168",
        "document_id": "507",
        "context": "Veireno-sjefen erkjenner straffskyld\nJonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)\nDen tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.\n– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.\nHan tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.\nSøppelkaos i hovedstaden\nEnger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.\nEngers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.\nDa avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.\nTilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.\n– Bøter, ikke fengsel\nDommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.\n– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.\nBorgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.",
        "question": "Hva het eierselskapet som eide Veireno?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                916
            ],
            "text": [
                "VT-gruppen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1601",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Hva het de tre sønnene til Emma av Normandie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                429
            ],
            "text": [
                "Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2304",
        "document_id": "529",
        "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)",
        "question": "Hva slags taper synes Trump Khan er?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "en iskald taper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "94",
        "document_id": "13",
        "context": "Malaysia\nMalaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.\nDen tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.\nMer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.\n\n\n",
        "question": "Når tok Storbritannia kontrollen over mesteparten av dagens Malaysia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1065
            ],
            "text": [
                "i 1824"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2583",
        "document_id": "572",
        "context": "Laveste temperatur i Trondheim så tidlig på høsten på 67 år\nKaldluftsutbruddet fra Arktis sørget for de laveste temperaturene i deler av Trøndelag så tidlig på høsten på 67 år. Foto: wxcharts.eu\nAller kaldest var det på Røros hvor gradestokken viste - 8,2 grader på det laveste, kaldest i landet. Det er den laveste temperaturen i Bergstaden per 1. oktober siden 2010. Da ble det målt - 8,5 grader allerede 28. september. Rekorden for laveste temperatur per 1. oktober er - 11,3 grader 26. september 1968.\nKaldest siden 1952 i Trondheim\nI alt ble det målt minusgrader 29 steder. Mest bemerkelsesverdig var temperaturene ved flere målesteder i Trondheim.\nSaupstad registrerte - 3,1 grader, Lade - 2,5 grader og Voll - 2,1 grader på det kaldeste. Dette er det kaldeste som er målt i Trondheim så tidlig på høsten siden 1952. Temperaturen på Saupstad er den nest laveste i Trondheim per 1. oktober siden målingene begynte i 1870.\nBare - 3,5 grader 24. september 1952 er kaldere.\nKaldere i Trondheim enn i Longyearbyen\nDet sier litt om kuldeutbruddet når det var kaldere i Trondheim enn i Longyearbyen på Svalbard (- 2,9 grader) Sølendet var nest kaldest i Trøndelag med - 7,7 grader og Trollheimen - Storhornet tredje kaldest med - 6,3 grader.\nKaldest i Trøndelag natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader\n2. Sølendet - 7,7\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Meråker - Vardetun - 5,2\n5. Saupstad - 3,1\n6. Selbu - 2,8 0. Gartland - 2,6\n7. Lade - 2,5\n8. Overhalla - Skogmo - 2,3\n9. Værnes - 2,3\nKaldest i landet natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader 0. Sølendet - 7,7\n2. Juvasshøe - 7,7 0. Juvflyve - Mimisbrunnr klimapark - 7,1\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Drevsjø - 6,1 0. Snøheim - 5,6\n5. Meråker - Vardetun - 5,2\n6. Sognefjellhytta - 4,5\n7. Trysil - Nordre Kanken - 4,3\n8. Røldalsfjellet - Elvershei - 4,3",
        "question": "Hva var grunnen til de lave temepraturene i Trøndelag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                60
            ],
            "text": [
                "Kaldluftsutbruddet fra Arktis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "381",
        "document_id": "67",
        "context": "Murbyen (Oslo)\nMurbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin.\nMurbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.\nRammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder.\nDet lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv.\nDen voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig.\nLeiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og  borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.\n\n\n",
        "question": "Når ble bygningslovene for Kristiania godtatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                547
            ],
            "text": [
                "i 1827, 1842, 1875 og 1899"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2389",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvor lenge har spelet på Stiklestad blitt satt opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1393
            ],
            "text": [
                "65 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2454",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Når testet Schistl positivt på dopingprøve?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                995
            ],
            "text": [
                "29. juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3761",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Når oppdaget postmann Ravnestad steinraset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                81
            ],
            "text": [
                "Fredag formiddag klokken 09.34"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "247",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Når hadde Nauru den største inntekten per innbygger i verden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1341
            ],
            "text": [
                "Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3107",
        "document_id": "292",
        "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.",
        "question": "Hvor på tabellen ligger Hertha Berlin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                752
            ],
            "text": [
                "nedre halvdel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "70",
        "document_id": "9",
        "context": "Den tyske demokratiske republikk\nDen tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.\nEtter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.\nMens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.\nLandet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.\nDDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).\n\n\n",
        "question": "Hva slags økonomi var det i DDR?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1230
            ],
            "text": [
                "kommunistisk kommandoøkonomi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2935",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvordan beskriver en av anklagernes advokater Greenbergs uttalelse om at alle kvinnene lyver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                675
            ],
            "text": [
                "«skandaløs og fullstendig uprofesjonell»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1261",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva er groove metal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                681
            ],
            "text": [
                "en undersjanger av thrash metal"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1585",
        "document_id": "211",
        "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange barn fikk Hans Thomas Lange Schaanning med sin første kone Elsa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                588
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2052",
        "document_id": "488",
        "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.",
        "question": "Hvordan ble redningsaksjonen beskrevet av 330-skvadronen fra Sola?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1336
            ],
            "text": [
                "som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2923",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Hvilken type serie er Homecoming?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                159
            ],
            "text": [
                "en mørk psykologisk thriller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "366",
        "document_id": "43",
        "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n",
        "question": "Når hadde bydelene på vestkanten i Oslo rundt 235 000 innbyggere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1216
            ],
            "text": [
                "1. januar 2020"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2104",
        "document_id": "496",
        "context": "Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt\nChristian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix\nDet fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.\n– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.\nHan var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.\n– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.\nOppfylle\nEriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.\nHovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.\n– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.\nHan er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.\n– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.\nSkritt opp\nReal Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.\n– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.\nI dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.",
        "question": "Hvor møtte Eriksen journalistene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                286
            ],
            "text": [
                "i den danske landslagsleiren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "62",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvilke romfartøyer har besøkt Jupiter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1749
            ],
            "text": [
                "Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "929",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble sperret inne av de britiske smuglerne etter at de hadde sluppet fra fra fengsel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                778
            ],
            "text": [
                "lensmannen og folkene hans"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2563",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hvor mye tjente Jared Kushner og kona hans i 2018?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1806
            ],
            "text": [
                "et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "230",
        "document_id": "38",
        "context": "Romeo og Julie\nRomeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.\nRomeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.\nShakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.\nRomeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.\n\n\n",
        "question": "Hvilke sjangre bytter Shakespeare mellom for å skape mer spenning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1319
            ],
            "text": [
                "komedie og tragedie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1737",
        "document_id": "441",
        "context": "Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet\nAsap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde\nRakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer.\nPalmesus-sjef under årets strandfest.\n– Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie.\nDen amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020.\nTidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen.\nDømt etter voldshendelse i Sverige\nAndrew Burton / NTB scanpix\nI tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer.\nRapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel.\nFosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten.\n– For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby.\n– Booker de som lager den beste festen\nKristian Hole\nFosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister.\n– Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha.\n– Blir det mye fokus på rap i år?\n– Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis.\nBillboard\nLeif Fosselie\nMusikk\nPalmesus\nStockholm\nRelaterte artikler",
        "question": "Under hvilket artistnavn er Rakim Mayers kjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                214
            ],
            "text": [
                "Asap Rocky"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2572",
        "document_id": "174",
        "context": "Høyresidens kollaps\nETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX\nLokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.\nMens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.\nUtfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.\nDen tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.\nUansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.\nHøyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.\nI Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.\nSpørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.",
        "question": "Hvordan ser valgutsiktene ut for den rødgrønne sida?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1376
            ],
            "text": [
                "lovende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1729",
        "document_id": "439",
        "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.",
        "question": "Hva heter pressevakten i Justisdepartementet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                776
            ],
            "text": [
                "Raheela Chaudhry"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2652",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvem møtte Angela Merkel på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                85
            ],
            "text": [
                "Donald Trump"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3017",
        "document_id": "274",
        "context": "Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen\nFOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus.\n– Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad.\nHun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen.\nSalomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig.\nAvfyrte skudd\nMannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre.\n– Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB.\nDet var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne.\n– I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB.\nFlere avhør i helgen\nSpesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker.\n– Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen.\nIngen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet.\nMannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.",
        "question": "Hvem har spesialenheten for politisaker avhørt i helga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1467
            ],
            "text": [
                "blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3925",
        "document_id": "688",
        "context": "Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester\nKJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat\nI en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.\n– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.\nHun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.\n– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.\nles også\nErik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten\nNoen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.\n– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.\nEriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.\n– Han er veldig støttende, sier hun.\nles også\n«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken\nSæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.\n– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.\nBegge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».",
        "question": "Når møttes Isabelle Eriksen og Erik Sæter for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                634
            ],
            "text": [
                "i januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2033",
        "document_id": "484",
        "context": "Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben\nArbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben.\nAv: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse\n– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.\nEnklere og tryggere\nDer man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold.\nOppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget.\nGrunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker.\nProsjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag.\nFor lite kompetanse\nBakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette.\nChristin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling.\n– Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan.\n(Fri fagbevegelse)",
        "question": "Hvor ble vedtaket om å lage en tiltakspakke gjort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                862
            ],
            "text": [
                "i Stortinget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "256",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hvordan startet produksjonen av filmen Titanic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                694
            ],
            "text": [
                "da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2022",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvor mange ganger har Djokovic tapt en semifinale i tennisturneringen Australian Open?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                279
            ],
            "text": [
                "aldri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1864",
        "document_id": "460",
        "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.",
        "question": "Hvor mye skal brukes på oppgraderinger på Ørland og Evenes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2038
            ],
            "text": [
                "2,7 milliarder kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "690",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvor foregikk slaget som fikk Antonius til å begå selvmord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1992
            ],
            "text": [
                "ved Actium"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "731",
        "document_id": "142",
        "context": "Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold\nTor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix\nTor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag.\n– Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen.\nStart skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet.\n– Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland.\nLangeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag.\n– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson.\nIfølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka.\nIfølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund.\nStart opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.\nKarlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.",
        "question": "Hvor lenge har Tor-Kristian Karlsen vært sportslig leder i Start?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1856
            ],
            "text": [
                "i snart to år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3205",
        "document_id": "320",
        "context": "Demonstrasjonene raser videre i Beirut\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret.\nFOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister.\nHelgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige.\nLandets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon.\nSikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet.\nÅpner granskning\nInnenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk.\nAl-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning.\nDemonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier.\nHariri kan komme tilbake\nMandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister.\nEtter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister.\nDemonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert.\n– Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.",
        "question": "Hvordan har demonstrasjonene stort sett vært?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                673
            ],
            "text": [
                "fredelige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "486",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Hvem fulgte Vårbelgene etter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                924
            ],
            "text": [
                "Ribbungene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3898",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Hvem måtte ut av regjering da Listhaug ble eldre- og folkehelseminister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1887
            ],
            "text": [
                "Åse Michaelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2585",
        "document_id": "572",
        "context": "Laveste temperatur i Trondheim så tidlig på høsten på 67 år\nKaldluftsutbruddet fra Arktis sørget for de laveste temperaturene i deler av Trøndelag så tidlig på høsten på 67 år. Foto: wxcharts.eu\nAller kaldest var det på Røros hvor gradestokken viste - 8,2 grader på det laveste, kaldest i landet. Det er den laveste temperaturen i Bergstaden per 1. oktober siden 2010. Da ble det målt - 8,5 grader allerede 28. september. Rekorden for laveste temperatur per 1. oktober er - 11,3 grader 26. september 1968.\nKaldest siden 1952 i Trondheim\nI alt ble det målt minusgrader 29 steder. Mest bemerkelsesverdig var temperaturene ved flere målesteder i Trondheim.\nSaupstad registrerte - 3,1 grader, Lade - 2,5 grader og Voll - 2,1 grader på det kaldeste. Dette er det kaldeste som er målt i Trondheim så tidlig på høsten siden 1952. Temperaturen på Saupstad er den nest laveste i Trondheim per 1. oktober siden målingene begynte i 1870.\nBare - 3,5 grader 24. september 1952 er kaldere.\nKaldere i Trondheim enn i Longyearbyen\nDet sier litt om kuldeutbruddet når det var kaldere i Trondheim enn i Longyearbyen på Svalbard (- 2,9 grader) Sølendet var nest kaldest i Trøndelag med - 7,7 grader og Trollheimen - Storhornet tredje kaldest med - 6,3 grader.\nKaldest i Trøndelag natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader\n2. Sølendet - 7,7\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Meråker - Vardetun - 5,2\n5. Saupstad - 3,1\n6. Selbu - 2,8 0. Gartland - 2,6\n7. Lade - 2,5\n8. Overhalla - Skogmo - 2,3\n9. Værnes - 2,3\nKaldest i landet natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader 0. Sølendet - 7,7\n2. Juvasshøe - 7,7 0. Juvflyve - Mimisbrunnr klimapark - 7,1\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Drevsjø - 6,1 0. Snøheim - 5,6\n5. Meråker - Vardetun - 5,2\n6. Sognefjellhytta - 4,5\n7. Trysil - Nordre Kanken - 4,3\n8. Røldalsfjellet - Elvershei - 4,3",
        "question": "Hvor ligger Longyearbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1098
            ],
            "text": [
                "på Svalbard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2783",
        "document_id": "605",
        "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live",
        "question": "Når ble avviket meldt til helsetilsynet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1437
            ],
            "text": [
                "20. februar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "64",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvordan refererer vi noen ganger til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                293
            ],
            "text": [
                "som de ytre planetene i solsystemet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1244",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Nektanebos II konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                463
            ],
            "text": [
                "i Egypt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1528",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "Hva søkte Søren Abildgaard om i 1755?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1333
            ],
            "text": [
                "om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2858",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvilke kvinnesaker er resultat av politiske kamper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                475
            ],
            "text": [
                "Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1962",
        "document_id": "474",
        "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.",
        "question": "Hvem er Iseling Engh?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                171
            ],
            "text": [
                "Bane Nors prosjektleder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "920",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor del av Jordens befolkning er overvektige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1725
            ],
            "text": [
                "En tredjedel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1732",
        "document_id": "439",
        "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.",
        "question": "Hva er mulla Krekar utpekt som på FNs terrorliste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1940
            ],
            "text": [
                "som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2777",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "Hvor høy produksjon har de rammede anleggene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1812
            ],
            "text": [
                "5,7 millioner fat olje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "429",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Hvilke organisasjoner har spesielt fokus på personlig bibellesing?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1443
            ],
            "text": [
                "De senere pietistiske vekkelsene i Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2625",
        "document_id": "183",
        "context": "Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet\nUnderkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.\nSaken er oppdatert\nKjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.\n– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.\nOgså Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.\nSnurret på E6\nI Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.\n– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.\nOgså flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.\nFlere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.\nLandet på taket\nPå Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.\nI Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.\nI 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.\n– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)",
        "question": "Hva slags bil kjørte av veien i Hurum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1570
            ],
            "text": [
                "en gassdrevet bil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1890",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hvor mye vil det koste å anskaffe et nytt skip tilsvarende Helge Ingstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                448
            ],
            "text": [
                "11 til 13 milliarder kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "201",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kjennetegnes Alzheimers sykdom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                65
            ],
            "text": [
                "av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3135",
        "document_id": "302",
        "context": "Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene\nFOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris.\nKarsten Warholm stormet i mål til nok en god tid.\nKarsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha.\nWarholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London.\nTiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere.\nLørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet.\n– Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet.\nOffensiv var han også ut fra start.\nMichel Spingler / AP\nNest beste løp noensinne\nNordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten.\nPå oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden.\n47,26 sto det på klokken.\nRekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen.\n– Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post.\nMATTHEW CHILDS / REUTERS\nStorfornøyd\nWarholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet.\n– Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm.\nHan ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp.\n– Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han.\nI september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.",
        "question": "I hvilken bane løp Warholm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                866
            ],
            "text": [
                "bane syv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2929",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "Hvorfor var det vanskelig for politihunden å følge sporet etter den antatte gjerningsmannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1506
            ],
            "text": [
                "det var mange mennesker som hadde gått i området"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1163",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er ingen av sakene i the Economist underskrevet, ifølge en teori?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1643
            ],
            "text": [
                "for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "298",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Ganymedes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1793
            ],
            "text": [
                "munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2705",
        "document_id": "592",
        "context": "Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt»\nFOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden.\n– Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan.\nHer kan du lytte til episoden:\nOg her kan du høre episoden i Itunes\n– Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til.\nBryter med «filmen» om idyll\nMange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur.\n– Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor.\nHvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden\nForetrekker du Itunes? Her ligger alle episodene.\nUnngå et «nei-nei-nei-hjem»\nMontgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte».\n– Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun.\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med!\nHør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes.\nAftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.",
        "question": "Hva er Hedvig Montgomery i tillegg til å være psykolog?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                276
            ],
            "text": [
                "familieterapeut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3184",
        "document_id": "316",
        "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.",
        "question": "Hvilket land truer med å angripe YPG?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                874
            ],
            "text": [
                "Tyrkia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3807",
        "document_id": "662",
        "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.",
        "question": "Hvordan synes Kristoffersen det er å tangere Jansruds antall pallplasser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                465
            ],
            "text": [
                "deilig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "172",
        "document_id": "28",
        "context": "Alexandre Dumas\nAlexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.\nAlexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.\nDumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.\nDumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.\n\n\n",
        "question": "Hvem er verdens mest leste franske forfatter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "Alexandre Dumas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2624",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor gleder Njoya seg ekstra mye til årets cupfinale?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1304
            ],
            "text": [
                "ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3174",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilket lag tapte kampen på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                157
            ],
            "text": [
                "Crystal Palace"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "902",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger bydelen East End?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "i det nordøstlige London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3660",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Hvordan stiller 32-åringen seg til siktelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1340
            ],
            "text": [
                "uforstående"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "100",
        "document_id": "14",
        "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n",
        "question": "Når ble Selskapet Vakttårnet grunnlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1300
            ],
            "text": [
                "i 1881"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "671",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hvor fant kunstneren Nikolai Astrup de fleste av motivene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                444
            ],
            "text": [
                "i hjembygden Jølster"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1882",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "Hvem er lokallagsleder for Bergen FNB?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1194
            ],
            "text": [
                "Trym Aafløy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "988",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Når ble filmmusikalen Skjønnheten og udyret spilt inn på nytt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2127
            ],
            "text": [
                "i 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1262",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvilket album var Panteras første kommersielle suksess?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                786
            ],
            "text": [
                "Cowboys from Hell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1826",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hvordan startet den norske matpakketradisjonen, ifølge BBC?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1344
            ],
            "text": [
                "med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1237",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hva har ført til økonomisk vekst i området rundt El Alamein?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                580
            ],
            "text": [
                "Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2771",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "Hva jobber Helge som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                211
            ],
            "text": [
                "oljeanalytiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "200",
        "document_id": "33",
        "context": "Elektrisk strøm\nElektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov.\nMetaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi.\nElektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer.\nI andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.\n\n\n",
        "question": "Hvilken lov definerer forholdet mellom elektrisk spenning og strøm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                372
            ],
            "text": [
                "Ohms lov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2898",
        "document_id": "241",
        "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.",
        "question": "Hvordan er lokalene til Nordenfjeldske kunstindustrimuseum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1528
            ],
            "text": [
                "helt nedslitte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1211",
        "document_id": "157",
        "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n",
        "question": "Hvem var de mest kjente personene bak Kruttsammensvergelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                496
            ],
            "text": [
                "Guy Fawkes og Robert Catesby"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2790",
        "document_id": "215",
        "context": "Salvini toner ned rykter om regjeringskrise\nItalias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)\n– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.\nPresidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.\nSterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.\n– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.\nMangel på tillit\nTidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.\n– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».\nM5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:\n– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.\nStadige krangler\nLigaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.\nDe siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.\nOm det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.",
        "question": "Hvordan sier Salvini at det er å styre med mennesker som fornærmer en?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1278
            ],
            "text": [
                "merkelig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "517",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Når ble Viken len en del av Båhusen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                759
            ],
            "text": [
                "i 1532"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1903",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Når ble Manchester United sitt kvinnelag etablert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1442
            ],
            "text": [
                "foran 2018/19 sesongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "259",
        "document_id": "44",
        "context": "Sigourney Weaver\nSigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.\nWeaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).\nHun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).\n\n\n",
        "question": "Hvor mange Saturn Awards-nominasjoner har Sigourney Weaver mottatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1303
            ],
            "text": [
                "seks"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "798",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvem fant kobberkis i Sulitjelma i 1858?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                499
            ],
            "text": [
                "Mons Petter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1045",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hvilken germansk konge ble det hevdet at Edmund Martyren kunne være sønn av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                786
            ],
            "text": [
                "Alcmund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2406",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor kastet fire Manchester City-spillere seg frem i boksen før pausen i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1417
            ],
            "text": [
                "for å avslutte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "787",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land ligger Tolochenaz i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                147
            ],
            "text": [
                "i Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2556",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Når sier Cramer at kvinner ønsker seg barn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1310
            ],
            "text": [
                "når de er ganske unge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "76",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Hvilke klimaforandringer kan vi forvente oss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1650
            ],
            "text": [
                "økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3778",
        "document_id": "657",
        "context": "Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum.\nForfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum.\nTAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind.\nFEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe.\nKINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre.\nSKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse.\nPRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander.\nSLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke.\nFLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde.\nSKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv.\nAt intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted.\nMen praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.",
        "question": "Hva er Jon Fosse berømt for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                368
            ],
            "text": [
                "for å la tausheten tale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "198",
        "document_id": "32",
        "context": "The Sims 2\nThe Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå.\nTil forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D.\nSpilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm.\nEtter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic.\nI etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.\n\n\n",
        "question": "Hva preger nabolaget Snålfoss?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1124
            ],
            "text": [
                "det overnaturlige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3805",
        "document_id": "662",
        "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.",
        "question": "Hva heter overmannen til Henrik Kristoffersen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "Marcel Hirscher"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2622",
        "document_id": "183",
        "context": "Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet\nUnderkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.\nSaken er oppdatert\nKjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.\n– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.\nOgså Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.\nSnurret på E6\nI Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.\n– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.\nOgså flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.\nFlere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.\nLandet på taket\nPå Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.\nI Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.\nI 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.\n– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)",
        "question": "Hvor i landet er veiene glatte som såpe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                101
            ],
            "text": [
                "flere steder på Øst- og Sørlandet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3146",
        "document_id": "307",
        "context": "Hvordan fjerne de vanskelige flekkene? Og hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen? Her er svarene på det du lurer på i hverdagen\nFOTO: Shutterstock / NTB scanpix OPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEKSPERTEN: Else Liv Hagesæther.\nOPPVASKMASKIN: Skal bestikkets spisedel stå opp eller ned? Eksperten svarer.\nEksperten: Else Liv Hagesæther, forfatter av bøkene Rent – enkelt og greit, Rent – så enkelt! og Renhold\nPrivat\n1. Hva er ditt beste tips for å få stekeovnen ren?\n– Sjekk bruksanvisningen for egen stekeovn først. Eller gjør følgende:\nVarm opp ovnen til 150 grader\nSett en skål med litt salmiakkvann i på rist på øverste rille\nSette en kjele med kokende varmt vann i bunnen av ovnen\nSlå varmen av etter ca. 20 minutter\nLa skål og kjele stå til neste dag\nTørk av oppløst fett og smuss med tørkepapir\nLuft godt\n2. Hvordan stabler man egentlig riktig i oppvaskmaskinen?\n– Bestikket skal stå med spiseredskapen opp og med god avstand. Sølv og stål hver for seg. Store tallerkener plasseres ut mot sidene. Det skal være avstand nok til at vannet kan spyle fritt imellom. Kopper og glass settes på skrå slik at vannet renner av fra undersiden av gjenstandene.\nShutterstock / NTB scanpix\n3. Hvordan fjerner man best flekker fra duken?\nKilde: Boken Rent – så enkelt.\n4. Hvordan blir vindusvasken best?\n– Vaske over vindusflaten med mikrofiberklut og kaldt vann. Fjern vann og oppløst smuss med en vindusnal. Hold nalen på skrå slik at overskuddsvann renner av nalen på vått i stedet for rent vindu. Da unngår du striper på glasset. Tørk av nalen etter hvert tak og langs karmen med tørkepapir til slutt.\n5. Hvordan rense sluket på badet?\nTa av dekselet og rengjør det på over- og undersiden\nFjern hår og lo fra sluket og skyll etter med varmt vann tilsatt litt oppvaskmiddel\nEller:\nHell en desiliter Klorin i sluket og la det virke i ca. 10 minutter\nSkyll med rent vann og sett dekselet på plass",
        "question": "Hvordan tørkes oppløst smuss bort fra stekeovnen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                845
            ],
            "text": [
                "med tørkepapir"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2567",
        "document_id": "173",
        "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.",
        "question": "Hva heter Mohameds fetter som spiller for AIK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                963
            ],
            "text": [
                "Tarik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "603",
        "document_id": "110",
        "context": "Pokémon Red og Blue\nPokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.\nSpilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.\nRed og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.\n\n\n",
        "question": "Hvilke aspekter i Pokemon Red og Blue ble særlig godt mottatt av kritikerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1420
            ],
            "text": [
                "flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3155",
        "document_id": "311",
        "context": "USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten\nFOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år.\nDet var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank.\nUSAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt.\nMen økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon.\nJay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator!\n— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019\nUsikkerhet\nSelv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene.\nAnalytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld.\nPresident Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt.\n– Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring.\nTrumps innblanding\nOgså i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger.\nTrump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.\nPresidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.",
        "question": "Hvordan fremstår USAs økonomi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                577
            ],
            "text": [
                "slitesterk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2592",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvem forlot Humorprisen-utdelingen i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                224
            ],
            "text": [
                "Sigrid Bonde Tusvik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "933",
        "document_id": "119",
        "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n",
        "question": "Hvor gammel var Eleonore da hun ble hertuginne av Aquitaine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                518
            ],
            "text": [
                "femten å"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3024",
        "document_id": "276",
        "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.",
        "question": "Hva slags skade fikk Amanda før EM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                447
            ],
            "text": [
                "en korsbåndskade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "10",
        "document_id": "2",
        "context": "Nord-Trøndelag\nNord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.\nNavnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.\nTrondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.\nNord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.\nNord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.\nNord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.\n\n\n",
        "question": "Hva heter de fire distriktene i Nord-Trøndelag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1430
            ],
            "text": [
                "Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1380",
        "document_id": "181",
        "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født  i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i  1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n",
        "question": "Hvem propaganderte at Esperanto var et kommunist- og jødespråk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1873
            ],
            "text": [
                "blant andre nazistene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2179",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Når har Trump sådd tvil om klimaendringene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2031
            ],
            "text": [
                "ved flere anledninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "719",
        "document_id": "140",
        "context": "LO varsler streik fra mandag 1. april\nLO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix\nHvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter streike fra dette tidspunktet.\n– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.\nDersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes. På LOs hjemmeside er det lagt ut oversikt over hvilke virksomheter som omfattes av streikevarslet.\nDisse streiker på Sørlandet:\nIfølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø i LO har de ikke tall på hvor mange ansatte i Agderfylkene som kan bli tatt ut i streik.\nLørdag og søndag møtes YS, LO og NHO til mekling i årets mellomoppgjør. Partene kom ikke til enighet da de møttes til forhandlinger i begynnelsen av mars. De valgte derfor å bryte forhandlingene.\n– Vi opplevde at NHO ikke var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene, sa leder for YS Privat, Vegard Einan.\nSpesialrådgiver i Parat og medlem i forhandlingsutvalget, Kjell Morten Aune, sier til Parat24 at kjernen i konflikten handler om hvor mye penger som skal gis i tillegg til alle, og hvem som skal få noe mer.\nAune sier at en eventuell streik i første omgang vil omfatte rundt 1.600 av de 16.336 YS-medlemmene som er omfattet av årets NHO-oppgjør. 737 av disse er Parat-medlemmer. Blant dem som er tatt ut i første streikeuttak i Parat Media er Adresseavisen og Aller Media.\n– Om vi går ut i streik, og en eventuell opptrapping av streiken vil omfatte Parat sine medlemmer, så vil disse tidligst gå ut i streik fra torsdag 4. april, sier han.",
        "question": "Hvor tidlig vil en ev. utvidelse av streiken varsles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                583
            ],
            "text": [
                "fire dager før den kan iverksettes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "177",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange sonder har passert asteroidebeltet uten å krasje?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                763
            ],
            "text": [
                "12"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2731",
        "document_id": "201",
        "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvordan kan pollensesongen bli i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                342
            ],
            "text": [
                "lengre og dermed mer plagsom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2425",
        "document_id": "550",
        "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.",
        "question": "Hvem er Christoph Freund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "Salzburg-direktør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "627",
        "document_id": "80",
        "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater.  Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans  hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hva ble dannet da Napoleon tok over makten igjen i Frankrike i 1815?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "den syvende koalisjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "437",
        "document_id": "79",
        "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med  syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n",
        "question": "Hva var Schumann best kjent som på 1830-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1000
            ],
            "text": [
                "musikkritiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1824",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Hvem er næringsminister i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                176
            ],
            "text": [
                "Torbjørn Røe Isaksen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "358",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble grunnen for matte som eget fagområde lagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1492
            ],
            "text": [
                "i antikkens Hellas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "88",
        "document_id": "12",
        "context": "Merkur\nMerkur   er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.\nDen tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.\nBakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.\nUtseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.\nRegistrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.\n\n\n",
        "question": "Når så mennesker Merkur senest for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1892
            ],
            "text": [
                "det første årtusenet f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "72",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange tonn last passerer gjennom Panamakanalen hvert år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1435
            ],
            "text": [
                "203 millioner tonn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "489",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Danmark i bitter strid med på 16, 17 og 1800-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1074
            ],
            "text": [
                "Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1949",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hva var det politiet bekreftet på en pressekonferanse tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                0
            ],
            "text": [
                "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "567",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvilke områder på jorden har stor biodiversitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                369
            ],
            "text": [
                "korallrev og regnskog, samt andre områder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1886",
        "document_id": "463",
        "context": "Gi Fredsprisen til Greta\nHun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX\nKlima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss.\nI 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene».\n12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger.\nFaktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene.\nIngen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere.\nEn unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden.\nDet er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.",
        "question": "Hvor streiket Greta Thunberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1211
            ],
            "text": [
                "utenfor Riksdagen i Stockholm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "926",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hva ble avslørt av en britisk businessmann med økonomiske interesser i Nord-Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1790
            ],
            "text": [
                "at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2086",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "For hvem har Opinion utført undersøkelsen om tannhelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                179
            ],
            "text": [
                "for FriFagbevegelse og Dagsavisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2308",
        "document_id": "529",
        "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)",
        "question": "Når traff Donald og Melania Trump prins Charles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1832
            ],
            "text": [
                "etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2873",
        "document_id": "232",
        "context": "Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen\nMartin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY\nSkiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP\nI fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.\nNå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.\nUtfordrer vinteridretten\nI 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.\nErling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.\nOgså Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.\nBåde langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.\n– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.\nParautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.\nAlle nominerte\nUnder ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:\nÅrets kvinnelige utøver\nÅrets mannlige utøver\nÅrets lag\nÅrets gjennombrudd\nÅrets kvinnelige para-utøver\nÅrets mannlige para-utøver\nÅrets trener\nÅrets navn (juryen nominerer, folket stemmer)",
        "question": "Hvor mange priser vant Jakob Ingebrigtsen på fjorårets Idrettsgalla?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                490
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "502",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Når ble tennis gjenninnført som gren i sommer-OL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2214
            ],
            "text": [
                "i 1988"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2382",
        "document_id": "544",
        "context": "To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen\nFoto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping\nNorsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping\nLørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto.\nMann i Stjørdal vant\nEtter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik:\n- Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne.\n– Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren.\nTo vinnere som ikke svarer\nSupertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie.\nNorsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal.\nPernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019.\n- Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år!\nNorsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.",
        "question": "Hvilken type trekning var det i Lotto på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                333
            ],
            "text": [
                "en såkalt supertrekning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2805",
        "document_id": "219",
        "context": "Snap knuste forventningene\nSnap Inc., selskapet bak Snapchat, legger tirsdag kveld frem gode resultater. (Foto: Lucas Jackson/Reuters/NTB Scanpix)\nAksjekursen i Snap Inc. bykset umiddelbart opp ti prosent da kvartalsrapporten som viser brukervekst ble lagt frem tirsdag kveld etter børsslutt.\nForventningene til kvartalsrapporten var stor etter at Twitter la frem meget gode resultater før børsene åpnet tirsdag. Twitter-aksjen var tirsdag opp over 15 prosent, mens Snap-aksjen var opp vel fire prosent i ordinær handel.\nOg Snap sviktet ikke forventningene. Snapchat kan for første gang på tre kvartaler vise til en oppgang i antall brukere. Årsakene er delvis en ny app for brukere av operativsystemet Android, og at eksisterende populære funksjoner og show fortsatt er populære.\nAntall brukere økte fra 186 millioner i siste kvartal ifjor til 190 millioner i første kvartal i år. Trenden er altså snudd, men dette er fortsatt marginalt færre enn de 191 millionene brukere for et år siden. Analytikerne hadde på forhånd i snitt spådd 187,2 millioner brukere.\nEn utfordring for Snap er også at brukerne bruker mer tid på Snapchat, som møter tøff konkurranse fra Facebook-eide Instagram. Snap har derfor lansert rundt femti nye show sist kvartal.\nSnaps inntekter økte med 39 prosent til vel 320 millioner dollar, mot analytikernes konsensus på knapt 307 millioner dollar. Inntektene kommer fra salg av annonser på appen.\nInntektene per bruker økte også med 39 prosent mot samme kvartal ifjor, til 1,68 dollar per bruker.\nMen Snap taper fortsatt penger, men mindre enn for et år siden. Selskapet har et negativt nettoresultat på 310 millioner dollar, tilsvarende 23 cent per aksje, mot 386 millioner dollar, eller 30 cent per aksje, for et år siden.\nI motsetning til konkurrenter som Facebook og Google har ikke Snapchat i nevneverdig grad vært plaget av brudd på personverninnstillinger eller misbruk i større grad.\nTidligere denne måneden lanserte Snapchat også en plattform for gaming som det er knyttet forventninger til.\nEn knapp time ut i etterhandelen hadde den verste euforien lagt seg og Snap-aksjen var opp to prosent.",
        "question": "Hva tjener Snap per bruker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1496
            ],
            "text": [
                "1,68 dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3034",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hva var Kaare Norum mest kjent for for mange nordmenn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                749
            ],
            "text": [
                "å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "893",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Hvem mottok en kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten 4. juli 1944?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                710
            ],
            "text": [
                "utenriksdepartementet i London"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2445",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvem skrev onsdag om at en utvekslingsavtale er på plass for Frode Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                609
            ],
            "text": [
                "Aftenposten og en rekke norske medier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "393",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk Yasir Arafat Nobels fredspris sammen med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1843
            ],
            "text": [
                "Yitzhak Rabin og Shimon Peres"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3743",
        "document_id": "652",
        "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.",
        "question": "Hvorfor ble ikke den anmeldte mannen arrestert før på fredag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                832
            ],
            "text": [
                "ettersom han har vært på reise"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2852",
        "document_id": "228",
        "context": "Bestill rom direkte, så får barna plass\nTom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom.\nHotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig.\nI vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen.\nEn annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre.\nSom nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene.\nBare husk å ta kontakt med oss direkte.",
        "question": "Hvordan forsøker Nordic Choice Hotels å tenke når de bygger nye hoteller?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1474
            ],
            "text": [
                "annerledes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1941",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Hvor ligger Engabreen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1632
            ],
            "text": [
                "ved Svartisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2589",
        "document_id": "177",
        "context": "Sosialistisk Senterparti\nSenterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja.\nDet er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.\nDenne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.\nSenterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.\nVedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?\nOm vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.\nEquinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.\n15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.\nDette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.\nOg at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.\nVedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.\nNorge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.\nVedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.\nHer har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?",
        "question": "Hvor mange direktører i det tidligere NSB tjener over en million kroner i året?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1210
            ],
            "text": [
                "49"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1314",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hvem var det som arresterte William Hastings?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1956
            ],
            "text": [
                "Rikard III"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2045",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Hva er NOPSEMA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1030
            ],
            "text": [
                "det australske petroleumstilsynet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1235",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker bor i El Alamein?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                223
            ],
            "text": [
                "7 397"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1375",
        "document_id": "181",
        "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født  i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i  1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n",
        "question": "Hva er Edgar von Wahl mest berømt som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                277
            ],
            "text": [
                "som interlingvist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1127",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Lapu-Lapu høvding?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3686",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvem er kjæresten til Hans Jørgen Kjenes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "Ingrid Amelia Floen Utbjoe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2533",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Når kom den knusende rapporten fra det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2041
            ],
            "text": [
                "I 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2469",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Hvor foregikk hendelsene som mannen er dømt for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                73
            ],
            "text": [
                "i en kommune i Trøndelag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "603",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvilken norsk forfatter introduserte romantikken i Norge rundt 1830?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1270
            ],
            "text": [
                "Henrik Wergeland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1610",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": "Når ble det politiske partiet Kristen Framtid etablert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                495
            ],
            "text": [
                "I 2001"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1750",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hva svarer Espen Ettre på spørsmålet om han fortsatt er optimistisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1589
            ],
            "text": [
                "Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "333",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Hvem fant Sør-Georgia først?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1352
            ],
            "text": [
                "Antoine de la Roché"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3039",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hvilket vitamin forsket Kaare Norum særlig på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1666
            ],
            "text": [
                "vitamin A"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2509",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "Hvordan var stillingen til pause i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                856
            ],
            "text": [
                "14-13"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2141",
        "document_id": "502",
        "context": "Kronen styrker seg umiddelbart etter rentebeslutning\nKronen styrker seg bredt torsdag. (Foto: Mona Pedersen) Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. (Foto: Gunnar Lier) Mer...\nKronen har styrket seg noe mot de fleste valutaer de siste ukene etter å ha vært særdeles svak gjennom starten av året. Torsdag rykker kronen til på at Norges Bank signaliserer raskere renteoppgang i år enn tidligere anslått:\nEn euro koster nå 9,60 kroner, mot 9,69 kroner før rentebeslutningen.\nEn dollar koster 8,43 kroner, mot 8,50 kroner.\nEt pund koster 11,11 kroner, mot 11,19 kroner.\n– De sier at kronen ikke er noe problem\nKronen hadde allerede styrket seg inn mot rentemøtet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag kveld varslet at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem. Derfor trodde DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor at en del av futten var gått ut, men nå plutselig har kronen styrket seg nye ti øre mot euro.\n– De er veldig eksplisitte på at de forventer å heve renten i løpet av de neste seks månedene. Det er en rentebane som indikerer at det er en 40 prosent sannsynlighet for at de også hever i desember. Vi har ikke regnet helt på det ennå, så ta det med en klype salt. Men dette er i en tid der alle andre sentralbanker går tilbake på sine lovnader om høyere renter, og så gjør Norges Bank det stikk motsatte, sier Østnor, og fortsetter:\n– Man kunne lett tenke seg at det ville påvirket Norges Bank i frykt for en kronestyrking ved å legge opp til så mange rentehevinger, men de gjør faktisk de motsatte. De sier at kronen ikke er noe problem. Med tanke på kronebildet er de veldig avslappet, sier han.\n– Er du like avslappet?\n– Ja, det er jeg egentlig. Jeg tror ikke det er kronen som vil kunne hindre Norges Bank i å heve renten slik verden er nå, sier han.",
        "question": "Hva ble varslet av USAs sentralbank onsdag kveld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                721
            ],
            "text": [
                "at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "910",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hva står NTS for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1236
            ],
            "text": [
                "National Trust for Scotland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1412",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hvem er protagonisten i bokserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                373
            ],
            "text": [
                "Sol Widevang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2206",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Hvem har brukt tåregass og batonger mot demonstranter i Hong Kong?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1446
            ],
            "text": [
                "politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2489",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvorfor trakk Plavins og Tocs seg fra kampen mot nordmennene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1949
            ],
            "text": [
                "som følge av skade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2931",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvor mye gjeld har Kelly til sin ekskone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1740
            ],
            "text": [
                "169.000 dollar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "24",
        "document_id": "4",
        "context": "Bakterier\nBakterier (gresk βακτήριον bakterion   «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.\nFlesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.\nDet kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.\nUkritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.\n\n\n",
        "question": "Hvilke sykdommer fremkalles av bakterier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1256
            ],
            "text": [
                "eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1790",
        "document_id": "449",
        "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.",
        "question": "Hvilken organisasjon representerer Christina Bu?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1614
            ],
            "text": [
                "Elbilforeningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2837",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Når skjedde det en avsporing ved Helsfyr?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                427
            ],
            "text": [
                "ved 21.30-tiden lørdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2395",
        "document_id": "546",
        "context": "God trekning for Solskjærs United i Europa League\nOle Gunnar Solskjær skal møte Club Brugge i Europa League. Foto: JON SUPER, REUTERS / NTB SCANPIX\nUnggutten Mason Greenwood blir omkranset av lagkamerater etter at han scoret to mål i Manchester Uniteds 4 – 0-seier over AZ Alkmaar i Europa League. Foto: Jon Super, Reuters / NTB scanpix\nDet ble utfallet av mandagens trekning av Europa Leagues 16-delsfinaler. Manchester United tok seg til cupspillet som gruppevinner.\nClub Brugge spilte i høst i Champions League, der de havnet på en sterk tredjeplass i gruppe med fotballstormaktene Paris Saint-Germain og Real Madrid.\nBelgierne havnet foran tyrkiske Galatasaray i gruppen, laget de spilte uavgjort to ganger mot. Club Brugge vant ingen kamper i gruppe A, men spilte også uavgjort mot Real Madrid på Santiago Bernabéu.\nKlubben leder også den belgiske serien. Den første kampen spilles på Jan Breydel Stadium, mens returoppgjøret går på Old Trafford.\nOlympiakos og Omar Elabdellaoui møter Arsenal. Erling Braut Haalands Red Bull Salzburg fikk tyske Eintracht Frankfurt i mandagens trekning.\nVi får også et norsk møte i turneringen. Ståle Solbakkens FC København møter Celtic, hvor Kristoffer Ajer og Mohamed Elyounoussi spiller.\nDisse lagene møtes i 16-delsfinalene i Europa League:\nI trekningen kunne ingen lag trekke en motstander fra samme nasjon, eller et lag de møtte i gruppespillet.\nLaget fra pott to spiller på hjemmebane i det første av to oppgjør.\nPott 1: Ajax (Nederland), Arsenal (England), Basel (Sveits), Benfica (Portugal), Braga (Portugal), Celtic (Skottland), Espanyol (Spania), Gent (Belgia), Inter (Italia), Istanbul Basaksehir (Tyrkia), LASK (Østerrike), Malmö (Sverige), Manchester United (England), Porto (Portugal), RB Salzburg (Østerrike), Sevilla (Spania).\nPott 2: APOEL (Kypros), AZ (Nederland), Bayer Leverkusen (Tyskland), Cluj (Romania), Club Brugge (Belgia), FC København (Danmark), Eintracht Frankfurt (Tyskland), Getafe (Spania), Ludogorets (Bulgaria), Olympiakos (Hellas), Rangers (Skottland), Roma (Italia), Sjakhtar Donetsk (Ukraina), Sporting (Portugal), Wolfsburg (Tyskland), Wolverhampton (England).\nFinalen av Europa League spilles i den polske byen Gdansk. Vinneren av turneringen er sikret en plass i Champions League neste sesong.",
        "question": "Hvor spilte Brugge uavgjort mot Real Madrid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                799
            ],
            "text": [
                "på Santiago Bernabéu"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2252",
        "document_id": "518",
        "context": "Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer\nOljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl)\nDet viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner.\n«Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB.\nByrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet.\n«Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB.\nDette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal.\nI 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor.\nLavere enn Norges Bank ventet\nDen nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019.\nHandelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år.\n«Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken.\nI sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank.\n– Bekrefter oppturen\nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene.\n– SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding.\nI årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:",
        "question": "Når sank investeringene i olje kraftig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1979
            ],
            "text": [
                "fra 2014 til 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2408",
        "document_id": "548",
        "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre",
        "question": "Hvem vant Champions League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                266
            ],
            "text": [
                "Lyon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "701",
        "document_id": "132",
        "context": "Luxembourg-avtalen\nLuxembourg-avtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen, som bærer navnet etter stedet for undertegningen, gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år.\nMed shoah i frisk erindring, var det på slutten av 1940-tallet utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde i tillegg et stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta erstatning fra Tyskland. Motstanderne ville ha seg frabedt det de kalte blodpenger.\nTyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill, særlig i USA og Vesten forøvrig. Adenauer gikk sterkt inn for å knytte landet til Vesten. Han så ingen fordel ved å innta en nøytral posisjon mellom Vesten og Øst-blokken, slik venstresiden i tysk politikk på det tidspunktet hadde som mål.\nIsraels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen. Særlig Menachem Begin talte sterkt imot, og kalte Adenauer en morder. Brevbomber ble sendt i retning av Wassenaar der forhandlingene ble avholdt, og til den tyske kansleren. En tysk politimann ble drept.\nParallelt med forhandlingene i Wassenaar i Nederland, forhandlet Tyskland om sin øvrige statsgjeld. Tysklands synspunkt at disse gjeldsforhandlingene satte rammer for hva som kunne bevilges i erstatninger til jødene, møtte imidlertid ingen forståelse på jødisk side. I tillegg til Ben-Gurion og Adenauer, var lederen av Den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann, sentral ved etableringen av avtalen.\n\n\n",
        "question": "Hva het lederen av Den jødiske verdenskongressen da Luxembourg-avtalen ble inngått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2102
            ],
            "text": [
                "Nahum Goldmann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1758",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Når ble sykkelryttet Tour of Norway arrangert for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1875
            ],
            "text": [
                "i 2011"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1134",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Hva heter elven Afon Hafren på norsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                187
            ],
            "text": [
                "Severn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1937",
        "document_id": "471",
        "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.",
        "question": "Hva heter breen i Norge som smelter fortest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                308
            ],
            "text": [
                "Gråfjellsbreen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2891",
        "document_id": "240",
        "context": "Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS\nArne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.\nKlubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta.\nErlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet.\n– Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen.\nLang erfaring\nArne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong.\nI 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf.\nHan har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad.\nSom spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården.\nMesterligakvalifisering\nKuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen.\nNeste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen.\nKuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985.\nArne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin.\n(©NTB)",
        "question": "Når sluttet Arne Erlandsen å spille aktivt selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                835
            ],
            "text": [
                "i 1993"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1836",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Hvor lenge har regjeringen hatt fullmakt til å redusere statens eierskap i Telenor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "siden 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1828",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hvilket land var det mest produktive i Nord-Europa i 2016?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1701
            ],
            "text": [
                "Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "426",
        "document_id": "77",
        "context": "Thor Heyerdahl\nThor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.\nHans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.\nHeyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.\nThor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.\nThor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.\n\n\n",
        "question": "Hva var formålet med Thor Heyerdahls seilturer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                681
            ],
            "text": [
                "å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "717",
        "document_id": "140",
        "context": "LO varsler streik fra mandag 1. april\nLO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix\nHvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter streike fra dette tidspunktet.\n– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.\nDersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes. På LOs hjemmeside er det lagt ut oversikt over hvilke virksomheter som omfattes av streikevarslet.\nDisse streiker på Sørlandet:\nIfølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø i LO har de ikke tall på hvor mange ansatte i Agderfylkene som kan bli tatt ut i streik.\nLørdag og søndag møtes YS, LO og NHO til mekling i årets mellomoppgjør. Partene kom ikke til enighet da de møttes til forhandlinger i begynnelsen av mars. De valgte derfor å bryte forhandlingene.\n– Vi opplevde at NHO ikke var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene, sa leder for YS Privat, Vegard Einan.\nSpesialrådgiver i Parat og medlem i forhandlingsutvalget, Kjell Morten Aune, sier til Parat24 at kjernen i konflikten handler om hvor mye penger som skal gis i tillegg til alle, og hvem som skal få noe mer.\nAune sier at en eventuell streik i første omgang vil omfatte rundt 1.600 av de 16.336 YS-medlemmene som er omfattet av årets NHO-oppgjør. 737 av disse er Parat-medlemmer. Blant dem som er tatt ut i første streikeuttak i Parat Media er Adresseavisen og Aller Media.\n– Om vi går ut i streik, og en eventuell opptrapping av streiken vil omfatte Parat sine medlemmer, så vil disse tidligst gå ut i streik fra torsdag 4. april, sier han.",
        "question": "Hvor mange arbeidere vil bli tatt ut i streik hvis NHO og LO ikke kommer til enighet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                250
            ],
            "text": [
                "nærmere 23.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2510",
        "document_id": "159",
        "context": "Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett\nNancy Pelosi frykter at en riksrettssak mot Donald Trump vil splitte den amerikanske befolkningen.\n– Det vil splitte landet. Og han er rett og slett ikke verdt det, sier hun i et intervju med avisa Washington Post.\nPelosi antyder at hun kun vil støtte en riksrettssak hvis det kommer fram opplysninger som fører til tverrpolitisk enighet om at Trump bør avsettes.\nRepublikanere i Kongressen har reagert positivt på Pelosis uttalelser, mens andre republikanere har påpekt at utspillet ikke vil tas godt imot av demokrater. Trumps talskvinne Sarah Sanders sier hun er «enig» med Pelosi.\n– Riksrett bør ikke være et alternativ her, sier hun.\nAvventer Mueller\nHovedgrunnen til at andre medlemmer av Det demokratiske partiet ønsker en riksrettssak, er mistankene om at Trumps medarbeidere samarbeidet med Russland i valgkampen i 2016. Formålet hevdes å ha vært å undergrave valgkampen til Hillary Clinton.\nSå langt har ikke mistankene ført til stor aktiv motstand mot Trump i Det republikanske partiet. Spesialetterforsker Robert Mueller forsøker å finne ut om det er hold i mistankene, og det er ventet at han snart vil legge fram en rapport om hva han har avdekket.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nPelosi får støtte\nSamtidig har demokratene via kontrollkomiteen i Kongressen, ført en bred og høyprofilert etterforskning av Trumps utenlandsinvesteringer i blant annet Russland. Leder for kontrollkomiteen i Kongressen, demokraten Elijah Cummings, sier han i likhet med Pelosi ikke ønsker riksrett.\n– Kongressen må gjøre hjemmeleksen. En riksrettssak krever tverrpolitisk samarbeid, noe vi ikke har nå. Jeg har inntrykk av at denne saken kun kan avgjøres i valglokalene, sier Cummings.\nDemokrater reagerer\nPelosis utspill vil imidlertid skape spenninger med demokrater som ønsket riksrett fra dagen demokratene fikk flertall i Representantenes hus. Flere i partiet så på resultatet fra mellomvalget i fjor som en god mulighet til å sette politisk press på Trump.\n– Pelosi sier han ikke er verdt det. Er det å forsvare vårt rettssystem, verdt det? Er ikke det å holde presidenten ansvarlig for kriminalitet, verdt det? Eller skal USA bare gi opp kampen for prinsipper? spør demokraten Tom Steyer, som har lansert en kampanje for å stille Trump for riksrett.",
        "question": "Hva heter Donald Trumps talskvinne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                582
            ],
            "text": [
                "Sarah Sanders"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1569",
        "document_id": "209",
        "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n",
        "question": "Hvilken bok av Iver Ancher Heltzen ble utgitt først i 1975?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                19
            ],
            "text": [
                "Ranens Beskrivelse 1834"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3179",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem ordna frispark for Crystal Palace?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1707
            ],
            "text": [
                "James McArthur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2778",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Hvordan er strukturen i Extinction Rebellion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2197
            ],
            "text": [
                "flat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3912",
        "document_id": "684",
        "context": "Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig\nStatssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie.\nDet er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar.\nUten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon.\nDet er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø.\nDette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon.\nVi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.",
        "question": "Hvem synes Thue at Lie lager stråmenn av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                250
            ],
            "text": [
                "av meningsmotstandere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "567",
        "document_id": "103",
        "context": "Ubuntu (operativsystem)\nUbuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.\nGNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.\nKubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».\nI tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.\n\n\n",
        "question": "Når ble Unity byttet ut med GNOME i Ubuntu?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1139
            ],
            "text": [
                "I versjon 17.10"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2903",
        "document_id": "623",
        "context": "Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm\nFOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp.\nClevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm.\nKun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt.\nEtter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode.\n– Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter.\nHe could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool\n— Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019\nRon Schwane / AP / NTB scanpix.\n– Det er feigt\nSituasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne.\nRudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore.\n– Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket.\nMistet hodet\nDet hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen.\n– Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett.\nMye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen.\n– Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman.\n– Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield.\nCleveland vant for øvrig kampen 21-7.",
        "question": "Hvilken NFL-legende kommenterte hendelsen på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                745
            ],
            "text": [
                "Andre Reed"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1165",
        "document_id": "151",
        "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I  denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n",
        "question": "Når var Irak-krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1254
            ],
            "text": [
                "i 2003"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1005",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvor bor Bjørn Krogstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                104
            ],
            "text": [
                "i Asker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2952",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvor skal F-35 fly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                685
            ],
            "text": [
                "sør for Ørland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "708",
        "document_id": "138",
        "context": "Haugesund langer ut mot Rosenborg: – Særdeles uprofesjonelt\nEirik Horneland har trent Haugesund siden 2016. Nå tar han over Rosenborg. FOTO: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix\nHaugesunds styreleder Leiv Helge Kaldheim.\n– Vi føler at dialogen med Haugesund har vært profesjonell hele veien, sa RBK-styreleder Ivar Koteng til Adresseavisen, etter at Rosenborg bekreftet at Eirik Horneland blir klubbens ny hovedtrener.\nAssistenttrener Karl Oskar Emberland blir også med til Lerkendal.\nLES MER: Her er Rosenborgs nye trenerduo\nHorneland har trent Haugesund siden oktober 2016.\nDer er de lite fornøyde med RBKs fremgangsmåte.\n– I går ettermiddag/kveld fikk vi en henvendelse fra Rosenborg med et ønske om et møte i dag morges, hvor det ble gjennomført. Utover dagen har det vært konkrete forhandlinger mellom partene. Vi opplever at vår siste henvendelse til Rosenborg ikke ble besvart, men at de istedenfor gikk ut og presenterte sine nye trenere, våre kontraktsbundne trenere, sier styreleder Leiv Helge Kaldheim til TV 2, før han legger til:\n– Vi føler det er særdeles uprofesjonelt og vi tenker én ting i forbindelse med FK Haugesunds situasjon, men det er andre klubber i Norge som opererer på det samme nivået som oss, og som bør ta dette til ettertanke, når Rosenborg, som Norges største klubb våger å opptre på denne måten overfor oss andre.\nNess, Jan Kåre / NTB scanpix\nHaugesund er med andre ord ikke enige med Rosenborg om en overgang for de to trenerne. Horneland skrev under på en ny treårskontrakt med Haugesund i november.\nIvar Koteng forteller til VG at han har forståelse for at Haugesund ikke er glade for å miste de to trenerne, men at han ikke forstår Kaldheims kritikk. Han synes ikke Rosenborg har handlet klanderverdig.\n– De har jo en vanlig ansettelseskontrakt som de har sagt opp og vi er blitt enige med dem. Det er ikke så komplisert. Hvis vi ikke får kjøpt dem ut av oppsigelsestiden, tar de over 1. februar, sier han til VG.",
        "question": "Når bandt Erik Horneland seg til tre år som trener for FK Haugesund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1523
            ],
            "text": [
                "i november"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "983",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvilket franske eventyr er filmmusikalen Skjønnheten og Udyret basert på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                202
            ],
            "text": [
                "La Belle et la Bête"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3081",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvem er Siverts far?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1100
            ],
            "text": [
                "Lars Arne Nilsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3735",
        "document_id": "651",
        "context": "Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake\nLOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun\nMindre enn 3 timer siden\nDet er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit».\nDet mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei.\nLes også\nInnlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker»\nInnføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller.\nVinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere.\nDen samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet.\nHøyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider.\nOg ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru.\nDette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.",
        "question": "Hvordan beskriver Marit fra Edru Livsstil den nye grønnfargen på snusboksene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                657
            ],
            "text": [
                "moteriktig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1631",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Hvor har sumpplanter røttene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1031
            ],
            "text": [
                "i vann"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "301",
        "document_id": "35",
        "context": "Ganymedes (måne)\nGanymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.\nGanymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.\nGanymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer ,  og muligens  (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.\nGanymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den største månen i solsystemet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                265
            ],
            "text": [
                "Ganymedes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2542",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvor mange poeng har United etter to kamper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1502
            ],
            "text": [
                "fire"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "808",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Kate Winslet født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                58
            ],
            "text": [
                "i Reading i Berkshire"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "572",
        "document_id": "104",
        "context": "Englands historie\nEnglands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet.\nRomernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet.\nI 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.\n\n\n",
        "question": "Hva førte den industrielle revolusjonens økonomiske vekst til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2475
            ],
            "text": [
                "at Storbritannia styrte verdens største imperium"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2427",
        "document_id": "551",
        "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)",
        "question": "Når var Cenk Sahin i duell med Giannelli Imbula?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                153
            ],
            "text": [
                "i fjor sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2675",
        "document_id": "586",
        "context": "Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.\nFOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.\nSolskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.\nMANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.\nUnited på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.\nPå pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.\n– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.\nHan var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.\nRui Vieira / AP\nFart, fysikk og aggressivitet\nSpanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.\n– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.\nHan ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.\n– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.\nLitt om dagens United-lag hadde han også å si.\n– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.",
        "question": "Hvor skal kampen mellom Manchester City og Manchester United spilles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                303
            ],
            "text": [
                "på Citys hjemmebane"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "285",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvor vant Hannibal over romerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1392
            ],
            "text": [
                "ved Trebia, Trasimene, og Cannae"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2946",
        "document_id": "258",
        "context": "Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene\nKyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nBranns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix\nSarpsborg-Brann 1 – 1\nTaijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier.\nPoenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell.\nDet startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet.\nDermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto.\nFire siste uten seier\nBrann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse.\nI annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff.\nNy Askar-sjanse\nSarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll.\nLike etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning.\nI det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk.\nMen Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.",
        "question": "Hvordan endte stillinga mellom Sarpsborg og Brann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                245
            ],
            "text": [
                "1 – 1"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "311",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den lengstsittende kommunistiske statslederen under den kalde krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                12
            ],
            "text": [
                "Kim Il-sung"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2684",
        "document_id": "588",
        "context": "Finansbyråden i Oslo benekter at halvparten av de ansatte i kommunen ikke har fast jobb\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix De rødgrønne fikk fornyet tillit av velgerne ved valget i høst, og for fire uker siden presenterte Raymond Johansen (i midten) laget sitt for denne perioden. Einar Wilhelmsen (oppe t.h.) overtok som finansbyråd, men ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk.\nEn fersk rapport fra Kommunerevisjonen slår fast at andelen midlertidig ansatte i kommunen er på 43 prosent. Tallet har vært det samme siden 2016, meldte NRK tirsdag morgen.\nMen dette stemmer ikke, hevder Wilhelmsen overfor NTB.\n– Beregningene er gjort på bakgrunn av alle stillinger og ansettelsesforhold registrert i kommunens HR-system, ikke antall ansatte, sier han.\n30 prosent\nIfølge Wilhelmsen, som har ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikken i kommunen, står om lag 30 prosent av kommunens ansatte i midlertidige stillinger.\n– En person kan også ha flere ansettelsesforhold og dermed telles dobbelt. Faktisk antall ansatte som jobber midlertidig, vil derfor være noe lavere enn 30 prosent, sier han.\nMidlertidige ansettelsesforhold gjelder både vikarer og arbeid av midlertidig karakter, som prosjektarbeid og praksisarbeid, ifølge finansbyråden, som blant annet peker på at det jobber mange studenter for kommunen.\nIkke fornøyd\nDet rødgrønne byrådet har lenge hatt som ambisjon å redusere antallet midlertidig ansettelser i kommunen. Da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la fram byrådets politiske plattform i 2015, het det at «Byrådet vil redusere omfanget av midlertidige ansettelser, deltidsarbeid og etablere en kultur for heltidsstillinger».\nWilhelmsen sier han er ikke fornøyd med at nesten én av tre ansatte går i midlertidige stillinger.\n– Vi ønsker å få dette tallet ned, men utviklingen etter 20 år med Høyre-styre har vært vanskelig å snu. Vi kommer til ha forsterket innsats på dette feltet i tråd med vår nye byrådsplattform, sier han.\nOverrasket\nFlere reagerte da nyheten ble kjent.\n– Jeg er overrasket over at tallet er høyt, og at det ikke har vært noen forbedring. Dette har byrådet snakket om, men åpenbart ikke lyktes med, sier Ola Kvisgaard (H), leder for kontrollutvalget.\nRapporten fra Kommunerevisjonen skal behandles i kontrollutvalget tirsdag.",
        "question": "Når presenterte de rødgrønne sin politiske plattform?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1503
            ],
            "text": [
                "i 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "712",
        "document_id": "139",
        "context": "Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg\nNæringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\nI over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor.\nBryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2.\n– Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken.\nVies av ordføreren\nHaga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni.\n– Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga.\nOlav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste.\nThon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.\nDommerfullmektig\nSissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo.\nFra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010.\nDa Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.",
        "question": "Når mistet Inger Johanne Thon livet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                317
            ],
            "text": [
                "i april i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "366",
        "document_id": "64",
        "context": "Konsekvenser av global oppvarming\nKonsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.\nSelv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir.\nMens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.\n\n\n",
        "question": "Hvilken utslippsgass har størst påvirkning på klimaet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                836
            ],
            "text": [
                "karbondioksid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2500",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem var best de første 83 minuttene av EM-kvalikkampen mellom Danmark og Sveits?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                522
            ],
            "text": [
                "Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2065",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hvor mange strafferunder fikk Erlend Bjøntegaard?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1754
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2514",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Hvorfor gir Grande 180 millioner kroner til opprustning av anlegget på Granåsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                710
            ],
            "text": [
                "for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2955",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvordan vil flyrutene være?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2282
            ],
            "text": [
                "i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3659",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Hvem er forsvareren til 32-åringen som er siktet for medvirkning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1302
            ],
            "text": [
                "Jens Bernhard Herstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1852",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvor mange poeng har Norge hittil i EM-kvaliken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1725
            ],
            "text": [
                "et"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1698",
        "document_id": "232",
        "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n",
        "question": "Hvilken type mus finnes i Norge kun på Svalbard?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                444
            ],
            "text": [
                "østmarkmus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "499",
        "document_id": "90",
        "context": "Paul McCartney\nJames Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer.\nMcCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA.\nLennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.\n\n\n",
        "question": "Hvem introduserte bruken av spleisede bånd til The Beatles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                15
            ],
            "text": [
                "James Paul McCartney"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1121",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Hvilke fag likte William av Malmesbury best?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                547
            ],
            "text": [
                "moralfilosofi og historie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2896",
        "document_id": "241",
        "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.",
        "question": "Hva kan kostnaden for NTNUs nye campus ende på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1027
            ],
            "text": [
                "bortimot ti milliarder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2927",
        "document_id": "252",
        "context": "Farevarsel: Advarer om vanskelige kjøreforhold fra torsdag kveld\nStorm. Det er varslet full vestlig storm fredag morgen, en vindretning som vil merkes veldig godt langt inn o ver land, slik som her i Trondheim under et uvær i februar 2015. Foto: Frank Lervik\nVindfullt. Det vil blåse vestlig storm i Trøndelag fredag. Kartet viser vindsituasjonen klokken 03 natt til fredag. Feltene med lilla er områdene med sterkest vind. Foto: Kart: wxcharts.eu\nVærsituasjonen. Dette lavtrykket langt nord i Norskehavet vil prege værsituasjonen i Trøndelag det neste døgnet. Foto: Kart: wxcharts.eu\nSnøbyger. Meteorologisk institutt varsler sludd - og snøbgyger i Trøndelag fredag, til dels som regnbyger på kysten. Foto: Glen Musk\nMeteorologisk institutt sendte torsdag formiddag ut et gult farevarsel for landsdelen.\nKombinasjonen sterk vind opp i full vestlig storm og snø vil gi vanskelige kjøreforhold i Trøndelag fra torsdag kveld.\nDet heter i farevarselet at det «fra sent torsdag kveld og til fredag kveld er det ventet lokalt vanskelige kjøreforhold på grunn av snø i kombinasjon med sterk vind».\nAdvarer om lokale forsinkelser\nDet advares mot at de vanskelige kjøreforholdene kan gi lokale forsinkelser.\nSå kraftig vind fører normalt også til innstillinger og forsinkelser for båt - og fergeruter.\nDet blåser torsdag ettermiddag sørvestlig sterk kuling til liten storm på kysten.\nI kveld dreier vinden på vest. Dette er en vindretning som merkes godt også langt inn over land. Vinden vil øke gradvis utover ettermiddagen og kvelden.\nFull vestlig storm fredag morgen\nI morgentimene fredag vil det blåse full vestlig storm, vinden minker etter hvert til liten storm. Om ettermiddagen dreier vinden på nordvest og minker til sterk kuling og om kvelden til liten kuling.\nVarsler sludd og snø fredag\nRegnet i Trøndelag går fra torsdag kveld over til snøbyger i høyere strøk. Snøgrensen vil ligge mellom 300 og 600 meter, melder Meteorologisk institutt.\nPå fredag viser varselet sluddbyger og snøbyger. Nedbøren kommer til dels som regnbyger på kysten.\nPrognosene viser fem til 15 millimeter nedbør fredag. Der all nedbøren kommer som snø betyr det 15 centimeter.\nFå de siste værnyhetene: Gjør som 20 100 andre - følg VærAdressa på Facebook",
        "question": "Hvilken farge har områdene med sterkest vind på kartet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                387
            ],
            "text": [
                "lilla"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2851",
        "document_id": "615",
        "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.",
        "question": "Hvilken domstol skal behandle klimasøksmålet fra Greenpeace?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2164
            ],
            "text": [
                "Borgarting lagmannsrett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "33",
        "document_id": "6",
        "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n",
        "question": "Hvor skjedde skuddene som utløste første verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                81
            ],
            "text": [
                "i Sarajevo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2540",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Når snakket Solskjær med media om Pogba-situasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                381
            ],
            "text": [
                "under fredagens pressekonferanse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2624",
        "document_id": "183",
        "context": "Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet\nUnderkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.\nSaken er oppdatert\nKjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.\n– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.\nOgså Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.\nSnurret på E6\nI Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.\n– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.\nOgså flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.\nFlere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.\nLandet på taket\nPå Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.\nI Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.\nI 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.\n– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)",
        "question": "Langs hvilken motorvei ble høyre felt mot Gardermoen stengt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1056
            ],
            "text": [
                "E6"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2662",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvordan ønsker Emmanuel Macron at G7-landene skal fremstå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                858
            ],
            "text": [
                "som samlet i viktige spørsmål"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "680",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr auditive hallusinasjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                610
            ],
            "text": [
                "at pasienten hører stemmer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2741",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Når venter Julija Belorukova barn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                402
            ],
            "text": [
                "i midten av desember"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "444",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor døde en Bonde fra Fjell i 1953?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1917
            ],
            "text": [
                "han gikk på en mine"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2332",
        "document_id": "534",
        "context": "Tidligere United-stjerne tar Solskjær i forsvar: – Perfekt match\nRobin van Persie mener Ole Gunnar Solskjær må få tid. Foto: Dylan Martinez / Reuters\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie om Solskjærs United. Foto: Joan Monfort / AP Photo / NTB scanpix\nVan Persies scoringer bidro sterkt til Manchester Uniteds så langt siste ligamesterskap i 2012/13-sesongen.\nNå er nederlenderen opptatt av at Ole Gunnar Solskjær må få tid i sjefsstolen på Old Trafford, til tross for den svake sesongavslutningen.\nVan Persie mener nordmannen er rett mann for den krevende managerjobben.\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie til BBC.\n– Tidligere var det normalt at en manager fikk tid. Nå til dags er du ute etter å ha tapt seks kamper. Er det løsningen? spør han videre.\nFra klubben\nVan Persie mener Solskjærs bakgrunn gir ekstra grunn til å vise tålmodighet med kristiansunderen.\n– Gi folk tid, særlig når det er en gutt fra klubben, sier nederlenderen.\nSolskjær fikk en drømmestart på tiden som United-manager. Deretter falt poengfangsten dramatisk. Nå står han foran en stor oppryddingsjobb.\n– Det er litt morsomt at alle var så positive da han startet opp, laget vant og de klarte mirakelet i mesterligaen mot PSG. Alle ropte «gi den mannen en permanent avtale». Da avtalen var på plass, forsvant litt av flaksen, og deretter har de tapt flere kamper enn de ønsker, sier van Persie.\nMå bruke tid\nHan tror ikke United-problemene er løst ved å bruke store penger på nye spillere i sommerens overgangsvindu. I stedet tror nederlenderen det er viktig å vise tålmodighet med alle på Old Trafford.\n– Tidligere fikk man alltid tid, du kunne gjøre feil, og du kunne lære. Nå får jeg følelsen av at det er lite tid å få. Ideelt sett bør du få tid både som spiller og manager, sier han.\nVan Persie spilte for United fra 2012 til 2015. Til Old Trafford kom han fra Arsenal, der han spilte åtte sesonger fra 2004 til 2012.",
        "question": "Hvor har Ole Gunnar Solskjær sjefsstolen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                509
            ],
            "text": [
                "på Old Trafford"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2882",
        "document_id": "620",
        "context": "Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.\nPolitiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.\n«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.\n– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.\n#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019\nKort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.\n– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.\n– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.\n– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.\nDe to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.\nPolitiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.",
        "question": "Hvilke av de anholdte ungdommene er norske statsborgere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1949
            ],
            "text": [
                "Alle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "79",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Når oppholdt Georg Philipp Telemann seg i Paris?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1508
            ],
            "text": [
                "i 1737-38"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "401",
        "document_id": "72",
        "context": "Atom\nAtom\nHeliumatomets grunntilstand\nFiguren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.\nKlassifisering\nMinste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans\nEgenskaper\nAtommasse :\n≈ 1,67 × 10−27 til  4,52 × 10−25 kg\nElektrisk ladning :\nNøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)\nRadius :\n≈ 31 pm - 215 pm\n100 pm   1 Angstrom\nInnen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.\nTidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:\n* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;\n* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og\n* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.\nKvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.\nBeskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor brukes beskrivelsen av elementærpartikler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1966
            ],
            "text": [
                "for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1895",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hvorfor ligger Helge Ingstad på Haakonsvern?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2108
            ],
            "text": [
                "for å reparere de siste skrogskadene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "410",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Sovjetunionen ofte kalt Sovjet-Russland i Vesten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                489
            ],
            "text": [
                "Den russiske sovjetrepublikkens store dominans"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2667",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hvorfor har skatteministeren fått så mye oppmerksomhet de siste åra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2320
            ],
            "text": [
                "som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1602",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Hva er et encomium?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                879
            ],
            "text": [
                "lovtale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "547",
        "document_id": "69",
        "context": "Tilbakekoblingsmekanisme (klima)\nEn tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme.\nBegrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt  forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg.\nDen viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden.\nEffekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.\n\n\n",
        "question": "Hva er forkortelsen for karbondioksid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                967
            ],
            "text": [
                "CO2"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1469",
        "document_id": "193",
        "context": "Den konstantinske skjenkelse\nDen konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752.\nDokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis.\nDette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum.\nDikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet.\nI første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.\n\n\n",
        "question": "Hvilke interesser tjente den konstantinske skjenkelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                319
            ],
            "text": [
                "pavelige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3649",
        "document_id": "637",
        "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.",
        "question": "Når får Bjøntegaard vite om han får være med til VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1682
            ],
            "text": [
                "mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2149",
        "document_id": "504",
        "context": "Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen\nPresident Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP)\n– USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig.\nDet sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters.\nTorsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars.\nIfølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene.\nPartene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering.\nIntensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet.\nKlokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.",
        "question": "Hvor lenge har handelskrigen mellom Kina og USA vart?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                399
            ],
            "text": [
                "syv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "41",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Hvordan reagerte Luther da han ble lyst fredløs i 1521?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1377
            ],
            "text": [
                "han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2728",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Når døde veidirektør Gustavsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1886
            ],
            "text": [
                "14. mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2526",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hvordan markeres 70-årsdagen til NATO?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1542
            ],
            "text": [
                "med et utenriksministermøte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2344",
        "document_id": "536",
        "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.",
        "question": "Når spilles årets kjendiskamp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1382
            ],
            "text": [
                "førstkommende onsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2838",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Når skal Sporveien gjennomføre arbeid mellom Brynseng og Tøyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                491
            ],
            "text": [
                "Fra lørdag 3. til søndag 18. august"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3071",
        "document_id": "283",
        "context": "Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier\nTo personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix\n– De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nVist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert.\nAvhører naboer\nNødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd.\nRundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell.\n– Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist.\nUtelukker ikke påsettelse\nPolitiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt.\nI tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje.\n– De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist.\nPolitiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.",
        "question": "Når startes de tekniske undersøkelsene for fullt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                254
            ],
            "text": [
                "i dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1467",
        "document_id": "193",
        "context": "Den konstantinske skjenkelse\nDen konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752.\nDokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis.\nDette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum.\nDikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet.\nI første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.\n\n\n",
        "question": "Når begynte den katolske kirken å mistenke at den konstantinske skjenkelse var flaskt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1492
            ],
            "text": [
                "I første halvdel av 1400-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1530",
        "document_id": "202",
        "context": "Bukspyttkjertelkreft\nBukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.\nKreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene.\nSymptomer\nUfrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet.\nDet første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor oppstår bukspyttkjertelkreft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                90
            ],
            "text": [
                "som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "171",
        "document_id": "21",
        "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n",
        "question": "Hva er to andre navn på kjernekraft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                35
            ],
            "text": [
                "kjerneenergi eller atomkraft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2748",
        "document_id": "205",
        "context": "Resett: – Vi er blokkert av Googles annonsetjeneste\nFlere store annonsører svartelister nettstedet Resett.no etter Twitter-kampanje. Her ved redaktør Helge Lurås.\n– Det fremgår av en epost fra Google at vi har blitt blokkert fra AdSense. Som våre lesere vil være klar over, har det den siste tiden foregått en aggressiv kampanje på sosiale medier for å få annonsører til å stoppe annonseringen på Resett, heter det på nettstedet.\nIfølge Medier24 opplyser Google i en epost at selskapet vil holde tilbake betalingene til Resett, samt at penger de har tjent på annonsører, vil bli refundert til annonsørene.\nKampanje\nFlere store annonsører svartelistet i forrige uke Resett etter en kampanje på Twitter. Flere politikere, blant dem statssekretær Sveinung Rotevatn (V), støttet kampanjen. Resett-redaktør Helge Lurås kalte det «sabotasje».\nIfølge nettstedet Kampanje mener Google at Resett har brutt regelverket til AdSense, som sier at det ikke er lov til å oppfordre leserne til å klikke på annonser fra Google.\nSaken fortsetter under bildet.\nSlik så nettstedet Resett ut tirsdag ettermiddag. Skjermdump: NTB Scanpix\n– Brøt ikke regelverket\n– Vi mener vi ikke brøt regelverket. Oppfordringen har vært at leserne skulle handle hos annonsørene, ikke bare klikke på annonser, sier Helge Lurås til Kampanje.\n– Vi tar kontakt med Google for å prøve å komme til enighet, men ser også på andre annonseplattformer som et alternativ. Utestengelsen fra Google er alvorlig, men noe vi har tatt høyde for at kunne skje. Det er våre lojale lesere som vil være basis for Resetts overlevelse fremover, skriver redaktøren i en epost til Medier24.\nTil bransjenettstedet sier pressesjef Helle Skjervold i Google Norge at hun ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, men hun skriver dette i en epost:\n«Google tar brudd på våre retningslinjer svært alvorlig, for å beskytte både brukere, mediehus og annonsører. Noen ganger er vi nødt til å suspendere eller deaktivere kontoer på grunn av brudd på retningslinjene våre, og vi gir da publisister muligheten til å rette opp i bruddene og sørge for at de holder seg innenfor regelverket i fremtiden.»",
        "question": "Hva heter redaktøren i Resett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                802
            ],
            "text": [
                "Helge Lurås"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2966",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor gammel er LA Kings-keeper Quick?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                197
            ],
            "text": [
                "32"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1814",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Når går kvinnenes 10 kilometer klassisk i Oberstdorf?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1754
            ],
            "text": [
                "Onsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1322",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hvor i kroppen skjer nedbrytingen av trambocytter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1058
            ],
            "text": [
                "i leveren og milten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2993",
        "document_id": "266",
        "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.",
        "question": "Hvordan ble Simen sendt til sykehuset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                925
            ],
            "text": [
                "med luftambulanse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2737",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hvor mange år gammel er Julija Belorukova?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                132
            ],
            "text": [
                "24"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "61",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvilken av Jupiters måner er større enn Merkur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1415
            ],
            "text": [
                "Ganymedes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "216",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hvem rekvirerte den norske handelsflåten i 1940?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                232
            ],
            "text": [
                "den norske regjeringen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "635",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hva krevde Sovjet at Finland skulle gi fra seg høsten 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                423
            ],
            "text": [
                "at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1954",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hva har forsvareren til den siktede tidligere uttalt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                605
            ],
            "text": [
                "Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2686",
        "document_id": "588",
        "context": "Finansbyråden i Oslo benekter at halvparten av de ansatte i kommunen ikke har fast jobb\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix De rødgrønne fikk fornyet tillit av velgerne ved valget i høst, og for fire uker siden presenterte Raymond Johansen (i midten) laget sitt for denne perioden. Einar Wilhelmsen (oppe t.h.) overtok som finansbyråd, men ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk.\nEn fersk rapport fra Kommunerevisjonen slår fast at andelen midlertidig ansatte i kommunen er på 43 prosent. Tallet har vært det samme siden 2016, meldte NRK tirsdag morgen.\nMen dette stemmer ikke, hevder Wilhelmsen overfor NTB.\n– Beregningene er gjort på bakgrunn av alle stillinger og ansettelsesforhold registrert i kommunens HR-system, ikke antall ansatte, sier han.\n30 prosent\nIfølge Wilhelmsen, som har ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikken i kommunen, står om lag 30 prosent av kommunens ansatte i midlertidige stillinger.\n– En person kan også ha flere ansettelsesforhold og dermed telles dobbelt. Faktisk antall ansatte som jobber midlertidig, vil derfor være noe lavere enn 30 prosent, sier han.\nMidlertidige ansettelsesforhold gjelder både vikarer og arbeid av midlertidig karakter, som prosjektarbeid og praksisarbeid, ifølge finansbyråden, som blant annet peker på at det jobber mange studenter for kommunen.\nIkke fornøyd\nDet rødgrønne byrådet har lenge hatt som ambisjon å redusere antallet midlertidig ansettelser i kommunen. Da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la fram byrådets politiske plattform i 2015, het det at «Byrådet vil redusere omfanget av midlertidige ansettelser, deltidsarbeid og etablere en kultur for heltidsstillinger».\nWilhelmsen sier han er ikke fornøyd med at nesten én av tre ansatte går i midlertidige stillinger.\n– Vi ønsker å få dette tallet ned, men utviklingen etter 20 år med Høyre-styre har vært vanskelig å snu. Vi kommer til ha forsterket innsats på dette feltet i tråd med vår nye byrådsplattform, sier han.\nOverrasket\nFlere reagerte da nyheten ble kjent.\n– Jeg er overrasket over at tallet er høyt, og at det ikke har vært noen forbedring. Dette har byrådet snakket om, men åpenbart ikke lyktes med, sier Ola Kvisgaard (H), leder for kontrollutvalget.\nRapporten fra Kommunerevisjonen skal behandles i kontrollutvalget tirsdag.",
        "question": "Hvem ble valgt til finansbyråd etter kommunevalget i høst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                277
            ],
            "text": [
                "Einar Wilhelmsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1428",
        "document_id": "187",
        "context": "Kubuntu\nKubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME.\nDet er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit.\n:Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra  Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki\nKubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/.\nUtgivelser\nKubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen.\nDen første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b.\nDen andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene.\nKubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere.\nKubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvilken Kubuntu-versjon har støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1961
            ],
            "text": [
                "Kubuntu 6.10"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2685",
        "document_id": "588",
        "context": "Finansbyråden i Oslo benekter at halvparten av de ansatte i kommunen ikke har fast jobb\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix De rødgrønne fikk fornyet tillit av velgerne ved valget i høst, og for fire uker siden presenterte Raymond Johansen (i midten) laget sitt for denne perioden. Einar Wilhelmsen (oppe t.h.) overtok som finansbyråd, men ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk.\nEn fersk rapport fra Kommunerevisjonen slår fast at andelen midlertidig ansatte i kommunen er på 43 prosent. Tallet har vært det samme siden 2016, meldte NRK tirsdag morgen.\nMen dette stemmer ikke, hevder Wilhelmsen overfor NTB.\n– Beregningene er gjort på bakgrunn av alle stillinger og ansettelsesforhold registrert i kommunens HR-system, ikke antall ansatte, sier han.\n30 prosent\nIfølge Wilhelmsen, som har ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikken i kommunen, står om lag 30 prosent av kommunens ansatte i midlertidige stillinger.\n– En person kan også ha flere ansettelsesforhold og dermed telles dobbelt. Faktisk antall ansatte som jobber midlertidig, vil derfor være noe lavere enn 30 prosent, sier han.\nMidlertidige ansettelsesforhold gjelder både vikarer og arbeid av midlertidig karakter, som prosjektarbeid og praksisarbeid, ifølge finansbyråden, som blant annet peker på at det jobber mange studenter for kommunen.\nIkke fornøyd\nDet rødgrønne byrådet har lenge hatt som ambisjon å redusere antallet midlertidig ansettelser i kommunen. Da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la fram byrådets politiske plattform i 2015, het det at «Byrådet vil redusere omfanget av midlertidige ansettelser, deltidsarbeid og etablere en kultur for heltidsstillinger».\nWilhelmsen sier han er ikke fornøyd med at nesten én av tre ansatte går i midlertidige stillinger.\n– Vi ønsker å få dette tallet ned, men utviklingen etter 20 år med Høyre-styre har vært vanskelig å snu. Vi kommer til ha forsterket innsats på dette feltet i tråd med vår nye byrådsplattform, sier han.\nOverrasket\nFlere reagerte da nyheten ble kjent.\n– Jeg er overrasket over at tallet er høyt, og at det ikke har vært noen forbedring. Dette har byrådet snakket om, men åpenbart ikke lyktes med, sier Ola Kvisgaard (H), leder for kontrollutvalget.\nRapporten fra Kommunerevisjonen skal behandles i kontrollutvalget tirsdag.",
        "question": "Hvilken Høyre-politiker er kritisk til at andelen midlertidig ansatte i Oslo kommune fortsatt er så høyt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2142
            ],
            "text": [
                "Ola Kvisgaard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2074",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Hvorfor mener Raja det er naturlig at han går offentlig ut med at hans tiller seg til disposisjon som leder i Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                473
            ],
            "text": [
                "siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "363",
        "document_id": "43",
        "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n",
        "question": "Hvor finnes den største rikdommen i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1485
            ],
            "text": [
                "I Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1015",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hva kolliderte RMS Titanic med den 14. april 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                102
            ],
            "text": [
                "ett isfjell"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "794",
        "document_id": "156",
        "context": "Ap, politikk og penger\nJonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX\nEn del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.\nSaken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.\nOvertrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.\nMen når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.\nDet skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.\nStøre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.\nHeldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.",
        "question": "Hvor mange nordmenn har penger plassert i fond?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                677
            ],
            "text": [
                "Svært mange"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2073",
        "document_id": "491",
        "context": "Raja melder seg på i lederkampen i Venstre\nVenstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\n– Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen.\n– Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet.\nHan sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det.\nRaja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det.\nGrande mener hun er best\n– Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG.\nVenstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen.\nDe siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig.\nBergen Venstre ønsker Rotevatn\nAller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre.\nFristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.",
        "question": "Hva sa Grande på tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                995
            ],
            "text": [
                "at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2027",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvorfor trakk Nishikori seg fra kvartfinalekampen mot Djokovic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1069
            ],
            "text": [
                "på grunn av skade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2883",
        "document_id": "620",
        "context": "Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.\nPolitiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.\n«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.\n– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.\n#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019\nKort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.\n– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.\n– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.\n– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.\nDe to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.\nPolitiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.",
        "question": "Hvordan var fremtoningen til ungdommene da politiet kom for å kontrollere dem?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1352
            ],
            "text": [
                "aggressiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "542",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hva slags design ble brukt for å redusere antall spillelementer i videospillet Ico?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                562
            ],
            "text": [
                "gjennomgående minimalistisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2508",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "Når var Haslum Norges beste lag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                384
            ],
            "text": [
                "i mange år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "799",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Sulitjelma ble det holdt et folkemøte i 1907?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1810
            ],
            "text": [
                "på det islagte Langvatnet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1812",
        "document_id": "453",
        "context": "Østberg beste norske bak suverene Nilsson\nIngvild Flugstad Østberg ble nummer fire i sprinten i Val Müstair tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nGjøvik-løperen hadde ingen sjanse mot Nilsson. Den svenske superstjerna tok føringen fra start i finalen og utklasset motstanderne i de sveitsiske løypene. Hun rykket omtrent halvveis i løpet, og ingen hadde noen som helst mulighet til å følge etter.\nMot mål kunne hun ta det med stor ro, og hun gikk over målstreken hele 2,27 sekunder foran Sophie Caldwell. Jessica Diggins tok 3.-plassen.\nØstberg ble nummer fire og var 3,54 sekunder bak vinnertiden.\nMaiken Caspersen Falla tok 5.-plassen, mens Lotta Udnes Weng ble nummer seks i den omdiskuterte og krevende sprintløypa.\nMange videre\nSelv om det ikke ble noen nordmenn på pallen, var det en solid opptur for de norske kvinnene etter at ingen klarte å ta seg til finalen i Toblach-sprinten lørdag.\nI det første semifinaleheatet gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Østberg og Nilsson. Den svenske stjerna gikk styggfort og parkerte konkurrentene. Sophie Caldwell var nærmest, mens Østberg ble firer og gikk videre på tid.\nFalla og Lotta Udnes Weng gikk videre fra sitt semifinaleheat, mens tvillingsøsteren Tiril Udnes Weng røk ut.\nWeng falt\nHeidi Weng har hatt en varierende sesongstart, og tirsdag gikk hun på en liten smell. 27-åringen falt like før slutt i sitt kvartfinaleheat og røk dermed ut. Hun pådro seg smerter i den ene tommelen.\n– Jeg får håpe bare at den ikke er brekt, sa hun etterpå.\nHun tror hun stiller til start også i onsdagens 10 kilometer.\n– Jeg kommer til å stille selv om den er brekt, ikke tenk på det.\nOgså for Mari Eide og Kari Øyre Slind ble det stopp i kvartfinalen, mens Anna Svendsen og Silje Øyre Slind røk ut i prologen.\nOnsdag går kvinnene 10 kilometer klassisk med fellesstart i Oberstdorf. Dagen etter er nok en 10 kilometer, da med fri teknikk og jaktstart. Touren avsluttes med to etapper i Val di Fiemme, med finalen opp monsterbakken 6. januar. (NTB)",
        "question": "Hvor fikk Heidi Weng smerter etter fallet i kvartfinalen i sprinten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1422
            ],
            "text": [
                "i den ene tommelen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1481",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Når levde moren til Øystein Sevåg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                436
            ],
            "text": [
                "1924–2018"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2582",
        "document_id": "571",
        "context": "Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme\nFredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk.\n- Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert.\n- Solgt i store deler av Trøndelag\nHan forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk.\n- Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han.\n«Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding.\nDet er ikke meldt om flere sykdomstilfeller.\nEtt dødsfall\nIfølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat.\nBotulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk.\n«Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider.\nI perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall.\nVanskelig å påvise\nJan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken.\n- Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig.\nHan forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver.\n- Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.",
        "question": "Når ble botulisme-bakterien oppdaget i Trøndelag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                235
            ],
            "text": [
                "på torsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "7",
        "document_id": "1",
        "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n",
        "question": "Hvem arrangerer Eurovision Song Contest neste år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                728
            ],
            "text": [
                "Vinnerlandet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2716",
        "document_id": "197",
        "context": "I Japan er «død av overarbeid» en akseptert medisinsk diagnose\nJapans nye arbeidsmiljølov setter grensen ved over 100 overtidstimer i måneden.\nAv: Harald Henmo, Magasinet for fagorganiserte\nDet japanske fenomenet «karoshi», som kan oversettes med «død av overarbeid», er blitt en akseptert medisinsk diagnose som fører til erstatning for de etterlatte.\nMen selv om flere nevner at de håper robotisering og automatisering kan bidra til bedre balanse mellom jobb og fritid i Japan, er «karoshi» et ømtålig emne å diskutere rundt på arbeidsplassene.\n93 selvmord som følge av overarbeid\nSosiologiprofessor Scott North og professor i arbeidsrett, Ikuko Mizushima ved universitetet i Osaka er eksperter på det særjapanske fenomenet.\n– Karoshi er egentlig noe som venstre-orienterte jurister begynte å jobbe med på seksti- og syttiitallet, forklarert North.\n– Det var en måte å skaffe oppmerksomhet om arbeidsforholdene i Japan og bedriftenes makt over de ansatte.\nSaken fortsetter under bildet.\nScott North er professor i sosiologi. Foto: Erlend Angelo\nEtter at leger hadde påpekt sammenhengen mellom overarbeid og hjerteinfarkt, begynte advokatene å dra sakene for retten.\nI 2000 bestemte japansk høyesterett at bedriftene også har ansvar for sine ansattes mentale helse. I 2015 var offisielt 93 selvmord eller selvmordsforsøk et resultat av overarbeid, i tillegg hadde 96 dødsfall av fysiske årsaker ført til «karoshi»-erstatning.\nI år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid. Den nye loven sier maksimalt 100 timer overtid i måneden, noe North ser på som et ganske selvmotsigende forsøk på å stoppe «karoshi».\n– Det har jo blitt utbetalt karoshi-erstatninger etter at den avdøde jobbet 80 timer overtid.\nNy lov gir nytt håp\nProfessor Mizushima er derimot mer optimistisk.\n– Arbeidsgiverorganisasjonene har hele tiden vært imot all form for arbeidstidsbegrensning. Her har de vært nødt til å forhandle med andre og inngå et kompromiss.\nJuridisk sett er «karoshi» komplisert. Det skal ganske mye til å gå til sak for de etterlatte. Man må sannsynliggjøre at dødsfallet ikke skyldes andre forhold, helsemessige eller sosiale, men jobben.\n– Jeg håper den nye loven kan hjelpe på dette, og at selskapene begynner å opptre med fornuft, sier Mizushima.\n– Ellers så må fagforeningene passe på dette.\nSaken fortsetter under bildet.\nIkuko Mizushima er professor i arbeidsrett. Foto: Erlend Angelo",
        "question": "Hva er \"karoshi\" på norsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                248
            ],
            "text": [
                "død av overarbeid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1673",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hvordan slår Egon Biffen i håndbak i Olsenbanden Jr.?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                674
            ],
            "text": [
                "med hjelp av en prompepute"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3208",
        "document_id": "322",
        "context": "Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord\nFOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag.\nEn snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag.\n– Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene.\nDet fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge.\n– Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss.\nDet er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene.\nRune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix\nLavere temperaturer\nØstlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært.\n– Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss.\nPå mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge.\nI Tromsø sluddet det lørdag:\n– Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han.\nVestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal.\n– Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss.\nBlir bedre\nVG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn.\nMeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre\n– Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.",
        "question": "Hva arbeider Kristen Gislefoss som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                372
            ],
            "text": [
                "statsmeteorolog"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1190",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvilke fly brukte tyskerne til å transportere spanske krigere fra Marokko til Spanias fastland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1459
            ],
            "text": [
                "Ju 52-fly"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1787",
        "document_id": "448",
        "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.",
        "question": "Hvordan avsluttes den interne Nav-eposten fra 25. februar 2019? ",
        "answers": {
            "answer_start": [
                649
            ],
            "text": [
                "Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "511",
        "document_id": "93",
        "context": "Kjernefysisk fusjon\nI fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.\nFusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen.\nFor fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.\n\n\n",
        "question": "Hvilke faktorer avgjør sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                710
            ],
            "text": [
                "tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2297",
        "document_id": "528",
        "context": "Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake\nSenator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo)\nElizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer.\nWarren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle:\nTirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico.\n«Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren.\nHar kranglet før\nI et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president.\n«Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket.\n«Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til.\nDette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser.\nWarren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.",
        "question": "Hvilke 3 teknologiselskapet ønsker Warren å bryte opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2142
            ],
            "text": [
                "Facebook, Amazon og Google"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "487",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Når mistet Danmark Skåne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1342
            ],
            "text": [
                "i 1660"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1998",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Når skjedde utvekslingen av Frode Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                567
            ],
            "text": [
                "klokka 11 i dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1930",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Hva er to av de siktede i saken siktet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                470
            ],
            "text": [
                "forsettlig drap eller medvirkning til dette"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1918",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvorfor ble Norge idømt tap i kampen mot Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                689
            ],
            "text": [
                "ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2972",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Når utlignet bortelaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1516
            ],
            "text": [
                "etter pausen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "20",
        "document_id": "4",
        "context": "Stjerne\nEn stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,\nsom forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.\nOpp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.\nI en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.\nEn stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.\n\n\n",
        "question": "Hva inneholder en stjerne når den nærmer seg slutten av sin levealder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                166
            ],
            "text": [
                "en del degenerert materie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2672",
        "document_id": "190",
        "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.",
        "question": "Hvordan ble stillingen mellom New Zealand og Honduras?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                835
            ],
            "text": [
                "5-0"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3047",
        "document_id": "278",
        "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.",
        "question": "Hvor mange av de omkomne hundene hadde Veterinærinstituttet åpnet og studert per fredag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1444
            ],
            "text": [
                "14"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "217",
        "document_id": "26",
        "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n",
        "question": "Hva var verdens største rederi i 1940?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                188
            ],
            "text": [
                "Nortraship"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2540",
        "document_id": "165",
        "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.",
        "question": "Hvem scoret det fjerde målet for LSK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                596
            ],
            "text": [
                "Guro Reiten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "642",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hvem er ekskona til Neil Young?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                865
            ],
            "text": [
                "Pegi Young"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2621",
        "document_id": "182",
        "context": "Kvinne stakk sovende elsker to ganger i halsen med kniv\nEn svensk kvinne i 30-årene er dømt til ti års fengsel for å ha stukket en mann i 20-årene to ganger i halsen med kniv. Dommen falt nylig i Borås tingrett i Sverige.\nDe to hadde truffet hverandre jevnlig for å ha sex, samtidig som begge også hadde seksuelle relasjoner med andre, skriver svenske Expressen. I februar i år skal de to ha snakket om å slutte å treffes for å ha sex, noe som skal ha gjort at kvinnen ble svært lei seg. En natt i mars traff de to hverandre likevel igjen, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert for den unge mannen.\nVåknet da blodet strømmet ut av halsen\n«Har blitt forlatt så mange ganger.. Tenker ikke å la det skje igjen..» skrev kvinnen til en venninne på sms. Hun hentet en kniv på kjøkkenet og gikk inn og stakk sin sovende elsker i halsen to ganger.\nMannen bråvåknet av at blodet strømmet ut av halsen hans, og sprang ut av leiligheten i full fart. Han lyktes med å stanse en forbikjørende bilist som kjørte ham til sykehuset i full hast, hvor han ble operert og overlevde. Hadde han ikke vært så snarrådig, ville han dødd i leiligheten, skriver Expressen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHadde god tid til å tenke seg om\nNå er kvinnen dømt til ti års fengsel for drapsforsøk av tingretten i Borås. Hun erkjenner selv de faktiske forholdene, men nekter for at det skal ha dreid seg om et drapsforsøk.\n«Hun har knivstukket mens (mannen) sov og etter at hun selv hadde sittet inntil ham en stund med en kniv som hun i forkant hadde gått og hentet på kjøkkenet. Hun har altså hatt god tid til å justere kniven og hun har hatt tid til å tenke over situasjonen. Hun har oppgitt at hun før knivstikkingen tenkte at «om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller», står det å lese i dommen.\nKvinnen er tidligere ustraffet.",
        "question": "Hva tenkte kvinnen før hun gjorde gjerningen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1716
            ],
            "text": [
                "om ikke hun kan få ham, skal ingen annen få ham heller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2488",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvem spiller Mirco Gerson sammen med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "Adrian Heidrich"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "547",
        "document_id": "99",
        "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n",
        "question": "Hvem fikk retten til å bruke bandnavnet \"Pink Floyd\" i 1987?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1084
            ],
            "text": [
                "David Gilmour og Nick Mason"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2449",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvordan kommenterer advokat Risnes opplysningene om at en avtale skal være på plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                859
            ],
            "text": [
                "Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2818",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Når ble en nordmann sist sammenlagtvinner i kombinert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                652
            ],
            "text": [
                "i 1998/99-sesongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "768",
        "document_id": "149",
        "context": "Solberg avviser distriktsopprør mot Høyre\nStatsminister Erna Solberg (H) tror Ap kan komme til å gi andre partier gjennomslag lokalt, som velgere kan komme til å si nei takk til når det er stortingsvalg i 2021.\nAv: Kristian Skårdalsmo\n– Høyre gjør det ikke dårligere i distriktene enn i mange av byene, vi gjør det faktisk bedre i mange distriktskommuner enn i byene, sier Solberg til NTB.\nHun forklarer Høyres tilbakegang med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene.\nSolberg avviser også at valgresultatet for Høyre betyr noe for hennes posisjon som partileder og statsminister.\n– Jeg opplever at det ikke er noen diskusjon, sier hun.\n– God stemning\nHun mener det har vært god stemning i partiet gjennom valgkampen, og at partiet har vært enig om hva som er de viktigste sakene for dem.\nPå spørsmål om hvem som har ansvaret for nedgangen, svarer hun:\n– Vi har alle et medansvar for dette. Vi har jobbet hardt med våre politiske saker, våre løsninger. Det tror jeg hele partiet er enig om, sier hun.\n– Mer radikalt\nSolberg mener mange kommuner etter valget vil bli styrt av et «broket flertall» og tror politikken blir mer radikal flere steder.\n– Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021, sa Solberg da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkesvalget.\n– Det blir i en del kommuner et mer radikalt styre enn tidligere, fortsatte hun.\nSolberg sier hun mener Høyre burde gjort det bedre, men mener partiet klarte å mobilisere mot slutten.\n– Vi mener dette danner grunnlaget for en god valgseier i 2021. Men vi vet jo at det er et krevende løp etter to perioder i regjeringskontorene. Vi skal jobbe hardt for å vise resultatene og at vi er sultne på å løse de store utfordringene, sa hun.\n(NTB)",
        "question": "Når er stortingsvalget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                203
            ],
            "text": [
                "i 2021"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "66",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok over arbeidet med byggingen av Panamakanalen etter Frankrike?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1025
            ],
            "text": [
                "USA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1700",
        "document_id": "232",
        "context": "Markmus\nMarkmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.\nMarkmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.\nEt markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med \"museår\" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.\nMarkmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.\n\n\n",
        "question": "Hva er den viktigste maten for markmus på vinterstid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1147
            ],
            "text": [
                "røtter og rotknoller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2525",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hva er NATO-lederens fornavn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                0
            ],
            "text": [
                "Jens"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3065",
        "document_id": "281",
        "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.",
        "question": "Hva er en uskikk å gjøre under gudstjenester?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1643
            ],
            "text": [
                "ta opp mobiltelefonen og ta bilder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "568",
        "document_id": "103",
        "context": "Ubuntu (operativsystem)\nUbuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.\nGNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.\nKubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».\nI tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.\n\n\n",
        "question": "Hvilke skrivebordsmiljøer brukes av de andre offisielle Ubuntu-utgavene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1395
            ],
            "text": [
                "KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1986",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "I hvilken posisjon på banen spiller Harald Reinkind?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1053
            ],
            "text": [
                "høyre bakspiller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1105",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Når fikk Haverdink og Buchele patent på maskinen som kunne presse høy i sylindrisk form?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                708
            ],
            "text": [
                "20. oktober 1970"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2119",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hva står KSAT for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                835
            ],
            "text": [
                "Kongsberg Satellite Services"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "597",
        "document_id": "109",
        "context": "Skottlands historie\nSkottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor.\nSkottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket  piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt.\nSkottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.\n\n\n",
        "question": "Hva kalte romerne provinsen de lagde ut av dagens England og Wales?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1082
            ],
            "text": [
                "Romersk Britannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2634",
        "document_id": "580",
        "context": "Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump\nFOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden.\nMannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina.\nIfølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen.\nI likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte.\nKan øke troverdigheten\nDet første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år.\nAtkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel.\nDet vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn.\nTrump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger.\nTrump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.",
        "question": "Hvem er foreløpig favoritt til å bli presidentkandidat for det Demokratiske partiet i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1038
            ],
            "text": [
                "Biden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1880",
        "document_id": "462",
        "context": "FNBs verste fiende\nFolkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix\nFørst etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.\nI Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».\nAlvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.",
        "question": "Hvor var det første FRP-landsmøtet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                612
            ],
            "text": [
                "På Nøkling pensjonat på Hjelmeland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "140",
        "document_id": "21",
        "context": "Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004\nAnimasjon av tsunamien i Indiahavet.\nFullstendig animasjon.\nSkala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken)\nJordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke\n, og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.\nDet største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\nHyposenteret var  vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og  dypt.\nTsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder  var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.\nKraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n\n",
        "question": "Hvilke faktorer avgjør bølgehøyden på en tsunami?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1163
            ],
            "text": [
                "blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2598",
        "document_id": "179",
        "context": "Aftonbladet: Svenske partier enige om ny statsminister\nStefan Löfven. Får han fortsette som Sveriges statsminister?\nForhandlingene om regjeringsspørsmålet er inne i en sluttspurt, opplyser flere ikke navngitte kilder til den svenske avisa.\nIfølge Aftonbladets kilde er de tre partiene enige om de vanskelige spørsmålene knyttet til arbeidsrett, utleieregulering og familiegjenforening, som førte til at forhandlingene gikk i stampe før jul. De skal også være enige om hvem som blir Sveriges nye statsminister.\nFlere av de nevnte partiene skal angivelig ha møter i løpet av helgen for å forsøke å forankre avtalen i sine respektive partiorgan. Centern og Socialdemokraterna skal møtes allerede fredag, opplyser kildene.\nIngen av de fire partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger, og foreløpig er ingenting bekreftet.\nFastlåst\nValget i Sverige i september i fjor endte med en fastlåst situasjon, siden Sverigedemokraterna (SD) havnet på vippen mellom høyre- og venstresiden. Ingen vil samarbeide med høyrepopulistiske SD, og etter valget har utallige og hittil mislykkede forsøk vært gjort på å danne en regjering som Riksdagen kan godta.\nSocialdemokraterna-leder Stefan Löfven har også tidligere forsøkt å få i stand en koalisjonsregjering med sin nåværende regjeringspartner Miljöpartiet og de borgerlige partiene Centern og Liberalerna, men han ble nedstemt da forrige statsministeravstemning fant sted 14. desember.\nCentern-leder Annie Lööf kom med en knallhard kravliste og sa at Löfven «måtte føre en borgerlig politikk» hvis han skulle bli statsminister, noe som ble for mye å svelge for Socialdemokraterna. Ifølge Aftonbladet har de angivelig gått med på mer i denne forhandlingsrunden enn de gjorde sist.\nDød allianse\nBåde Centern og Liberalerna har vært med i den borgerlige Alliansen, som styrte Sverige i årene 2006 – 2014. Men blokken er nå for alle praktiske formål død.\nDet første skuddet falt da Centern og Liberalerna stemte ned Moderaterna-leder Ulf Kristersson som statsministerkandidat i november i fjor. Hvis Centern og Liberalerna bestemmer seg for å slippe fram Löfven, vil det innebære et definitivt brudd med Moderaterna og Kristdemokraterna for denne gang.",
        "question": "Hvem er leder i SD?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1175
            ],
            "text": [
                "Stefan Löfven"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "944",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hvor var det kolerautbrudd på 1850-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1167
            ],
            "text": [
                "i København"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1547",
        "document_id": "204",
        "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i  norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n",
        "question": "Når ga Ibsen ut diktet Peer Gynt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2009
            ],
            "text": [
                "1867"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "353",
        "document_id": "61",
        "context": "Eurovision Song Contest 2018\nEurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt  tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.\n43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.\nVinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange fler så på Eurovision Song Contest i 2018, sammenliknet med i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2182
            ],
            "text": [
                "4 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "295",
        "document_id": "50",
        "context": "Parker i Oslo\nParker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.\nOslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser,  helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.\nTiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.\nFra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.\nEnkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie:\n* Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner\n* Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate\n* Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord\n\n\n",
        "question": "Hvor befinner Studenterlunden seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1879
            ],
            "text": [
                "langs Karl Johans gate"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2109",
        "document_id": "498",
        "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.",
        "question": "Hva jobbet Hege Kosberg som i Bouvet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "som direktør for kundeopplevelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1434",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "I hvilket fylke ligger Ringerike kommune?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                186
            ],
            "text": [
                "i Viken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "292",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hva ble dannet under Napoleos erobring av Italia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1061
            ],
            "text": [
                "Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2125",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hvor er Kristian Røkke investeringsdirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                393
            ],
            "text": [
                "Aker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "981",
        "document_id": "124",
        "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n",
        "question": "Hvilket område hadde Fredrik Vilhelm III ha foretrukket å annektere fremfor Westfalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2280
            ],
            "text": [
                "kongeriket Sachsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1484",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hva het den første fløytelæreren til Øystein Sevåg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1095
            ],
            "text": [
                "Halvard Johnsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1560",
        "document_id": "206",
        "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n",
        "question": "I hvilken film av Arthur Penn kan man see inspirasjon fra den nye franske bølge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2061
            ],
            "text": [
                "Bonnie And Clyde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2969",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mye av kampen spilte Zuccarello?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1060
            ],
            "text": [
                "14.40 minutter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "534",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor del av elektrisiteten i Norge blir produsert i vannkraftverk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2467
            ],
            "text": [
                "Rundt 96–99 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2538",
        "document_id": "164",
        "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.",
        "question": "Hvem vinner hvis det blir uavgjort i armageddon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1771
            ],
            "text": [
                "svart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "65",
        "document_id": "8",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvem brakte romantikken til Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1270
            ],
            "text": [
                "Henrik Wergeland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "59",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Når ble de fire store månene til Jupiter oppdaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1389
            ],
            "text": [
                "i 1610"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "558",
        "document_id": "101",
        "context": "Afghanistans historie\nAfghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India.\nSelv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?»\nIslam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.\n\n\n",
        "question": "Hvilken religion sluttet Dsjengis Khans etterkommere seg til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1311
            ],
            "text": [
                "Islam"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1140",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Hvor møtes elvene Avon og Severn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1416
            ],
            "text": [
                "Ved Tewkesbury"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "265",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Regjeringskvartalet påført store skader i 2011?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2051
            ],
            "text": [
                "terrorangrepet den 22. juli"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "307",
        "document_id": "53",
        "context": "Den italienske renessansen\nItaliensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.\nGud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen.\nDen italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.\n\n\n",
        "question": "Når begynte en å bruke uttrykket \"renessanse\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                267
            ],
            "text": [
                "på 1800-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1775",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Når var skatt siste en hovedsak i norsk politikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1767
            ],
            "text": [
                "stortingsvalget i 2001"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1111",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er vannet i Hornindalsvatnet klart og ikke grønnaktig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                664
            ],
            "text": [
                "fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3961",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Hvorfor hadde Kelly Clarksom store smerter på scenen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                546
            ],
            "text": [
                "på grunn av blindtarmstrøbbel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "349",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvordan tjente Gulbranssen sitt levebrød?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1451
            ],
            "text": [
                "som tobakkgrossist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "443",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Når ble kanonene på Fjell festning fjernet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1682
            ],
            "text": [
                "på slutten av 1960-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1847",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvilken klubb har Sander Berg spilt for det siste året?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                756
            ],
            "text": [
                "Genk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "631",
        "document_id": "81",
        "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk:  ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor angrep Sovjetunionen Finland 30. november 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                647
            ],
            "text": [
                "påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "456",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger den tetteste delen av Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1813
            ],
            "text": [
                "i en gryte omkranset av grønne åser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "752",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hvem la sterkt press på Weimarrepublikken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1707
            ],
            "text": [
                "høyre- og venstreekstremister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "318",
        "document_id": "38",
        "context": "Etterspørselens priselastisitet\n:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet\ntax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.\nEtterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.\nPriselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.\nEtterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.\nInntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.\nFlere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor liker økonomer elastisitet som mål?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                798
            ],
            "text": [
                "elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1965",
        "document_id": "475",
        "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.",
        "question": "Hvor stor andel av 13-åringer har mobiltelefon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                387
            ],
            "text": [
                "alle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "792",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hva var sulitjelma gruber?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "277",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hva er etternavnet til Hannibal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                53
            ],
            "text": [
                "Barca"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2364",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan ble andre omgang av kampen innledet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1681
            ],
            "text": [
                "med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1948",
        "document_id": "472",
        "context": "Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene\nDet innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.\n– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.\nJohann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.\n– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.\nArtig å se fremgangen\nMens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.\nAnne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.\nStrøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.\n– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.\nLundby blir kaptein\nStjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.\n– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.\nVerdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.\n– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.\nVeteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)",
        "question": "Hvor arrangeres mixed-konkurransen i normalbakke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                201
            ],
            "text": [
                "Seefeld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2450",
        "document_id": "553",
        "context": "Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg\nFrode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix\nRussland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS).\n– Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.\nAvisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.\nAftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde\n– Håper en avtale foreligger\nFrode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene.\n– Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB.\nUD vil ikke kommentere saken.\n– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB.\nBergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK.\nStøttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer.\n– Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB.\n– En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til.\nDømt for spionasje\nBerg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.\nNRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.\nMuligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.",
        "question": "Hvilken stilling har Ane Haavardsdatter Lunde i UD?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1213
            ],
            "text": [
                "underdirektør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "949",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hvem har hersket over Gibraltar i de siste tusen år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                395
            ],
            "text": [
                "kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2942",
        "document_id": "255",
        "context": "Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere\nHJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv)\nSPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum\n– Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde.\nFor noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess.\n– Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han.\nBedre enn sudoku og kryssord\n– Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord?\n– Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle.\nHan forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre.\nForskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet.\n– Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet.\nFå opp pulsen\nForskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv.\nHjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen.\n– Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle.\nHør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.",
        "question": "Hvem er ukas gjest i Sprekpodden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                354
            ],
            "text": [
                "Ole Petter Hjelle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "884",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hva slags kommando var 2. Bergkompani under ved frigjøringen av Finnmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1768
            ],
            "text": [
                "sovjetisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2890",
        "document_id": "621",
        "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvilken samtale gruer noen elever seg til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1565
            ],
            "text": [
                "utviklingssamtale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "513",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke svakheter hadde skipet \"Quest\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1135
            ],
            "text": [
                "lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3711",
        "document_id": "646",
        "context": "Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget\nÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix\nEt kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen.\nAt døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK.\nDagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den.\nElden: – Indiser\nBertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen.\n– Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK.\nHan har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner.\nI Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen.\nTo ukers permisjon\nTor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken.\nIfølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser».\nDersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.",
        "question": "Hvem representerer Laila Bertheussen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1252
            ],
            "text": [
                "John Christian Elden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "703",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Hvilken grein av indoeuropeiske språk tilhører sanskrit?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                241
            ],
            "text": [
                "den indoariske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1179",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hvor renner elva Chang Jiang ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                843
            ],
            "text": [
                "i Østkinahavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2487",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvor kommer duoen Huber/Dressler fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1706
            ],
            "text": [
                "fra Østerrike"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2901",
        "document_id": "241",
        "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.",
        "question": "Hva mener Adresseavisa at politikerne må bli bedre til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                336
            ],
            "text": [
                "å snakke med dem som sitter på den store pengesekken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "26",
        "document_id": "5",
        "context": "Solsystemet\nPlaneter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.\nSolsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.\nRundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.\nDet finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.\nTalløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.\n\n\n",
        "question": "Når har vårt solsystem sin opprinnelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "4,6 milliarder år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2524",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Hvor arbeider Håvard Høyem?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                641
            ],
            "text": [
                "politiets operasjonssentral"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2526",
        "document_id": "563",
        "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no",
        "question": "Hvem oppdaget brannen først?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1031
            ],
            "text": [
                "fabrikkens automatiske brannvarslingssystem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2205",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Hvor lenge har det vært demonstrasjoner mot regjeringen i Hong Kong?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                901
            ],
            "text": [
                "siden juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1656",
        "document_id": "224",
        "context": "Jhapa (distrikt)\nJhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.\nJhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.\nDistriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.\nI nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.\nJhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.\nStørste byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).\nAntall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.\nForventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).\nHøykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).\nJhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..\nDistriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.\nMange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.\nRajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.\nMeche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor utvandra mange santaler har utvandret fra Nepal til India før 2007?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1650
            ],
            "text": [
                "fordi de var statsløse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3689",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvem omtales som en legende i fiskermiljøet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1615
            ],
            "text": [
                "Frank Midtbø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3715",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Hvordan var stillingen 8 minutter inn i andre omgang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1328
            ],
            "text": [
                "23-23"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2134",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hva var løven Tidemandsen skjøt avlet opp for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1192
            ],
            "text": [
                "å skytes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "317",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fremstilte Kim Il-sung seg selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1548
            ],
            "text": [
                "som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "903",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvem streiket under fyrstikkpikenes streik i London i 1888?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                121
            ],
            "text": [
                "kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3022",
        "document_id": "275",
        "context": "Politiet blir med russen på toget til Geilo\nFOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.\n(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.\nNå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.\n«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.\nI 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.\nPolitiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.\n«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.\nFestingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.\nPolitiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.\n«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.\nBente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.\nLiland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.\n– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.",
        "question": "Hva jobber Bente som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1463
            ],
            "text": [
                "politioverbetjent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2559",
        "document_id": "568",
        "context": "Avlyser og forhandler\nAVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen\nDe siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.\nVenstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.\nStatsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.\nAvlyser Trondheim\nFredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.\nAdresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.\nEtter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.\nVenstres krav\nAt partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.\nTil tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.\nTorsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.\nOnsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.\nI statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:\n70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.\nFølg vår nye serie: Trøndelag stemmer\nLES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER",
        "question": "Når la statsministeren fram en bompengeskisse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                509
            ],
            "text": [
                "forrige helg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2726",
        "document_id": "596",
        "context": "Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen\nFOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018.\nIngrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016.\nMeningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut.\nMeningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen.\nMen dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter.\nHar begynt å ligne på hverandre\nBegge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører.\nDet er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen.\nSamferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56).\nSøknadsfristen gikk ut 22. september.\nBlant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør.\nNavnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet.\nOpprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg.\n14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.",
        "question": "Hvem er midlertidig sjef for Statens Vegvesen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1594
            ],
            "text": [
                "Bjørne Grimsrud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2932",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvem betalte inn kausjonen for å løslate R. Kelly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1969
            ],
            "text": [
                "en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1598",
        "document_id": "213",
        "context": "In Our Time\nIn Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel.\nI samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.»\n«Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre.\nI «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mister faren til Nick fatningen i Hemingways \"Doktoren og hans kone\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1645
            ],
            "text": [
                "han føler at han ikke er situasjonens herre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "836",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble arrestert i Tyskland i oktober 1962?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2102
            ],
            "text": [
                "flere redaktører i Der Spiegel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "254",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Jack og Rose?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                187
            ],
            "text": [
                "to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2571",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "Hva var det som ødela poengmulighetene til Rangers i kampen mot Penguins?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                231
            ],
            "text": [
                "en kollaps i 3. periode"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "458",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hva ligger en kilometer øst for Oslo Sentralstasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1995
            ],
            "text": [
                "Ekebergskråningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1693",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Hva er et annet navn på Kola by?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1131
            ],
            "text": [
                "Malmis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2076",
        "document_id": "492",
        "context": "Rødts miljøproblem\nDagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \\ NTB SCANPIX\nMoxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.\nHan advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.\nI politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.\nRødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.\nBjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?",
        "question": "Hva mener Moxnes for stor MDG-innflytelse kan føre til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                239
            ],
            "text": [
                "til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "789",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Når flyttet Audrey Hepburn til London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                551
            ],
            "text": [
                "i 1948"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2766",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Når ringte offeret selv til politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                164
            ],
            "text": [
                "Mens politiet var på utrykning til åstedet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "197",
        "document_id": "32",
        "context": "The Sims 2\nThe Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå.\nTil forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D.\nSpilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm.\nEtter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic.\nI etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.\n\n\n",
        "question": "Hva handler The Sims-spillene om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                170
            ],
            "text": [
                "å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2796",
        "document_id": "216",
        "context": "Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager\nUrsula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)\n– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.\n– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.\nMålet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.\nI talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.\nVon der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.\nUtfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.\nHun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.\nUnder debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».\n- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.\nHan trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.\nParlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.\nDe store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.",
        "question": "Hvilken rolle spiller Ursula von der Leyen i Tysklands regjering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1094
            ],
            "text": [
                "forsvarsminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "541",
        "document_id": "98",
        "context": "Apollon\nApollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.\nApollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).\nSom beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.\nI hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge var Helios og Apollo separerte vesener i den mytologiske litteraturen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2136
            ],
            "text": [
                "fram til 200-tallet e.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2608",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Når sendte Viking Sky ut mayday-melding?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1636
            ],
            "text": [
                "i 14-tiden lørdag 23. mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1042",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hva het broren til danen Ubba?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1390
            ],
            "text": [
                "Ivar Beinlause"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2538",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvordan mener Solskjær at det går med Pogba etter rasisme-hendelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                425
            ],
            "text": [
                "bra"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "745",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr ems?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                719
            ],
            "text": [
                "elektromotorisk spenning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "461",
        "document_id": "56",
        "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede  i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles de to alliansene i andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                291
            ],
            "text": [
                "de allierte og aksemaktene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3038",
        "document_id": "277",
        "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.",
        "question": "Hvor mange forskningsartikler publiserte Lars?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1571
            ],
            "text": [
                "mer enn 300"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2844",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hvordan åpna presidenten talen sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                712
            ],
            "text": [
                "med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "475",
        "document_id": "86",
        "context": "Nasjonalsosialisme\nNasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme.  Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.\nNynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.\nNazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.\nIfølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.\nOgså flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ville nasjonalsosialistene verne om private foretak og eiendom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1405
            ],
            "text": [
                "disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3955",
        "document_id": "693",
        "context": "Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død\nDØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram\nNaylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten.\n«Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram.\n16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never».\nCBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe.\nRolle i Netflix-serie\nNaylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher».\nNyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail.\nTV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia.\nNaylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52).\nIfølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent.\n«Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding.\nBarnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».",
        "question": "Hvilken kommende Netflix-serie spilte Naylor i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1055
            ],
            "text": [
                "«The Witcher»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1733",
        "document_id": "440",
        "context": "Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska\nFOTO: Trond Moi og den sultne naboen\nVi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen.\nStjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe.\nOg som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska.\nSå her er det bare å lytte og bli inspirert.\nTrond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den.\nDu kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor:\nSlik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen\nTrond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres!\nFørste episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary\nAnde episode: Tronds favoritt - råmarinert laks\nTredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska\nEnkel guide til hvordan du kan lytte:\nBruker du Iphone eller Mac?\nKlikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac.\nBruker du Android-telefon?\nBesøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger.\nVil du lytte på datamaskinen?\nBruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.",
        "question": "Hvilken cocktail mener Trond Moi er verdens beste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                575
            ],
            "text": [
                "Caipiroska"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2773",
        "document_id": "212",
        "context": "Droneangrepet kan sende oljeprisen i været\nBildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)\nNatt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.\nDroneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.\nDet er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.\n- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.\nTror prisen stiger ti dollar\nSaudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.\nDe rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.\nFlere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.",
        "question": "I hvilket land ligger verdens største oljeprosesseringsanlegg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                452
            ],
            "text": [
                "Saudi-Arabia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "338",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første kvinnen som vant en Oscar for å komponere en låt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                17
            ],
            "text": [
                "Barbra Joan Streisand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1298",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hva bruker en anakonda tennene sine til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1722
            ],
            "text": [
                "til å holde fast byttet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2663",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hva har Jeppe Kofod arbeidet mye med i EU-parlamentet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1609
            ],
            "text": [
                "økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "540",
        "document_id": "98",
        "context": "Apollon\nApollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.\nApollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).\nSom beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.\nI hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fungerte Apollon som musenes leder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1418
            ],
            "text": [
                "som beskytter av musikk og poesi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1221",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble kolonien Plymouth etablert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                601
            ],
            "text": [
                "i Nord-Amerika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2113",
        "document_id": "498",
        "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.",
        "question": "Hvem er brukermarkedsdirektør i DN?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1644
            ],
            "text": [
                "Fredrik Loennecken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2954",
        "document_id": "631",
        "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:",
        "question": "Hvor ligger Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                706
            ],
            "text": [
                "på Florida"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2623",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem vant cupfinalen i fotball for kvinner i fjor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1569
            ],
            "text": [
                "LSK Kvinner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3929",
        "document_id": "689",
        "context": "Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling\nMANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix\nDersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen.\n– Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no.\nSamtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg.\n– Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes.\nIkke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent.\nBåde Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nDet ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nMålingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.",
        "question": "Hvem bør passe seg hvis Rødt får 14 representanter på tinget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                518
            ],
            "text": [
                "den politiske eliten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3918",
        "document_id": "687",
        "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.",
        "question": "Hvem jobber Matthew Peters for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                159
            ],
            "text": [
                "Manchester United"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "509",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvem finansierte Shackleton-Rowett-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                283
            ],
            "text": [
                "John Quiller Rowett,"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2905",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hva brukte Rodrigo til sin fordel?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                851
            ],
            "text": [
                "en stor feil i Barcelona-forsvaret"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2823",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Hva er Villeurbanne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                283
            ],
            "text": [
                "en forstad til Lyon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2646",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvor stor andel av den norske befolkning ville i dag ha stemt for norsk EU-medlemskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                846
            ],
            "text": [
                "28 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1480",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hvem er sønnen til Reidar Sevåg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                14
            ],
            "text": [
                "Øystein Sevåg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3895",
        "document_id": "681",
        "context": "Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle\nOlje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.\n– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.\nHun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.\nStatsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.\nTema tirsdag\nEndringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.\n– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.\nUnder pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.\nSliter på meningsmålingene\nDagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.\nMen på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.\nIntern krangel\nForuten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.\nSist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.\nAp-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.",
        "question": "Hvor lenge har regjeringen Solberg sittet ved makta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1284
            ],
            "text": [
                "over seks år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "440",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hvilket skip ble seilt av Aeneas Mackintosh til Rosshavet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1697
            ],
            "text": [
                "Aurora"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1039",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hvem var det som ødela kongeriket East Anglia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                408
            ],
            "text": [
                "vikinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1270",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble hyllet under Prudence sin gjenforeningskonsert i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1483
            ],
            "text": [
                "Per Erik Wallum"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2718",
        "document_id": "594",
        "context": "Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper\nFOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.\nArild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.\nGule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.\nDen tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.\n– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.\nEidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.\n– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.\nNTB scanpix\n– Kjempet mange kamper\nPresten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.\n– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.\nPianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».\nTore Meek / NTB scanpix\nTalent\nArild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.\n– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.\nArild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.\nThomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.\n– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.",
        "question": "Hva heter de to brødrene til Arild Berg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1186
            ],
            "text": [
                "Ørjan og Runar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2502",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan klinket Xhaka ballen i nettaket ved 2-0?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1141
            ],
            "text": [
                "meget lekkert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "428",
        "document_id": "52",
        "context": "Bibelen i Norge\nTittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550\nDet har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.\nHelt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.\nEnkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge har Bibelen spilt en viktig rolle i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                858
            ],
            "text": [
                "Helt siden kristendommen ble innført i Norge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2384",
        "document_id": "544",
        "context": "To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen\nFoto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping\nNorsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping\nLørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto.\nMann i Stjørdal vant\nEtter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik:\n- Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne.\n– Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren.\nTo vinnere som ikke svarer\nSupertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie.\nNorsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal.\nPernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019.\n- Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år!\nNorsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.",
        "question": "Når fikk Norsk Tipping tak i 70-åringen fra Stjørdal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                580
            ],
            "text": [
                "lørdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2210",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Når skal Lam arrangere et hastemøte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "senere i dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2258",
        "document_id": "520",
        "context": "EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse\nEUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)\n– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.\nMen i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.\nOpposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.\nSamtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.\nOpp til EU\nMen det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.\n– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.\nVilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.\nBarnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.\nI tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.\nKrever klarhet\nGuy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.\nEr det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.\nEn forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.\n– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.\nEn utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.",
        "question": "Hvem er statsminister i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                409
            ],
            "text": [
                "Theresa May"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1675",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hva heter TV-kanalen som laget julekalender med Olsenbanden Jr.?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                287
            ],
            "text": [
                "TV 2"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "309",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Kim Il-sung?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                167
            ],
            "text": [
                "en nordkoreansk kommunistisk politiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "108",
        "document_id": "15",
        "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n",
        "question": "Hvem finansierte Birkeland-Eyde-prosessen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1213
            ],
            "text": [
                "finansmannen Sam Eyde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2967",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan har sesongåpningen vært for Minnesota Wild?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                357
            ],
            "text": [
                "tung"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2826",
        "document_id": "223",
        "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.",
        "question": "Hvor mye tjente Ådne Søndrål året etter salget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                221
            ],
            "text": [
                "937.000 kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2959",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor jobber Hannah?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                385
            ],
            "text": [
                "ved Veterinærinstituttet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "677",
        "document_id": "125",
        "context": "Norrøn kunst\nNorrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet, for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst.\nNorrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og De britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge med sagalitteratur holdt i live?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1265
            ],
            "text": [
                "til langt inn på 1200-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1231",
        "document_id": "160",
        "context": "Bregner\nSkjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.\nUferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.\nAndematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.\nArten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.\nGleichenia japonica.\nArten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.\nBregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.\nAntakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.\nDet finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.\n\n\n",
        "question": "Hvor vokser det spesielt mange arter av bregner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1410
            ],
            "text": [
                "i det sørlige Asia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3716",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Hvordan endte kampen mellom Kosltad og Drammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1815
            ],
            "text": [
                "27-23"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "488",
        "document_id": "88",
        "context": "Birkebeinerne\nBirkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217.\nI borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død.\nBirkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.\n\n\n",
        "question": "Når inngikk Sverige og Norge fellesskap om konge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1870
            ],
            "text": [
                "etter Håkon V Magnussons død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "193",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hvilket språk er Amernabrevene skrevet på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1544
            ],
            "text": [
                "Mellombabylonsk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1713",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor var effekten til vannhjulet i Venafro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1162
            ],
            "text": [
                "1 – 1,5 kW"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1859",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Hvem er representant for fem av kvinnene som anmeldte kulturtoppen for voldtekt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1413
            ],
            "text": [
                "Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2118",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hvordan startet kongen opp den nye stasjonen til KSAT i Chile?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                380
            ],
            "text": [
                "Ved å trykke på en liten grønn knapp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2766",
        "document_id": "210",
        "context": "Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien\nOle Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.\nAv Stian Grythaugen\nDen årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.\nMed seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.\nRobson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.\n– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .\n– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.\n«Busby Babes»\nUnited-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.\n– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.\n23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.\nNærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.\nTre forsøk\nSpillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.\nUnder mellomlanding i München gikk det galt.\nTre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.\nBlant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.\nManager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.",
        "question": "Hvordan mener Solskjær at München-ulykken bør markeres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                118
            ],
            "text": [
                "som en viktig del av Uniteds historie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2042",
        "document_id": "487",
        "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)",
        "question": "Hvor lenge tror man det kan drives produksjon i feltene i Australbukta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                496
            ],
            "text": [
                "i 40 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1044",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Hva krevde danene, i følge tradisjonen, at Edmund skulle gjøre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1290
            ],
            "text": [
                "fornekte Kristus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1925",
        "document_id": "469",
        "context": "Kalte Siv Jensen «forskjellsdronning» – da reagerte stortingspresidenten\nBjørnar Moxnes (Rødt) kalte Siv Jensen (t.v.) for «forskjellsdronning» fra talerstolen på Stortinget. Det fikk stortingspresidenten til å reagere.\n– Dette er enda et budsjett som øker forskjellene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det nye statsbudsjettet.\nHan sier regjeringen ser ut til å tenke mer på at de sliter med dårlige målinger, enn på dem som sliter i samfunnet.\n– De på arbeidsavklaringspenger får nye kutt, og veksten i kommuneøkonomien på 1,3 milliarder nulles ut i et såkalt effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp. Statsbudsjettet øker forskjellene, både etter lommebok og postnummer, framholder Moxnes.\nHan trekker fram at det aldri før har vært så mange milliardærer i Norge. Under Solberg-regjeringen har antallet økt fra 200 til 341.\n– Dette statsbudsjettet har fortsatt deres navn på gavelappen. Det er barnehagebaronene som tjener seg rike på skattepenger bevilget til velferd, og hotellhøvdingene som slipper unna utgifter til lokale lønnsoppgjør og pensjon fra første krone, sier Moxnes.\n– Siv Jensen er, med rette, ofte blitt kalt «bompengedronningen». Vi kan godt kalle henne, like treffende mener jeg, for «forskjellsdronningen», sa Moxnes i sin replikk under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.\nKarakteristikken av finansministeren fikk stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til å reagere.\n– Presidenten vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere representanter, eller en statsråd, for eksempel ...\n– Dronning?, skjøt Moxnes inn.\n– Nå er det presidenten som har ordet, og jeg vil ikke ha den typen karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre i stortingssalen.\nI paragraf 55 i Stortingets forretningsorden heter det at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten».\n– La meg først si at jeg ikke skal gi Siv Jensen rojale titler. I hvert fall ikke i den salen her. Det skal jeg forbeholde de kongelige, sa Rødt-lederen etter Siv Jensens svar.",
        "question": "Hvor mange milliardærer er det i Norge nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                836
            ],
            "text": [
                "341"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "795",
        "document_id": "156",
        "context": "Ap, politikk og penger\nJonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX\nEn del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.\nSaken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.\nOvertrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.\nMen når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.\nDet skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.\nStøre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.\nHeldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.",
        "question": "Hvor mange nordmenn vet hvor fondspengene sine egentlig er plassert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                717
            ],
            "text": [
                "Få"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3850",
        "document_id": "671",
        "context": "Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god.\nMona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin.\nHUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal.\nKLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder.\nKLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin.\nSTERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset.\nETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene.\nSIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning.\n«BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir.\nTOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin.\nTØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting.\nSLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen.\nAPOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på.\nMÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek.\nKreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk.\nNå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.",
        "question": "Hvor bor Mona Jordal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                376
            ],
            "text": [
                "i Loddefjord"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2971",
        "document_id": "262",
        "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.",
        "question": "Hvor lenge skal Svendsen spille for Odd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                138
            ],
            "text": [
                "fram til sommeren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "202",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge lever man i gjennomsnitt etter å ha fått diagnosen Alzheimers sykdom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2278
            ],
            "text": [
                "rundt sju år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "918",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor har tykke mennesker ofte et høyere energiforbruk enn tynne mennesker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1021
            ],
            "text": [
                "på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "21",
        "document_id": "4",
        "context": "Stjerne\nEn stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,\nsom forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.\nOpp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.\nI en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.\nEn stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.\n\n\n",
        "question": "Hvem kan bestemme en stjernes alder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                875
            ],
            "text": [
                "Astronomer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1818",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Hva trengs for å drive bruktsalg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                690
            ],
            "text": [
                "løyve"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3141",
        "document_id": "303",
        "context": "Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder\nPoliti søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nEn kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nPolitiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32.\nDen omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet.\nDen andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader.\nUkjent hendelsesforløp\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen.\n– Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han.\nAvhører vitner\nFædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe.\nPolitiet avhører søndag formiddag vitner på stedet.\n– Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.",
        "question": "Hvordan ble kvinna som overlevde, fraktet til sykehuset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1089
            ],
            "text": [
                "med luftambulanse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1016",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hva het verdens største passasjerskip i drift 14. april 1912?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                301
            ],
            "text": [
                "«Titanic»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2235",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvem er arbeids- og velferdsdirektør nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                496
            ],
            "text": [
                "Sigrun Vågeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2023",
        "document_id": "483",
        "context": "Sikret drømmefinale i Australian Open\nVerdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.\nAv Geir Anderassen\nSerberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.\n– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.\nHan fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.\n– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.\nFørste franskmann\nDet var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.\nDen 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.\n31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.\nFranskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.\nI tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.\nTidenes finale\nI finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.\n– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.\nNadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.",
        "question": "Hvilken franskmann spilte Djokovic mot i semifinalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                222
            ],
            "text": [
                "Lucas Pouille"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1271",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hva er de mest berømte sangene til Prudence?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                531
            ],
            "text": [
                "«Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2574",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "På hvilken plass ligger Rangers i Eastern Conference?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1785
            ],
            "text": [
                "12.-plass"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1118",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang sikt er det i Hornindalsvatnet om sommeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                814
            ],
            "text": [
                "over 20 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1966",
        "document_id": "475",
        "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.",
        "question": "Hvorfor mener digitaliseringsministeren at foreldre ikke bør gi mobiltelefon til barna før de er 13?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                825
            ],
            "text": [
                "Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2843",
        "document_id": "614",
        "context": "Mer T-banekaos enn ventet\nSISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng.\nT-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag.\nFakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg\nFra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4.\nT-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden.\nBusslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden.\nBussene stopper ved disse holdeplassene:\nBrynseng T (snuplassen ved stasjonen)\nHelsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6)\nFyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien)\nEnsjø (som linje 5N i Ensjøveien)\nTøyen (som linje 20 i Kjølberggata)\nFor mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider.\nDet er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen.\nPassasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra.\nLinje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden.\n– Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden.\nHan kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon.\n– Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege.\nVed 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.",
        "question": "Hvor går linje 3?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1324
            ],
            "text": [
                "til Mortensrud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2585",
        "document_id": "176",
        "context": "Grønt håp\nDen unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX\nYtre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.\nDet er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.\nDenne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.\nSelv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor.",
        "question": "Hvilke partier ligger an til å bli redusert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1752
            ],
            "text": [
                "De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3654",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Hvor studerte Leine til sykepleier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1294
            ],
            "text": [
                "ved VID vitenskapelige høgskole"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "94",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Når ble Ringo Starr edru etter avrusning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1466
            ],
            "text": [
                "i 1988"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3138",
        "document_id": "303",
        "context": "Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder\nPoliti søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nEn kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nPolitiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32.\nDen omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet.\nDen andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader.\nUkjent hendelsesforløp\nHendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen.\n– Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han.\nAvhører vitner\nFædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe.\nPolitiet avhører søndag formiddag vitner på stedet.\n– Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.",
        "question": "Hvordan ble hendelsen opprinnelig beskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                282
            ],
            "text": [
                "som en ATV-ulykke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3966",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Hvilken rolle har Clarkson i The Voice?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1826
            ],
            "text": [
                "dommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2677",
        "document_id": "586",
        "context": "Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.\nFOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.\nSolskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.\nMANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.\nUnited på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.\nPå pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.\n– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.\nHan var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.\nRui Vieira / AP\nFart, fysikk og aggressivitet\nSpanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.\n– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.\nHan ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.\n– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.\nLitt om dagens United-lag hadde han også å si.\n– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.",
        "question": "Hvem vant United mot på onsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                631
            ],
            "text": [
                "Tottenham"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1054",
        "document_id": "135",
        "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n",
        "question": "Hvilke to hovedtyper av prospekt har vi allerede fra 1500-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                611
            ],
            "text": [
                "godsprospektet og byprospektet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2207",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Når økte bekymringen i Hong Kong for at Kina skal gripe inn militært i landet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1639
            ],
            "text": [
                "da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2838",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Hvorfor har Kina lagt handelskrig med USA og svak økonomisk vekst til side denne uka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                588
            ],
            "text": [
                "for å feire seg selv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "587",
        "document_id": "107",
        "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er  kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som  (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n",
        "question": "Hvilket album har Bruce Springsteen tjent mest penger på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                943
            ],
            "text": [
                "Born in the U.S.A."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "583",
        "document_id": "106",
        "context": "Alkoholisme\nAlkoholisme,  eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse.\nLidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.\nAlkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.\nBegrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss.\nDe nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.\nLangvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet.\nSlike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.\nAlkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.\nAlkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste.\nNår en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.\nSpørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.\nAvrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene.\nEttervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.\nOfte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.\nEnkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.\n\n\n",
        "question": "Hvilke risikofaktorer ligger til grunne for alkoholisme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                584
            ],
            "text": [
                "sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1273",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hvilken avis jobber Bertil Lien for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                288
            ],
            "text": [
                "Adresseavisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "523",
        "document_id": "95",
        "context": "Elizabeth I av England\nElizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess;  født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet.\nEtter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.\nMaria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.\n\n\n",
        "question": "Hvem var dronning Elizabeth I far?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                286
            ],
            "text": [
                "Henrik VIII"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "624",
        "document_id": "115",
        "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg.  Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon.  Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n",
        "question": "Hva het Sovjetunionens hovedstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                204
            ],
            "text": [
                "Moskva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2181",
        "document_id": "509",
        "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.",
        "question": "Med hvilken bok er Kjetil Solvik-Olsen aktuell?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                648
            ],
            "text": [
                "På vei"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3834",
        "document_id": "667",
        "context": "Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år\nTALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN\nRUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003\nSTORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN\nFrankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.\nDer lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.\n– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.\n– Vi vil lykkes\nDet har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.\nEn tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.\nMen nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.\n– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.\nMacron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.\n30 personer avhørt\nDet kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.\nEtterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.\nEn kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.\nRettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.\nDen første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.\nHan legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.",
        "question": "Hva heter presidenten i Frankrike?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                357
            ],
            "text": [
                "Emmanuel Macron"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1112",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Hvilke fiskearter finnes i Hornindalsvatnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1655
            ],
            "text": [
                "røye, ørret, ål og laks"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2004",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hvilken jobb har Amanda Lind nylig fått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                219
            ],
            "text": [
                "kulturminister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "752",
        "document_id": "146",
        "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.",
        "question": "Hvor mange bom fikk Vetle Sjåstad Christiansen på siste skyting?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1653
            ],
            "text": [
                "én"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2265",
        "document_id": "521",
        "context": "Wall Street utløser kraftig kjøpssignal – S&P 500 er i «det gylne krysset»\n«Det gylne krysset» er navnet på en teknisk indikator som er ansett som et kraftig kjøpssignal. (Foto: DN)\nBørsoppgangen i USA fortsetter. Mandag kveld steg Wall Street til nye høyder, drevet av positive nøkkeltall fra både Kina og USA. Med ett ser ikke den økonomiske situasjonen i verdens to største økonomier så svart ut likevel.\n– Industrien i USA holder seg bra oppe og signaliserer fortsatt god vekst i amerikansk økonomi, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets i en rapport tirsdag morgen.\nDen brede indeksen S&P 500 består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Den har steget i ti av årets 13 første uker.\nSå langt i år er indeksen opp 14,4 prosent, og det kraftige børsfallet fra i fjor høst er nå hentet inn igjen.\nMandag denne uken brøt indeksen opp gjennom «det gylne krysset» – som er et kraftig kjøpssignal.\nMotsatt av «dødskrysset»\n«Det gylne krysset» er det stikk motsatte av «dødskrysset», som DN skrev om flere ganger i fjor høst. Begge kryssene er en form for teknisk analyse, som forsøker å forutsi hvordan aksjer og indekser vil utvikle seg i fremtiden, basert blant annet på hvordan utviklingen har vært tidligere.\nDette står i motsetning til fundamental analyse, hvor analytikerne heller ser på hvor mye et selskap tjener.\nI teknisk analyse er det vanlig å operere med ulike former for glidende gjennomsnitt. Når børsene stiger over lengre tid, vil indeksen ligge over 200 dagers glidende gjennomsnitt.\nDa børsfallet begynte i fjor høst, brøt S&P 500 ganske raskt ned gjennom 50 dagers glidende gjennomsnitt. Et par uker senere brøt indeksen gjennom 200 dagers glidende gjennomsnitt – et markert salgssignal.\nSå – ved inngangen til desember – kom «dødskrysset». Da brøt 50 dagers glidende snitt ned gjennom 200 dagers glidende snitt, og børsene skjøt fart nedover.",
        "question": "Hvilket begrep brukes om det motsatte av \"det gylne krysset\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                991
            ],
            "text": [
                "«dødskrysset»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2873",
        "document_id": "618",
        "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019",
        "question": "Hva heter Oslo-politiet på Twitter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2116
            ],
            "text": [
                "@oslopolitiops"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "240",
        "document_id": "40",
        "context": "Spanias herrelandslag i fotball\nSpanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen  under EM i fotball 1960.\nFram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.\nSiden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo  1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over  i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.\nLandslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.\n\n\n",
        "question": "Hvem vant fotball-VM 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1153
            ],
            "text": [
                "Spania"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2601",
        "document_id": "575",
        "context": "Forskere: Flere norske isbreer kan forsvinne\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Flere norske isbreer står i fare for å forsvinne dersom temperaturene fortsetter å stige. Avbildet her er Nigardsbreen, som er en brearm av Jostedalsbreen.\nDet har vært en merkbar økning i smeltingen fra isbreene de siste dagene, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Begen til NRK.\n– Vi har hatt temperaturer på over 30 grader, og det er klart det fører til stor smelting både på snøen som ligger igjen og på breene, sier han.\nLiss Marie Andreassen er breforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun mener det er grunn til å være bekymret for fremtiden til breene, og sier at veldig mye av isen vil forsvinne i løpet av de neste 20 til 50 årene.\n– Breene er en klimaindikator, og veldig sensitive for endringer i klimaet. Det kan være en øyeåpner som viser hvor alvorlige klimaendringene er, sier Andreassen til NRK.\nFjorårets sommer med lange varmeperioder var enda verre for isbreene enn årets sommer, og føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.\nFlere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.\nDersom utviklingen med bresmelting fortsetter, sier Nesje at flere mindre breer kan være helt forsvunnet om kun noen få år.\n– De største breene vil ligge i mange år fremdeles, men vi ser at brearmene kryper oppover og blir stadig kortere.\nHan sier en konsekvens av bresmeltingen på sikt vil være mindre smeltevann, da breene blir mindre. Dette kan få konsekvenser for vanning og jordbruk. En del vannmagasin kan også stå i fare for å forsvinne helt. I tillegg er en del vannkraftverk avhengige av vann fra breene.",
        "question": "Hva heter den største breen på det europeeiske fastlandet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1277
            ],
            "text": [
                "Jostedalsbreen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "788",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvem ble i 1999 kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                214
            ],
            "text": [
                "Hepburn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2903",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor spilte Barcelona og Valencia mot hverandre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                491
            ],
            "text": [
                "i Sevilla"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3068",
        "document_id": "282",
        "context": "Endelig gjensyn med storscoreren i Sandnes\nFOTO: Pål Christensen Kent Håvard Eriksen spiller søndag sin første seriekamp i Sandnes siden 21. mai i fjor.\nOg det betyr et etterlengtet gjensyn med Kent Håvard Eriksen for hjemmefansen. Spissen har ikke spilt seriekamp i Sandnes siden 21. mai i fjor.\nFØLG KAMPEN DIREKTE HER.\nStartsikre Axel Kryger er derimot på sidelinjen. Han måtte stå over i serieåpningen grunnet rødt kort i en tidlig treningskamp.\nNå er straffen sonet, men Kryger er innforstått med at han starter årets første seriekamp som innbytter.\n– Jeg har forståelse for det, sier 21-åringen til Aftenbladet og er klar til å tre inn om noen av de elleve som starter får problemer.\nDet kan faktisk skje tidlig.\nI utgangspunktet har trenerne Bengt Sæternes og Bojan Zajic skadefri tropp med unntak av langtidsskadde Ári Mohr Jónsson og Daniel Edvardsen, men midtstopper Jasmin Bogdanovic har pådratt seg en forkjølelse og kan måtte kaste inn håndkleet tidlig. I så fall åpner det for Kryger.\nMotstander Nest-Sotra endte på 6.-plass forrige sesong da Sandnes Ulf endte som nummer ti.\nStrilene tapte sesongåpningen hjemme på Sotra og Ågotnes 1 – 2 for Raufoss. En Raufoss-spiller fikk for øvrig gult kort nummer for andre gang to minutter før full tid uten at dommeren viste ham av banen.\nNest-Sotra har protestert og ønsker omkamp, men tidligere avgjørelser antyder at fotballforbundet ikke invilger protesten.\nNest-Sotra hadde for øvrig Sandnes Ulfs Egil Selvik på lån hele fjorårssesongen. Selvik var en viktig årsak til den gode sesongen. Nå er Ganddal-gutten som kjent i Odd.\nSandnes Ulf stiller med tre spillere som en fortid i Viking FK, Pål Vestly Heigre, Herman Kleppa og Christian Landu Landu:\nPål Vestly Heigre - Herman Kleppa, Jasmin Bogdanovic, Akinshola Akinyemi, Bjørnar P. Holmvik - Christian Landu Landu, Johannes Laaksonen, Simon Colina - Vegard Østraat Erlien - Sanel Kapidzic, Kent Håvard Eriksen.\nNest-Sotra stiller slik:\nRenze Jagger Fij - Erlend Hellevik Olsen, Bjarte Haugsdal, Peter Sørensen Nergaard, Andreas Hoven, Izuchukwu Jude Anthony - Lee Rochester Sørensen, Kristoffer Nesse Stephensen - Jo Sondre Aas, Alexander Dang, Marcu Johansen Mehnert.",
        "question": "Hvorfor fikk ikke Kryger spille?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                406
            ],
            "text": [
                "grunnet rødt kort i en tidlig treningskamp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1331",
        "document_id": "174",
        "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den opprinnelige trommeslageren i Guns N' Roses?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                238
            ],
            "text": [
                "Rob Gardner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "92",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hva ble Akershus festning brukt til i årene 1850-1900?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                669
            ],
            "text": [
                "et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2547",
        "document_id": "167",
        "context": "«Trump klarer for en gangs skyld ikke å styre showet»\nDonald Trumps tidligere advokat Michael Cohen under onsdagens kongresshøring\nDonald Trumps tidligere advokat Michael Cohen blir nå utspurt i kongresshøringen, etter et vitnemål som inneholdt sterke påstander om løgner og økonomisk svindel fra presidenten. Den åpne høringen sendes direkte og følges av en hel verden, samtidig er Donald Trump selv i Vietnam og møter Nord-Koreas diktator Kim Jong Un.\n– Samtidig som alles øyne er rettet mot Cohen, sender Det hvite hus ut pressemelding fra møtet i Vietnam, mellom Donald Trump og Kim Jung Un, en felles uttalelse fra de to. Det ville vanligvis skapt store overskrifter. Nå holder mediene fokus på Cohen. Naturlig nok. Det vil jeg tro bekymrer Trump dypt, at han ikke lenger er i kontroll. Det er kanskje like viktig som hva som kommer fram i høringen, sier Taksdal Skjeseth.\nDagsavisens utenriksmedarbeider Heidi Taksdal Skjeseth. Foto: Fredrik Bjerknes\nHøringen startet klokken 16 norsk tid onsdag, og pågikk i over fire timer, før høringen tok en lengre pause ved halv ni-tiden onsdag kveld.\n– Cohen kommer med svært alvorlige anklager og informasjon, men alt avhenger av hva han kan bevise: Han har løyet for mye til å ha noe tillit igjen, og må komme med håndfaste beviser for påstandene sine. Han har lagt fram en rekke dokumenter, men de alvorligste påstandene, som at Trump flere ganger har brutt loven og at han visste om Roger Stones kontakt med Wikileak, og Don Jrs møte med russere juni 2016, har han så langt, såvidt vi har sett, ikke beviser for, sier Taksdal Skjeseth, som dekket presidentvalget i USA for Dagsavisen, og tidligere i år utga boken «Løgn: Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss».\n– Samtidig er det lite grunn til å stole på Michael Cohen. Han har, i likhet med sin tidligere sjef Donald Trump, løyet utallige ganger før.",
        "question": "Hvem møter Donald Trump i Vietnam?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                420
            ],
            "text": [
                "Nord-Koreas diktator Kim Jong Un"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "571",
        "document_id": "104",
        "context": "Englands historie\nEnglands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet.\nRomernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet.\nI 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Englands tilknytning til kontinentet etter erobringen av fransktalende?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1674
            ],
            "text": [
                "langt tettere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2553",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Hvem er Neprjajevas tyske trener?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1130
            ],
            "text": [
                "Markus Cramer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3077",
        "document_id": "286",
        "context": "Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.\nNok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.\nJohannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.\n– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.\nPappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.\nVG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.\n– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.\nUtsatt frist\nAvtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.\n– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.\nBjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.\nDet var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.\nVi oppdaterer saken.\n(©NTB/100 % Sport)",
        "question": "Hva er grunnen til at signeringsfristen har blitt utsatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1388
            ],
            "text": [
                "at det er gjort endringer i detaljer i avtalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2632",
        "document_id": "579",
        "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.",
        "question": "Når var et helikopter involvert i søket av mannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1149
            ],
            "text": [
                "lørdag formiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2212",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Hvem er Evil Corp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                297
            ],
            "text": [
                "en russisk hackergruppe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "572",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvem overtok Shetland i 1469?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                397
            ],
            "text": [
                "Jakob III av Skottland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1979",
        "document_id": "477",
        "context": "Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by\nPakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv.\nFrykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana.\n– Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad.\n21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen.\nLege pågrepet\nMyndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg.\n– Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza.\nForeldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling.\nEttåring hivsmittet\nNisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids.\n– Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han.\nPakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN.\nMyndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS.\nLes også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan",
        "question": "Hva er det som uten behandling forårsaker aids?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1500
            ],
            "text": [
                "hiv-viruset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2659",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hva heter statsministeren i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2040
            ],
            "text": [
                "Boris Johnson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "587",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var turneen \"Madly in Anger with the World\" nesten utsolgt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1612
            ],
            "text": [
                "på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2551",
        "document_id": "566",
        "context": "Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen\nAleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM.\nKilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans.\n– Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå.\nDermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet.\n– Har gjort feil i alle omgangene\nFør mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar.\nHan var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje.\nMen i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen».\n– Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra.\nKilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende.\n– Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye.\nMå lære\n26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder.\n– Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det.\n– Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til.\nNå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren.\n– Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.",
        "question": "Hvor var det utforrenn 19. januar i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                775
            ],
            "text": [
                "i Wengen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2878",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "Hvem er Englands statsminister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1000
            ],
            "text": [
                "Boris Johnson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "263",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange bygg består Regjeringskvartalet av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                293
            ],
            "text": [
                "ni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "262",
        "document_id": "44",
        "context": "Sigourney Weaver\nSigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.\nWeaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).\nHun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).\n\n\n",
        "question": "Hvor mange ganger har Sigourney Weaver vunnet Golden Globe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                829
            ],
            "text": [
                "to ganger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2958",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Når ble det velbevarte ulvehodet funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                759
            ],
            "text": [
                "i august i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3643",
        "document_id": "636",
        "context": "Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon\nFOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.\nCasper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.\nDet så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.\nDet gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.\nTiebreak i første sett\nVenstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.\nI gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.\nEtter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.\nBrøt tidlig i andre sett\nI det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.\nPå 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.\nDa det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.\nMeget sterk i tredje sett\nI det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.\nDeretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.\nDermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.",
        "question": "Hvilken rangering har Federico Delbonis i verdenssammenheng?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                621
            ],
            "text": [
                "nummer 63"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "85",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Akerhus festning benyttet fra 1820?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                769
            ],
            "text": [
                "som fengsel og straffarbeidsanstalt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "138",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hvilke objetker består av silikater og metaller?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1783
            ],
            "text": [
                "Asteroider"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "707",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Når var perioden for vedisk sanskrit?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1323
            ],
            "text": [
                "fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "771",
        "document_id": "150",
        "context": "Guterres advarer mot dramatisk klimakrise\nAntónio Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix\nAntónio Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne.\n– Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag.\nTrump uteble\nPresident Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet».\nTrump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger.\n– Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet.\nSkogplanting\nG7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere.\nGuterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning».\nEn plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.",
        "question": "Hvordan har Emmanuel Macron snakket om situasjonen i Amazonas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1452
            ],
            "text": [
                "som «en internasjonal krise»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "210",
        "document_id": "35",
        "context": "Io (måne)\nIo eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs.\nMed over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter.\nMer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid.\nIo spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.\n\n\n",
        "question": "Hva forårsaker den vulkanske aktiviteten på Io?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                421
            ],
            "text": [
                "tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "71",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hvilke to sykdommer var forstyrrende for utbyggingen av Panamakanalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1164
            ],
            "text": [
                "malaria og gulfeber"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2949",
        "document_id": "630",
        "context": "Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker\nKvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen.\n– Frisk baby\n– Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS.\n– Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden.\nSønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet.\n– Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell.\nFrykter flere ofre\nIngen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak.\nEn gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre.\n– I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold.\n– Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.",
        "question": "Hvem er talsperson for Hacienda Healthcare?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1039
            ],
            "text": [
                "David Leibowitz"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1492",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var faren til Persefone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1459
            ],
            "text": [
                "Zevs"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2616",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Når i kampen satte Vålerenga opp tempoet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                336
            ],
            "text": [
                "de siste 20 minuttene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2744",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hvor er Ruka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "i Finland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2413",
        "document_id": "548",
        "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre",
        "question": "Hvorfor spiller ikke Ada for det norske landslaget i kvinnefotball?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1781
            ],
            "text": [
                "på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1272",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hvor kommer bandet Prudence fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                35
            ],
            "text": [
                "fra Namsos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1829",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hvordan uttales matpakke ifølge BBC-journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                727
            ],
            "text": [
                "«maadpukke, med trykk på e-en»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2518",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hvor mange av dosene rekker de som begynner med HPV-vaksineringa nå, å ta gratis?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1041
            ],
            "text": [
                "de to første"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2693",
        "document_id": "194",
        "context": "Giuseppe Conte\nGiuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia.\n– Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia.\nLandet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset.\nDet er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen.\n– Kinkig periode\nBakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor.\nConte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i.\nSamtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker.\n– Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han.\nSkal avgjøres på nettet\nOnsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister.\nDi Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken.\nDe to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute.\nHvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.",
        "question": "Hvorfor for Giuseppe Conte noen dager til politiske samtaler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                482
            ],
            "text": [
                "for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "594",
        "document_id": "108",
        "context": "Den varme perioden i middelalderen\nDen varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.\nI middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule.\nKlimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima.\nI Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt nord kunne en høste korn under middelalderens varme periode?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1828
            ],
            "text": [
                "til Troms"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1667",
        "document_id": "227",
        "context": "Johan Reinert Reiersen\nJohan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA.\nHan var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846.\nI 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas.\nTilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter.\nSammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.\n\n\n",
        "question": "Hvor slo Johan Reiersen og følget hans seg ned i 1845?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1601
            ],
            "text": [
                "i Henderson County"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2860",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "I hvilken by har Ugland-rederiet sitt hovedkontor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1539
            ],
            "text": [
                "Grimstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2876",
        "document_id": "619",
        "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hva mener Borchsenius vi bør spise mer av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1486
            ],
            "text": [
                "grønnsaker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1466",
        "document_id": "193",
        "context": "Den konstantinske skjenkelse\nDen konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752.\nDokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis.\nDette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum.\nDikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet.\nI første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.\n\n\n",
        "question": "Når tror man at Den konstantinske skjenkelse ble skrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                209
            ],
            "text": [
                "mellom 750 og 850"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2654",
        "document_id": "583",
        "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.",
        "question": "Hvilken internasjonale avtale har Trump trukket USA ut av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                343
            ],
            "text": [
                "Parisavtalen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "549",
        "document_id": "100",
        "context": "Trombone\nEn trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.\nOrdet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som  posaune, sackbut  eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders.\nTrombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering\nEn trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.\nNoen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret.\nDet finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.\n\n\n",
        "question": "Hva består en trombone av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                760
            ],
            "text": [
                "et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3786",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Hvor mange spanske journalister har kommet til Oslo før kampen mellom Spania og Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                219
            ],
            "text": [
                "et tredvetalls"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3864",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem er friidrettsforbundets lege?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                617
            ],
            "text": [
                "Ove Talsnes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1464",
        "document_id": "192",
        "context": "Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991)\nNepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) var et lite kommunistparti i Nepal, som blei stifta 1. november 1991. For å unngå forvekslinger med et tidligere NKP (Marksbadi), som fantes mellom 1987 og januar 1991, føyes (1991) til i tittelen.\nDet var i hele sin levetid leda av Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary.\nPartiet blei stifta av ei gruppe medlemmer av  det opprinnelige NKP (Marksbadi), som forsvant da det i januar 1991 var med på å danne det nye, store NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (vanligvis kjent som UML) i januar 1991.\nMedlemmene av NKP(Marksbadi) fikk fra starten av 50% av lederstillingene i UML, først og fremst fordi dette partiet hadde flere gamle, landskjente ledere fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti. Det organisatorisk og politisk dominerende partiet i sammenslutninga, NKP(ML), hadde vokst fram i illegalitet med en ny generasjon av unge, ukjente ledere, og trengte kjente ansikter for å stille til valg.\nI løpet av 1991 mente mange tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi) at folk fra NKP(ML) styrte UML i alt for stor grad. Særlig reagerte de på at de blei skjøvet til side i nominasjonene til parlamentsvalget. Det utvikla seg en partikamp, og ei gruppe tidligere Marksbadi-medlemmer blei ekskludert.\nI november 1991 danna gruppa et nytt kommunistparti som de så som fortsettelsen av det gamle NKP (Marksbadi).\nFra starten av var partiet kjent under det engelske navnet Communist Party of Nepal (15 September 1949) (etter den offisielle stiftelsesdatoen til det første Nepal Kamyunishta Parti), men etter et år tok partiet tilbake det gamle  partinavnet NKP (Marksbadi).\nPartiets studentorganisasjon var  Nepal Progressive Students Union, og partiets fagbevegelse var Nepal Trade Union Centre (NTUC).\nPartiet fikk  liten betydning, og har aldri vært representert i nasjonalforsamlinga.\nVed valget i 1994 stilte det 49 kandidater og fikk 0,39%.\nI 1999 stilte det 28 kandidater og fikk 0,094%.\n\n\n",
        "question": "Hva het studentorganisasjonen til NKP (Marksbadi)?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1702
            ],
            "text": [
                "Nepal Progressive Students Union"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1760",
        "document_id": "444",
        "context": "Etterlengtet etappeseier til Kristoff\nAlexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.\nKristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.\nEdvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.\n– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.\nFørste i årets utgave\n– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.\n– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.\nQuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.\nMestvinnende\nHan kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.\nBoasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.\nDet var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.\nÅrets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.\nRegjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).",
        "question": "Når vant Edvald Boasson Hagen Tour of Norway for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1927
            ],
            "text": [
                "2012"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "40",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Hvor spikret Luther opp sine diskusjonsteser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                965
            ],
            "text": [
                "kirkedøren i Wittenberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2080",
        "document_id": "493",
        "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.",
        "question": "Hvor mange ulike ansatte kan eldre pasienter i Oslo måtte forholde seg til per måned?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                530
            ],
            "text": [
                "30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1968",
        "document_id": "475",
        "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.",
        "question": "Hvordan er verden organisert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                499
            ],
            "text": [
                "via en håndholdt dings"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2961",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvorfor omtaler Plotnikov funnet av ulvehodet som unikt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1326
            ],
            "text": [
                "ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "495",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange idrettsutøvere sendte Storbritannia til sommer-OL 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                515
            ],
            "text": [
                "541"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "186",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvordan betraktes Titius-Bodes lov i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1815
            ],
            "text": [
                "som en tilfeldighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2783",
        "document_id": "214",
        "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.",
        "question": "Hva er \"landsvägar\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                323
            ],
            "text": [
                "veier utenfor byområdene som ikke er motorveier"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "145",
        "document_id": "22",
        "context": "Runebomme\nRunebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig økotype av sjamantrumma. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 inntakte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.\nKobberstikk av same med runebomme, illustrasjon av O. H. von Lode til Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse fra 1767\nMange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.\nRunebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.\n\n\n",
        "question": "Hva er ei runebomme laget av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                202
            ],
            "text": [
                "av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "377",
        "document_id": "66",
        "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets  jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over  jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n",
        "question": "Hvordan så ledelsen i Tyskland for seg, per juni 1941, at jøder skulle håndteres?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1143
            ],
            "text": [
                "ved tvangsflytting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3080",
        "document_id": "287",
        "context": "Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn\nFOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann.\nSivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember.\nDet melder danske tipsbladet.\n27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens.\nEtt år senere meldes det nå om interesse fra større klubber.\nIfølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste.\nOostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen.\nIngebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren.\nHeltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen.\nHorsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende.\n– Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen.\nBagger, Henning / Ritzau Scanpix\nHorsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet.\n– Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet.\nHenriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen.\n– Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.",
        "question": "Hvor mange kamper spilte Sivert denne sesongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                316
            ],
            "text": [
                "28"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1183",
        "document_id": "154",
        "context": "Legion Condor\nLegion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps.\n27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen.\nBegrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen.\nEt ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra  til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen.\nBorgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.\n\n\n",
        "question": "Hvor kjempet Legion Condor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                222
            ],
            "text": [
                "i den spanske borgerkrigen på general Francos side"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2549",
        "document_id": "566",
        "context": "Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen\nAleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM.\nKilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans.\n– Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå.\nDermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet.\n– Har gjort feil i alle omgangene\nFør mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar.\nHan var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje.\nMen i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen».\n– Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra.\nKilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende.\n– Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye.\nMå lære\n26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder.\n– Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det.\n– Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til.\nNå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren.\n– Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.",
        "question": "Hvordan synes Aleksander Kilde at løypen i Åre er?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1157
            ],
            "text": [
                "utfordrende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "413",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange sovjetborgere døde under andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1387
            ],
            "text": [
                "anslagsvis 20 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "826",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hva handler romanen Onkel Toms hytte om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                164
            ],
            "text": [
                "om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "954",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Hvem bodde i Gibraltar i forhistorisk tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                772
            ],
            "text": [
                "neandertalere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "529",
        "document_id": "96",
        "context": "Generator\nEn moderne generator i et amerikansk dampkraftverk.\nSymbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand)\nEn generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer.\nVeien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere.\nFra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang tid tok det fra oppdagelsen av induksjon til man fikk en brukbar generator?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1166
            ],
            "text": [
                "mange år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1263",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvilket rusmiddel hadde Phil Anselmo problemer med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1679
            ],
            "text": [
                "heroin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "438",
        "document_id": "79",
        "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med  syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Robert Schumanns svigerfar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                647
            ],
            "text": [
                "Friedrich Wieck"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3848",
        "document_id": "670",
        "context": "Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt\nDEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix\nTi av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt.\nBiden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77).\nHarris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille.\nBiden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom.\n– Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden.\nHarris sterkest\nDebatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet.\nCNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg.\n– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza.\nGratis helsehjelp\nVerken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert.\nSanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til.\n– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.\nDemokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.",
        "question": "Hvordan beskriver Chris Cillizza Bernie Sanders?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1789
            ],
            "text": [
                "som høylytt, men uengasjert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "143",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Vancouver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                161
            ],
            "text": [
                "i Canada"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2511",
        "document_id": "561",
        "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.",
        "question": "Hvem ble valgt til Kolstads beste spiller etter kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1324
            ],
            "text": [
                "Rasmus Hedegaard Carlsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "124",
        "document_id": "2",
        "context": "Loke\n:For mannsnavnet, se Loke (navn)\nLoke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.\nLoke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».\nLokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.\nLoke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er Lokes forhold til de andre gudene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                495
            ],
            "text": [
                "varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1725",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Når var Fourcade sist på pallen i et individuelt verdenscuprenn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1476
            ],
            "text": [
                "i Hochfilzen 15. desember"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "131",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kan meteorsvermer observeres hvert år selv om en komet er langt unna?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1602
            ],
            "text": [
                "Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "466",
        "document_id": "84",
        "context": "Benedikt XVI\nPave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.\nBenedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.\nBenedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.\n\n\n",
        "question": "I hvilke tyske byer var Joseph Alois Ratzinger aktiv som universitetsprofessor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1011
            ],
            "text": [
                "Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1857",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Under hvilket navn er MDMA også kjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                980
            ],
            "text": [
                "ecstasy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1138",
        "document_id": "147",
        "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford.  En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n",
        "question": "Når åpnet Severnbroene som binder Wales sammen med England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                915
            ],
            "text": [
                "i 1966 og 1996"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "391",
        "document_id": "48",
        "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i  Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor anså mange Israelere Yasir Arafat som en terrorist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1227
            ],
            "text": [
                "på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1712",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Når er vannhjulet i Venafro fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                57
            ],
            "text": [
                "fra oldtiden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2160",
        "document_id": "505",
        "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.",
        "question": "Hvor ligger Nationals hjemmebane?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                379
            ],
            "text": [
                "veldig nærme Det hvite hus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "432",
        "document_id": "78",
        "context": "Angela Merkel\nAngela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.\nMerkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.\nEtter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.\nMerkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.\nHun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.\nMerkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.\n\n\n",
        "question": "Hvilket parti var Angela Merkel først med i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                435
            ],
            "text": [
                "Demokratischer Aufbruch"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "215",
        "document_id": "36",
        "context": "Callisto (måne)\nCallisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km.\nMånen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming.\nCallisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.\nMånen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt,\nog hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.\nCallisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km.\nOverflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag.\nFormasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer.\nSmå, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer,\nog antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse.\nAlderen til landformene er ikke kjent.\nEn ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid\n\n\n",
        "question": "Hvor massiv er Callisto i forhold til Merkur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                716
            ],
            "text": [
                "ca. 33 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2564",
        "document_id": "172",
        "context": "Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon\nDonald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.\nPresidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.\nDet er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.\nDette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.\nDonald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.\nJared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix\nDokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.\nHotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nLegger ned\nIvanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.\nEktemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.\nEnn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.",
        "question": "Hvem etterforskes Donald Trump for etter at fremmedstatsledere har betalt ham for hotellopphold?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                708
            ],
            "text": [
                "av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2872",
        "document_id": "232",
        "context": "Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen\nMartin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY\nSkiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP\nI fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.\nNå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.\nUtfordrer vinteridretten\nI 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.\nErling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.\nOgså Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.\nBåde langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.\n– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.\nParautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.\nAlle nominerte\nUnder ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:\nÅrets kvinnelige utøver\nÅrets mannlige utøver\nÅrets lag\nÅrets gjennombrudd\nÅrets kvinnelige para-utøver\nÅrets mannlige para-utøver\nÅrets trener\nÅrets navn (juryen nominerer, folket stemmer)",
        "question": "Når finner Idrettsgallaen sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                346
            ],
            "text": [
                "i januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "677",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fungerer antipsykotiske medisiner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1863
            ],
            "text": [
                "ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2550",
        "document_id": "566",
        "context": "Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen\nAleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN\nÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM.\nKilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans.\n– Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå.\nDermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet.\n– Har gjort feil i alle omgangene\nFør mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar.\nHan var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje.\nMen i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen».\n– Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra.\nKilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende.\n– Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye.\nMå lære\n26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder.\n– Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det.\n– Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til.\nNå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren.\n– Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.",
        "question": "Når i storslalåmrennet kjørte Aamodt Kilde ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                360
            ],
            "text": [
                "allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2543",
        "document_id": "165",
        "context": "Nær bombe i kvinnenes serieåpning\nGuro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen.\nLSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier.\nFor med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen.\nLSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere.\nEtt minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner.\nOgså Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen.\nFjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp.\nI lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå.\nLyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling.\nVålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk.\nEliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde:\nKlepp – Avaldsnes 1-0 (1-0)\nKlepp stadion: 340 tilskuere\nMål: 1-0 Elisabeth Terland (38).\nDommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden.\nGult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes.\nLSK – Kolbotn 4-3 (1-2)\nLSK-hallen: 260 tilskuere\nMål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89).\nDommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade.\nLyn – Fart 0-0\nTelenor arena:298 tilskuere\nDommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten.\nGult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn.\nSandviken – Røa 0-2 (0-0)\nStemmemyren stadion: 442 tilskuere\nMål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90).\nDommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet\nGult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.",
        "question": "Hvem fikk gult kort i kampen mellem Lyn og Fart?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2073
            ],
            "text": [
                "Maren Hagfors Thoresen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "525",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Hvem drev fra elektrokjemisk industri basert på vannkraft på 1900-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1127
            ],
            "text": [
                "entreprenører og utenlandsk kapital"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "145",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hvilke land fikk sine første gullmedaljer i vinter-OL i Vancouver i 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1812
            ],
            "text": [
                "Slovakia og Hviterussland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "747",
        "document_id": "96",
        "context": "Elektrisk spenning\nBatterier er eksempler på spenningskilder.\nSymbolet for en likespenningskilde\nSymbolet for en vekselspenningskilde\nElektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.\nSymbolet  brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov.\nI en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.\nI elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.\n\n\n",
        "question": "Hvilket symbol brukes for elektrisk spenning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                411
            ],
            "text": [
                "U"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "236",
        "document_id": "39",
        "context": "Nederlands herrelandslag i fotball\nNederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.\nNederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.\nNederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).\nNederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.\n\n\n",
        "question": "Når fikk det nederlandske herrelaget i fotball sin første utenlandske trener?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1308
            ],
            "text": [
                "i 1908"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "867",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor flyktet Alkibiades til Sparta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                773
            ],
            "text": [
                "hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "314",
        "document_id": "37",
        "context": "Kim Il-sung\nKim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.\nHan har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.\nKim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor hadde Kim Il-sung tittelen \"den store leder\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1524
            ],
            "text": [
                "Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "942",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev doktoravhandlingen Guldhornene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2132
            ],
            "text": [
                "Vilhelm Andersen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1628",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes ordet sump?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                88
            ],
            "text": [
                "om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2973",
        "document_id": "633",
        "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)",
        "question": "I hvilken liga lå Minnesota Wild nederst før lørdagens kamp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                458
            ],
            "text": [
                "i NHL"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2886",
        "document_id": "620",
        "context": "Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.\nPolitiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.\n«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.\n– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.\n#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019\nKort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.\n– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.\n– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.\n– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.\nDe to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.\nPolitiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.",
        "question": "Hvor mange av de fornærmede hadde fysiske skader etter angrepene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1607
            ],
            "text": [
                "ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "154",
        "document_id": "24",
        "context": "Perserkrigene\nPerserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.\nDet som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.\nKong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.\n\n\n",
        "question": "Hva hindret Mardonios i å styrke persisk makt i Thrakia i år 492 før Kristus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1317
            ],
            "text": [
                "en storm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "689",
        "document_id": "130",
        "context": "Sigurd Kloumann\nSigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.\nKloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.\nI 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.\nEtter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år døde Sigurd Kloumann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                75
            ],
            "text": [
                "1953"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "650",
        "document_id": "84",
        "context": "Det osmanske rike\nDet osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.\nRiket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia).\nDet osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen.\nOppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kalles det osmanske rike noen ganger det Ottomanske riket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                613
            ],
            "text": [
                "på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "288",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Italias samling på italiensk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                56
            ],
            "text": [
                "Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "600",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Når hadde kommunen Skien 55745 innbyggere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1807
            ],
            "text": [
                "1. januar 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3821",
        "document_id": "664",
        "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.",
        "question": "Hva er arbeidsplassen til Lars Harald Blikra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1171
            ],
            "text": [
                "NVE"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1951",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hvor var den drepte gutten innlagt frem til han døde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1930
            ],
            "text": [
                "på sykehus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "520",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Hvordan betegnet Nasjonal Samling Akershus og Østfold?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2043
            ],
            "text": [
                "som Aust-Viken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1014",
        "document_id": "129",
        "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var fortsatt ombord da Titanic forliste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1700
            ],
            "text": [
                "over tusen passasjerer og mannskap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2919",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Hvem er Heidi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1610
            ],
            "text": [
                "en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "74",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvordan satte Telemann sitt preg på musikkverdenen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                126
            ],
            "text": [
                "gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "633",
        "document_id": "116",
        "context": "Carsten Borchgrevink\nCarsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen.\nHan ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig.\nEtter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble C. Borchgrevink sendt hen av National Geographic Society i 1902?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1629
            ],
            "text": [
                "til Karibia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2775",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Når hadde Extinction Rebellion en nakenaksjon ved Underhuset i Storbritannia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                573
            ],
            "text": [
                "i april"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "178",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble oppdagelsen av asteroidebeltet utløst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1498
            ],
            "text": [
                "av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "37",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Martin Luther gift med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1839
            ],
            "text": [
                "Katharina von Bora"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1987",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvem var keeper for Danmark i slutten av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1395
            ],
            "text": [
                "Niklas Landin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2856",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvor publiserer Si ;D sine inlegg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                732
            ],
            "text": [
                "både på papir og nett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "330",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor er Sør-Georgias flate?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                288
            ],
            "text": [
                "3 756 km²"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "81",
        "document_id": "11",
        "context": "Charlie Chaplin\nCharles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.\nChaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.\nI 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».\n\n\n",
        "question": "Hvilke visuelle virkemidler brukte Charlie Chaplin i sine filmer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3730",
        "document_id": "650",
        "context": "Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning\nVAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv)\n29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet.\nEtter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning.\n– Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT.\n– Jeg vil bare ha aksept\nBergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017.\nKvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet.\nVel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner.\nKvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær.\n– Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende.\n– Lytte til behov\nLeder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold.\n– I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.",
        "question": "Når besøkte BT 29-åringen i fengselet?\n",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1084
            ],
            "text": [
                "i desember 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2738",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hvor mange russiske langrennsløpere venter barn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                145
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2739",
        "document_id": "202",
        "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)",
        "question": "Hvem trener det russiske laget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                278
            ],
            "text": [
                "Markus Cramer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "733",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Når i 1814 ble grunnloven underskrevet av de øvrige representantene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1528
            ],
            "text": [
                "18. mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "294",
        "document_id": "50",
        "context": "Parker i Oslo\nParker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.\nOslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser,  helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte.\nTiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka.\nFra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten.\nEnkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie:\n* Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner\n* Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate\n* Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord\n\n\n",
        "question": "Hva slags folk flytter det mange av inn til Oslos sentrum fra rundt 90-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1265
            ],
            "text": [
                "unge voksne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1103",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvor kan bonden lagre høyet etter at rundballemetoden ble oppfunnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1282
            ],
            "text": [
                "nært slåttemarken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1579",
        "document_id": "210",
        "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n",
        "question": "Når ble folketrygden oppretta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                536
            ],
            "text": [
                "i 1967"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "104",
        "document_id": "15",
        "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n",
        "question": "Hva underviste Kristian Birkeland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                165
            ],
            "text": [
                "fysikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "434",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hvem seilte til Sør-Georgia i livbåten James Caird?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2181
            ],
            "text": [
                "Shackleton og fem andre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1292",
        "document_id": "169",
        "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni  meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n",
        "question": "Hvilken familie tilhører grønn anakonda?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                150
            ],
            "text": [
                "Boaslangenes familie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "11",
        "document_id": "2",
        "context": "Nord-Trøndelag\nNord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.\nNavnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.\nTrondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.\nNord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.\nNord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.\nNord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.\n\n\n",
        "question": "Hvem i Trøndelag har hovedsete i Trondheim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2033
            ],
            "text": [
                "den politiske ledelsen i fylkeskommunen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2548",
        "document_id": "169",
        "context": "Kvinne med barnevogn overfalt – politiet ber om tips og dashbordvideoer\nIllustrasjonsfoto.\nPolitiet jakter en mann i alderen 20 til 40 år som truet kvinnen med skrujern.\nOverfallet skjedde ifølge politiet mellom klokken 21.30 og 21.45 søndag kveld. Like etter klokka tolv mandag ettermiddag har politiet fortsatt ikke pågrepet noen.\n– Håpet er at flere ser vår beskrivelse nå på morgenkvisten, og at det resulterer i flere tips. Sem er jo ikke så stort, sier operasjonsleder Jan Kristian Johnsrud i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nPolitiadvokat Lise Dalhaug sier til NTB mandag ettermiddag at politiet særlig ønsker seg tips fra bilister med dashbordkamera, som kan ha kjørt fra en Circle K i området og mot Gamle Kongsvei, Olav Digres Vei og Semsbyveien i tidsrommet mellom 21.15 og 22.00 søndag kveld.\nPolitiet sier det er overvåkingsvideoer som kan vise den mistenkte mannen. De vet også om flere andre kameraer i området som de ikke har rukket å se på.\nPolitiet er spesielt interessert i alle observasjoner rundt Langerød-området og gamle E18 utenfor Sem, og observasjoner i og rundt tettstedet Semsbyen.\nAlvorlig\nPolitiet fikk melding om hendelsen like før klokka 22, men ventet flere timer før de gikk offentlig ut med opplysninger om den.\n– Det er fordi vi må undersøke nøyaktig hva som har skjedd. En så alvorlig melding kan skape frykt blant lokale beboere, og da er det viktig å være sikker på hva det er som har skjedd, sa Johnsrud etter midnatt.\nHan kan etter politiets undersøkelser bekrefte at et overfall har funnet sted. Det mener politiet har et seksuelt preg.\n– Hun har skreket og ropt, og naboer har hørt det. Det kan ha bidratt til at overfallet opphørte, sier Johnsrud.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nRefleksvest\nPolitiet sier de leter etter en mann med mulig opprinnelse fra Afghanistan eller Midtøsten, rundt 20 – 40 år, kort mørkt hår, mørke klær og han bar en refleksvest. Mannen truet kvinnen med skrujern.\n– Vi mistenker at overfallsmannen kan være en lokal beboer. Vi er derfor ute med patruljer og leter, sier Johnsrud.\nI pressemeldingen utsendt mandag formiddag skriver politiet at den fornærmede kvinnen sier gjerningsmannen hadde på seg refleksvest.",
        "question": "Når mener politiet at overfallet skjedde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                205
            ],
            "text": [
                "mellom klokken 21.30 og 21.45 søndag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2246",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "Hvor opererer norske selskaper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                379
            ],
            "text": [
                "globalt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2924",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "På hvilken adresse skjedde hendelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1240
            ],
            "text": [
                "i Haakon Tveters vei"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2726",
        "document_id": "200",
        "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.",
        "question": "Når ble verdensrekorden satt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                815
            ],
            "text": [
                "for 27 år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3644",
        "document_id": "636",
        "context": "Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon\nFOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.\nCasper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.\nDet så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.\nDet gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.\nTiebreak i første sett\nVenstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.\nI gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.\nEtter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.\nBrøt tidlig i andre sett\nI det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.\nPå 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.\nDa det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.\nMeget sterk i tredje sett\nI det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.\nDeretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.\nDermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.",
        "question": "Hvordan var Casper Ruud i begynnelsen av andre sett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1174
            ],
            "text": [
                "god"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3700",
        "document_id": "644",
        "context": "Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten\nMOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nDe største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.\n– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.\nHan understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.\nLørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.\nStatsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.\nPasser ikke inn\nHurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.\n– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.\n– Forby tungolje\n– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.\nHurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.",
        "question": "Hvor mange passasjerer kan de største cruiseskipene som seiler i Norge ha ombord?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                387
            ],
            "text": [
                "7000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "90",
        "document_id": "12",
        "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n",
        "question": "Hvilken gård eide neset hvor Akershus slott og festning ble bygget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                903
            ],
            "text": [
                "Aker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1860",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Når er forholdene i tilatalen mot kulturtoppen begått?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                486
            ],
            "text": [
                "i perioden 2005 til 2014"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "812",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk Winslet sitt gjennombrudd på britisk TV?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                719
            ],
            "text": [
                "med science fiction-serien Dark Season"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "325",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Når var Henrik II konge i England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                109
            ],
            "text": [
                "1154–1189"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "686",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Kleopatra gift med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1207
            ],
            "text": [
                "sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2882",
        "document_id": "233",
        "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.",
        "question": "Hva ble Ying Guo satt i fengsel for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1933
            ],
            "text": [
                "menneskesmugling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1817",
        "document_id": "454",
        "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.",
        "question": "Når startet Bergans med en panteordning for bruktklær?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                513
            ],
            "text": [
                "to år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3168",
        "document_id": "314",
        "context": "Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var\nFOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.\nFør helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.\n32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.\nTo av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.\n«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.\nBør lese seg opp\nFA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.\nI tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.\n– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.\n– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange av panelmedlemmene trodde på Waynes forklaring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                875
            ],
            "text": [
                "To av tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3904",
        "document_id": "682",
        "context": "Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp\nSelv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.\nDet viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.\n- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.\n13 prosent dyrere\nKjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.\nTine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.\n- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.\nPrishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.\nMer prispress\nYstaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.\nFør virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.\n- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.\nI kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.\n- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.\nDu kan se hele pristesten denne uken her:",
        "question": "Når skrev nettavisen om prisfall på varer sist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "fredag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1359",
        "document_id": "178",
        "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n",
        "question": "Når levde kong David I av Skottland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1714
            ],
            "text": [
                "1124 – 1153"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2875",
        "document_id": "232",
        "context": "Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen\nMartin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY\nSkiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP\nI fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.\nNå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.\nUtfordrer vinteridretten\nI 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.\nErling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.\nOgså Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.\nBåde langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.\n– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.\nParautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.\nAlle nominerte\nUnder ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:\nÅrets kvinnelige utøver\nÅrets mannlige utøver\nÅrets lag\nÅrets gjennombrudd\nÅrets kvinnelige para-utøver\nÅrets mannlige para-utøver\nÅrets trener\nÅrets navn (juryen nominerer, folket stemmer)",
        "question": "Hvordan har 2019 vært for norsk toppidrett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1450
            ],
            "text": [
                "fantastisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "410",
        "document_id": "74",
        "context": "Norge\nKongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.\nNorge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.\nNorge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har Norge avslått medlemsskap i Den europeiske union?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1105
            ],
            "text": [
                "gjennom to folkeavstemninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2673",
        "document_id": "586",
        "context": "Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.\nFOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.\nSolskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.\nMANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.\nUnited på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.\nPå pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.\n– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.\nHan var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.\nRui Vieira / AP\nFart, fysikk og aggressivitet\nSpanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.\n– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.\nHan ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.\n– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.\nLitt om dagens United-lag hadde han også å si.\n– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.",
        "question": "Hvem leder Premier League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                445
            ],
            "text": [
                "Liverpool"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "136",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hvilket område befinner seg mye lenger fra sola en Kuiperbeltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                837
            ],
            "text": [
                "Oorts sky"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "56",
        "document_id": "9",
        "context": "Jupiter\nJupiter  er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.\nPlaneten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.\nJupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.\nRundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.\nJupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det turbulens og stormer i atmosfæren til Jupiter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                937
            ],
            "text": [
                "Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "574",
        "document_id": "105",
        "context": "Gotisk arkitektur\nKatedralen i Chartres\nSideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler\nGotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.\nGotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.\nGotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.\nDet første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.\n\n\n",
        "question": "Når blomstret gotisk arkitektur i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                463
            ],
            "text": [
                "i høy- og senmiddelalderen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "919",
        "document_id": "117",
        "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n",
        "question": "Hva er primærbehandlingen for fedme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1127
            ],
            "text": [
                "slanking og fysisk trening"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "560",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hva er et annet navn for holocen epoken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                133
            ],
            "text": [
                "anthropocene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "150",
        "document_id": "19",
        "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk Usain Bolt tittelen \"verdens raskeste mann\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1510
            ],
            "text": [
                "han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2544",
        "document_id": "565",
        "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.",
        "question": "Hvordan blir kampen mot Crystal Palace på lørdag, ifølge United-manageren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1690
            ],
            "text": [
                "tøff"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1256",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hvilken stil ble Palais de Tokyo opprinnelig designet i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                577
            ],
            "text": [
                "art déco"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "793",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Sulitjelma gruber lagt ned?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                390
            ],
            "text": [
                "i 1991"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2698",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Når skal Bjarte Myrhol opereres på nytt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                425
            ],
            "text": [
                "2. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1062",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hva handler rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                361
            ],
            "text": [
                "den globale tilstanden for biologisk mangfold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "588",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange kopier ble solgt av Metallica-albumet Death Magnetic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2119
            ],
            "text": [
                "500 000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "131",
        "document_id": "19",
        "context": "Ulv\n:Se også ulver\nEurasiske ulver:\n* Arabisk ulv\n* Asiatisk ulv\n* Himalayaulv\n* Hvitulv\n* Iberisk ulv\n* Italiensk ulv\n* Kaspisk ulv\n* Vanlig ulv\nAmerikanske ulver:\n* Mackenzie Valley ulv\n* Nordamerikansk steppeulv\n* Østlig tømmerulv\n* Arktisk ulv\n* Meksikansk ulv\nHunder:\n* Dingo ?\n* Tamhund ?\nUlv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund  og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.\nUlv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.\nI norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor omtaler man gråulv som holarktisk ulv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                465
            ],
            "text": [
                "fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1229",
        "document_id": "160",
        "context": "Bregner\nSkjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.\nUferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.\nAndematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.\nArten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.\nGleichenia japonica.\nArten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.\nBregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.\nAntakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.\nDet finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan formerer bregner seg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                637
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av sporer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1770",
        "document_id": "446",
        "context": "Høyre-slag i lufta\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO\nAp leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.\nStøre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.\nDet koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.\nAt Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.\nDagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.",
        "question": "Hvem er leder for Arbeiderpartiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                134
            ],
            "text": [
                "Jonas Gahr Støre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2963",
        "document_id": "260",
        "context": "Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom\nTeorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.\n– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.\nHun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.\n– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.\nFlere syke hunder\nSiden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.\nDe syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.\nI tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.\n– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.\nFlere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.\nNy rapport\nI en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.\nDet er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.\nInstituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.\nFlere døde\nI alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.\nHittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.\nMattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.\n(©NTB)",
        "question": "Hva er anbefalinga til hundeeiere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2332
            ],
            "text": [
                "å ikke la hunden hilse på andre hunder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3056",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Ved hvilken instutisjon jobber Henric?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1837
            ],
            "text": [
                "Totalförsvarets forskningsinstitut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "705",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det vanskelig å nøyaktig datere de eldste delene av Rigveda?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                595
            ],
            "text": [
                "fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1305",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Når ble stadskonduktørembetet opprettet i Bergen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                297
            ],
            "text": [
                "1830"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "448",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor deltok norske arbeidere frivillig i byggingen av Fjell festning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1531
            ],
            "text": [
                "arbeidet var godt betalt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "75",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Hvor sannsynlig er det at menneskelig aktivitet er den største pådriveren til global oppvarming?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                758
            ],
            "text": [
                "ekstremt sannsynlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1310",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Hvilken jobb fikk Christian Grosch i 1827?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1701
            ],
            "text": [
                "Christianias stadskonduktør"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3754",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Når er neste landsmøte i Venstre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1690
            ],
            "text": [
                "19. – 20. april neste år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "191",
        "document_id": "23",
        "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n",
        "question": "Hvilke to dialekter erstattet gammelakkadisk rundt 1950 f.Kr.",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1054
            ],
            "text": [
                "gammelbabylonsk og gammelassyrisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "477",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første som overvintret på det antarktiske fastlandet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                665
            ],
            "text": [
                "Carsten Borchgrevink"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "349",
        "document_id": "61",
        "context": "Eurovision Song Contest 2018\nEurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt  tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.\n43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.\nVinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n",
        "question": "Hvem arrangerer Eurovision Song Contest?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                106
            ],
            "text": [
                "Den europeiske kringkastingsunions"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2456",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Hvem er sjef på Øvrevoll travbane?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1348
            ],
            "text": [
                "Thomas Gjelsås"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "763",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde birkebeinerne kontroll?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1229
            ],
            "text": [
                "Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "740",
        "document_id": "144",
        "context": "Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?\nVINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN\nSEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.\nÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.\nMesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.\nDermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.\nMen det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.\n«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.\nLES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm\nDet fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.\n– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.\n– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.\nMen det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.\nJOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nLES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet\n– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.\nAt han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.\n– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.",
        "question": "Hva kunne man høre at Henrik Kristoffersen sa til seg selv før rennets start?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                736
            ],
            "text": [
                "«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "522",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Når ble Ekofisk funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2062
            ],
            "text": [
                "I 1969"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3642",
        "document_id": "636",
        "context": "Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon\nFOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.\nCasper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.\nDet så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.\nDet gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.\nTiebreak i første sett\nVenstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.\nI gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.\nEtter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.\nBrøt tidlig i andre sett\nI det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.\nPå 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.\nDa det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.\nMeget sterk i tredje sett\nI det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.\nDeretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.\nDermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.",
        "question": "På hvilket nivå er ATP 1000-turneringer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                524
            ],
            "text": [
                "nivået under Grand Slam-turneringene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "475",
        "document_id": "57",
        "context": "Venus\nVenus  er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av  relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n",
        "question": "Når kalles Venus Aftenstjernen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                933
            ],
            "text": [
                "når den er synlig etter solnedgang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2591",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Når ble Humorprisen delt ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                258
            ],
            "text": [
                "18. januar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2581",
        "document_id": "176",
        "context": "Grønt håp\nDen unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX\nYtre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.\nDet er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.\nDenne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.\nSelv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor.",
        "question": "Hvor ligger EU-parlamentet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                136
            ],
            "text": [
                "i Strasbourg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2888",
        "document_id": "234",
        "context": "Spania knuste Sverige i Norges gruppe\nSergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix\nSPANIA - SVERIGE 3 – 0\nLedelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.\nWilliam Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.\nInnbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.\nFeilaktig annullering\nAt seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.\nSvenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.\nAssistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.\nRumensk seier\nSpansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.\nOgså Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.\nRumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.\nNeste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.",
        "question": "Hvordan endte kampen mellom Norge og Færøyene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1517
            ],
            "text": [
                "2-0"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2891",
        "document_id": "621",
        "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Til hvilken e-postadresse kan man sende inn innlegg til Si ;D?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                950
            ],
            "text": [
                "til sid@aftenposten.no"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1901",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Hvor skal kampen mellom kvinnelaget til Manchester og Vålerenga spilles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1373
            ],
            "text": [
                "på Intility Arena"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "473",
        "document_id": "86",
        "context": "Nasjonalsosialisme\nNasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme.  Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.\nNynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.\nNazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.\nIfølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.\nOgså flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan brukes gjerne det tyske begrepet \"Nazismus\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                108
            ],
            "text": [
                "nedsettende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2727",
        "document_id": "200",
        "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.",
        "question": "Hvem er nåværende regjerende verdensmester i 400 meter hekk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                46
            ],
            "text": [
                "Karsten Warholm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "599",
        "document_id": "110",
        "context": "Pokémon Red og Blue\nPokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.\nSpilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.\nRed og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.\n\n\n",
        "question": "Hva heter de to første spillene i Pokémon-spillserien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                20
            ],
            "text": [
                "Pokémon Red og Pokémon Blue"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "53",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvor ble de opprinnelige olympiske leker arrangert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                198
            ],
            "text": [
                "i det gamle Hellas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "787",
        "document_id": "155",
        "context": "Rett, galt og riksrett\nMens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix\nDet var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.\nNå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.\nSplittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.\nI denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.\nDonald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.\nTrump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.",
        "question": "Hvordan stemte de folkevalgte i Representantenes hus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                245
            ],
            "text": [
                "i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2940",
        "document_id": "254",
        "context": "Du grønne glitrende tre, god dag!\nPlastjuletre, dansk juletre eller selvhogd. Det er spørsmålet før jul. Dagens innleggsforfatter er ikke i tvil. Foto: NTB / Scanpix\nKa inn i granskauen e` det som skjer, på herre tida, år ætter år! Skogbrukslandet Norge, som består av 37 prosent skog, importerer hundretusenvis av «broiler-juletrær» fra jordbrukslandet Danmark. Landet som knapt nok har skog. Ser ikke de danske trærne ut som om de er utstoppet på samlebånd, av gamle «svart-sekker»?\nImporten ble tatt opp i NRK Dagsnytt 18.00 mandag 18. november der daglig leder av Opaker Gård AS, Kjersti Rinde Omsted, fortalte om sine planer for å ta opp konkurransen med danskene. Hun sa: «Vi må få med yngre generasjoner til å satse på juletreproduksjon». Hæ, skal bondeungdommen i Norge satse på å produsere juletrær på jordbruksareal?\nNorges jordbruksareal utgjør da kun fire prosent av vårt totale areal. Vi har da mer enn nok juletrær til hele verden - på rot - klar til hugging, akkurat her og nå! Kjør fem minutter ut av byen, hvor som helst, det står millioner av juletrær der!\nEgentlig er det jo bare å gå ut i grøftekanten og hente seg et fint ett! Det kommer knapt til å vises, og er dessuten en tjeneste til både vegvesenet og skogseierne, som da slipper å tynne ut skogen selv! De store skogeierne gidder jo ikke å hente juletrær selv om de tjener flere hundrede kroner pr. tre. Så kjøper de seg kanskje selv et plastjuletre fra Kina! Apropos plast, har ikke norske myndigheter vedtatt konkrete tiltak for å innskrenke plastbruken? Hvor er fornuften, moralen og etikken blitt av?\nÆre være de få bøndene som årlig kommer til byen med sine selvhogde trær! De skaper en julestemning som i alle fall kan minne om det å hente sitt eget juletre i skogen, noe som for ikke lenge siden var et av julens koseligste og mest uforglemmelige ritual!\nDerfor tar jeg snart med meg barnebarna til mine gårdbrukervenn ved Jonsvatnet. Han henter hesten, sleden og øksa si - og så bli det ordentlig jul - i år også!",
        "question": "Hva var et av julas koseligste ritualer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1711
            ],
            "text": [
                "det å hente sitt eget juletre i skogen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2836",
        "document_id": "613",
        "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.",
        "question": "Når ble det kjent at Lanlay hadde takket nei til Rosenborgs kontraktsforslag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1122
            ],
            "text": [
                "I høst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3913",
        "document_id": "686",
        "context": "Bygg billigere\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune\nUnderskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.\nProsjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.\nÅ bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.\nPolitikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.\nEtter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.\nDenne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.",
        "question": "Hvor mye skal den nye videregående skolen i Sør-Troms koste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                462
            ],
            "text": [
                "en milliard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1490",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "Hva het søsknene til Demeter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                718
            ],
            "text": [
                "Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2223",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Hvordan er det ventet at Johnson blir mottatt under landsmøtet i det konservative partiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1212
            ],
            "text": [
                "som en helt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1222",
        "document_id": "159",
        "context": "Plymouth\nPlymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.\nPlymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.\nGjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.\nFolketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.\n\n\n",
        "question": "Hvem kontrollerte Plymouth under den engelske borgerkrigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                763
            ],
            "text": [
                "parlamentarikerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1023",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Når kom PlayStation 4-versjonen av spillet Journey?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1729
            ],
            "text": [
                "21. juli 2015"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1511",
        "document_id": "199",
        "context": "Helse Nord\nHelse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.\nFormålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.\nHelse Nord  er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.\n* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF\nDe regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.\nHelse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:\n* helsefremmende og forebyggende arbeid\n* helsemessig og sosial beredskap\n* rehabilitering og habilitering\n* somatisk (fysisk) helsetjeneste\n* psykisk helsevern\n* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk\n* laboratorie- og radiologiske tjenester\n* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste\n* apotektjeneste på sykehus\nHovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:\n* pasientbehandling\n* utdanning av helsepersonell\n* forskning\n* opplæring av pasienter og pårørende\n* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling\nSamarbeid\nHelse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.\n\n\n",
        "question": "Hvem er styreleder for Helse Nord RHF?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                270
            ],
            "text": [
                "Renate Larsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "371",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hva er primære energikilder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                534
            ],
            "text": [
                "energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "861",
        "document_id": "110",
        "context": "Énskinnebane\nEn énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:\n* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.\n* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).\nI praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.\nDet er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:\n* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.\n* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.\n\n\n",
        "question": "Når ble hengebanen i Wuppertal tatt i bruk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                531
            ],
            "text": [
                "1901"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "835",
        "document_id": "107",
        "context": "Spiegelaffæren\nSpiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.\nMistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.\nEn rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.\nDa Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.\nI slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor mente Franz Strauss at et konvensjonelt Sovjetisk angrep på Tyskland skulle besvares med atomvåpen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                606
            ],
            "text": [
                "fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2696",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hvor mange omkomne er henta ut så langt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "sju"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "346",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Gulbranssen medlem til sin død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2221
            ],
            "text": [
                "Mysen Rotaryklubb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "272",
        "document_id": "46",
        "context": "Saturns måner\nCassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012\nSaturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn.  53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.\n24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.\n38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange av Saturns måner regnes som \"regulære\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                874
            ],
            "text": [
                "24"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "411",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvordan fikk Stalin gjennomført industrialiseringen i Sovjetunionen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1012
            ],
            "text": [
                "med sin kommandoøkonomi og brutale metoder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1752",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hvordan jobber RSL for å overbevise flyselskaper om å satse på Moss lufthavn Rygge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                218
            ],
            "text": [
                "iherdig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "781",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble filmmusikalen the Phantom of the Opera vist for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1384
            ],
            "text": [
                "i Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "583",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hva var Napoleon utdannet som?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1378
            ],
            "text": [
                "artillerioffiser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2196",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Når ble nettsidene til BioCosmos lansert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                729
            ],
            "text": [
                "Tirsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1892",
        "document_id": "464",
        "context": "Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny\nNoen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.\nAv Fredrik Moen Gabrielsen\nDet er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.\nKostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.\n– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).\nReservedeler kan gjenbrukes\nBlant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.\nRapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.\nI tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.\nKostbar redningsaksjon\nDet kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.\nFregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.\nFartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.",
        "question": "Hvordan kan noen av delene fra fregatten Helge Ingstad brukes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1474
            ],
            "text": [
                "som reservedeler for de øvrige fregattene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "619",
        "document_id": "114",
        "context": "Tulipankrakket\nTulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).\nHendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.\nForskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor er det vanskelig å drive forskning på tulipankrakket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1659
            ],
            "text": [
                "på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2003",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hvor lenge har Lind laget filmer basert på samisk mytologi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1101
            ],
            "text": [
                "de siste 15 årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2209",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Hvem ble pågrepet av politiet i Hong Kong forrige uke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1536
            ],
            "text": [
                "tre høytstående aktivister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1749",
        "document_id": "443",
        "context": "Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020\nMoss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.\nMens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.\nSom Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).\nLES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)\nDette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.\n– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.\nLES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)\nKan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen\nRSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.\n– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.\n– Hvor lenge kan dere vente?\n– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.\nLES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)\n– Mye som skal på plass\nEttre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:\n– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.\n– Hvordan oppfatter du det?\n– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.\nLES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)",
        "question": "Hvem er talsperson for RSL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                854
            ],
            "text": [
                "Espen Ettre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "687",
        "document_id": "127",
        "context": "Anthonyrullen\nDen første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.\nAnthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.\nFlåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.\nAnthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.\nFor skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner man Anthonyrullen i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                812
            ],
            "text": [
                "i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "952",
        "document_id": "121",
        "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n",
        "question": "Når invaderte maurerne Gibraltar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1239
            ],
            "text": [
                "i 711"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1441",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Hvor rømte mange av innbyggerne i Åsbygda under kampene under andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2103
            ],
            "text": [
                "inn over Nordmarka"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1905",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Hva slags politikk mener Anne Beathe Tvinnereim at de fire partiene skal skape for regionen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                663
            ],
            "text": [
                "en god, grønn og inkluderende politikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2514",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hvilken dato avsluttes tilbudet om gratis HPV-vaksine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                647
            ],
            "text": [
                "30. juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "753",
        "document_id": "97",
        "context": "Novemberrevolusjonen\nNovemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.\nDe dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.\nDen utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.\nMSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.\nValg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.\nWeimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.\nPå høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.\n\n\n",
        "question": "Hva står SPD for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1738
            ],
            "text": [
                "Sozialdemokratische Partei Deutschlands"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1007",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvor i Norge ligger Statens håndverks- og kunstindustriskole?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1518
            ],
            "text": [
                "i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3651",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Når spilte Kristine Leine sist på landslaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                336
            ],
            "text": [
                "under Algarve Cup i mars"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "267",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Når stod Høyblokken i Regjeringskvartelet klar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1022
            ],
            "text": [
                "i 1958"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3924",
        "document_id": "688",
        "context": "Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester\nKJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat\nI en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.\n– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.\nHun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.\n– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.\nles også\nErik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten\nNoen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.\n– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.\nEriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.\n– Han er veldig støttende, sier hun.\nles også\n«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken\nSæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.\n– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.\nBegge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».",
        "question": "Hvordan avslørte Sæter og Eriksen at de er sammen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "I en YouTube-video"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "424",
        "document_id": "51",
        "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n",
        "question": "Hva fikk Finland beholde under personalunionen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                681
            ],
            "text": [
                "den gustavianske forfatningen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1439",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Når ble Åsbygda skole nedlagt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                774
            ],
            "text": [
                "i juni 2007"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2980",
        "document_id": "263",
        "context": "Kastbrekka feil sted for nye boliger\nI dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth\nDet har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.\nLikevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.\nTomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.\nAp pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.\nVi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.\nRådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).\nDet har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.",
        "question": "Hvor er det viktig at Trondheims boligvekst skjer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1921
            ],
            "text": [
                "i sentrale strøk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2649",
        "document_id": "582",
        "context": "RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie\nBjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.\nEn stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.\nHan har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.\nHan snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.\nNår 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.\nMen denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.\nBulgaria og Skottland\nDet aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.\nMen på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.\nBlant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.\nChristine Schefte\nLærte av legende\nSamtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.\nMot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.\nSlik lytter du\nRasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.\nDu kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.",
        "question": "Hvordan forstod Bjørn Johnsen at han kunne bli en toppspiller?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1492
            ],
            "text": [
                "blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2561",
        "document_id": "568",
        "context": "Avlyser og forhandler\nAVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen\nDe siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.\nVenstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.\nStatsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.\nAvlyser Trondheim\nFredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.\nAdresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.\nEtter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.\nVenstres krav\nAt partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.\nTil tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.\nTorsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.\nOnsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.\nI statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:\n70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.\nFølg vår nye serie: Trøndelag stemmer\nLES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER",
        "question": "Hva handlet krisemøtet i statsministerboligen på onsdag om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1672
            ],
            "text": [
                "om bompengestriden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "28",
        "document_id": "5",
        "context": "Solsystemet\nPlaneter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.\nSolsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.\nRundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.\nDet finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.\nTalløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kalles noen objekter i solsystemet dvergplaneter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1580
            ],
            "text": [
                "de er store nok til å ha blitt runde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1281",
        "document_id": "167",
        "context": "Pyramide (byggverk)\nPyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil\nPyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.\nEn pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.\nPyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger den røde pyramide?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1155
            ],
            "text": [
                "på gravfeltet i Dahshur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1603",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Under hvilken konge økte Emma av Normandies innflytelse i engelsk politikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1498
            ],
            "text": [
                "Knut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3727",
        "document_id": "649",
        "context": "Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva?\nUTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol\nI dag 12:00\nThorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen\nI en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft.\nMen det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige.\nDernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt.\nLes også\nLes også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad»\nBygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer.\nDet er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen.\nDette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer.\nMange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid.\nTilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.",
        "question": "Hva tok regjeringen vekk i 2015?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1819
            ],
            "text": [
                "begrensningene på midlertidig arbeid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2755",
        "document_id": "600",
        "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.",
        "question": "Når var den siktede eritreeren i psykiatrisk behandling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                607
            ],
            "text": [
                "i 2019"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "498",
        "document_id": "60",
        "context": "Storbritannia under Sommer-OL 2012\nStorbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon.\nBritiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener.\nStorbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908.\nTil slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje.\nTaekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert.\nSelv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den første kvinnen som ble olympisk mester i boksing?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1600
            ],
            "text": [
                "Nicola Adams"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1483",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Når begynte Øystein Sevåg å spille bass og gitar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                856
            ],
            "text": [
                "I 12 års alder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1203",
        "document_id": "156",
        "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Damian velstående i Parma?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                713
            ],
            "text": [
                "Han startet en egen skole, og fikk mange studenter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1073",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvor bor de fleste innbyggerne i Finland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                526
            ],
            "text": [
                "sør i landet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1133",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Når dro Magellan fra Cebu mot Mactan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                845
            ],
            "text": [
                "27. april 1521"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "755",
        "document_id": "147",
        "context": "Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur\nAmerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nDet framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag.\nAmerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35.\nPresident Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter.\nHurtig reaksjon\nNyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa.\nSA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa.\nInitiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI.\nOmfattende kuttliste\n– Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende.\nKuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP.\nDet er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.",
        "question": "Hva er hensikten med oppgraderingen av militærflyplassen på Rygge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                781
            ],
            "text": [
                "å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2441",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Når informerte politiet for første gang om ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                338
            ],
            "text": [
                "Lørdag klokken 21.45"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "412",
        "document_id": "74",
        "context": "Norge\nKongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.\nNorge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.\nNorge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.\n\n\n",
        "question": "Hva har landet Norge mye av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1631
            ],
            "text": [
                "mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1952",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Når kom nyheten om at den misbrukte gutten var død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2023
            ],
            "text": [
                "Mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2321",
        "document_id": "532",
        "context": "Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge\nPollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix\n– Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB.\nDet er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere.\n– Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup.\nKvaliteter utover bjørkesesongen\nBistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet.\nItulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt.\nPillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år.\n– Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden.\nDe regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder.\nHan legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen.\nMange sliter\nDe kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier.\nI overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.",
        "question": "Hvem er den nye pillen fra ALK godkjent for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1029
            ],
            "text": [
                "for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1247",
        "document_id": "162",
        "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Diodorus Siculus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "en gresk kilde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "794",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var man i 1858 skeptiske til om forekomstene på Sulitjelma var drivverdige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                527
            ],
            "text": [
                "på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3967",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Hvem vant World Idol i 2004?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1959
            ],
            "text": [
                "Kurt Nilsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1639",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Hvem gifter Johannes Olsen seg med etter at Elseby den trollkyndige dør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1499
            ],
            "text": [
                "Marte Andersdatter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "453",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange innbyggere har kommunen Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                413
            ],
            "text": [
                "693 491"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "906",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvilken mindre øy har Canna veiforbindelse med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                234
            ],
            "text": [
                "Sanday"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "497",
        "document_id": "90",
        "context": "Paul McCartney\nJames Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer.\nMcCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA.\nLennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.\n\n\n",
        "question": "Når kom Paul McCartney til verden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                42
            ],
            "text": [
                "18. juni 1942"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1324",
        "document_id": "173",
        "context": "Blodplate\nBlodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos   plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges.\nFå eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar).\nBlodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod.\nBlodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten.\nDet finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom.\nBlodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår.\nHos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.\n\n\n",
        "question": "Hva er Willebrands syndrom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1358
            ],
            "text": [
                "en arvelig blødersykdom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1910",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "Når gikk Zuccarello til Dallas?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                334
            ],
            "text": [
                "i februar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "67",
        "document_id": "8",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hva har norsk romantikk hentet inspirasjon fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                987
            ],
            "text": [
                "fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2472",
        "document_id": "556",
        "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.",
        "question": "Hvorfor var jenta et lett offer for tiltalte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1020
            ],
            "text": [
                "på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1647",
        "document_id": "223",
        "context": "Samfunnsgeografi\nSamfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.\nInnen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.\nSamfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.\nInndeling\nFaget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.\nØkonomisk geografi\nØkonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.\n\n\n",
        "question": "Hva studeres i sammfunsgeografi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                75
            ],
            "text": [
                "forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1047",
        "document_id": "134",
        "context": "Harmy's Despecialized Edition\nStar Wars-logoen.\nHarmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.\nDen originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid.\nHarmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.\n\n\n",
        "question": "Hvordan lærte Petr «Harmy» Harmáček seg filmredigering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1488
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2584",
        "document_id": "572",
        "context": "Laveste temperatur i Trondheim så tidlig på høsten på 67 år\nKaldluftsutbruddet fra Arktis sørget for de laveste temperaturene i deler av Trøndelag så tidlig på høsten på 67 år. Foto: wxcharts.eu\nAller kaldest var det på Røros hvor gradestokken viste - 8,2 grader på det laveste, kaldest i landet. Det er den laveste temperaturen i Bergstaden per 1. oktober siden 2010. Da ble det målt - 8,5 grader allerede 28. september. Rekorden for laveste temperatur per 1. oktober er - 11,3 grader 26. september 1968.\nKaldest siden 1952 i Trondheim\nI alt ble det målt minusgrader 29 steder. Mest bemerkelsesverdig var temperaturene ved flere målesteder i Trondheim.\nSaupstad registrerte - 3,1 grader, Lade - 2,5 grader og Voll - 2,1 grader på det kaldeste. Dette er det kaldeste som er målt i Trondheim så tidlig på høsten siden 1952. Temperaturen på Saupstad er den nest laveste i Trondheim per 1. oktober siden målingene begynte i 1870.\nBare - 3,5 grader 24. september 1952 er kaldere.\nKaldere i Trondheim enn i Longyearbyen\nDet sier litt om kuldeutbruddet når det var kaldere i Trondheim enn i Longyearbyen på Svalbard (- 2,9 grader) Sølendet var nest kaldest i Trøndelag med - 7,7 grader og Trollheimen - Storhornet tredje kaldest med - 6,3 grader.\nKaldest i Trøndelag natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader\n2. Sølendet - 7,7\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Meråker - Vardetun - 5,2\n5. Saupstad - 3,1\n6. Selbu - 2,8 0. Gartland - 2,6\n7. Lade - 2,5\n8. Overhalla - Skogmo - 2,3\n9. Værnes - 2,3\nKaldest i landet natt til tirsdag\n1. Røros - 8,2 grader 0. Sølendet - 7,7\n2. Juvasshøe - 7,7 0. Juvflyve - Mimisbrunnr klimapark - 7,1\n3. Trollheimen - Storhornet - 6,3\n4. Drevsjø - 6,1 0. Snøheim - 5,6\n5. Meråker - Vardetun - 5,2\n6. Sognefjellhytta - 4,5\n7. Trysil - Nordre Kanken - 4,3\n8. Røldalsfjellet - Elvershei - 4,3",
        "question": "Hvilken temperatur hadde Røros 28. september 2010?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                385
            ],
            "text": [
                "- 8,5 grader"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1765",
        "document_id": "445",
        "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.",
        "question": "Hvor gammel er Mulla Krekar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                262
            ],
            "text": [
                "63 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "885",
        "document_id": "113",
        "context": "Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms\nTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic.\nDe tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen.\nSivilbefolkningen på nær  ble tvangsflyttet sørover, men omkring  mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater.\nEvakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944.\nUnder frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.\n\n\n",
        "question": "Hva heter Strinda i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1525
            ],
            "text": [
                "Trondheim"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1446",
        "document_id": "189",
        "context": "Liste over byer etter innbyggertall\nListe over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder.\nDet finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area).\nEn by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen.\nEt storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter».\nEt utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.\n\n\n",
        "question": "Hva er et storbyområde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1114
            ],
            "text": [
                "en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2798",
        "document_id": "216",
        "context": "Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager\nUrsula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)\n– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.\n– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.\nMålet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.\nI talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.\nVon der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.\nUtfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.\nHun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.\nUnder debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».\n- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.\nHan trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.\nParlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.\nDe store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.",
        "question": "Hvem er leder i De grønne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1690
            ],
            "text": [
                "Phillipe Lamberts"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "745",
        "document_id": "145",
        "context": "Disse nye skattereglene innføres i 2020\nNRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nRegjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars.\nNRK-lisensen fjernes\nNRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften.\nDe nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV.\nLavere maksimal eiendomsskatt\nKommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille.\nKommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år.\nKommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt.\n350-kronersgrensen fjernes\nTidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes.\nMålet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen.\nAvgiftsunntak for gaver til veldedige\nDet skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer.\nFjerner skatt på underholdsbidrag\nUnderholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.",
        "question": "Hvor høyt har kommuner tidligere kunnet skatte boliger og fritidseiendommer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                930
            ],
            "text": [
                "opptil 7 promille"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2087",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hvor stor andel av Høyre-velgerne ønsker å ha tannhelse som et offentlig tilbud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                321
            ],
            "text": [
                "83 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "135",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Når passerer jorden Swift-Tuttles bane?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1356
            ],
            "text": [
                "hvert år mellom 9. og 13. august"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2696",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Hva ble Myrhol operert for i november?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                303
            ],
            "text": [
                "for et hull i tarmen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "841",
        "document_id": "108",
        "context": "Illuminatus-ordenen\nIlluminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).\nIlluminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.\nHandlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.\nEtter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.\n\n\n",
        "question": "Hva er flertallsformen av latinske illuminatus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                46
            ],
            "text": [
                "Illuminati"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "905",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hva er den tredje største øyen i øygruppen Small Isles i indre Hebridene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                6
            ],
            "text": [
                "Canna"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1707",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Under hvilken krig underholdt the Andrews Sisters soldater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                756
            ],
            "text": [
                "annen verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "198",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Hva gjør pasienter med Alzheimers når sansene svekkes?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1582
            ],
            "text": [
                "trekker seg gjerne mer og mer tilbake"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2009",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Hva slags mål var 6-0-målet i kampen mot Montenegro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1012
            ],
            "text": [
                "selvmål"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "890",
        "document_id": "114",
        "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.  Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n",
        "question": "Hva het vennen som Rudolf Vrba rømte fra Auschwitz med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                233
            ],
            "text": [
                "Alfréd Wetzler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "574",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Når ble Shetland pantsatt til kongen av Skottland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                377
            ],
            "text": [
                "i 1469"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "272",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er interessen for sporten fotball i England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                886
            ],
            "text": [
                "stor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1122",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Når kom den første utgaven av Gesta regum anglorum?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                739
            ],
            "text": [
                "Omkring 1120 "
            ]
        }
    },
    {
        "id": "750",
        "document_id": "146",
        "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.",
        "question": "Hvem havnet på første plass etter verdenscuprennet i Canmore?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                163
            ],
            "text": [
                "Johannes Thingnes Bø"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2756",
        "document_id": "601",
        "context": "Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen\nFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen.\nHøyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april).\nMen det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo.\n3rd-party-bio\nEnten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset.\nKompetente voksne\nNår det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett.\nDette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig.\nBarn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene.\nVi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere.\nTidligere innsats\nHva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller.\nSpråk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt.\nByrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.",
        "question": "Hvorfor har byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere, i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1240
            ],
            "text": [
                "Barn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3653",
        "document_id": "638",
        "context": "Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.\nFOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen\n22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.\n«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.\nSjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.\n– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.\nForstår skuffelsen\n– Hvordan tok hun beskjeden?\n– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:\n– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.\nI august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.\nAvbrøt studiene\nFloken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.\nI november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.\nMen til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.",
        "question": "Hvem har Sjögren snakket med i stedet for Kristine Leine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                890
            ],
            "text": [
                "andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "81",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hva publiserte Telemann på eget forlag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1090
            ],
            "text": [
                "musikken sin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "985",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvem var ansvarlig for manuset til Skjønnheten og udyret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1044
            ],
            "text": [
                "Linda Woolverton"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3940",
        "document_id": "690",
        "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna",
        "question": "Hvordan ble finansieringen av Bridge School besørget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                845
            ],
            "text": [
                "av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3222",
        "document_id": "325",
        "context": "Jansrud imponerte i utforfinalen: – Nå går det unna\nFOTO: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters / NTB scanpix Kjetil Jansrud havnet på pallen i Andorra.\nVerdensmester Kjetil Jansrud holdt nesten følge med Paris ned den 1725 meter lange traseen og endte 0,34 sekunder bak i mål. Det var nordmannens klart beste utfor i verdenscupen denne sesongen.\n– Det er gøy å stå på ski, og jeg er fornøyd. Man kan telle utforsesongen min på én finger, og det er denne annenplassen. Sesongen gjelder ikke bare VM, og den har vært en utfordring som er løst. Nå går det unna, men jeg kan alltid bli bedre, sa Jansrud til NRK.\n– Det selvfølgelig best når det går bra. Det hadde vært kjedelig hvis ikke Aleks og de andre hadde vært der og \"muddet\" meg opp. Jeg synes vi begynner å få et utforlag. Alle sammen har fått sine renn. Aleks og Aksel har vunnet renn. Det blir mye gøy å se fram til neste sesong.\nUmulig\n– Vi må bare bli hakket hvassere slik at Paris ikke får dominere. Han er umulig når han får selvtillit, sa Jansrud.\nBeat Feuz ledet verdenscupen med 80 poeng foran Paris. Italieneren måtte bli nummer én eller to i rennet. Han kjørte ned til klar ledelse og satte et lite press på Feuz. Sveitseren måtte da bli nummer tolv eller bedre. Det klarte han med god margin med sin sjetteplass. Totalt skilte det 20 poeng mellom de to.\nDet er annen sesong på rad at Feuz vinner krystallkula i utforcupen.\nAleksander Aamodt Kilde kjempet om tredjeplassen i utforcupen, men kom til kort mot østerrikeren Vincent Kriechmayr som ble nummer tre i finalen. Kilde, som endte på åttendeplass, ble best av de norske med sin fjerdeplass i utforcupen.\nKilde var raskere enn Paris på toppen, men klarte ikke å matche avslutningen til de andre kjørerne og var 0,71 sekunder bak i mål.\nAdrian Smiseth Sejersted var blant de raskeste på trening. Han tapte en del på toppen og midtveis til de beste, men tok igjen litt mot slutten. Avstanden til vinneren ble likevel på 1,73 sekunder. Med sin 19.-plass klarte han ikke å ta noen verdenscuppoeng.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan synes Kjetil det er å stå på ski?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                347
            ],
            "text": [
                "gøy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "243",
        "document_id": "29",
        "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var Nauru en stund et skatteparadis?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1625
            ],
            "text": [
                "For å få inntekter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "411",
        "document_id": "74",
        "context": "Norge\nKongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.\nNorge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.\nNorge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.\n\n\n",
        "question": "Hva er Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                152
            ],
            "text": [
                "et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1059",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hva heter Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services på norsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                129
            ],
            "text": [
                "Global rapport om verdens naturtilstand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2434",
        "document_id": "552",
        "context": "To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld\nNært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo\nMaterielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme\nLørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.\nBilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.\nPoliti, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\nKjørt til sykehus\nDe to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.\nPolitiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.\nKlokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.\nBegge de involverte er menn i 20-årene.\n- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.\nTrafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.\n- Stanset 25-30 meter unna bilen\nIfølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.\n- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.\nLokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.",
        "question": "Hvordan var farten til bilen før ulykken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                458
            ],
            "text": [
                "høy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "724",
        "document_id": "141",
        "context": "Tesla lanserte sin første elektriske pickup\nTeslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix\nBilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC.\nPickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado.\n– Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.\nKnuste «uknuselig» vindusrute\nUnder presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol.\nDet gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i.\nDet gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt.\n– Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt.\nInspirert av Bond\nMusk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me».\nProduksjonen er ventet å starte i slutten av 2021.\nTesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.",
        "question": "Hvilken pickup er USAs nest mest solgte de siste 40 åra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                668
            ],
            "text": [
                "GMs Chevrolet Silverado"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2573",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "Hvem var keeper for Penguins?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1285
            ],
            "text": [
                "Casey DeSmith"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "178",
        "document_id": "29",
        "context": "William McKinley\nWilliam McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.\nMcKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.\nMcKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.\n\n\n",
        "question": "Hvem var den tjuefemte president i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                17
            ],
            "text": [
                "William McKinley"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2801",
        "document_id": "218",
        "context": "Vår Energi kjøper ExxonMobils norske virksomhet\nRinghorne er et av oljefeltene der ExxonMobil er på eiersiden. (Foto: ExxonMobil) Ole Ertvaag i Hitecvision på besøk på oljefeltet Ringhorne i 2017 - et av feltene som Exxonmobil har solgt. Da Ertvaag besøkte feltet var det forgjengeren til Vår Energi, Point Resources, som var operatør på feltet. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer...\nBåde de ansatte i Vår Energi og ExxonMobil ble i dag orientert om en av de største transaksjonene på norsk sokkel noensinne. Vår Energi betaler rundt 38 milliarder kroner for andelene til ExxonMobil, ifølge DNs kilder.\nKjøpet av de gjenværende andelene til den amerikanske giganten ExxonMobil på norsk sokkel vil gjøre Vår Energi til det nest største selskapet på norsk sokkel med en produksjon på mellom 300.000 og 350.000 fat per dag.\nDet er rundt dobbelt så mye som den samlede produksjonen i dag fra Aker BP.\nDagens Næringsliv har ikke lykkes å få kontakt med noen representanter fra de involverte selskapene. Etter det DN får bekreftet vil en endelig avtale bli offentliggjort i slutten av denne måneden.\nDet var i juni det ble kjent at ExxonMobil planla å selge alle sine gjenværende andeler på norsk sokkel. Tidligere har selskapet solgt sine opererte felt.\nI 2017 solgte ExxonMobil sine opererte felt til oppkjøpsfondet HitecVision. Senere fusjonerte HitecVision virksomheten med ENIs norske virksomhet og dannet selskapet Vår Energi.\nOppbyggingen av Vår Energi har vært en gedigen suksess for Ole Ertvaag-ledede HitecVision. Trolig har oppkjøpsfondet en urealisert gevinst på rundt 10 milliarder kroner på oppbyggingen av Vår Energi.\nTidligere i år kunne DN melde at ExxonMobil forberedte tidenes største opphørssalg i Norge. En bransjeekspert antydet ovenfor DN den gang at prisen trolig ville ligge i størrelsesorden tre til fire milliarder dollar.\n– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sa selskapets pressekontakt Terje Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt.",
        "question": "Når solgte ExxonMobil de opererte feltene sine til HitecVision?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1242
            ],
            "text": [
                "I 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "586",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvilken type leder var Napoleon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                141
            ],
            "text": [
                "militær og politisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "640",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hva er Neil Youngs musikalske røtter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                516
            ],
            "text": [
                "gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1543",
        "document_id": "204",
        "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i  norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n",
        "question": "Hva er Eidsvoll-eden fra 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                409
            ],
            "text": [
                "Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "146",
        "document_id": "18",
        "context": "Vinter-OL 2010\n:Se også: Paralympiske vinterleker 2010\nVinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).\nDette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.\nDette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.\n\n\n",
        "question": "Hva heter nabobyen til Vancouver?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                214
            ],
            "text": [
                "Whistler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2008",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Hvilket land spilte England mot torsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                81
            ],
            "text": [
                "Montenegro"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2755",
        "document_id": "206",
        "context": "Trakassering på jobb\nArbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images\nDagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering.\nKvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen.\nSeksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar.\nArbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.",
        "question": "Hvorfor ble den ene kunden frikjent?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                713
            ],
            "text": [
                "på grunn av manglende vitner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "712",
        "document_id": "92",
        "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.  Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser.  Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover.  Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover.  Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der.  Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania.  Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen.  De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn.  Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n",
        "question": "Hvem erklærte krig mot Tyskland 3. september 1939?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                581
            ],
            "text": [
                "Storbritannia og Frankrike"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2656",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hvilke partier utgjør, ved siden av Socialdemokratiet, det parlamentariske grunnlag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                150
            ],
            "text": [
                "Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1928",
        "document_id": "470",
        "context": "To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim\nEn kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette.\nAv André Lorentsen\n– På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt.\nFor de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette.\n– Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang.\n– Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag.\nKvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død.\nVaretekt\nDe to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to.\nEn tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt.\n– Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til .\nAdvokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld.\nSlektning varslet\nPolitiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet.\n– Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag.\nPolitiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.",
        "question": "Når skjedde det en voldshendelse i Trondheim?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                108
            ],
            "text": [
                "søndag ettermiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "664",
        "document_id": "86",
        "context": "Fugler\n* primitive nåtidsfugler\n* moderne nåtidsfugler\nFugler eller nåtidsfugler (Aves/Neornithes) er tobeinte, varmblodige virveldyr som nedstammer fra de skjellkledte, øglelignende sauropsidene. Det største særtrekket hos fugler er at kroppen er tilnærmet fullstendig dekket av fjær (fjærdrakt), noe man ellers ikke finner hos noen andre grupper med dyr. Ellers karakteriseres fugler av et hode der munnen former et nebb av hornstoff, forlemmer som er omdannet til vinger, en kropp som ender i en gump (en forlenget bakbart omdannet fra en kort øglelignende hale) og en mer eller mindre prominent stjert, og et skjelett med en forsterket hul konstruksjon, som reduserer vekten betraktelig i forhold til størrelsen. Den siste resten av skjellkledningen som dekket fuglenes fjerne forfedre, finnes i dag kun på føttene, men skjellene har hos noen arter i stor grad blitt erstattet med fjær. En av fuglenes mest framtredende egenskaper er at det lette skjelettet og de fjærkledde forlemmene (vingene) gjør de fleste artene i stand til sveve (fly) i luften. Alle nålevende arter antas å stamme fra en felles vegetarisk stamform som mistet tennene sine for omtrent 116 millioner år siden.\nAvhengig av hva man regner som en art, finnes det i dag mer enn  fuglearter i verden. Fuglene varierer ekstremt mye i størrelse. Den minste arten er bikolibri som kun veier omkring , mens den største er strutsen som kan veie opp mot . Struts kan således altså veie  ganger mer enn en bikolibri.\nFugler er svært forskjellige, også med hensyn til ernæring. De fleste artene er dagaktive, men noen er også nattaktive, for eksempel ugler. Noen arter er svært gode flygere som kan være på vingene i flere år (seilere), uten å være nedenom landjorden, mens andre tilbringer hele eller store deler av livet på bakken (terrestrisk), i trærne (trelevende) eller i tilknytning til vann (limnisk, marin eller akvatisk). Størst biologisk mangfold har fuglene i tropisk og subtropisk klima, men de er også godt tilpasset temperert og arktisk klima. Fuglene har dessuten tilpasset seg alle typer habitat, også de mest ekstreme (som saltsjøer, isødet i Antarktika, og den ekstremt tørre Atacamaørkenen i Andes), og de er spredd ut over alle klodens åtte økosoner.\n\n\n",
        "question": "Hva er fuglenes kropper dekket av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "fjær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "684",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Når styrte Kleopatra i Egypt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                260
            ],
            "text": [
                "fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2399",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Når ble Sterling tomålsscorer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                90
            ],
            "text": [
                "da Manchester City slo Crystal Palace søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3729",
        "document_id": "650",
        "context": "Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning\nVAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv)\n29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet.\nEtter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning.\n– Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT.\n– Jeg vil bare ha aksept\nBergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017.\nKvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet.\nVel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner.\nKvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær.\n– Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende.\n– Lytte til behov\nLeder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold.\n– I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.",
        "question": "Hva har advokat Elden sendt til BT?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                960
            ],
            "text": [
                "en SMS"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1473",
        "document_id": "194",
        "context": "Salomo\nSalomo (hebraisk:  – Šĕlōmô, «fred»; gresk:  – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.\nIsraels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.  Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner.  Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske.\nSalomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.\nHan holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.\nEtter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.\nSalomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor tror noen at Salomo begynte å oppføre seg dårlig på sine eldre dager?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1025
            ],
            "text": [
                "fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1450",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Hvem måtte NFH i Makedonia gi fra seg våpnene sine til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1687
            ],
            "text": [
                "til NATO styrkene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1491",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "Hvem var moren til greske Persefone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                8
            ],
            "text": [
                "Demeter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1567",
        "document_id": "207",
        "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n",
        "question": "Når brukte arvingene etter Olav fra Foss en rev som våpensegl?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                543
            ],
            "text": [
                "på 1300-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2403",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilke lag skal City møte de neste to rundene i Premier League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                616
            ],
            "text": [
                "Tottenham og Manchester United"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2859",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Hvor har Ugland-rederiet sitt hovedkontor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1537
            ],
            "text": [
                "i Grimstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "373",
        "document_id": "45",
        "context": "Energikilde\nSkjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010\nKilde: REN21  Renewables 2012 Global Status Report\nVerdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu   1055 J.)\nKilde:  International Energy Statistics\nEnergikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.\nModerne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.\nDen konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kan reduksjon av kostnader ved energibruk ha fordeler for samfunnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1309
            ],
            "text": [
                "på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1232",
        "document_id": "160",
        "context": "Bregner\nSkjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.\nUferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.\nAndematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.\nArten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.\nGleichenia japonica.\nArten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.\nBregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.\nAntakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.\nDet finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.\n\n\n",
        "question": "Hvor vokser arten Tectaria crenata opprinnelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                495
            ],
            "text": [
                "i Polynesia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2633",
        "document_id": "185",
        "context": "Ny storkamp av Martin Ødegaard\nMartin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.\nØdegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.\nDet er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.\nJonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.\nDet var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.\nAjax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.\nAjax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.\nDet var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.\nOnsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.\nPSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.",
        "question": "Hvor lenge spilte Svensson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                759
            ],
            "text": [
                "hele kampen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1624",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "Under hvilket kallenavn går Korn-gitarist James Shaffer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                250
            ],
            "text": [
                "«Munky»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1503",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hvilke typer skip ble bygd på Meyerverftet i mellomkrigstiden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                475
            ],
            "text": [
                "først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2811",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Hvem er president i Chile?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1230
            ],
            "text": [
                "Sebastián Piñera"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "907",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hvem bodde på Canna i 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                783
            ],
            "text": [
                "6 personer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2754",
        "document_id": "600",
        "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.",
        "question": "Hvor jobbet eritreeren fram til januar i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                522
            ],
            "text": [
                "i det offentlige transportselskapet i Zürich"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "674",
        "document_id": "124",
        "context": "Scotia-ekspedisjonen\nScotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906.\nBruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak.\nEkspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.\n\n\n",
        "question": "Hvem satt som president i Royal Geographical Society i 1899?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1115
            ],
            "text": [
                "Clements Markham"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3013",
        "document_id": "273",
        "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.",
        "question": "Hvem jobbet Jamal for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1355
            ],
            "text": [
                "blant annet for avisa Washington Post"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2484",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Når spilles semifinalen i EM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1287
            ],
            "text": [
                "søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2701",
        "document_id": "592",
        "context": "Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt»\nFOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden.\n– Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan.\nHer kan du lytte til episoden:\nOg her kan du høre episoden i Itunes\n– Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til.\nBryter med «filmen» om idyll\nMange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur.\n– Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor.\nHvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden\nForetrekker du Itunes? Her ligger alle episodene.\nUnngå et «nei-nei-nei-hjem»\nMontgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte».\n– Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun.\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med!\nHør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes.\nAftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.",
        "question": "Hva er tema i denne ukens utgave av foreldrekoden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                370
            ],
            "text": [
                "søskenkjærlighet – og mangel på sådan"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2165",
        "document_id": "506",
        "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.",
        "question": "Når skal Altran legge frem sitt kvartalsresultat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2052
            ],
            "text": [
                "senere denne våren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "589",
        "document_id": "107",
        "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er  kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som  (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n",
        "question": "Når ga Barack Obama Presidentens frihetsmedalje til Bruce Springsteen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1600
            ],
            "text": [
                "23. november 2016"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "380",
        "document_id": "67",
        "context": "Murbyen (Oslo)\nMurbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin.\nMurbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.\nRammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder.\nDet lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv.\nDen voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig.\nLeiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og  borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.\n\n\n",
        "question": "Hva var inspirasjon for Oslos murby?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                368
            ],
            "text": [
                "tysk Berlinerarkitektur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1685",
        "document_id": "230",
        "context": "Målenivå\nMålenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne.\nDen statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.\nDet skilles mellom fire målenivåer:\n# nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms   _ _ _ ).\n# ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.\n# intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).\n# skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).\nHvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.\n\n\n",
        "question": "Når ble den statistiske teorien om målenivå først beskrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                352
            ],
            "text": [
                "1946"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "435",
        "document_id": "79",
        "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med  syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n",
        "question": "Hva var Robert Schumann av yrke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                154
            ],
            "text": [
                "komponist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "390",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Hvilke deler av murgårdene ble konstruert av tre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1683
            ],
            "text": [
                "takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3891",
        "document_id": "680",
        "context": "Firkantet avslag\nTromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox\nRestauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter.\nDer hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser.\nEgon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta.\nAlt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten.\nOg i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling.\nOg i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum.\nFlertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre.\nMen vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering.\nDet er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer.\nMen det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum.\nDe vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.",
        "question": "Hvor mange nye arbeidsplasser så Egon for seg å etablere på Jekta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                363
            ],
            "text": [
                "30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1124",
        "document_id": "144",
        "context": "William av Malmesbury\nWilliam av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.\nHan kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.\nOmkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.\nWilliam ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.\nDen eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.\nHan er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.\n\n\n",
        "question": "Når ble England invadert av normannerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2534
            ],
            "text": [
                "i 1066"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "592",
        "document_id": "108",
        "context": "Den varme perioden i middelalderen\nDen varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.\nI middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule.\nKlimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima.\nI Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.\n\n\n",
        "question": "Hvor høy var temperaturen i noen regioner under middelalderens varme periode?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                779
            ],
            "text": [
                "like høy som i første halvdel av 1900-tallet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "452",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Oslo?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                171
            ],
            "text": [
                "i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1915",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "Hvordan endte kampen mellom Dallas Stars og Philadelphia Flyers på tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1712
            ],
            "text": [
                "6-2"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1437",
        "document_id": "188",
        "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n",
        "question": "Hva fungerer tidligere Åsbygda skole som i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                836
            ],
            "text": [
                "som barnehage"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2922",
        "document_id": "626",
        "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.",
        "question": "Hvordan skal Roberts fortsette arbeidet med Homecoming i sesong 2?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                321
            ],
            "text": [
                "som medprodusent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2596",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hvor mange demokratiske presidentkandidater stiller til valg i 2020?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1716
            ],
            "text": [
                "et sted mellom 15 og 30"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2019",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hva sa Therese Johaug etter skiathlon-rennet i Seefeld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                141
            ],
            "text": [
                "Dette betyr så utrolig mye"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1622",
        "document_id": "218",
        "context": "Korn (band)\nKorn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993. Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.\nKorn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993. Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200. Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).\nEt samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.\nPer 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over. Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem. Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platinum eller multi-platinum av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull. Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene. Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.\n\n\n",
        "question": "I hvilken amerikansk delstat ble rock-gruppen Korn startet opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                85
            ],
            "text": [
                "i California"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2730",
        "document_id": "200",
        "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.",
        "question": "Hva betyr VM-gullet fra London nå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1736
            ],
            "text": [
                "ingenting"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2702",
        "document_id": "592",
        "context": "Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt»\nFOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden.\n– Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan.\nHer kan du lytte til episoden:\nOg her kan du høre episoden i Itunes\n– Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til.\nBryter med «filmen» om idyll\nMange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur.\n– Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor.\nHvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden\nForetrekker du Itunes? Her ligger alle episodene.\nUnngå et «nei-nei-nei-hjem»\nMontgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte».\n– Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun.\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med!\nHør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes.\nAftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.",
        "question": "Når føler mange foreldre seg mislykket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                848
            ],
            "text": [
                "når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "161",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hvilket tilnavn fikk den første engelske kongen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1996
            ],
            "text": [
                "Den fredsommelige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "144",
        "document_id": "21",
        "context": "Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004\nAnimasjon av tsunamien i Indiahavet.\nFullstendig animasjon.\nSkala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken)\nJordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke\n, og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.\nDet største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).\nHyposenteret var  vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og  dypt.\nTsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder  var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.\nKraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.\nSom jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.\n18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.\nEn rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.\n\n\n",
        "question": "Når fant det første jordskjelvet sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                662
            ],
            "text": [
                "kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2276",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Hva omhandler straffelovens paragraf 264?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                943
            ],
            "text": [
                "grove trusler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1116",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Når ble det konstatert at Hornindalsvatnet var den dypeste innsjøen i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1286
            ],
            "text": [
                "I 1931"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3927",
        "document_id": "688",
        "context": "Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester\nKJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat\nI en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.\n– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.\nHun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.\n– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.\nles også\nErik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten\nNoen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.\n– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.\nEriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.\n– Han er veldig støttende, sier hun.\nles også\n«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken\nSæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.\n– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.\nBegge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».",
        "question": "Hva er det Isabelle Eriksen misliker sterkt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1483
            ],
            "text": [
                "drama"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3886",
        "document_id": "677",
        "context": "Her overrasker superstjernen Ruud: – Så du jeg hilste på ham, mamma?\nCasper Ruud møtte tennislegenden Roger Federer onsdag. FOTO: Mette Bugge\nCasper Ruud møter Roger Federer\nFlere hundre fans ville overvære Federers trening onsdag. Mette Bugge\nParis: Casper Ruud var ferdig med sin treningsøkt på bane 16, som ligger lengst vekk på tennisanlegget Roland-Garros.\nDet var kun 10-15 mennesker som var til stede da Ruud varmet opp før sitt møte med italienske Matteo Berrettini (nummer 31 på verdensrankingen) senere onsdag. Så ble det plutselig kaos.\nLEST DENNE? En uventet forespørsel løftet Casper Ruud mot verdenstoppen\nTennislegenden Roger Federer ankom plutselig treningsfeltet med et kobbel på hundre pressefolk og fans på slep.\nDa Ruud gikk forbi sveitseren, hilste de to på hverandre (se video):\nKan bli storkamp\nHvis begge vinner onsdagens kamp, er det nettopp nordmannen og den 17 år eldre spilleren som skal møtes på én av hovedbanene i runde tre.\nTrolig ikke den største, men likevel en som tar vel 12.000 tilskuere.\n– Det er en guttedrøm, sier Casper Ruud.\nVerken han eller noen av de andre i teamet så for seg dette møtet, men de syntes det var riktig så gøy.\nMor Lele, farmor, kjæresten, fetteren og onkelen fikk ikke lov til å komme inn på treningsbanen. De så det hele noen meter unna. Da Casper Ruud gikk forbi moren etter møte med Federer, sa han strålende:\n– Så du at jeg hilste på ham, mamma?\nFÅTT MED DEG DENNE? Casper Ruud fikk en ny opplevelse i French Open: – Jeg har lyst til å være grådig\nTar én ting av gangen\nTrener Christian Ruud var også på plass med hånden for å hilse på sveitseren og hans folk.\n– I første omgang nå må vi ha fokus på det som skal skje i neste kamp, sier treneren.\n– Hvis Ruud og Federer kommer til å møtes i kamp, blir det nok det største som har skjedd i norsk tennis, sier idrettssjef Øivind Sørvald i Norges Tennisforbund.\nRuud møter italienske Matteo Berrettini i den 2. runden av Roland-Garros rundt kl. 15 onsdag.",
        "question": "Hvor mye eldre enn Ruud er Federer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                885
            ],
            "text": [
                "17 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1340",
        "document_id": "175",
        "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi.  Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n",
        "question": "Hvor mange \"nevnte språk\" godkjenner den indiske grunnloven?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1642
            ],
            "text": [
                "22"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1402",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge kan ettergjæringen av en lager foregå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                443
            ],
            "text": [
                "inntil et halvt år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2429",
        "document_id": "551",
        "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)",
        "question": "Hva skrev Cenk Sahin i sosiale medier?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                407
            ],
            "text": [
                "«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1215",
        "document_id": "158",
        "context": "Biologisk mangfold\nBiologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.\nBiologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:\n* Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.\n* Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.\n\n\n",
        "question": "Hva er et annet navn på biodiversitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                19
            ],
            "text": [
                "Biologisk mangfold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3866",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor arrangeres OL neste år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1587
            ],
            "text": [
                "i Tokyo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1593",
        "document_id": "212",
        "context": "Vandre mot Lyset!\nMichael Agerskov, 1870-1933\nJohanne Agerskov, 1873-1946\nMichael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL!\nJohanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med \"Johanne Agerskov, født Malling-Hansen\"\nVandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder.\nMichael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden.\nGjennom flere års arbeid, fremkom så boken \"Vandre mot Lyset!\", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i \"Vandre mot Lyset!\" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i \"Vandre mot Lyset!\" kalles de Yngste.\n\n\n",
        "question": "Når døde Michael Agerskov?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                41
            ],
            "text": [
                "1933"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3972",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hvordan vil Russlands evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3000",
        "document_id": "268",
        "context": "Underhuset har stemt ned brexitavtalen på nytt\nStatsminister Theresa May i Underhuset tirsdag kveld. Foto: Jessica Taylor/UK Parliament via AP\nHele 391 representanter sa nei til utmeldingsavtalen i den skjebnesvangre avstemningen tirsdag kveld, mens 242 stemte for.\nEn kraftig forkjølt statsminister Theresa May holdt på å miste stemmen da hun fikk ordet etterpå.\nHun ber nå Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal gå ut av EU uten avtale i stedet. En avstemning om dette spørsmålet vil bli holdt allerede onsdag kveld.\nSelv anbefaler May de folkevalgte å si nei til «no deal».\n- Jeg har personlig strevd med dette valget, sa May.\n- Men jeg mener sterkt at det beste vil være å gå ut av på en velordnet måte med en avtale, og jeg tror fortsatt at det fins et flertall i Underhuset for en slik framgangsmåte, sa hun.\nEU stiller krav\nSier flertallet nei til «no deal», noe som regnes som overveiende sannsynlig, vil det bli holdt en tredje avstemning torsdag. Der må Underhuset ta stilling til om Storbritannia skal krype til korset og be EU om en utsettelse av skilsmissen.\nKommer Storbritannia med en slik forespørsel, vil EUs medlemsland vurdere den, opplyser Preben Aamann, som er talsperson for EUs president Donald Tusk.\n- Men EUs medlemsland vil forvente en troverdig begrunnelse, advarer Aamann.\nEn beslutning om å utsette skilsmissen vil kreve enstemmig tilslutning fra samtlige medlemsland, inkludert Storbritannia.\nKrever nyvalg\nOpposisjonspartiet Labour mener det riktige svaret nå vil være nyvalg.\n- Regjeringen er blitt nedstemt på nytt av et enormt flertall og må akseptere at det nå er klart at regjeringens avtale er død og ikke har Underhusets støtte, sa partileder Jeremy Corbyn etter avstemningen.\nMay gjør det på sin side klart at Underhuset nå er nødt til å ta et valg. En søknad om utsettelse vil ikke løse problemene i seg selv, og EU vil vite hva en utsettelse skal være godt for, påpeker hun.\n- Underhuset vil måtte svare på det spørsmålet. Ønsker Underhuset å avlyse utmeldingen? Ønsker det å holde en ny folkeavstemning? Eller ønsker det å gå ut med en avtale, men ikke denne avtalen? sa May.\n- Disse valgene er uungåelige, advarte hun.",
        "question": "Hvordan mener May at det er best å forlate EU?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                696
            ],
            "text": [
                "på en velordnet måte med en avtale"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "103",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hva heter den eneste gruven som i dag er i drift i Longyearbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1280
            ],
            "text": [
                "Gruve 7"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "334",
        "document_id": "40",
        "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n",
        "question": "Hvilken pris vant Streisand i 1963?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                259
            ],
            "text": [
                "en Grammy Award"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "89",
        "document_id": "12",
        "context": "Merkur\nMerkur   er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.\nDen tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.\nBakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.\nUtseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.\nRegistrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang tid bruker Merkur på én runde rundt Sola?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "87,969 dager"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "331",
        "document_id": "57",
        "context": "Sør-Georgia\nSør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.\nØya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner.  I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen.  Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr.\nSør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.\nDen norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.\n\n\n",
        "question": "Hvor mange mennesker har bopel på Sør-Georgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                547
            ],
            "text": [
                "ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2583",
        "document_id": "176",
        "context": "Grønt håp\nDen unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX\nYtre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.\nDet er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.\nDenne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.\nSelv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor.",
        "question": "Hva har en sett de siste månedene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                587
            ],
            "text": [
                "en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2718",
        "document_id": "197",
        "context": "I Japan er «død av overarbeid» en akseptert medisinsk diagnose\nJapans nye arbeidsmiljølov setter grensen ved over 100 overtidstimer i måneden.\nAv: Harald Henmo, Magasinet for fagorganiserte\nDet japanske fenomenet «karoshi», som kan oversettes med «død av overarbeid», er blitt en akseptert medisinsk diagnose som fører til erstatning for de etterlatte.\nMen selv om flere nevner at de håper robotisering og automatisering kan bidra til bedre balanse mellom jobb og fritid i Japan, er «karoshi» et ømtålig emne å diskutere rundt på arbeidsplassene.\n93 selvmord som følge av overarbeid\nSosiologiprofessor Scott North og professor i arbeidsrett, Ikuko Mizushima ved universitetet i Osaka er eksperter på det særjapanske fenomenet.\n– Karoshi er egentlig noe som venstre-orienterte jurister begynte å jobbe med på seksti- og syttiitallet, forklarert North.\n– Det var en måte å skaffe oppmerksomhet om arbeidsforholdene i Japan og bedriftenes makt over de ansatte.\nSaken fortsetter under bildet.\nScott North er professor i sosiologi. Foto: Erlend Angelo\nEtter at leger hadde påpekt sammenhengen mellom overarbeid og hjerteinfarkt, begynte advokatene å dra sakene for retten.\nI 2000 bestemte japansk høyesterett at bedriftene også har ansvar for sine ansattes mentale helse. I 2015 var offisielt 93 selvmord eller selvmordsforsøk et resultat av overarbeid, i tillegg hadde 96 dødsfall av fysiske årsaker ført til «karoshi»-erstatning.\nI år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid. Den nye loven sier maksimalt 100 timer overtid i måneden, noe North ser på som et ganske selvmotsigende forsøk på å stoppe «karoshi».\n– Det har jo blitt utbetalt karoshi-erstatninger etter at den avdøde jobbet 80 timer overtid.\nNy lov gir nytt håp\nProfessor Mizushima er derimot mer optimistisk.\n– Arbeidsgiverorganisasjonene har hele tiden vært imot all form for arbeidstidsbegrensning. Her har de vært nødt til å forhandle med andre og inngå et kompromiss.\nJuridisk sett er «karoshi» komplisert. Det skal ganske mye til å gå til sak for de etterlatte. Man må sannsynliggjøre at dødsfallet ikke skyldes andre forhold, helsemessige eller sosiale, men jobben.\n– Jeg håper den nye loven kan hjelpe på dette, og at selskapene begynner å opptre med fornuft, sier Mizushima.\n– Ellers så må fagforeningene passe på dette.\nSaken fortsetter under bildet.\nIkuko Mizushima er professor i arbeidsrett. Foto: Erlend Angelo",
        "question": "Innen hvilket fagfelt jobber Scott North?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1016
            ],
            "text": [
                "sosiologi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "235",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hvem ga ut Cohens ubrukte materiale i 2019?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1115
            ],
            "text": [
                "Sønnen Adam Cohen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "344",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Når flyttet Trygve Gulbranssen til Eidsberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1858
            ],
            "text": [
                "I 1940"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2090",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hvorfor går ikke Mette Helen Falk Sivertsen til tannlegen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1128
            ],
            "text": [
                "på grunn av dårlig økonomi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2902",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem vant mot Barcelona?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                27
            ],
            "text": [
                "Valencia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2493",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Når skal Norwegian presentere sitt fjerdekvartalsresultat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1388
            ],
            "text": [
                "7. februar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1318",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hva ble William Hastings dømt for etter at kong Edvard IV døde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2011
            ],
            "text": [
                "for høyforræderi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "289",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hvilken kongress fant sted i 1815?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                304
            ],
            "text": [
                "Wienerkongressen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "461",
        "document_id": "83",
        "context": "Mesopotamia\nMesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.\nDen første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.\nOmrådet var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.\nMesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.\nFra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.)\nOmkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne.\nHalafperioden\nDeretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.\n\n\n",
        "question": "Hvilken folkegruppe bodde i Nord-Mesopotamia frem til rundt år 600 før Kristus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                807
            ],
            "text": [
                "assyrerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "39",
        "document_id": "7",
        "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i  augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n",
        "question": "Når utviklet Martin Luther nye synspunkter om kirken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                376
            ],
            "text": [
                "Tidlig i 30-årsalderen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1830",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hva kan stå skrevet på en matpakke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                803
            ],
            "text": [
                "«ha en fin dag»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2968",
        "document_id": "261",
        "context": "Demokrati fortsatt under press\nBildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck\nByggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa.\n30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet.\nDet var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand.\nDa det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland.\nEtter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.",
        "question": "Hvordan var den økonomiske utviklinga som mange områder i Øst-Europa gjennomgikk etter jernteppets fall?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1686
            ],
            "text": [
                "voldsom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2084",
        "document_id": "493",
        "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.",
        "question": "Hvem har varslet opprydning i Oslos eldreomsorg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1336
            ],
            "text": [
                "Byråd Tone Tellevik Dahl"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "149",
        "document_id": "23",
        "context": "Adolf Eichmann\nAdolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.\nEichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.\nMidt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.\nI sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor stoppet Adolf Eichmann å reise med fly?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1478
            ],
            "text": [
                "han var i konstant frykt for attentat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "869",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvilken krig skiftet Alkibiades side under?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                577
            ],
            "text": [
                "Peloponneskrigen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2604",
        "document_id": "180",
        "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor gammel ble Hvite hjelmer-grunnleggeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                940
            ],
            "text": [
                "48 år gammel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "667",
        "document_id": "87",
        "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan døde Nikolai Astrup?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1723
            ],
            "text": [
                "av lungebetennelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "402",
        "document_id": "73",
        "context": "Karl Marx\nKarl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.\nSelv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.\nI sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste  blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.\n\n\n",
        "question": "I hvilket land mistet Karl Marx livet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                148
            ],
            "text": [
                "Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2323",
        "document_id": "532",
        "context": "Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge\nPollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix\n– Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB.\nDet er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere.\n– Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup.\nKvaliteter utover bjørkesesongen\nBistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet.\nItulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt.\nPillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år.\n– Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden.\nDe regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder.\nHan legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen.\nMange sliter\nDe kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier.\nI overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.",
        "question": "Når tror ALK at Itulazax vil være tilgjengelig på markedet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1513
            ],
            "text": [
                "i løpet av to måneder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2628",
        "document_id": "579",
        "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.",
        "question": "Når ble letingen etter den savnede mannen avsluttet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                545
            ],
            "text": [
                "klokken 15 lørdag ettermiddag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "412",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvem tok over makten i Sovjet etter Lenins død?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                994
            ],
            "text": [
                "Josef Stalin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "264",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hvem brukte Regjeringskvartalet frem til 1883?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                533
            ],
            "text": [
                "Rikshospitalet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3905",
        "document_id": "682",
        "context": "Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp\nSelv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.\nDet viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.\n- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.\n13 prosent dyrere\nKjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.\nTine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.\n- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.\nPrishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.\nMer prispress\nYstaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.\nFør virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.\n- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.\nI kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.\n- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.\nDu kan se hele pristesten denne uken her:",
        "question": "Hva var dagligvarekjedene fornøyde med tidligere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1202
            ],
            "text": [
                "med å være like billigere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1202",
        "document_id": "156",
        "context": "Peter Damian\nVita Beati Romualdi\nPeter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.\nHan ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.\nEtter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.\nHan var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.\nOrdenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.\nDet strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.\n\n\n",
        "question": "Når ble Peter Damian professor i Parma?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                667
            ],
            "text": [
                "i 1028"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "74",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge vil effektene av klimagassutslipp vare?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2441
            ],
            "text": [
                "i titusener av år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1388",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hvordan lages tidene i Lingua Franca Nova?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1078
            ],
            "text": [
                "med hjelp av tidsadverb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2216",
        "document_id": "513",
        "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.",
        "question": "Hvem er det som påstår at Jakubets har drevet med datakriminalitet i ca. 10 år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1960
            ],
            "text": [
                "Brian Benczkowski"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2699",
        "document_id": "195",
        "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)",
        "question": "Hvor mange av de 300 arbeiderne som jobbet ved demningen ved ulykkestidspunktet, er det gjort rede for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1055
            ],
            "text": [
                "100"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "280",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvor lenge okkuperte Hannibal det meste av Italia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1699
            ],
            "text": [
                "i 15 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2965",
        "document_id": "632",
        "context": "40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand\nFOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nBildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.\nDet utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.\nPavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.\nDe første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nAlbert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nForsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nEksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.\nValery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix\nHodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.",
        "question": "Hvilket kjønn har ulven som er funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1932
            ],
            "text": [
                "ukjent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3793",
        "document_id": "660",
        "context": "Norge og Storbritannia enige om kriseavtale\nUtenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nForhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst.\nKriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island.\nI avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer.\nOgså tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført.\n«Svært positivt»\nEnigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen.\nTjenestehandel omfattes derimot ikke.\n– Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.\nHittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia.\nMidlertidig ordning\nKriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase.\nAvtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale.\nNorge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal».\nBare dager igjen\nDiplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett.\nDet skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen.\nHvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå.\nBare dager igjen\nSamtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere.\nMen den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse.\nEUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.",
        "question": "Hvilke to land dekkes av den nye kriseavtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                362
            ],
            "text": [
                "Norge og Island"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "36",
        "document_id": "2",
        "context": "Loke\n:For mannsnavnet, se Loke (navn)\nLoke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.\nLoke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».\nLokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.\nLoke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Loke?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                297
            ],
            "text": [
                "en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2659",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Hva er regjeringsmedlemmenes gjennomsnittsalder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                995
            ],
            "text": [
                "42 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2664",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "Når ble Danmark et demokratisk land?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1823
            ],
            "text": [
                "i 1848 – 49"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "780",
        "document_id": "100",
        "context": "The Phantom of the Opera (2004)\nThe Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).\nI hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.\nPlanene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.\nThe Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.\n\n\n",
        "question": "Hva måtte Gerard Butler få før innspillingen av filmmusikalen the Phantom of the Opera?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1329
            ],
            "text": [
                "sangopplæring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "312",
        "document_id": "53",
        "context": "Den italienske renessansen\nItaliensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.\nGud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen.\nDen italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.\n\n\n",
        "question": "Hvor startet renessansen i Italia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1355
            ],
            "text": [
                "i Toscana"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3688",
        "document_id": "642",
        "context": "– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk.\n– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse.\nFANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst.\nBIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk.\nPAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen.\nKLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann.\nFISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg.\nSJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll.\nNATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel.\nOVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes.\nI EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson»\nNOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk.\nTAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll.\nPÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske.\nPÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet.\nPÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen.\nHÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen.\nKlokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.\n24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.",
        "question": "Hvor kjenner Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen hverandre fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1378
            ],
            "text": [
                "fra Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2813",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "Når var sist gang soldater patruljerte i Santiagos gater?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1454
            ],
            "text": [
                "i 1990"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2266",
        "document_id": "522",
        "context": "Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket\nTesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)\nOnsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.\nBilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.\nPorsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.\nTorsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.\n«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».\nTurboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.\nSamtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».\nBanen er booket\nDen berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.\nArs Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.\nNå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.\n«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.\nIndusty Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.",
        "question": "Hva er Taycan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                245
            ],
            "text": [
                "Porsche sin første elbil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2910",
        "document_id": "245",
        "context": "Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon?\n«ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)\nSUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix)\nI denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru.\nKaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad.\n– Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad.\n– Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten.\n«No pain, no gain»\nKaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv.\n– Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen.\n– Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad.\n– Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent.\nPratefart\nMen det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier.\n– Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad.\nHør flere råd og tips på Sprekpodden her.",
        "question": "Hvem kan gå?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                785
            ],
            "text": [
                "Stort sett alle"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "358",
        "document_id": "62",
        "context": "Europas historie 1789–1914\nEuropas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning.\nFra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.\nPerioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn.\nDette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.\n\n\n",
        "question": "Hvem tapte ved Waterloo-slaget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "Napoléon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "260",
        "document_id": "44",
        "context": "Sigourney Weaver\nSigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.\nWeaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).\nHun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).\n\n\n",
        "question": "Når kom WALL-E ut?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1909
            ],
            "text": [
                "2008"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "589",
        "document_id": "75",
        "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n",
        "question": "Når ble musikkgruppen Metallica startet opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                113
            ],
            "text": [
                "28. oktober 1981"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "615",
        "document_id": "79",
        "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge,  Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Karl Johan den reelle lederen i Sverige allerede i 1810?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2075",
        "document_id": "492",
        "context": "Rødts miljøproblem\nDagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \\ NTB SCANPIX\nMoxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.\nHan advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.\nI politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.\nRødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.\nBjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?",
        "question": "Hvilket parti har Rødts leder Moxnes gått løs på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                90
            ],
            "text": [
                "på MDG"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2808",
        "document_id": "609",
        "context": "Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar\nEt barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix\nDe siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.\nEn kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.\nDosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.\nBegge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.\nFlest barn død\nTrass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.\nFra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.\nTrass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.\nPå Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.\nTo tredeler ikke vaksinert\nPå Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.\nFor å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.\nProblemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.\nTo tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.",
        "question": "Når planlegger Madagaskar å starte et program for å gi begge messing-vaksinedosene til barn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2049
            ],
            "text": [
                "nå"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1387",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hvilke språk bygger hjelpespråket Lingua Franca Nova på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                924
            ],
            "text": [
                "fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1304",
        "document_id": "170",
        "context": "Determinisme\nDeterminisme (av latin determinare   «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.\nHvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk.\nHar man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt.\nEt eksempel er banen til en romsonde:\nKjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt.\nEventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik.\nProsesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske.\nDeterminisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.»\nDette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er.\nDeterminisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon.\nDet motsatte ekstremet heter indeterminisme.\nI nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken:\n:“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”\n\n\n",
        "question": "Hva er determinisme i sin videste betydning?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                80
            ],
            "text": [
                "den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1129",
        "document_id": "146",
        "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og  det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor fant ikke spanjolene en landingsplass på Mactan da de angrep i april 1521?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1008
            ],
            "text": [
                "fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "565",
        "document_id": "103",
        "context": "Ubuntu (operativsystem)\nUbuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.\nGNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.\nKubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».\nI tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.\n\n\n",
        "question": "Hvem finansierer Ubuntu?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                485
            ],
            "text": [
                "Canonical Ltd"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2392",
        "document_id": "545",
        "context": "Ikke tull med merkevaren vår!\nOlavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME\nBjørn Sandsaunet\nStyret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.\nOlavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.\nNå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.\nSiden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.\nDet er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.\nDet er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvem har blitt lært opp på Stiklestad gjennom over 60 år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1403
            ],
            "text": [
                "hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "718",
        "document_id": "140",
        "context": "LO varsler streik fra mandag 1. april\nLO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix\nHvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter streike fra dette tidspunktet.\n– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.\nDersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes. På LOs hjemmeside er det lagt ut oversikt over hvilke virksomheter som omfattes av streikevarslet.\nDisse streiker på Sørlandet:\nIfølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø i LO har de ikke tall på hvor mange ansatte i Agderfylkene som kan bli tatt ut i streik.\nLørdag og søndag møtes YS, LO og NHO til mekling i årets mellomoppgjør. Partene kom ikke til enighet da de møttes til forhandlinger i begynnelsen av mars. De valgte derfor å bryte forhandlingene.\n– Vi opplevde at NHO ikke var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene, sa leder for YS Privat, Vegard Einan.\nSpesialrådgiver i Parat og medlem i forhandlingsutvalget, Kjell Morten Aune, sier til Parat24 at kjernen i konflikten handler om hvor mye penger som skal gis i tillegg til alle, og hvem som skal få noe mer.\nAune sier at en eventuell streik i første omgang vil omfatte rundt 1.600 av de 16.336 YS-medlemmene som er omfattet av årets NHO-oppgjør. 737 av disse er Parat-medlemmer. Blant dem som er tatt ut i første streikeuttak i Parat Media er Adresseavisen og Aller Media.\n– Om vi går ut i streik, og en eventuell opptrapping av streiken vil omfatte Parat sine medlemmer, så vil disse tidligst gå ut i streik fra torsdag 4. april, sier han.",
        "question": "Hva varsler LO fra 1. april?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                11
            ],
            "text": [
                "streik"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2884",
        "document_id": "620",
        "context": "Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.\nPolitiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.\n«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.\n– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.\n#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019\nKort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.\n– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.\n– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.\n– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.\nDe to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.\nPolitiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.",
        "question": "Hvem var operasjonsleder for politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                637
            ],
            "text": [
                "Line Skott"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "112",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hva er de viktigste næringene i Longyearbyen i tillegg til gruvedrift?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1436
            ],
            "text": [
                "turisme, forskning og utdanning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2630",
        "document_id": "579",
        "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.",
        "question": "Hvordan var båtene som bisto i søket av den antatt omkomne mannen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1044
            ],
            "text": [
                "av det mindre slaget"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "516",
        "document_id": "94",
        "context": "Viken (historisk område)\nKart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt)\nViken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.\nViken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne.\nViken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314.\nI Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.\n\n\n",
        "question": "Når ble Viken snevret inn til å kun omfatte Båhuslen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "i middelalderen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1739",
        "document_id": "441",
        "context": "Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet\nAsap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde\nRakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer.\nPalmesus-sjef under årets strandfest.\n– Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie.\nDen amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020.\nTidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen.\nDømt etter voldshendelse i Sverige\nAndrew Burton / NTB scanpix\nI tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer.\nRapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel.\nFosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten.\n– For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby.\n– Booker de som lager den beste festen\nKristian Hole\nFosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister.\n– Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha.\n– Blir det mye fokus på rap i år?\n– Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis.\nBillboard\nLeif Fosselie\nMusikk\nPalmesus\nStockholm\nRelaterte artikler",
        "question": "Fra hvilken amerikansk by kommer Rakim Mayers?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                536
            ],
            "text": [
                "fra New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2593",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hvilke ord slår Buttigiegs ønskede endringer rot i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                845
            ],
            "text": [
                "frihet, sikkerhet og demokrati"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "191",
        "document_id": "31",
        "context": "Parthenon\nParthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.\nParthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru).\nEtter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.\n\n\n",
        "question": "Når ble tempelet som Parthenon erstattet, ruinert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1216
            ],
            "text": [
                "i 480 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2129",
        "document_id": "500",
        "context": "DJ Røkke spiller på Oslo-klubb\nNils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj\nVi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo.\n– Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin.\nTalent\nNils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av.\n– Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN.\nHar imponert\nLausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå.\n– Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund.\nHan har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode.\n– Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.",
        "question": "Hvem på the Villa må godkjenne nye DJ-er?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1407
            ],
            "text": [
                "alle i klubbledelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "330",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Henrik IIs overherre?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2170
            ],
            "text": [
                "den franske kongen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "297",
        "document_id": "51",
        "context": "Call of Duty 4: Modern Warfare\nCall of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter.\nI motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer.\nSpillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013.\nSpillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.\n\n\n",
        "question": "Hvordan forkortes gjerne det fjerde Call og Duty-spillet, Modern Warfare?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                103
            ],
            "text": [
                "COD4"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3055",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Hvor mange mennesker ble kjørt til sykehus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1272
            ],
            "text": [
                "tre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2925",
        "document_id": "251",
        "context": "En av landets mest verdifulle festivaler\nTawakkol Karman, som fikk Nobels fredspris i 2011, besøkter Isfit på åpningsdagen. Foto: Morten Antonsen\nEn av Europas viktigste studentfestivaler pågår i Trondheim. Når Isfit blir avsluttet lørdag, har deltakerne vært gjennom en rekke debatter om brennbare temaer. Innvandring, bølgen av mennesker som flytter og flykter fra den fattige til den rike verden, er årets hovedtema.\nStudentersamfundet og deres medarrangører fortjener ros for at de har sydd sammen et sterkt program med innledere som i mange tilfeller er internasjonale kapasiteter på temaene de snakker om. Isfit har dermed større perspektiver å by på enn mange av debattene som preger norske medier.\nI kveld kommer for eksempel den sørsudanesiske legen Evan Atar Adaha til Samfundet. Han har hjulpet mennesker med å flykte fra konflikten i Sør-Sudan og skal delta i en debatt om verden har behov for et bedre flyktningesystem.\nArbeidsinnvandring og menneskehandel er blitt diskutert de siste dagene, og lørdag skal studentene debattere høyreekstremisme og islamisme. Lørdag blir det også markert at studentenes fredspris er blitt utdelt under Isfit i 20 år. Debattene er åpne for et vanlig publikum, og vi anbefaler et besøk, for ordskiftet er preget av høyt kunnskapsnivå og har ofte høyere temperatur enn vi er vant til.\nSiden festivalen ble arrangert første gang i 1990, har over 6000 studenter fra 115 land kommet til Trondheim for å diskutere aktuelle spørsmål. Studenter fra land som har vært i alvorlige konflikter, har møttes i Trondheim for å snakke fredelig sammen.\nPå 90-tallet møttes for eksempel serbiske og kroatiske studenter i Trondheim mens folkeslagene deres lå i bitter borgerkrig. De ble gode venner under Isfit og var enige om at krigen var den verst tenkelige løsningen på problemene.\nIsfit bidrar til å gi oss bedre innsikt i internasjonale konflikter. Denne innsikten tar studentene med seg hjem. Mange av dem blir ressurspersoner i landene de kommer fra, og noen går inn i politikken. Derfor er Isfit en av de mest verdifulle festivalene vi har i Norge.",
        "question": "Når var den første gangen Isfit ble arrangert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1372
            ],
            "text": [
                "i 1990"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1609",
        "document_id": "216",
        "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han  underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n",
        "question": "Hva gjorde at Ivar Kristianslund meldte seg ut av Kristent Samlingsparti?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                410
            ],
            "text": [
                "at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3950",
        "document_id": "692",
        "context": "Kritiserer reiseregningsordning: - Åpenbart at systemet ikke er godt nok\nKRITIKK: – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere, sier revisor Per Hanstad. Foto: Morten Brakestad\n– Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG.\nTirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette.\nHanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene.\n– Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere.\nHanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen.\n– Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han.\n– Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket?\n– Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.",
        "question": "Hvilket yrke har Per Hanstad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "revisor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "467",
        "document_id": "84",
        "context": "Benedikt XVI\nPave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.\nBenedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.\nBenedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.\n\n\n",
        "question": "Hva fokuserte Benedikt spesielt på i sin rolle som pave?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1677
            ],
            "text": [
                "Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "273",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hva har Englands herrelandslag i fotball kun vunnet en gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                937
            ],
            "text": [
                "VM"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2192",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hvor stor er formuen til skipsreder Rasmussen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                979
            ],
            "text": [
                "åtte milliarder kroner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1911",
        "document_id": "467",
        "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.",
        "question": "Hvem spilte Dallas mot på tirsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                409
            ],
            "text": [
                "Philadelphia Flyers"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "98",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hvem gjorde Ringo Starr til ridder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                626
            ],
            "text": [
                "Prins William, hertug av Cambridge"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "250",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hva er Titanic?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                26
            ],
            "text": [
                "en amerikansk drama- og katastrofefilm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2459",
        "document_id": "555",
        "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.",
        "question": "Hvem er de fire savnede personene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1573
            ],
            "text": [
                "en svensk kvinne og tre finske menn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2535",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Hva er dagens frist for behandling av voldssaker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                947
            ],
            "text": [
                "90 dager"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "220",
        "document_id": "37",
        "context": "Skottland i høymiddelalderen\nSkottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.\nPå slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.\nPå 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.\nI tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.\n\n\n",
        "question": "Når døde kong Alexander den tredje av Skotland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                150
            ],
            "text": [
                "i 1286"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2735",
        "document_id": "201",
        "context": "– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi\nPollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.\nKraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.\n– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.\nEkspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.\nDet er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.\nUndersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.\nSteinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.\n– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDette må du vite om pollenallergi:\n* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.\n* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.\n* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.\n* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.\n* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.\n* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.\n* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.\n* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.\nKilde: Helse-Norge, Allergiguiden\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Hvor mange behandler ikke pollenallergien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                885
            ],
            "text": [
                "én av fem"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2770",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "I hvilken bil forlot gjerningsmennene åstedet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                599
            ],
            "text": [
                "i en hvit Golf"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2572",
        "document_id": "570",
        "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)",
        "question": "Hvor mange reduseringer hadde New York Rangers i de siste fem minuttene av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                744
            ],
            "text": [
                "to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "75",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvordan lærte Telemann musikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                682
            ],
            "text": [
                "gjennom selvstudium"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1250",
        "document_id": "163",
        "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Palais de Tokyo bygget?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                173
            ],
            "text": [
                "for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937)"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1020",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvilken konsoll ble videospillet Journey utviklet for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                118
            ],
            "text": [
                "for PlayStation 3"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1010",
        "document_id": "128",
        "context": "Bjørn Krogstad\nBjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.\nKrogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.\nJegeren drømmer (2017–2019)\nTriptykon (2017)\nLivsløp\nBarnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».\nEtter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.\n\n\n",
        "question": "Hvilket galleri i Asker stod Bjørn Krogstad bak?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                742
            ],
            "text": [
                "Galleri Trafo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "187",
        "document_id": "30",
        "context": "Strilekrigen\nStrilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.\nBakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet.\nDet første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april.\n18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag.\nEtter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.\n\n\n",
        "question": "Hva ble stiftsamtmannen og futen truet med da bøndene samlet seg igjen etter at de ikke fikk svar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1631
            ],
            "text": [
                "lynsjing"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3717",
        "document_id": "647",
        "context": "Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen\nFyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen\nRunar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35\nBergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen.\nMålvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang.\nRunar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra.\nFyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater.\nVed halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause.\nI annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål.\nØyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål.\nLagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper.\nDrammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.",
        "question": "Når møtes Runar Sandefjord og FyllingenBergen neste gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1624
            ],
            "text": [
                "3. april"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "528",
        "document_id": "67",
        "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor var utbyggingen av vannkraft spesielt gunstig i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                145
            ],
            "text": [
                "På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1102",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hva er den vanligste størrelsen på en rundballe?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                390
            ],
            "text": [
                "rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1029",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvilket selskap utviklet videospillet Flower?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                56
            ],
            "text": [
                "Thatgamecompany"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3648",
        "document_id": "637",
        "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.",
        "question": "Hvor skal det norske landslaget trene den kommende uka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1454
            ],
            "text": [
                "i høyden i Anterselva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1690",
        "document_id": "231",
        "context": "Grensekonvensjonen av 1826\nGrenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.\nSkoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.\nGrenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter\nDet var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.\nDa fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.\n\n\n",
        "question": "Hvem skattet frem til 1813 både til Russland og Danmark-Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                683
            ],
            "text": [
                "skoltene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2865",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor tok ikke Anders og Christian sjansen på et tredje sett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                949
            ],
            "text": [
                "fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "176",
        "document_id": "28",
        "context": "Alexandre Dumas\nAlexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.\nAlexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.\nDumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.\nDumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.\n\n\n",
        "question": "Hvilket verk er Alexandre Dumas den yngre best kjent for å ha skrevet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1841
            ],
            "text": [
                "Kameliadamen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2504",
        "document_id": "560",
        "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)",
        "question": "Når kom det tredje målet til Danmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1508
            ],
            "text": [
                "på overtid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "287",
        "document_id": "34",
        "context": "Italias samling\nItalias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen.\nTanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet.\nDe tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.\n\n\n",
        "question": "Hvordan dukket tanken om et samlet Italia opp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                849
            ],
            "text": [
                "som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2621",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Når spilles årets cupfinale i fotball for kvinner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1251
            ],
            "text": [
                "23. november"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "451",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hvilken by er Norges største?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                28
            ],
            "text": [
                "Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3124",
        "document_id": "299",
        "context": "Rundt 20.000 demonstrerte i Russland\nDemonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nOpposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix\nDemonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri.\n– Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider.\nUstinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte.\nAnkesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene.\nKrever at fanger slippes fri\nRundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta.\nAktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september.\n– Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol.\nNavalnyj deltok\nOpposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger.\nDen pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.",
        "question": "Når var det lokalvalg i Moskva?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1565
            ],
            "text": [
                "i begynnelsen av september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1989",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvordan ble finalen i turneringen avgjort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1772
            ],
            "text": [
                "på straffekast"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "754",
        "document_id": "147",
        "context": "Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur\nAmerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nDet framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag.\nAmerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35.\nPresident Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter.\nHurtig reaksjon\nNyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa.\nSA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa.\nInitiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI.\nOmfattende kuttliste\n– Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende.\nKuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP.\nDet er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.",
        "question": "Hvorfor vurderer USA å droppe finansieringen av oppgradering på militærflyplassen på Rygge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                172
            ],
            "text": [
                "for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2793",
        "document_id": "215",
        "context": "Salvini toner ned rykter om regjeringskrise\nItalias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)\n– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.\nPresidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.\nSterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.\n– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.\nMangel på tillit\nTidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.\n– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».\nM5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:\n– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.\nStadige krangler\nLigaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.\nDe siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.\nOm det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.",
        "question": "Hva stemte Ligaen mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1794
            ],
            "text": [
                "å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2854",
        "document_id": "616",
        "context": "Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud\nFOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.\nDebattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.\nEmma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.\nSelv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.\n3rd-party-bio\nFakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nDet å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.\nPrivat\nProblemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.\nFedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.\nOm noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.\nLes også:\nUnder 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvem er leder for St.Hanshaugen AUF?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "Emre Gjul-Jensrud"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1650",
        "document_id": "223",
        "context": "Samfunnsgeografi\nSamfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.\nInnen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.\nSamfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.\nInndeling\nFaget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.\nØkonomisk geografi\nØkonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.\n\n\n",
        "question": "Hva er økonomisk geografi studiet av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1181
            ],
            "text": [
                "av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og  hvordan denne fordelingen endrer seg over tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "281",
        "document_id": "48",
        "context": "Kellsboken\nKellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt  «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken.\nKellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene.\nBoken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er sidene med tekst i Kellsboken pyntet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1840
            ],
            "text": [
                "med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1067",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvem forsøkte å invadere Finland under andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1832
            ],
            "text": [
                "Sovjetunionen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2415",
        "document_id": "549",
        "context": "Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter?\nEr enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen\nSvein Otto Nilsen\nJeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nPensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet.\nDette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune.\nLES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud\nKystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden.\nJeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan.\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hva heter Trondheims mest populære sykehjemsenhet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1073
            ],
            "text": [
                "Kystad helse- og velferdssenter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3112",
        "document_id": "293",
        "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina",
        "question": "Hva ble Paul sikta for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                272
            ],
            "text": [
                "spionasje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1977",
        "document_id": "477",
        "context": "Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by\nPakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv.\nFrykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana.\n– Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad.\n21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen.\nLege pågrepet\nMyndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg.\n– Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza.\nForeldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling.\nEttåring hivsmittet\nNisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids.\n– Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han.\nPakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN.\nMyndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS.\nLes også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan",
        "question": "Hva er hovedstaden i Pakistan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                652
            ],
            "text": [
                "Islamabad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "120",
        "document_id": "15",
        "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n",
        "question": "Hvilken form har et sjakkbrett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                341
            ],
            "text": [
                "kvadratisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2362",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan var de første 45 minuttene av kampen mellom Napoli og Liverpool?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1029
            ],
            "text": [
                "målløse, men ikke på noen måte kjedelige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "455",
        "document_id": "55",
        "context": "Oslo\nOslo sentrum fra lufta\nOslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde  innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.\nOslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring  av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.\n\n\n",
        "question": "Hva preges dagens Oslo av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1525
            ],
            "text": [
                "nærhet til skog og mark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "758",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Når ble baglerne lagt ned?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "1218"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "82",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvilke trekk preger musikken til Telemann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1641
            ],
            "text": [
                "sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2520",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Hvor arrangeres FIS-kongressen i mai 2020?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1966
            ],
            "text": [
                "i Thailand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2682",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Hvor skal VM spilles i 2022?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1151
            ],
            "text": [
                "i Qatar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2551",
        "document_id": "170",
        "context": "– Svingninger er det alltid\nDirektør Sindre Guldvog, Norsk filminstitutt.\nLES HOVEDSAKEN: Filmvåren: – Et krisetegn\n– Det vil alltid være er svingninger fra halvår til halvår. Vi må ha is i magen. Det kommer flere norske filmer til høsten. I fjor var det 27 norske filmpremierer. I år vil det bli noen færre norske filmer enn i 2016 og 2017, uten at det er noe dramatikk i det. Samlet har vi all grunn til å tro at 2019 blir et tilnærmet vanlig norsk filmår.\nDette svarer Sindre Guldvog, direktør i Norsk filminstitutt, til kritikken i bladet Rushprint, etter det lave antallet norske filmpremierer første halvår 2019.\n– Jeg skulle gjerne ønske at filmene var jevnere fordelt i år. Men mange produsenter ønsker å lansere sine filmer om høsten for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet. Produsentene velger tidspunkt for lansering. Staten skal ikke bestemme når filmer skal lanseres. Det er et viktig prinsipp. Men produsentene bør være oppmerksomme på dette, så det ikke oppstår kannibalisering, sier Guldvog.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHøy markedsandel\n– Kommentaren i Rushprint påpeker flere relevante problemstillinger som vi er oppmerksomme på og som vi følger nøye. Blant annet innretningen på etterhåndsstøtten. Vi vil se på våre tilskuddsordninger og sørge for at de er relevante for tida vi lever i, sier Sindre Guldvog.\n– Men vi må kunne diskutere dette uten å krisemaksimere. Vi har nettopp kommet ut av et svært godt besøksår med tidenes høyeste beste markedsandel for norsk film. Å begynne å rope om krise da, blir rart, synes Guldvog.\nTil kritikken mot lanseringen av mangfoldsplan samtidig med en filmvår med bare seks norske filmer og en kvinnelig regissør, sier Guldvog:\n– Disse seks filmene utgjør et lite antall av de norske filmene som blir lansert i 2019. Det samlede bildet vil se annerledes ut. Vi ser en positiv utvikling på kjønnsbalanse.",
        "question": "Hvorfor ønsker mange filmprodusenter å lansere filmene sine om høsten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                743
            ],
            "text": [
                "for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2604",
        "document_id": "576",
        "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.",
        "question": "Hvorfor hadde Hurtigruten innstilt sine avganger forbi Hustadvika den aktuelle lørdagen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1004
            ],
            "text": [
                "På grunn av uværet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1479",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "Hvem er Øystein Sevåg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                70
            ],
            "text": [
                "en norsk komponist, pianist og plateprodusent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1988",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvorfor spilte ikke Mikkel Hansen for Danmark?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1614
            ],
            "text": [
                "på grunn en hodeskade"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1278",
        "document_id": "166",
        "context": "Vesten\nVesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten,  Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.\nVestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Hvor har vestens kulturkonfigurasjon sine røtter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                983
            ],
            "text": [
                "i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "795",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble kobber og halvfabrikata transportert fra Sulitjelma frem til 1956?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                947
            ],
            "text": [
                "med tog og dampskip"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1779",
        "document_id": "447",
        "context": "Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner\nOljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nFredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.\nRundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.\n– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.\nHandlingsregelen\nOljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.\nHandlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.\n– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.\nNorsk oljehistorie\n25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.\nProduksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.\n– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.",
        "question": "Når ble produksjonen i Ekofisk-feltet startet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1770
            ],
            "text": [
                "i 1971"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3768",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvilket nummer kan man ringe for å tipse politiet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2103
            ],
            "text": [
                "47 69 60 60"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2016",
        "document_id": "482",
        "context": "Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket\nTherese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix\n– Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet.\nTherese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren.\n– Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.\nPå øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager.\nStolt sølvvinner\nIngvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen.\n– Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet.\nJohaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen.\nMed startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva.\nPå skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak.\nNummer 13\nLikevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder.\nJacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015.\nNeprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.",
        "question": "Hva het bronsemedaljevinneren i skiathlon i Seefeld?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                610
            ],
            "text": [
                "Natalia Neprjajeva"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2307",
        "document_id": "529",
        "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem er partneren til prins Charles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1824
            ],
            "text": [
                "Camilla"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3931",
        "document_id": "689",
        "context": "Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling\nMANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix\nDersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen.\n– Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no.\nSamtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg.\n– Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes.\nIkke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent.\nBåde Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nDet ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent.\nMålingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.",
        "question": "Hvilke problemer har Krf hatt i det siste?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1753
            ],
            "text": [
                "intern strid og uro"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "718",
        "document_id": "93",
        "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt  krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger Blodveien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                202
            ],
            "text": [
                "nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "539",
        "document_id": "68",
        "context": "Ico\ner et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret.\nHovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer.\nIco brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan er Ico født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                757
            ],
            "text": [
                "med horn"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "791",
        "document_id": "155",
        "context": "Rett, galt og riksrett\nMens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix\nDet var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.\nNå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.\nSplittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.\nI denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.\nDonald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.\nTrump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.",
        "question": "Hvor mange av plassene i Senatet har republikanerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                412
            ],
            "text": [
                "53"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2771",
        "document_id": "603",
        "context": "16-åring slått med balltre og ranet i Oslo\nPolitiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre.\nMens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv.\n– Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt.\n– Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen.\n16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet.\n– Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen.\n– Vet mer enn han vil si\nEn politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp.\n– Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten.\nTorsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen.\nUndersøker sammenheng med andre hendelser\nDet har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand.\nDet er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet.\n– Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen.\n– Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.",
        "question": "Hvem var det som fulgte 16-åringen til legevakta?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                945
            ],
            "text": [
                "En politipatrulje"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3758",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hvor var Ivar Kvalen da raset gikk på fredag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1182
            ],
            "text": [
                "på kontoret sitt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3108",
        "document_id": "292",
        "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.",
        "question": "Når begynte Dardai å spille for Hertha Berlin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1222
            ],
            "text": [
                "i 1997"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2117",
        "document_id": "499",
        "context": "Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske\nKong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.)\nI sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon.\nMarin overvåking\nVed å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter.\n– Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway.\nSkatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile.\n– Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn.\nKamp mot tjuvfiske\nDersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker.\n– Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe.\nKongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.",
        "question": "Hvilket norske selskap har bygget en ny stasjon i Chile?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                332
            ],
            "text": [
                "KSAT"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1532",
        "document_id": "202",
        "context": "Bukspyttkjertelkreft\nBukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.\nKreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene.\nSymptomer\nUfrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet.\nDet første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.\n\n\n",
        "question": "Hva er de to hovedtypene av bukspyttkjertelkreft?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                594
            ],
            "text": [
                "endokrine og eksokrine"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2145",
        "document_id": "503",
        "context": "I dag går May av etter tøffe år\nBritish Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)\nMay har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.\n– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.\nMay ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.\nDet Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.\nTøffe år\nMen May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.\nI 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.\nSnaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.\nVeien videre\nMays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.\nForhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.\nDen neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.",
        "question": "Når holdt May nyvalg i UK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1092
            ],
            "text": [
                "I 2017"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "283",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvilken republikk nedkjempet Hannibal hærstyrker fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                385
            ],
            "text": [
                "den romerske"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3073",
        "document_id": "283",
        "context": "Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier\nTo personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix\n– De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen.\nVist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert.\nAvhører naboer\nNødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd.\nRundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell.\n– Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist.\nUtelukker ikke påsettelse\nPolitiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt.\nI tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje.\n– De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist.\nPolitiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.",
        "question": "Hvor mange personer ble evakuert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                924
            ],
            "text": [
                "Rundt 40"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "379",
        "document_id": "66",
        "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets  jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over  jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Litauens jøder ble henrettet siste halvdel av 1941?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2085
            ],
            "text": [
                "80 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "800",
        "document_id": "157",
        "context": "Sp i bås med Frp\nTrygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet\nI Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.\nMåltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.\nDisse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.\nI stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.\nHun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.\nVi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.\nHoldningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.\nMest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.",
        "question": "Hvilke andre byer har forpliktet seg til å redusere kjøttforbruket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                682
            ],
            "text": [
                "New York, Tokyo, London og flere andre storbyer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1024",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hva heter selskapet som utviklet videospillet Journey?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                102
            ],
            "text": [
                "Thatgamecompany"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "325",
        "document_id": "56",
        "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n",
        "question": "Hvilken eksportvare var viktigst for norsk økonomi i førmoderne tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                280
            ],
            "text": [
                "tørrfisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3194",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor skada Nina seg i slutten av desember?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                364
            ],
            "text": [
                "i Semmering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "767",
        "document_id": "99",
        "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell   «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n",
        "question": "Hva hersket Karl Martell over fra 718?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                159
            ],
            "text": [
                "de tre frankiske kongedømmene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "378",
        "document_id": "66",
        "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets  jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over  jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n",
        "question": "Hvordan var nedslaktingene i sovjetisk område?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1617
            ],
            "text": [
                "i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "530",
        "document_id": "96",
        "context": "Generator\nEn moderne generator i et amerikansk dampkraftverk.\nSymbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand)\nEn generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer.\nVeien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere.\nFra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij ansatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1606
            ],
            "text": [
                "hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3757",
        "document_id": "654",
        "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her",
        "question": "Hva ble kuttet av steinraset?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                929
            ],
            "text": [
                "en høyspentledning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "609",
        "document_id": "78",
        "context": "Gresk mytologi\nDen greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten.\nGresk mytologi omfatter en mengde  mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen.\nGresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias.\nBetydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.\n\n\n",
        "question": "Hvor kjenner vi de greske mytene fra i moderne tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                900
            ],
            "text": [
                "fra gresk litteratur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2114",
        "document_id": "498",
        "context": "Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv\nHege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland)\n– Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding.\n47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser.\n– Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen.\nKosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke.\n– Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren.\nKosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken.\n– Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.",
        "question": "Hvordan kommenterer brukermarkedsdirektøren i DN ansettelsen av Hege Kosberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1666
            ],
            "text": [
                "Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "693",
        "document_id": "130",
        "context": "Sigurd Kloumann\nSigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.\nKloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.\nI 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.\nEtter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år okkuperte Tyskland Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1650
            ],
            "text": [
                "1940"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "387",
        "document_id": "69",
        "context": "Menneskelig innvirkning på naturmiljøet\nUtvinning av naturens ressurser medfører ofte store arealbruksendringer og utslipp av skadelige stoffer til jord, vann og luft.\nMenneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer og reduksjon av biologisk mangfold. Påvirkningen består i blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter. Endring av omgivelsene for å passe til samfunnets behov har gitt alvorlige effekter som blir verre ettersom verdens befolkning øker, i takt med endring av kosthold og økt forbruk.\nDet akselererende tapet av biologisk mangfold og naturmiljø gjennom menneskelig påvirkning har ført til forslag om at den nåtidige tidsepoke bør omtales som antropocen. Populasjoner av arter i verden har blitt kraftig redusert siden 1970, med anslagsvis  for arter på land,  for arter i ferskvann og  for marine arter. Lokal nedgang i insektspopulasjoner som ville bier og sommerfugler har også blitt observert. Tap og skader, hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, har forverret tilstanden for de globale habitatene betydelig. Mer enn  arter har utilstrekkelig leveområde for overlevelse på lengre sikt, og vil dermed sannsynligvis utryddes frem mot 2050.\nFrem mot 2100 ventes det ytterligere landforringelse og svekket matsikkerhet. Problemet ventes å bli spesielt stort i utviklingsland med befolkningsvekst, eksportrettet råvareproduksjon, knappe land- og vannressurser, samt svak styring. Å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning med bærekraftige produksjonssystemer blir en utfordring, og vil kreve nye løsninger. En stor utfordring er at avlingene i tropiske- og halvtørre regioner ventes å gå ned på grunn av klimaendringer. Dette er regioner der det allerede (2019) har oppstått produksjonssvikt i landbruket, og som har økende befolkning med endrede spisevaner. Det er også usikkert i hvor stor grad ekstreme værhendelser, skadedyr, sykdommer og atmosfærisk CO2-nivå vil påvirke landbruksproduksjonen.\nMangel på stabil tilgang til rent vann er et økende problem i flere regioner i verden, og berører to tredjedeler av verdens befolkning (2019). Vannmangel er sterkt drevet av overforbruk, dårlig infrastruktur og klimaendringer. Global oppvarming frem mot 2100 kan gi endrede avrenningsmønstre og smelting av isbreer, dermed vil mange mennesker måtte leve med dårlig vannforsyning alt etter omfanget av klimaendringene.\n\n\n",
        "question": "Hva leder menneskers påvirkning på naturen til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                243
            ],
            "text": [
                "reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer og reduksjon av biologisk mangfold"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3788",
        "document_id": "659",
        "context": "Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard»\nMoreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix\nOppdatert i går 21:39\nPressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania.\nFredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema.\nFlere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist.\nHovedårsaken: Martin Ødegaard.\nLes også\nKing mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget\n– Norge har flere gode spillere\n– Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno.\nDerfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen.\n– Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han.\nTidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut.\n– Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det.\nLes også\nJoshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.\nFakta\nSpanias herrelandslag i fotball\nTrener: Robert Moreno.\nKaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål).\nVerdensranking: Nummer syv.\nMeritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012.\nAktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag.\nLes mer\nTror ikke Norge overrasker\nMoreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp.\n– Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da.\nDen spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.",
        "question": "Hva har King fått tatovert på kroppen sin?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1518
            ],
            "text": [
                "en hel «historietime»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1066",
        "document_id": "137",
        "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Finland uavhengig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1618
            ],
            "text": [
                "Etter den russiske revolusjon i 1917"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2163",
        "document_id": "506",
        "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.",
        "question": "Hvilket datavirus har rammet Hydro i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                666
            ],
            "text": [
                "LockerGoga"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3171",
        "document_id": "315",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nFOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag.\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor mange mål fikk Manchester City på søndag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                215
            ],
            "text": [
                "3"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "236",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde Cohen størst suksess?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1508
            ],
            "text": [
                "i Europa"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2817",
        "document_id": "221",
        "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.",
        "question": "Hvem overtar stillingen som etterretningsdirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                537
            ],
            "text": [
                "John Ratcliffe"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "895",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet fyrstikkpikenes streik i 1888?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                640
            ],
            "text": [
                "de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "643",
        "document_id": "118",
        "context": "Min nordiske reise\nMin nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde.\nWollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet.\nMin nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.\n\n\n",
        "question": "Hva innså Mary Wollstonecraft mens hun var i Skandinavia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                808
            ],
            "text": [
                "at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2531",
        "document_id": "163",
        "context": "Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO\nBekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans.\nNATO-sjefen takker for tilliten.\n– Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg.\n– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han.\n«En klok leder»\nHjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål.\n– Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H).\n– Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok.\n– En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han.\nBursdag i Washington\nNyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag.\nIfølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen.\n– Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen.\nNATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april.\nDagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.\nUSA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang.\nNest lengst\nEtter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager.\nStoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014.\nI utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020.\nNå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)",
        "question": "Hva heter utenriksministeren i Nederland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1001
            ],
            "text": [
                "Stef Blok"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "993",
        "document_id": "126",
        "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har man innhentet informasjon om Venus' topografi?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                340
            ],
            "text": [
                "ved bruk av radar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3054",
        "document_id": "279",
        "context": "Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping\nDet er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix\nSvensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.\nPolitiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.\n– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.\nForsterkninger\nLørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.\n– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.\nIngen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.\nCirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.\nEvakuert\nI løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.\nEksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.\nDet har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.\nHan sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.",
        "question": "Hvor mange mennesker ble skadd?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1232
            ],
            "text": [
                "Cirka 20"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2325",
        "document_id": "533",
        "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilken plass fikk storebror Bø?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                357
            ],
            "text": [
                "nummer to"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "456",
        "document_id": "82",
        "context": "Norge under andre verdenskrig\nNorge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.\nEtter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.\nDet okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.\nDet er registrert over  norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel  sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge.  tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).\nEtter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn.  ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.\n\n\n",
        "question": "Hvilke norske områder led store materielle skader under den andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1729
            ],
            "text": [
                "Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1908",
        "document_id": "466",
        "context": "Fire partier vil styre Viken sammen\nVIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).\n– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.\nPartene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.\n– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.\nLES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)\nCamilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.\n– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.\nDe fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).\n– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.\nLES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap\nPartene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.\nSp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.\nStørst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.",
        "question": "Hvilken oppslutning fikk Høyre i fylkestingsvalget i Viken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1860
            ],
            "text": [
                "25,1 prosentpoeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "107",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hvem får lov til å bo i Longyearbyen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                650
            ],
            "text": [
                "borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3830",
        "document_id": "667",
        "context": "Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år\nTALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN\nRUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003\nSTORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN\nFrankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.\nDer lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.\n– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.\n– Vi vil lykkes\nDet har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.\nEn tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.\nMen nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.\n– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.\nMacron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.\n30 personer avhørt\nDet kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.\nEtterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.\nEn kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.\nRettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.\nDen første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.\nHan legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.",
        "question": "Når holdt Macron en TV-talet til nasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                409
            ],
            "text": [
                "tirsdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1497",
        "document_id": "197",
        "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.  Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n",
        "question": "Hva er kartusjen et symbol for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1375
            ],
            "text": [
                "for god lykke og beskyttelse mot det onde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2573",
        "document_id": "174",
        "context": "Høyresidens kollaps\nETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX\nLokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.\nMens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.\nUtfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.\nDen tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.\nUansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.\nHøyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.\nI Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.\nSpørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.",
        "question": "Hvor mange av partiene på høyresida har gått tilbake?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1436
            ],
            "text": [
                "Samtlige"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1488",
        "document_id": "196",
        "context": "Demeter\nDemeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.\nSelv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».\nDemeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.\n\n\n",
        "question": "I henhold til hvilken mytologi er Demeter en gudinne for innhøstning og avling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                153
            ],
            "text": [
                "gresk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2954",
        "document_id": "259",
        "context": "Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly\nKampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen\nTre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri\nDet er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret\nAnledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år.\n- Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag.\nFlyene kommer fra 335-skvadron.\nFredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding.\nNytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon.\nI pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly.\n- Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen.\n- Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen.\nForeløpig plan lagt ut torsdag:\n335-skvadrong med C-130J fly:\nover Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det.\n332 skvadron med F-35 flyr fredag\n11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger.\n331 skvadron med F-16 flyr fredag:\n11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø.\nIfølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert.\nDu finner den oppdaterte ruten her.\nFlyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.",
        "question": "Hvilken stasjon kommer F-35 flyene fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                882
            ],
            "text": [
                "Ørland flystasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1994",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Hvilket land har Norge samarbeidet med i forbindelse med Frode Berg-saken?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1725
            ],
            "text": [
                "Litauen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2248",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "Hva slags forventninger har folketrygdfondet til norske selskaper?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1235
            ],
            "text": [
                "høye"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2864",
        "document_id": "230",
        "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)",
        "question": "Hva heter hovedstaden i Østerrike?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                37
            ],
            "text": [
                "Wien"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3795",
        "document_id": "660",
        "context": "Norge og Storbritannia enige om kriseavtale\nUtenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nForhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst.\nKriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island.\nI avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer.\nOgså tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført.\n«Svært positivt»\nEnigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen.\nTjenestehandel omfattes derimot ikke.\n– Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.\nHittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia.\nMidlertidig ordning\nKriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase.\nAvtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale.\nNorge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal».\nBare dager igjen\nDiplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett.\nDet skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen.\nHvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå.\nBare dager igjen\nSamtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere.\nMen den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse.\nEUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.",
        "question": "Hvordan omtaler diplomater kriseavtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1676
            ],
            "text": [
                "som et viktig sikkerhetsnett"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "523",
        "document_id": "65",
        "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv.  Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n",
        "question": "Når begynte oljeproduksjonen i Norge å falle?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2483
            ],
            "text": [
                "siden 2010"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1786",
        "document_id": "448",
        "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.",
        "question": "Hvem er direktør i NAV?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                127
            ],
            "text": [
                "Sigrun Vågeng"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2699",
        "document_id": "591",
        "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.",
        "question": "Når ringte Christian Berge til Tom Kåre Nikolaisen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                950
            ],
            "text": [
                "i går"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "109",
        "document_id": "14",
        "context": "Longyearbyen\nLongyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen.\nLongyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus.\nLongyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet.\nLongyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv.\nStedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig.\nTidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året.\nDet er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober.\nI 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.\n\n\n",
        "question": "Hvilken gruve leverer kull til Longyear energiverk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1310
            ],
            "text": [
                "Gruve 7"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "101",
        "document_id": "13",
        "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n",
        "question": "Hvilket band var Ringo Starr trommeslager i?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                208
            ],
            "text": [
                "The Beatles"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2136",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hvor jobber Ragnhild Sollund?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1272
            ],
            "text": [
                "Universitetet i Oslo"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2534",
        "document_id": "564",
        "context": "Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker\nVed å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock\nNå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte.\nPolitiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag.\nNRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt.\nSomlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området.\nFrister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.",
        "question": "Hvorfor mener en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist for behandling av barnevoldssaker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                296
            ],
            "text": [
                "slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "662",
        "document_id": "85",
        "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n",
        "question": "Hvilken israelsk statsminister var Lie venn av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1570
            ],
            "text": [
                "David Ben-Gurion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2907",
        "document_id": "624",
        "context": "Slottsfjellfestivalen unngikk konkurs\nFOTO: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix I 2013 var Slottsfjellfestivalen en av Norges mest populære festivaler. Det var før publikumstallene dalte. Her nyter publikum det skotske rockebandet Biffy Clyro.\nSlottsfjellfestivalen har vært en av Norges mest suksessrike festivaler siden oppstarten i 2003. Men økende konkurranse og høyere artisthonarer har gitt økonomiske problemer. Nå har ledelsen kommet til enighet med samtlige kreditorer. Dermed er det grunnlag for videre drift.\n– Festivalen vil rette en stor takk til alle kreditorene som har vist forståelse for den vanskelige situasjonen. Vi opplever at det er et stort engasjement og mye kjærlighet til festivalen lokalt. Det samme engasjementet har ført til at vi nå kan gå videre med noen sentrale aktører fra utelivsbransjen og det lokale næringslivet på eiersiden, skriver Øystein Ronander, aksjonær og styreleder i Baglerbrønnen Drift AS, i en pressemelding.\n3rd-party-bio\nI fjor måtte Slottsfjell be leverandører og artister om å gi dem rabatt. Uten deres velvilje hadde de ikke hatt midler til å gjennomføre arrangementet, skrev Dagbladet.\nVille stable festivalen på beina\nEtter festivalen var gjennomført sommeren 2018, satt festivalen igjen med gjeld til over 50 kreditorer. Det samlede utestående beløpet var ifølge Tønsberg Blad på over åtte millioner kroner etter endt festival.\nSiden den tid har Slottsfjell hatt dialog med kreditorene for å finne løsninger. Det har også vært snakk om å selge festivalen til investorer, men ingen slik avtale er blitt signert.\nAftenposten har vært i dialog med daglig leder Johannes Lund siden nyttår. Han har flere ganger informert om at det snart ville komme en løsning, men måttet utsette konklusjonen ytterligere.\nEndelig i mål\nSelv om økonomien nå synes å være reddet, så blir det ikke ny Slottsfjellsfestival før i 2020.\n– Det har tatt mye tid for å komme frem til en løsning, vi må derfor dessverre innse at løpet nå er kjørt i forhold til en festival sommeren 2019. Forutsetningene er ikke til stede for å få til en god festival i 2019, derfor vil vi heller prioritere å umiddelbart starte arbeidet mot neste år, heter det i pressemeldingen.",
        "question": "Hvordan er engasjementet for festivalen lokalt i Tønsberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                659
            ],
            "text": [
                "stort"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "710",
        "document_id": "138",
        "context": "Haugesund langer ut mot Rosenborg: – Særdeles uprofesjonelt\nEirik Horneland har trent Haugesund siden 2016. Nå tar han over Rosenborg. FOTO: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix\nHaugesunds styreleder Leiv Helge Kaldheim.\n– Vi føler at dialogen med Haugesund har vært profesjonell hele veien, sa RBK-styreleder Ivar Koteng til Adresseavisen, etter at Rosenborg bekreftet at Eirik Horneland blir klubbens ny hovedtrener.\nAssistenttrener Karl Oskar Emberland blir også med til Lerkendal.\nLES MER: Her er Rosenborgs nye trenerduo\nHorneland har trent Haugesund siden oktober 2016.\nDer er de lite fornøyde med RBKs fremgangsmåte.\n– I går ettermiddag/kveld fikk vi en henvendelse fra Rosenborg med et ønske om et møte i dag morges, hvor det ble gjennomført. Utover dagen har det vært konkrete forhandlinger mellom partene. Vi opplever at vår siste henvendelse til Rosenborg ikke ble besvart, men at de istedenfor gikk ut og presenterte sine nye trenere, våre kontraktsbundne trenere, sier styreleder Leiv Helge Kaldheim til TV 2, før han legger til:\n– Vi føler det er særdeles uprofesjonelt og vi tenker én ting i forbindelse med FK Haugesunds situasjon, men det er andre klubber i Norge som opererer på det samme nivået som oss, og som bør ta dette til ettertanke, når Rosenborg, som Norges største klubb våger å opptre på denne måten overfor oss andre.\nNess, Jan Kåre / NTB scanpix\nHaugesund er med andre ord ikke enige med Rosenborg om en overgang for de to trenerne. Horneland skrev under på en ny treårskontrakt med Haugesund i november.\nIvar Koteng forteller til VG at han har forståelse for at Haugesund ikke er glade for å miste de to trenerne, men at han ikke forstår Kaldheims kritikk. Han synes ikke Rosenborg har handlet klanderverdig.\n– De har jo en vanlig ansettelseskontrakt som de har sagt opp og vi er blitt enige med dem. Det er ikke så komplisert. Hvis vi ikke får kjøpt dem ut av oppsigelsestiden, tar de over 1. februar, sier han til VG.",
        "question": "Hvem blir ny hovedtrener for RBK?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                372
            ],
            "text": [
                "Eirik Horneland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "252",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde Titanic sin premiere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1228
            ],
            "text": [
                "på Tokyo internasjonale filmfestival"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1708",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hva heter the Andres Sisters mest berømte plate?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1049
            ],
            "text": [
                "Boogie Woogie Bugle Boy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "806",
        "document_id": "103",
        "context": "Cate Blanchett\nCatherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.\nHun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).\nBlanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.\nBlanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.\n\n\n",
        "question": "Hvor var Blanchett administrerende direktør 2008-2013?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1746
            ],
            "text": [
                "ved Sydney Theatre Company"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2491",
        "document_id": "559",
        "context": "John Fredriksen går inn med penger i Norwegian\nInnhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.\n– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.\n– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.\nKostnadskutt\nSamtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.\nEmisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.\nMilliardtap i 2018\nIfølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.\nSamtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.\nTil E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.\n– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.\nNorwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.",
        "question": "Hvorfor ønsker Kjos å optimalisere Norwegians internasjonale virksomhet og senke kostnadene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                743
            ],
            "text": [
                "for å øke lønnsomheten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2255",
        "document_id": "519",
        "context": "Elbilventelistene\nI Bertel O. Steen har vi, som importør av ni bilmerker, behov for å kommentere de råd om elbilmarkedsføring som Christopher Mortensen fremsatte i innlegg i DN 16. januar. Han påstår at de store bilprodusentene bremser utviklingen på elbil. Sannheten er at bilprodusentene gjennomgår stor omstilling og teknologisk transformasjon. Reuters skrev denne uken at verdens største bilprodusenter vil bruke 2500 milliarder kroner på batterier og elbilproduksjon.\nMortensens merkevareråd til bilimportører og forhandlere er å droppe å markedsføre diesel- og bensinbiler og kun presentere drømmebilen som kommer om et par år. Det er noen haker ved rådet: Det overser mange kunders behov i dag. De som trenger en stor bil med hengerfeste og ikke har råd til å betale nærmere en million, mangler for tiden de gode elektriske bilene.\nVi forvalter lister med 10.000 ivrige elbilkunder, og som importør er vi prisgitt fabrikkenes tidsplan og tildeling. Underveis melder vi tydelig fra til våre fabrikker om forrykende elbilsalg og særnorske tilstander og gjør alt som står i vår makt for å sikre elbiler til norske kunder. Men for å forstå ubalansen i det norske markedet må man innse at Norge utgjør kun 0,2 prosent av verdensmarkedet, altså forsvinnende lite for produsentene i Tyskland, Frankrike og Korea.\nEU har bestemt at alle bilprodusenter som selger biler i Europa må ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 95 gram i 2021. For å få snittet ned blir produsentene nødt til å ha null- og lavutslippsbiler i porteføljen fra 2020. Bilprodusentene har derfor et laserfokus på 2020 for å nå de tøffe målene. Takket være norsk elbilpolitikk ligger Norge an til å havne langt innenfor, med rundt 68 gram/km i 2019. Sett med norske øyne skulle vi gjerne sett at EU-kravet slo inn tidligere.\nVi er midt i et teknologiskifte, og som bilimportør må vi både vinne ventelistekampen på elbiler og selge nye, sikre biler med utslippsgjerrig forbrenningsmotor og avansert renseteknologi.",
        "question": "Hva er det Christopher Mortensen påstår i sitt innlegg i DN?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                200
            ],
            "text": [
                "at de store bilprodusentene bremser utviklingen på elbil"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2094",
        "document_id": "495",
        "context": "Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år\nChristian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.\nHjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.\nStorhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.\nMarginer\nFrisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.\nStorhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.\nFør sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.\nMats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.\nRevansj\nDeretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.\nHelt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.\nStorhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.\nNM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.",
        "question": "Når vant Frisk Asker NM-gull sist?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                208
            ],
            "text": [
                "2002"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "439",
        "document_id": "53",
        "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang er seilasen fra Elfantøya til Sør-Georgia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2240
            ],
            "text": [
                "1 300 kilometer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1180",
        "document_id": "153",
        "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også  Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang,  Yuan og Han.\n\n\n",
        "question": "Hva heter demningen som skal hindre oversvømmelser langs Yangtze-elven?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1038
            ],
            "text": [
                "De tre kløfters demning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "51",
        "document_id": "8",
        "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over  utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n",
        "question": "Hvilke symboler og ritualer forbindes med feiringen av OL?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1975
            ],
            "text": [
                "det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "945",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hva het doktoravhandlingen til Vilhelm Andersen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2241
            ],
            "text": [
                "Guldhornene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "284",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvem var Hannibal Barca?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                142
            ],
            "text": [
                "en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3824",
        "document_id": "665",
        "context": "Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak\nNAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv)\nROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv)\nSaken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem.\nIfølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016.\nEkteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge.\nI et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge.\nParet er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna.\nNå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24.\nRådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen.\n– Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK.\nSaken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv».\nSå langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.",
        "question": "Hvorfor har ikke foreldrene fra Naustdal returnert til Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                933
            ],
            "text": [
                "På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1709",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hvem har komponert juleslageren Jingle Bells?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1110
            ],
            "text": [
                "Bing Crosby"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2736",
        "document_id": "597",
        "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.",
        "question": "Hvem skrev Tyrkia en avtale med i 2016?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1857
            ],
            "text": [
                "med EU"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2974",
        "document_id": "262",
        "context": "Molde-gutten kan slå Rosenborg i kveld: – Jeg har et sterkt hat til dem\nSander Svendsen er tilbake i norsk fotball og skal spille for Odd fram til sommeren. Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix\nSander Svendsen (t.h.) var med da MFK og RBK spilte 1 – 1 på Lerkendal stadion i 2015. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix\nSander Svendsen legger ikke noe imellom når han snakker om mandagens eliteseriekamp på Lerkendal.\n21-åringen er tilbake i norsk fotball og er utlånt fra svenske Hammarby til skiensklubben Odd fram til sommeren.\nMandag kveld er telemarkingene på plass i Trondheim for å møte Rosenborg. Sander Svendsen, som selv er Molde-gutt og spilte for MFK i sin oppvekst og fram til han ble solgt for litt under to år siden, er klar i sin tale når han snakker om kveldens motstander.\n– Ingenting er bedre enn å slå Rosenborg – på Lerkendal. Jeg har et sterkt hat til den klubben, og det har jeg hatt siden jeg var en 13 – 14 og spilte elitefotball mot dem, sier Svendsen til avisa Varden.\n– Jeg har hatt noen tunge opplevelser der oppe. Så det er på tide med en seier. Det hadde gjort godt, sier moldenseren - som foreløpig aldri har kunnet reise fra Lerkendal med tre poeng i lomma.\nMandagens kamp har avspark klokka 19.\nRett inn på laget\nSvendsen spilte hele kampen da Odd slo Brann 3 – 2 i serieåpningen for en drøy uke siden. Det blir utvilsomt en tøff oppgave for Svendsen og hans lagkamerater mandag kveld.\n– Jeg har en god følelse. Vi skal opp der å ta tre poeng. De hadde en dårlig opplevelse i Bodø nå sist, mens vi hadde en god opplevelse her mot Brann, så vi er fulle av selvtillit, sier Svendsen til lokalavisa.\nOdd møter Molde på Skagerak Arena fredag 5. juli. Kampen mellom lagene på Aker stadion spilles halvannen måned seinere.",
        "question": "Når på mandag starter kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1214
            ],
            "text": [
                "klokka 19"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3088",
        "document_id": "289",
        "context": "Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen\nHelseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nTirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.\nOnsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.\nHøie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.\nFylkeslegen høyner beredskapsnivået\nFylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.\nFylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.\nBakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.\nFeilen er ennå ikke identifisert.\nKrisestab på ubestemt tid\nHelse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.\n– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.\nMandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.\nFagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.\n– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.\n©NTB",
        "question": "Hva er Babcock?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                568
            ],
            "text": [
                "selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "227",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Hvilken franskmann introduserte begrepet depresjon i psykiatrien?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                633
            ],
            "text": [
                "Louis Delasiauve"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "536",
        "document_id": "97",
        "context": "Zevs\nZevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.\nZevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.\nSom Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.\nHans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske \"skysamleren\" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.\n\n\n",
        "question": "Hvordan ble Zevs fremstilt av greske kunstnere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2042
            ],
            "text": [
                "bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1921",
        "document_id": "468",
        "context": "Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin\nThomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM.\nNorge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits.\nSpenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap.\nRotet bort\nSamtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg.\nLes mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM\nSveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet.\nSpenning\nTorsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang.\nDeretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0.\nDet samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4.\nI siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp.\nForuten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!",
        "question": "Når tok Norge det avgjørende poenget som sikret seier mot Nederland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1595
            ],
            "text": [
                "I siste omgang"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2741",
        "document_id": "598",
        "context": "Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden\nFOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.\n– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.\nNår Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.\nHadde forventninger\n– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.\nSprint den største medaljesjansen\nSprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.\n– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.",
        "question": "Hvordan så Øyvind Skaanes sprinten i junior-VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                553
            ],
            "text": [
                "på TV"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1053",
        "document_id": "135",
        "context": "Prospekt (topografisk bilde)\nEt prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.\nProspektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.\nDa det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.\nBåde under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.\nPå 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.\nUtover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.\n\n\n",
        "question": "Hva var funksjonen til et prospekt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                158
            ],
            "text": [
                "å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1030",
        "document_id": "131",
        "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvem designet videospillet Flower?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                87
            ],
            "text": [
                "Jenova Chen og Nicholas Clark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "528",
        "document_id": "96",
        "context": "Generator\nEn moderne generator i et amerikansk dampkraftverk.\nSymbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand)\nEn generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer.\nVeien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere.\nFra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.\n\n\n",
        "question": "Hva er nødvendig for at strømmen skal kunne transporteres via lange kraftledninger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2328
            ],
            "text": [
                "svært høye spenninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2983",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hva heter ordføreren som mista livet utenfor Namsos natt til i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                273
            ],
            "text": [
                "Ingrid Aune"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1897",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Når kommer ManU til Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                141
            ],
            "text": [
                "i sommer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1720",
        "document_id": "437",
        "context": "Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus\nGeneralsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nI en melding sendt ut til sykehusets pressevakter legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Journalisten.\n– Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.\n– Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.\nAlvorlige konsekvenser\nGeneralsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til tirsdagens ambulansekapring, der et tvillingpar i en barnevogn var blant dem som ble påkjørt, som en advarsel om hva konsekvensene av et slik forbud kan være.\n– Om man skulle fulgt den policyen som avdelingen nå legger opp til den saken, ville vi i mediene måttet fortelle publikum at et tvillingpar ble påkjørt, men vi kan dessverre ikke fortelle om de lever eller er døde, eller hva slags helsetilstand de er i, for det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss, sier Jensen til Medier24.\n– Forstår reaksjonene\nKommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier han forstår reaksjonene.\n– Jeg har forståelse for at mediene har et oppdrag med å skaffe opplysninger, og bidra med opplysninger til allmennheten. Så må vi finne grensen for når man tråkker inn over i det som har med taushetsplikt å gjøre, sier Einrem.\nEinrem understreker at endringen kun er gjeldende for avdeling for traumatologi, og varsler at saken vil følges opp internt.\nTidligere i år innførte regionforetaket Helse vest samme ordning, men der gjelder informasjonsstansen alle avdelinger på alle sykehus.",
        "question": "Hvor er Børge Einrem kommunikasjonsdirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1601
            ],
            "text": [
                "ved Oslo universitetssykehus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "327",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Hvem var oldefaren til Henrik II?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                411
            ],
            "text": [
                "Vilhelm Erobreren"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1363",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "I hvilken utgivelse funderte Arne Garborg på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                857
            ],
            "text": [
                "Mannfolk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1043",
        "document_id": "132",
        "context": "Edmund martyren\nEdmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.\nDet er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var  den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.\nI 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.\n\n\n",
        "question": "Når var Edmund Martyren konge av East Anglia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                130
            ],
            "text": [
                "fra rundt 855 og til sin død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "483",
        "document_id": "58",
        "context": "Southern Cross-ekspedisjonen\nSouthern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.\nKart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.\nSouthern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.\nSouthern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.\nVed tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor bodde Borchgrevinks mannskap vinteren 1899?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1241
            ],
            "text": [
                "ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1873",
        "document_id": "461",
        "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.",
        "question": "Hvordan ble nyheten om ny Kina-toll mottatt på amerikanske børser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1376
            ],
            "text": [
                "dårlig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "855",
        "document_id": "109",
        "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n",
        "question": "Hvem mener at Holodomor ble planlagt av Stalin for å kneble en ukrainsk uavhengighetsbevegelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1973
            ],
            "text": [
                "En del forskere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2629",
        "document_id": "184",
        "context": "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene\nArbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag.\nFritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.\nFor å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig.\n– Berørte skal få oppreisning\nRegjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen.\n– Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun.\n– Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie.\nArbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken.\nMinst 48 dømt på feil grunnlag\nMandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.\nRundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.\nI ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker.\nMandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.",
        "question": "Hva har flere personer feilaktig blitt dømt for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1588
            ],
            "text": [
                "trygdesvindel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "746",
        "document_id": "145",
        "context": "Disse nye skattereglene innføres i 2020\nNRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nRegjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars.\nNRK-lisensen fjernes\nNRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften.\nDe nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV.\nLavere maksimal eiendomsskatt\nKommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille.\nKommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år.\nKommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt.\n350-kronersgrensen fjernes\nTidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes.\nMålet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen.\nAvgiftsunntak for gaver til veldedige\nDet skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer.\nFjerner skatt på underholdsbidrag\nUnderholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.",
        "question": "Hvilke avgifter trenger ikke lenger importører og produsenter å betale ved donasjon til frivillige organisasjoner?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1856
            ],
            "text": [
                "sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3193",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Når skada Nina seg i Semmering?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                376
            ],
            "text": [
                "like før nyttår"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3863",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem kunne fint levd med skaden som Henrik Ingebritsen ble operert for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                461
            ],
            "text": [
                "herr og fru Hvermansen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2404",
        "document_id": "547",
        "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan ble Sterling split gjennom av Bruyne etter et kvarter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                886
            ],
            "text": [
                "vakkert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2365",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Når hadde Salah, Firmino og Mané hver sine sjanser?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1593
            ],
            "text": [
                "før pause"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2432",
        "document_id": "551",
        "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)",
        "question": "Hvordan ble misnøyen mot Sahin uttrykt under kampen mot Werder Bremen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                902
            ],
            "text": [
                "supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1724",
        "document_id": "438",
        "context": "Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMartin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix\nForucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.\nDet har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.\n– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.\nLEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.\nHan sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.\n– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.\nHan har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.\nMartin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.\nEtter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.\n(©NTB)",
        "question": "Hvor arrangeres VM i mars?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1258
            ],
            "text": [
                "i Östersund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3158",
        "document_id": "311",
        "context": "USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten\nFOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år.\nDet var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank.\nUSAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt.\nMen økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon.\nJay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator!\n— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019\nUsikkerhet\nSelv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene.\nAnalytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld.\nPresident Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt.\n– Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring.\nTrumps innblanding\nOgså i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger.\nTrump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.\nPresidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.",
        "question": "Når var finanskrisen i USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1799
            ],
            "text": [
                "i 2008"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "641",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hvor er Young æresdoktor?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                704
            ],
            "text": [
                "ved Lakeshead University"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2786",
        "document_id": "606",
        "context": "IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet\nFOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett.\n2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden.\n1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003.\n«Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet.\nLegger på røret\nNår den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum:\n– Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden.\nTil tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter.\nMedicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland.\nSom en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt.\nLastet ned mange\nSaken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner.\nMedicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før.\n– Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB.\nEtter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.",
        "question": "Hvor jobber David Nyblom?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                947
            ],
            "text": [
                "i Medicall"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1104",
        "document_id": "141",
        "context": "Rundballe\nRundballe av halm\nPakking av rundballe i plastfilm\nRundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.\nRundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.\nPå 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som \"traktoregg.\"\nDet var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.\nDet er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.\nI Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.\nMetoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.\n\n\n",
        "question": "Hvilken maskin brukes til å presse rundballer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                254
            ],
            "text": [
                "rundballepresser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2683",
        "document_id": "192",
        "context": "Talentene trigger Lagerbäck\nErling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal.\nUngt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke.\nTo kamper, seks poeng\n– Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane.\nFærøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island.\nOg det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars.\nNy sentrallinje\nMen Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg.\nI Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram.\nNår EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år.\n– Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King.\n– Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck.\nHan må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget.\nHan har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget.\nMen Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene.\nKampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.",
        "question": "Når skal VM spilles i Qatar?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1159
            ],
            "text": [
                "i 2022"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "797",
        "document_id": "102",
        "context": "Sulitjelma gruber\nSulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.\nFunnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.\nFlere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.\nSulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.\nUnder andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor grep ikke Gestapo inn da de fant ut at noen ansatte drev med ulovligheter under krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2172
            ],
            "text": [
                "de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3837",
        "document_id": "668",
        "context": "CNN: Det hvite hus legger opp til unntakstilstand og syv milliarder dollar til muren\nMUREN: Prototyper på muren mot Mexico i San Diego. President Donald Trump har egentlig krevd 5,7 milliarder dollar for å få den bygget. Nå viser papirer CNN sitter på at Det hvite hus vurderer å erklære unntakstilstand ved grensen for å få bygget muren og bruke så mye som syv milliarder dollar på den. FOTO: Elliott Spagat, AP / NTB scanpix\nPresidenten har tidligere flørtet med tanken om å omgå den fastlåste konflikten med Kongressen ved å erklære unntakstilstand og finansiere den omdiskuterte grensemuren slik.\nNå opplyser CNN at kanalen har sett dokumenter og at de etter en gjennomgang av disse vurderer det dit hen at Det hvite hus er i ferd med å gjøre realitet av dette. Trumps rådgivere skal fortsatt være delt i synet på saken, men Det hvite hus har altså gått videre med å skissere planene for hvordan alternative planer kan omgå Kongressen.\n– Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag, er en direkte trussel mot sikkerheten til vår nasjon og utgjør et nasjonalt krisetilfelle, heter det blant annet i utkastet til presidentens erklæring.\n– Derfor vil jeg nå, Donald J. Trump, med myndigheten jeg fikk fullmakt til ved grunnloven og USAs lover, inkludert den nasjonale loven om unntakstilstand, herved erklære at en nasjonal unntakstilstand eksisterer ved den sørlige grensen til USA, heter det i utkastet.\nEn ansatt i administrasjonen opplyser til CNN at papirene sist ble oppdatert i forrige uke.\nIfølge alternativene som vurderes kan administrasjonen komme til å kreve 681 millioner dollar fra statskassen, 3,6 milliarder dollar fra reserver satt av til militære konstruksjoner, 3 milliarder dollar fra Pentagons ikke-militære byggefond og 200 millioner dollar fra departement for innenlandssikkerhet.\nForsvarsdepartementet henviser forespørsel om kommentar til Det hvite hus, som så langt ikke har besvart CNNs spørsmål i saken.",
        "question": "Med hvem er Trump i konflikt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                507
            ],
            "text": [
                "med Kongressen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1900",
        "document_id": "465",
        "context": "Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga\nOle Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nKampene går midt i Norway Cup-uken.\nManchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.\n– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.\nKBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.\n– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.\nKvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.\nDe røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.\n– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.",
        "question": "Hvordan omtaler trener for KBK den forestående kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                838
            ],
            "text": [
                "som et eventyr"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3117",
        "document_id": "293",
        "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina",
        "question": "Hvem skal ha støttet Maria Butina økonomisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2269
            ],
            "text": [
                "Russisk milliardær"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2816",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Hvem ble nummer to i Klingenthal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                338
            ],
            "text": [
                "Ilkka Herola"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1682",
        "document_id": "229",
        "context": "Helge Hurum\nHelge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband.\nHurum var utdannet  ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester.  Hans Fata Morgana (1984)  og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk.\nHan ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo.\nI tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.\n\n\n",
        "question": "Hvor er musikeren Helge Hurum utdannet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                471
            ],
            "text": [
                "ved Norges musikkhøgskole"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2414",
        "document_id": "549",
        "context": "Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter?\nEr enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen\nSvein Otto Nilsen\nJeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nPensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet.\nDette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune.\nLES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud\nKystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden.\nJeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan.\nAdresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.",
        "question": "Hvor lenge har Fagforbudet Trondheim jobbet mot privatisering av Risvollan helsesenter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                503
            ],
            "text": [
                "I over et halvt år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1536",
        "document_id": "203",
        "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som  minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n",
        "question": "Hvor lang tid tilbrakte Francisco Solano López i Europa?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                571
            ],
            "text": [
                "ett og et halvt år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "986",
        "document_id": "125",
        "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n",
        "question": "Hvor hadde filmmusikalen Skjønnheten og udyret sin førpremiere?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1292
            ],
            "text": [
                "i New York"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1306",
        "document_id": "171",
        "context": "Stadskonduktør\nEn stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.\nMed bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.  Stadskonduktøren var  akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling  partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.\nDen første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.\nI 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.\n\n\n",
        "question": "Hva var en stadskonduktør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                37
            ],
            "text": [
                "en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "760",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor støttet kirken baglerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1418
            ],
            "text": [
                "fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2319",
        "document_id": "531",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hva synes Greg Johnson er et legitimt virkemiddel for å kjempe mot ikke-vestlig innvandring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1809
            ],
            "text": [
                "drap"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "46",
        "document_id": "5",
        "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n",
        "question": "Hva er Tsjad?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                190
            ],
            "text": [
                "en innlandsstat i Sentral-Afrika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "683",
        "document_id": "88",
        "context": "Schizofreni\nSchizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon.  Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.\nGenetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.\nDet er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.\n\n\n",
        "question": "Hvor i hjernen til folk med schizofreni er det funnet økt dopaminaktivitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1680
            ],
            "text": [
                "i det mesolimbiske området"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2516",
        "document_id": "160",
        "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.",
        "question": "Hva gir HPV-vaksine beskyttelse mot?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1496
            ],
            "text": [
                "HPV-viruset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2584",
        "document_id": "176",
        "context": "Grønt håp\nDen unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX\nYtre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.\nDet er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.\nDenne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.\nSelv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor.",
        "question": "Hvor i Europa står ikke klimasaken like sterkt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1492
            ],
            "text": [
                "i sør og øst"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2188",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hvor mener Steinar Thorvaldsen at intelligent design kommer fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                600
            ],
            "text": [
                "fra nye, vitenskapelige oppdagelser"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2198",
        "document_id": "511",
        "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.",
        "question": "Når skal opposisjonslederen i Venezuela reise til grensa mot Colombia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                670
            ],
            "text": [
                "klokka 6 torsdag morgen lokal tid"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "409",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hvor eksisterte Sovjetunionen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                253
            ],
            "text": [
                " i Øst-Europa og Asia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3196",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvilket land kommer Wendy Holdener fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                724
            ],
            "text": [
                "Sveits"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "379",
        "document_id": "46",
        "context": "Daniel Boone\nDaniel Boone (født , død 26. september 1820) var en amerikansk pioner og jeger hvis grensearbeid gjorde ham til en av de første folkeheltene i USA. Boone er mest kjent for sin utforsking og bosetting av det som i dag er den amerikanske staten Kentucky, som på den tiden var bortenfor de vestlige grensene til de tretten koloniene. På tross av motstand fra indianerne, som opprinnelig hadde Kentucky som sin jaktmark, stormet Boone i 1775 nedover Wilderness Road via passasjen Cumberland Gap og inn i Kentucky. Der grunnla han Boonesborough, en av de første engelskspråklige bosettingene vestenfor Appalachene. Ved slutten av 1800-tallet hadde mer enn 200 000 mennesker inntatt Kentucky ved å følge ruten som var brukt og oppmerket av Boone.\nBoone var militsoffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), som i Kentucky var hovedsakelig en kamp mellom nybyggere og britisk-allierte indianere. Boone ble tatt til fange av shawneene i 1778 og tilsluttet stammen, men klarte å rømme og fortsatte med sitt arbeid for å forsvare bosettingen i Kentucky. Han ble valgt til den første av sine tre perioder i Virginias lovgivende forsamling under krigen, og kjempet i slaget ved Blue Licks i 1782, en av de siste kampene i den amerikanske revolusjonen. Boone jobbet som landmåler og handelsmann etter krigen, men endte opp veldig gjeldstynget som følge av landspekulasjon. Han opplevde rettslige problemer knyttet til områdene han hadde gjort krav på, og en frustrert Boone slo seg til ro igjen i Missouri i 1799, hvor han bodde frem til sin død.\nBoone er fortsatt et ikon i amerikansk historie. Han var en legende på sin egen tid, spesielt etter at en beretning om hans eventyr ble utgitt i 1784, som gjorde ham kjent i Amerika og Europa. Etter sin død var han en gjenganger i røverhistorier og oppdiktninger. Hans eventyr—ekte såvel som legendariske—var viktige for dannelsen av bildet om den arketypiske Western-helten i amerikanske folkeminner. I amerikansk populærkultur huskes han som en av de fremste tidlige nybyggerne, selv om mytologien ofte overskygger de historiske detaljene om hans liv.\n\n\n",
        "question": "Hvor døde Boone?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1514
            ],
            "text": [
                "i Missouri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2636",
        "document_id": "580",
        "context": "Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump\nFOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden.\nMannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina.\nIfølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen.\nI likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte.\nKan øke troverdigheten\nDet første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år.\nAtkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel.\nDet vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn.\nTrump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger.\nTrump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.",
        "question": "Hvor jobbet den første varsleren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1508
            ],
            "text": [
                "i CIA"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2719",
        "document_id": "197",
        "context": "I Japan er «død av overarbeid» en akseptert medisinsk diagnose\nJapans nye arbeidsmiljølov setter grensen ved over 100 overtidstimer i måneden.\nAv: Harald Henmo, Magasinet for fagorganiserte\nDet japanske fenomenet «karoshi», som kan oversettes med «død av overarbeid», er blitt en akseptert medisinsk diagnose som fører til erstatning for de etterlatte.\nMen selv om flere nevner at de håper robotisering og automatisering kan bidra til bedre balanse mellom jobb og fritid i Japan, er «karoshi» et ømtålig emne å diskutere rundt på arbeidsplassene.\n93 selvmord som følge av overarbeid\nSosiologiprofessor Scott North og professor i arbeidsrett, Ikuko Mizushima ved universitetet i Osaka er eksperter på det særjapanske fenomenet.\n– Karoshi er egentlig noe som venstre-orienterte jurister begynte å jobbe med på seksti- og syttiitallet, forklarert North.\n– Det var en måte å skaffe oppmerksomhet om arbeidsforholdene i Japan og bedriftenes makt over de ansatte.\nSaken fortsetter under bildet.\nScott North er professor i sosiologi. Foto: Erlend Angelo\nEtter at leger hadde påpekt sammenhengen mellom overarbeid og hjerteinfarkt, begynte advokatene å dra sakene for retten.\nI 2000 bestemte japansk høyesterett at bedriftene også har ansvar for sine ansattes mentale helse. I 2015 var offisielt 93 selvmord eller selvmordsforsøk et resultat av overarbeid, i tillegg hadde 96 dødsfall av fysiske årsaker ført til «karoshi»-erstatning.\nI år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid. Den nye loven sier maksimalt 100 timer overtid i måneden, noe North ser på som et ganske selvmotsigende forsøk på å stoppe «karoshi».\n– Det har jo blitt utbetalt karoshi-erstatninger etter at den avdøde jobbet 80 timer overtid.\nNy lov gir nytt håp\nProfessor Mizushima er derimot mer optimistisk.\n– Arbeidsgiverorganisasjonene har hele tiden vært imot all form for arbeidstidsbegrensning. Her har de vært nødt til å forhandle med andre og inngå et kompromiss.\nJuridisk sett er «karoshi» komplisert. Det skal ganske mye til å gå til sak for de etterlatte. Man må sannsynliggjøre at dødsfallet ikke skyldes andre forhold, helsemessige eller sosiale, men jobben.\n– Jeg håper den nye loven kan hjelpe på dette, og at selskapene begynner å opptre med fornuft, sier Mizushima.\n– Ellers så må fagforeningene passe på dette.\nSaken fortsetter under bildet.\nIkuko Mizushima er professor i arbeidsrett. Foto: Erlend Angelo",
        "question": "Hvordan er karoshi juridisk sett?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1997
            ],
            "text": [
                "komplisert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2678",
        "document_id": "587",
        "context": "Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde\nFOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe.\nMOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland.\n– Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no.\nDen rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år.\n– Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren.\nHan spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag.\n– En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.",
        "question": "Hvem er administrerende direktør i Molde fotballklubb?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                310
            ],
            "text": [
                "Øystein Neerland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "959",
        "document_id": "122",
        "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n",
        "question": "Hvor skulle Endurance-ekspedisjonens hovedgruppe gå i land?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                519
            ],
            "text": [
                "ved Weddellhavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "913",
        "document_id": "116",
        "context": "Canna\nCanna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh  eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie.\nCanna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010.\nØya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna.\nCanna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.\n\n\n",
        "question": "Hva finner man i Canna House?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1140
            ],
            "text": [
                "en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3661",
        "document_id": "639",
        "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.",
        "question": "Hvorfor ble de to fengslingsmøtene forsinket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1552
            ],
            "text": [
                "på grunn av SAS-streiken"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "545",
        "document_id": "69",
        "context": "Tilbakekoblingsmekanisme (klima)\nEn tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme.\nBegrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt  forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg.\nDen viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden.\nEffekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.\n\n\n",
        "question": "Hvem prøver å sette sammen kunnskapen om tilbakekoblingsmekanismer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2643
            ],
            "text": [
                "FNs klimapanel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2194",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hvem er Einar Rasmussen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                857
            ],
            "text": [
                "skipsreder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2760",
        "document_id": "602",
        "context": "Kort sagt, onsdag 24. september\nEnsidige fremstillinger av iranske kvinner\nDen som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.\nBandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.\n3rd-party-bio\nDet stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.\nBandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.\nSophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo",
        "question": "I hvilken avis har Lily Bandehy skrevet et innlegg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                305
            ],
            "text": [
                "i Aftenposten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3094",
        "document_id": "290",
        "context": "Mol og Sørum slått ut av VM-vinnerne i Italia\nFOTO: Handout / Norges Volleyballforbund Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum måtte se seg slått i semifinalen i Roma. Foto: Norges Volleyballforbund / NTB scanpix\nAnders Mol og Christian Sørum under sommerens VM i Tyskland.\nFinaleplassen glapp etter 21-18, 18-21, 9-15 mot Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov. Russerne ble verdensmestere i sandvolleyball denne sesongen, i turneringen der Mol og Sørum tok bronse.\nDermed blir det spill om tredjeplass for nordmennene. Der møter de amerikanerne Taylor Crabb og Jake Gibb søndag.\nChristian Charisius / DPA / NTB scanpix\nLysproblemer\nRusserne startet godt og tok ledelsen fra start i semifinalen lørdag, men nordmennene kjempet seg tilbake og ledet det første settet 12-10. Da ble det et lite opphold på grunn av problemer med lyset i arenaen. Det så ikke ut til å psyke ut Mol og Sørum. De økte raskt til 14-11.\nDen norske duoen klarte å beholde avstanden ned til motstanderen og vant til slutt førstesettet med sifrene 21-18.\nDet andre settet startet med en glimrende blokk fra Mol. Deretter var det russerne som tok initiativet og ledelsen. Nordmennene kjempet seg tilbake og settet sto og vippet på 9-9.\nMot slutten av settet var det russerne som fikk overtaket. De sikret til slutt et avgjørende sett etter å ha vunnet 21-18.\nDer ble det en tung start sett med norske øyne. Stojanovskij og Krasilnikov gikk opp i 4-1-ledelse, men nordmennene kjempet seg tilbake til 6-6. Ut settet var det russerne som var sterkest, og de sikret finaleplass med 15-9.\nSETT DENNE? Opptur for norsk volleyball: Slik forklares suksessen\nSlo brasilianere\nTidligere lørdag hadde Mol og Sørum slått brasilianerne Evandro/Bruno Schmidt 21-17, 21-16 i kvartfinalen.\nDen norske duoen startet turneringen i Italia med seier 21-12 og 21-17 over franske Quincy Aye/Arnaud Gauthier-Rat. Mol og Sørum vant gruppen da den italienske duoen Enrico Rossi/Adrian Carambula senere på dagen ikke møtte opp til kamp. Årsaken var sykdom.\nFredag ble Lars Fluggen og Nils Ehlers fra Tyskland slått etter en jevn og tett duell i åttendedelsfinalen. Kampen endte 15-21, 21-15, 15-11 til verdensenerne fra Norge.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem tok førsteplassen i volleyball-VM?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                320
            ],
            "text": [
                "Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "482",
        "document_id": "87",
        "context": "Che Guevara\nChe Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.\nI studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.\nOpplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.\nSenere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor andel av Cubas befolkning kunne ikke lese og skrive etter landets alfabetiseringskampanje?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1945
            ],
            "text": [
                "3,9 %"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "445",
        "document_id": "80",
        "context": "Aleksander den store\nAleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.\nI løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også  hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ;  å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.\nI jakten på  «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang  en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.\n\n\n",
        "question": "Når erobret Alexander den store Anatolia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1350
            ],
            "text": [
                "I 334 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "564",
        "document_id": "71",
        "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n",
        "question": "Hvem omtales økologisk som global superpredator?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1876
            ],
            "text": [
                "menneskeheten"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2641",
        "document_id": "186",
        "context": "Zara Larsson til Idyll 2020\nVi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen.\nZara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding.\n– Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene.\nLES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020\nEnorm stemmeprakt og teft for hits\n– Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen.\nZara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst.\nLES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020\nMed superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM.\nLarsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate.\nNylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix.\nAndre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen.\nLES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid",
        "question": "Hvor mange diamantplater har Zara Larsson?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1726
            ],
            "text": [
                "1"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1633",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Elseby den trollkyndige?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                82
            ],
            "text": [
                "en klok kone og folkemedisiner fra Biri"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1711",
        "document_id": "234",
        "context": "Vannhjulet i Venafro\nVannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor  Pompeii.\nArkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet.\nHjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m.  Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker.\nAkslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik.\nMan ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.\n\n\n",
        "question": "Hvor ble vannhjulet i Venafro funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                84
            ],
            "text": [
                "i Venafro utenfor  Pompeii"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2293",
        "document_id": "527",
        "context": "KrF-ere melder seg ut i protest\nOdd Anders With er en av dem som melder seg ut av Krf etter at partiet gikk med i regjering med Frp. (Foto: Tor Richardsen NTB Scanpix)\nI et åpent brev signert seks KrF-medlemmer fra Suldal, Stavanger, Sandnes, Forsand og Sola står det at å sitte i regjering «med ytre høyrefløy gjør noe med KrF sin sjel».\nBlant avsenderne er Svein Helgesen, tidligere vararepresentant på Stortinget for KrF, og Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand, skriver Stavanger Aftenblad.\n– KrF er fortsatt partiet mitt, som står for den politikken jeg er mest enig i. Men det blir vanskelig for meg å måtte svare for de politiske vedtakene KrF må gå med på i regjering, sier Ole Tom Guse til avisen.\nI brevet kommer det fram at de som medlemmer «ikke lenger kan identifisere seg med og støtte et politisk prosjekt basert på kompromiss med de andre tre partiene fra dag til dag, skriver Dagen. De understreker at det ikke er lett for dem å forlate partiet.\nTar konsekvensen\nI tillegg har også Odd Anders With i Trøndelag KrF valgt å melde seg ut av partiet, skriver Adresseavisen. Han sier til avisen at han underveis i regjeringsforhandlingene har tippet at det var 80 prosent sjanse for at KrF ville ende i regjering.\n– Men jeg valgte å tro på de siste 20 prosentene og ikke gi meg før målstreken. I kveld passerte vi målstreken, og som en konsekvens av det har jeg meldt meg ut nå i kveld, sier With. Trønderen var en av de «røde» delegatene i KrF, som støtte avgåtte partileder Knut Arild Hareide ønske om å gå inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i fjor høst.\nTar ikke gjenvalg\nEn annen som tar konsekvensen av at KrF har sagt ja til å gå i regjering med Frp, er Dag Sele, fylkesleder i Hordaland KrF og sentralstyremedlem i partiet. Han var en av dem som stemte mot regjeringsplattformen. Han sier til NRK han trekker sitt kandidatur for en ny periode som sentralstyremedlem. Han skal imidlertid fortsette som medlem av partiet.",
        "question": "Hvem er Ole Tom Guse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                442
            ],
            "text": [
                "tidligere ordfører i Forsand"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1312",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hvem var pappaen til William Hastings?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                206
            ],
            "text": [
                "sir Leonard Hastings"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "369",
        "document_id": "44",
        "context": "Innvandrere i Norge\nInnvandrerbefolkningen utgjorde per 1. januar 2020 18,2 % av totalbefolkningen i Norge, hvis man regner med både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer  personer.  av disse var førstegenerasjonsinnvandrere, mens  var norskfødte med innvandrerforeldre.\nDe mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020). Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020).\nFra 1. januar 2008 har polakker utgjort den største innvandrergruppen. Dette skyldes i stor grad at polske statsborgere fikk del i bevegelsesfriheten som fulgte med da Polen ble medlem av EU. Den polskfødte innvandrerbefolkningen bor forholdsvis spredt i Norge, og den typiske polske innvandrer er håndverker.\nUlike grupper innen innvandrerbefolkningen er tildels svært ulike hva gjelder integrering, utdanning, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Som følge av økt innvandring har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge; islam, buddhisme, hinduisme og den ortodokse kirke. Også den katolske kirke har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper.\nNoen av landene innvandrere har innvandret fra har flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både kurdere og etniske tyrkere fra Tyrkia, makedonere og albanere fra Nord-Makedonia, arabere og berbere fra Marokko, jøder og palestinere fra Israel, singalesere og tamiler fra Sri Lanka. Iran har etnisk grupper som persere, kurdere, lori, arabere og azeri.\nI 2017 kom  flyktninger til Norge.\n\n\n",
        "question": "Når ble polakker den største gruppen av innvandrere i Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                658
            ],
            "text": [
                "1. januar 2008"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2536",
        "document_id": "164",
        "context": "Carlsen vant Norway Chess\nMagnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix\nTurneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag.\nKarrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana.\n– Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti.\nGa opp\nTorsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka.\nEtter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden.\n– Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen.\nHan fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter.\nEtter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum.\nCarlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon.\nVunnet alt i år\nCarlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år.\nMed 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016.\nReglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.",
        "question": "Hvor mange poeng får man hvis man vinner i armageddon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1902
            ],
            "text": [
                "1,5"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1834",
        "document_id": "456",
        "context": "Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista.\nAv Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB\nRegjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette.\nDet kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag.\nRegjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent.\nHelhetlig vurdering\n– Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).\nVed eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det.\nMeldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet.\n– Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse.\nBegrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid.\nDisse selskapene skal selges\nRegjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer.\nI forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.",
        "question": "Når ba regjeringen om fullmakt til helt eller delvis salg, og kanskje avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2039
            ],
            "text": [
                "I forbindelse med statsbudsjettet for 2020"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "762",
        "document_id": "98",
        "context": "Baglerne\nBaglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.\nI borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.\nStriden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.\nBaglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele  Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.\n\n\n",
        "question": "Hvilket land fikk baglerne støtte fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2784
            ],
            "text": [
                "Danmark"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3646",
        "document_id": "637",
        "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.",
        "question": "Hvordan var tonen til Botnan etter løpet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                939
            ],
            "text": [
                "litt mer spøkefull"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "441",
        "document_id": "80",
        "context": "Aleksander den store\nAleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.\nI løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også  hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ;  å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.\nI jakten på  «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang  en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.\n\n\n",
        "question": "Når ble Alexander den store født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                91
            ],
            "text": [
                "20. juli 356 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2764",
        "document_id": "209",
        "context": "Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga\nFire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP\nPolitiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN.\nFlyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet.\nIfølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme.\nLES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker\nHadde med seg over 200.000 kroner\nDet førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn.\nMiaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele.\nAlle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner.\nLES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines",
        "question": "Hvor ble flyvertene tatt for å føre med seg for mye penger?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                226
            ],
            "text": [
                "i Miami"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "63",
        "document_id": "7",
        "context": "The Beatles\nThe Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.\nBandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».\nEtter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt på midten av 1960-tallet, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.\n\n\n",
        "question": "Hva kjennetegnet låtene til The Beatles på starten av 60-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1418
            ],
            "text": [
                "harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "656",
        "document_id": "121",
        "context": "Den europeiske union\nDen europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.\nEU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.\nInnenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.\nUnionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).\n\n\n",
        "question": "Når ble euroen innført?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1818
            ],
            "text": [
                "I 1999"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1505",
        "document_id": "198",
        "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric  er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor vendte cruiseskipet Homerick tilbake til Meyerverftet etter ferdigstillelse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1482
            ],
            "text": [
                "Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "23",
        "document_id": "4",
        "context": "Stjerne\nEn stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,\nsom forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.\nOpp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.\nI en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.\nEn stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.\n\n\n",
        "question": "Hvor starter en stjernes liv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1413
            ],
            "text": [
                "i en molekylsky"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2282",
        "document_id": "524",
        "context": "Slapp ut rekordmange laks\nHele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016. Her fra Mowis anlegg på Finnøy i Rogaland. (Foto: Tommy Ellingsen) Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord) Mer...\nI fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.\n– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.\nTotalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.\nMen den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.\n«Ikke forebygget godt nok»\n– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.\nRømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.\nFortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.\nI etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.\n– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.",
        "question": "Hvor mange fisk stakk av fra merdene til Mowi i Chile i begynnelsen av juli?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                871
            ],
            "text": [
                "690.000"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2989",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hvor skrev Jens Stoltenberg et innlegg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1467
            ],
            "text": [
                "på sine Facebook-sider"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3806",
        "document_id": "662",
        "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.",
        "question": "Hvor mange verdenscupseiere har Kristoffersen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                386
            ],
            "text": [
                "16"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1405",
        "document_id": "184",
        "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n",
        "question": "Hvordan omtales lyse og mørke lager i Bayern i Tyskland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1757
            ],
            "text": [
                "som henholdsvis «helles» og «dunkel»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "84",
        "document_id": "11",
        "context": "Charlie Chaplin\nCharles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.\nChaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.\nI 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».\n\n\n",
        "question": "Hvorfor brøt Chaplin ut i en krigsherjet verden?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1928
            ],
            "text": [
                "for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "463",
        "document_id": "56",
        "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede  i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n",
        "question": "Når startet andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1168
            ],
            "text": [
                "1. september 1939"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2792",
        "document_id": "607",
        "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.",
        "question": "Hvordan mener Alon Roth at Hamas bruker bistandspengene fra vesten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                345
            ],
            "text": [
                "til å bygge angrepstunneler"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "696",
        "document_id": "90",
        "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n",
        "question": "Når sluttet andre verdenskrig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                236
            ],
            "text": [
                "i 1945"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "447",
        "document_id": "54",
        "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n",
        "question": "Hva var det viktigste formålet med Fjell fort?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                765
            ],
            "text": [
                "å forsvare innseilingen til Bergen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2812",
        "document_id": "220",
        "context": "Myndighetene utvider portforbudet i Chile\nEn demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...\nPortforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.\n– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.\nSøndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.\nSamme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.\nDet er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.\nFrustrasjon\nOpptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.\nPresident Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.\nLørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.\nSoldater i gatene\nPiñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.\nFlere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.\nLørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.\nOpptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.",
        "question": "I hvilket land er Sebastián Piñera president?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                36
            ],
            "text": [
                "Chile"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2481",
        "document_id": "558",
        "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.",
        "question": "Hvordan endte første sett i kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                914
            ],
            "text": [
                "21-17"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1348",
        "document_id": "176",
        "context": "Fiat 500\nFiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.\nSerie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.\nSerie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som \"storebror\" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500».  500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens  500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.\nSerie 3  (1991–98) het Fiat Cinquecento.\nSerie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk.  Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico.  500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, \"L\" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler.  500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000  kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California.  I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.\n\n\n",
        "question": "Hvor lages Fiat 500 serie 4?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1119
            ],
            "text": [
                "i polske Tychy"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2635",
        "document_id": "580",
        "context": "Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump\nFOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden.\nMannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina.\nIfølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen.\nI likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte.\nKan øke troverdigheten\nDet første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år.\nAtkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel.\nDet vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn.\nTrump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger.\nTrump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.",
        "question": "Hvem mener Trump at bør betraktes nærmest som spion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1745
            ],
            "text": [
                "den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3922",
        "document_id": "687",
        "context": "Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen\nVANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United\n– Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen.\nFerguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen.\n– Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier.\nEtter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben.\n– Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær.\nFor United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær:\n– Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær.\n– Vil du at Spurs skal vinne tittelen?\n– Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen.\nles også\nAnalyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool\nAnthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool.\n– Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.",
        "question": "Hvilke ManU-spillere er ute med skade?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1652
            ],
            "text": [
                "Anthony Martial og Jesse Lingard"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1744",
        "document_id": "442",
        "context": "Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering\nRopstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nRopstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen.\nNettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg.\n– Man kan endre legning\n«Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted.\nPå nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet.\n– Minister for alle\nLørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han.\nStatsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar.\n– Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB.\nTar avstand\nOslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet.\n– Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem.\nHan understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.",
        "question": "Hvem sier Ropstad at han er minister for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                93
            ],
            "text": [
                "for alle - uansett legning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2935",
        "document_id": "253",
        "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.",
        "question": "Hvordan forkortes \"Norges Fotballforbund\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1930
            ],
            "text": [
                "NFF"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "864",
        "document_id": "111",
        "context": "Alkibiades\nAlkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.\nAlkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.\nDen sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.\n\n\n",
        "question": "Hvem var faren til Alkibiades Kleiniou Skambonides?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                105
            ],
            "text": [
                "Kleinias"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1858",
        "document_id": "459",
        "context": "Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter\nEn kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.\nAv: Alexander Vestrum\nTiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.\nDette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.\n– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.\nKulturprofil\nMannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.\nlfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.\nIfølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.\nKjenner seg ikke igjen\nFire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.\n– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.\nBistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.\n– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.\nHar anmeldt kvinner\nDen nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.\n– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.\nTiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.",
        "question": "Hva heter forsvareren til kulturtoppen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1155
            ],
            "text": [
                "Elisabeth Myhre"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2363",
        "document_id": "540",
        "context": "Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen\nDet ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix\nNapoli – Liverpool 2 – 0\nNapoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente.\nMertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak.\n– Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen.\nDen belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen.\nSjanse\nDe første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen.\nNapoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside.\nHjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene.\nLiverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia.\nRop om straffe\nAnnen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet.\nDet ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret.\nPå tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør.\n(©NTB)",
        "question": "Hvorfor ble Lozanos scoring etter 7 minutter annulert?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1258
            ],
            "text": [
                "som følge av at mexicaneren sto i offside"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2826",
        "document_id": "612",
        "context": "En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike\nJournalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix\nAngrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet.\nPolitiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan.\n– Bare én gjerningsmann\nDe første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen.\nAngrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne.\nEn journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv.\nHøy beredskap\nHun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne.\nDet nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av.\nDet er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.",
        "question": "Hvem tar seg foreløpig av granskingen av hendelsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1510
            ],
            "text": [
                "det lokale politiet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2315",
        "document_id": "531",
        "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.",
        "question": "Hvorfor ønsker PST å bortvise Greg Johnsom fra Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                444
            ],
            "text": [
                "Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "451",
        "document_id": "81",
        "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har  innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n",
        "question": "Hvor finner Kippermocupen sted?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1866
            ],
            "text": [
                "i Mosjøen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1416",
        "document_id": "185",
        "context": "Journalisten (bokserie)\n: Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten\nJournalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006.\nDet er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere.\nSol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...)\nSom vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene.\nEt science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne.\nSerien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.\n\n\n",
        "question": "Hvem har skrevet pocketserien Journalisten?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                142
            ],
            "text": [
                "Willy Ustad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1453",
        "document_id": "190",
        "context": "Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)\n:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.\nthumb\nNasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.\nNFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av  grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.\nDen makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.\nOhird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.\nDen albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.\nOperasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.\n\n\n",
        "question": "Under hvilket navn var Nord-Makedonia kjent i 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                353
            ],
            "text": [
                "Republikken Makedonia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2588",
        "document_id": "177",
        "context": "Sosialistisk Senterparti\nSenterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja.\nDet er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av.\nDenne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende.\nSenterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den.\nVedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8?\nOm vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner.\nEquinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner.\n15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent.\nDette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK.\nOg at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra.\nVedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet.\nNorge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt.\nVedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder.\nHer har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?",
        "question": "Hvor mye foreslår Sp at ledere i staten ikke kan tjene mer enn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                446
            ],
            "text": [
                "1,5 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2661",
        "document_id": "189",
        "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.",
        "question": "I hvilken kommune er Joy Mogensen borgermester?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1437
            ],
            "text": [
                "Roskilde kommune"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2648",
        "document_id": "187",
        "context": "Ja til EU\nDen norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix\nDet har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.\nDet har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.\nDen norske EU-debatten er død.\nDen har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.\nEuropabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.\nAltså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.\nDet er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.\nOljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.\nKampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.\nValgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.\nFolket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.",
        "question": "Hvor stor andel av den norske befolkning ville i dag ha stemt imot norsk EØS-medlemskap?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1746
            ],
            "text": [
                "20 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "563",
        "document_id": "102",
        "context": "Oldtidens Egypt\nOldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.\nOldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.\nDen vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.\n\n\n",
        "question": "Hvor langt østover strakte egyptisk kontrollert område seg en gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2151
            ],
            "text": [
                "til elven Eufrat"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "783",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hva var fødenavnet til Audrey Hepburn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                43
            ],
            "text": [
                "Audrey Kathleen Ruston"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2715",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Når begynte The Troubles?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1854
            ],
            "text": [
                "i 1969"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2557",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Når virket Therese Johaug uslåelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1673
            ],
            "text": [
                "i store deler av forrige sesong"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "515",
        "document_id": "62",
        "context": "Shackleton–Rowett-ekspedisjonen\nShackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia.\nHovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere.\nWild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.\n\n\n",
        "question": "Hva har blitt stående igjen etter Shackleton-Rowett-ekspedisjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2102
            ],
            "text": [
                "Shackletons død"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2164",
        "document_id": "506",
        "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.",
        "question": "Hva slags datavirus er LockerGoga?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                678
            ],
            "text": [
                "et såkalt løsepengevirus"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "509",
        "document_id": "92",
        "context": "Vannkraftverk\nZakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.\nEt vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.\nEt kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.\nEffekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kan man redusere falltapet i vannkraftverk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2129
            ],
            "text": [
                "ved å sørge for lav vannhastighet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "16",
        "document_id": "3",
        "context": "Planet\nEn planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.\nI det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.\nI 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.\nPlaneter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.\n\n\n",
        "question": "Hvem beviste at planeter går i bane rundt sola?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                793
            ],
            "text": [
                "Galileo Galilei"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2857",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Hvor mange nordmenn er involverte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                728
            ],
            "text": [
                "Ingen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "77",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Georg Philipp Telemann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                99
            ],
            "text": [
                "en tysk barokkomponist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "673",
        "document_id": "124",
        "context": "Scotia-ekspedisjonen\nScotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906.\nBruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak.\nEkspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.\n\n\n",
        "question": "Hvor tilbrakteWilliam S. Bruce mesteparten av 1890-tallet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                751
            ],
            "text": [
                "på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1482",
        "document_id": "195",
        "context": "Øystein Sevåg\nØystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.\nHan er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.\nSamtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.\n\n\n",
        "question": "På hvilket instrument begynte Øystein Sevåg å spille som femåring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                479
            ],
            "text": [
                "piano"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2062",
        "document_id": "490",
        "context": "Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof\nJohannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.\n– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.\nThingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.\nLoginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.\nTarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.\nMartin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.\nPå pallen\nNoen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.\nSvenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.\nLoginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.\n– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.\nTåke\nDet var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.\nHenrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.\nVetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.\n(NTB)",
        "question": "Hvilken plass kom Martin Fourcade på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                921
            ],
            "text": [
                "sju"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "352",
        "document_id": "42",
        "context": "Matematikkens historie\nFra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.\nMatematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)\nbetyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.\nLenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og\nandre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og\ntallsystemer.  Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser.  Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og\nabstrakte idéer og teorier.\nDe eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr.  Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,\nfra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.\nFra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.\nGrunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap\nom tall og geometri sto sentralt.  Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids  Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok\ni flere tusen år.  Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.\n\n\n",
        "question": "Hva er den mest fundamentale prosessen i matematikk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                666
            ],
            "text": [
                "telling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "660",
        "document_id": "122",
        "context": "Black Swan\nBlack Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand.\nDen første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis.\nBlack Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.\n\n\n",
        "question": "Hvem spiller de viktigste rollene i Black Swan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                119
            ],
            "text": [
                "Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2782",
        "document_id": "213",
        "context": "Stjerneforvalter i trøbbel har begynt nedsalget i Thin Film\nNeil Woodford måtte i juni stenge sitt største fond på grunn av massiv kundeflukt. Ifølge selskapet ble avgjørelsen tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. (Foto: HANDOUT/Reuters/NTB Scanpix)\nEn rekke dårlige investeringer over de siste årene har i sommer innhentet en av Storbritannias mest kjente fondsforvaltere, Neil Woodford. Kundene begynte i år for alvor å bli lei av dårlige resultater, og trakk pengene sine ut av Woodford-fondene. Det skapte problemer for fondet som sitter på en rekke sure investeringer i små selskaper med illikvide aksjer.\nI begynnelsen av juni sjokkerte Woodford kundene og hele finansbransjen i London med å stenge nødutgangen i hans største fond, ifølge Financial Times. Kundene ble låst inne, for å gi Woodford tid til å kvitte seg med lite likvide investeringer i et storstilt brannsalg.\nNyheten bidro til kursfall i de to Oslo Børs-noterte selskapene Idex og Thin Film Electronics der Woodford-fond er blant de største aksjonærene. Begge disse selskapene har ikke vært noen god investering for Woodford de siste årene.\nMens Thin Film-aksjen har falt nær 95 prosent i verdi de siste tre årene, har Idex falt 77 prosent i den samme perioden.\nDumper Thin Film\nOnsdag kveld flagget Woodford Investment Management at fond de forvalter har solgt nær 50 millioner aksjer i Thin Film Electronics. Woodfords totale eierandel i Thin Film faller dermed til 23,2 prosent.\nDN har kontaktet Woodford og fikk torsdag ettermiddag et svar fra selskapets eksterne PR-rådgivere.\n– Woodford vil ikke kommentere denne saken, skriver Matthew Jones i kommunikasjonsbyrået Four.\n– Avgjørelsen om å forlenge stengningen av handelen i fondet ble tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. Det gir Neil og hans team den nødvendige tiden til å gjennomføre endringer i porteføljen som tidligere skissert for å levere det best mulige utfallet for investorene, skrev Woodford i en pressemelding i begynnelsen av juli.",
        "question": "Hvor mye har Idex-aksjen falt de siste 3 åra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1223
            ],
            "text": [
                "77 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2890",
        "document_id": "238",
        "context": "Politimann i Nordland i varetekt, siktet for seksuell omgang ved misbruk av stilling\nNordland politidistrikt omtaler siktelsen som alvorlig i en pressemelding sendt ut fredag.\nTjenestemannen i 30-årene er suspendert mens etterforskningen pågår. Siktelsen er tatt ut av Spesialenheten for politisaker.\n– Jeg kan ikke si så mye om omfanget ennå, men det er snakk om flere kvinner som er fornærmet. Vi foretar undersøkelser rundt dette og om hvor mange fornærmede det kan dreie seg om, sier leder for Spesialenhetens etterforskningsavdeling for Nord-Norge og Midt-Norge, advokat Halvor Hjelm-Hansen, til NTB.\nDet er Spesialenheten som både har etterforskningen og påtaleledelsen i saken. Avdelingen Hjelm-Hansen leder i Trondheim, etterforsker saken.\nVaretektsfengslet\nHjelm-Hansen sier at politimannen ble pågrepet tidligere denne uken. Han ble brakt til Trondheim og fremstilt for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett. Mannen ble varetektsfengslet torsdag med brev- og besøkskontroll fram til 23. desember.\n– Når man har fått besluttet holdt en person i varetekt og det gjelder bevisforspillelsesfare, så betyr dette at vi vil foreta etterforskning for å få mer informasjon og faktum rundt saken. Dette fortsetter vi med nå, og det vil blant annet gjelde avhør. Vi kommer til å foreta flere avhør i den perioden som kommer, sier han.\nDatabeslag og bilder\nI kjennelsen fra retten fremgår det at Spesialenheten er i startfasen av en større etterforskning. Det er foretatt databeslag som så langt ikke er analysert, og Spesialenheten har ikke oversikt over hvilke bevis som videre kan innhentes gjennom etterforskningen, heter det.\nKvinnene i saken har blant annet forklart at de har oversendt bilder og screenshots til egne bekjente. Et sentralt bevistema i saken er hvorvidt det foreligger misbruk av overmaktsforhold ved oppnåelsen av den seksuelle omgangen, og det er det grunn til å tro det per i dag ukjente materialet vil kunne bidra til å belyse, skriver tingrettsdommer Ingvild Skaar.\nStiller seg uforstående\nMannens forsvarer, advokat Tom Solberg, sier til VG at hans klient stiller seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener den er feil og oppkonstruert. Utover det har vi ingen flere kommentarer til siktelsen, sier han.\nSolberg legger til at hans klient har anket varetektsfengslingen. Når anken blir behandlet, er foreløpig ikke kjent.",
        "question": "Hvem er den siktedes forsvarer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2040
            ],
            "text": [
                "advokat Tom Solberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "813",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hva slags film var Sorte engler fra 1994?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                799
            ],
            "text": [
                "dramafilm"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1060",
        "document_id": "136",
        "context": "Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services\nGlobal Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt  av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.\nDet som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.\nRapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»\n\n\n",
        "question": "Hva er UNEP?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                296
            ],
            "text": [
                "FNs miljøprogram"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2833",
        "document_id": "225",
        "context": "EU-toppjobbene kan glippe for danskene\nToppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer...\nMandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag.\nEuropeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort.\n– Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim.\nVestager ute, eller?\nVervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk.\nStillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles.\nJobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat.\nMaktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper.\n– Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.",
        "question": "Hvem er Erkki Liikanen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1621
            ],
            "text": [
                "Finlands tidligere sentralbanksjef"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2274",
        "document_id": "523",
        "context": "Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler\nMazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)\n– Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN.\nVG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen.\n– Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB.\n– Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten.\nGrove trusler\nKeshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen.\n– Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen.\nPolitiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot.\n– Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten.\nErkjenner ikke skyld\nStortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld.\nPolitiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling.\n– Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.",
        "question": "Hvordan kommenterer Hans Andreas Limi siktelsen mot partikollegaen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                166
            ],
            "text": [
                "Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1529",
        "document_id": "201",
        "context": "Søren Abildgaard\nSøren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.\nHan var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.\nHans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.\nDa Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.\n\n\n",
        "question": "Når ble Søren Abildgaard født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "18. februar 1718"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "978",
        "document_id": "124",
        "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n",
        "question": "Hvem ledet den tredje prøyssiske arme i 1813?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                888
            ],
            "text": [
                "Ludwig von Vincke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2261",
        "document_id": "520",
        "context": "EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse\nEUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)\n– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.\nMen i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.\nOpposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.\nSamtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.\nOpp til EU\nMen det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.\n– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.\nVilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.\nBarnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.\nI tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.\nKrever klarhet\nGuy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.\nEr det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.\nEn forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.\n– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.\nEn utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.",
        "question": "Hvilke land kan legge ned veto mot å forlenge forhandlingsperioden for Brexit?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                927
            ],
            "text": [
                "ethvert medlemsland"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2245",
        "document_id": "517",
        "context": "Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater\nNorge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.\nDet er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.\nFolketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.\nValgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.\nFolketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.\nFolketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.\nFlere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.",
        "question": "Hvem konkurrerer norske selskaper med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                402
            ],
            "text": [
                "med de beste i verden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "600",
        "document_id": "110",
        "context": "Pokémon Red og Blue\nPokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.\nSpilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.\nRed og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.\n\n\n",
        "question": "Når ble Pokémon Blue og Pokémon Red gitt ut i Japan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                295
            ],
            "text": [
                "i 1996"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1703",
        "document_id": "233",
        "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i  1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n",
        "question": "Hva het sanggruppen til LaVerne Andrews, Patty Andrews og Maxene Anglyn Andrews?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                40
            ],
            "text": [
                "The Andrews Sisters"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "78",
        "document_id": "11",
        "context": "Georg Philipp Telemann\nGeorg Philipp Telemann (født  i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.\nTelemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..\nTelemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.\nTelemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.\nEtter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.\n\n\n",
        "question": "Hvem var venn av Telemann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                495
            ],
            "text": [
                "Händel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2893",
        "document_id": "240",
        "context": "Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS\nArne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.\nKlubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta.\nErlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet.\n– Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen.\nLang erfaring\nArne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong.\nI 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf.\nHan har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad.\nSom spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården.\nMesterligakvalifisering\nKuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen.\nNeste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen.\nKuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985.\nArne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin.\n(©NTB)",
        "question": "Når var Boguslaw Hajdas trener for KuPS?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1692
            ],
            "text": [
                "fra 1983 til 1985"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1192",
        "document_id": "155",
        "context": "Okka\nOkka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun.\nOrdet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken».  Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.\nEigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet.\nSiden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka»  med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr okka by e dokka by?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                822
            ],
            "text": [
                "Vår by er deres by"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "492",
        "document_id": "59",
        "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger borgruinen Stjärneholm?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                64
            ],
            "text": [
                "nær Skurup"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1854",
        "document_id": "458",
        "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.",
        "question": "Hvordan gikk det med Norge mot Spania i EM-kvalifiseringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1771
            ],
            "text": [
                "1-2-tap borte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1115",
        "document_id": "143",
        "context": "Hornindalsvatnet\nHornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.\nInnsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.\nFør siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.\nVannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.\n\n\n",
        "question": "Når forsøkte Amund Helland å måle dybden i Hornindalsvatnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1272
            ],
            "text": [
                "i 1870-årene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "653",
        "document_id": "120",
        "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n",
        "question": "Når gikk Blaafarveværket konkurs?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1982
            ],
            "text": [
                "i 1849"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3195",
        "document_id": "319",
        "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem kom på andreplass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                705
            ],
            "text": [
                "Wendy Holdener"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "321",
        "document_id": "38",
        "context": "Etterspørselens priselastisitet\n:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet\ntax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.\nEtterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.\nPriselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.\nEtterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.\nEtterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.\nInntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.\nFlere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.\n\n\n",
        "question": "Når kalles etterspørselen elastisk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1211
            ],
            "text": [
                "når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "772",
        "document_id": "150",
        "context": "Guterres advarer mot dramatisk klimakrise\nAntónio Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix\nAntónio Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne.\n– Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag.\nTrump uteble\nPresident Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet».\nTrump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger.\n– Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet.\nSkogplanting\nG7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere.\nGuterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning».\nEn plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.",
        "question": "Hvorfor er planting av skog nødvendig ifølge FN-lederen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1797
            ],
            "text": [
                "for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1362",
        "document_id": "179",
        "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet.  De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang.  Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten.  Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden,  Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881),  ja, da ble det virkelig debatt.  Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers.  Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg.  Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen.  Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet.  Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n",
        "question": "I hvilket år lanserte Ibsen Samfunnets Støtter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                659
            ],
            "text": [
                "1877"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2894",
        "document_id": "622",
        "context": "Foreldrekoden: Slik unngår du at familieferien kollapser\nFOTO: Morten Uglum Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen er vertskap i Foreldrekoden.\nDu har brent av alle feriepengene på hvit sand og palmesus, eller safari og klatre-action. Og hva skjer? Klaging, syting og grining fra barna. Resultat: bitterhet og store skuffelser. «Det var den ferien».\nJo da, det er lett å spenne forventningene høyt når familien skal på ferietur. Fri. Avkobling. Alle skal kose seg sammen. Så: kollaps.\n– Det handler om å legge forventningene på et levelig nivå, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i sesongens siste episode av podkasten Foreldrekoden.\nHør episoden i Itunes her eller Spotify her.\nDu kan også lytte i spilleren nedenfor:\nMen hva innebærer det?\n– Det du skal bruke tid på i forkant er å tenke over: «Passer ferien til den gjengen vi er?»\nKort oppsummert:\nReiser du med barnehagebarn? Da handler det om å gjøre ferien langsom nok. Barna må føle seg trygge på feriestedet. Ikke for mange og ikke for korte stopp underveis.\nReiser du med 10-åring? En gullalder. De synes fortsatt du er et fint reisefølge. Og de er nysgjerrige og klare for å prøve nye ting.\nPå tur med tenåring? Straks mer utfordrende. De vil ikke nødvendigvis gjøre det samme som dere «alltid har gjort». Et generelt råd: Sørg for trådløst nettverk!\nHer er høydepunktene\nDette er bare noen av rådene som serveres i en sommerferie-spesial av Foreldrekoden.\nI denne episoden får du vite hva du bør gjøre for å komme helskinnet gjennom. Og hva du absolutt ikke bør gjøre.\nGod sommer!\nNedenfor finner du våre mest populære episoder denne sesongen\nVil du høre flere? Her er en samleside med alle episodene\nForeldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon, få et innblikk bak spakene og være med å diskutere temaer og få tips fra andre. Bli med!\nVi er selvsagt også på Instagram. Følg oss gjerne for bakgrunnsbilder og ekstra info.",
        "question": "Hvordan bør stoppene underveis være når man reiser med barn i barnehagealder?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1026
            ],
            "text": [
                "Ikke for mange og ikke for korte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "720",
        "document_id": "140",
        "context": "LO varsler streik fra mandag 1. april\nLO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO og LO. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix\nHvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter streike fra dette tidspunktet.\n– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.\nDersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes. På LOs hjemmeside er det lagt ut oversikt over hvilke virksomheter som omfattes av streikevarslet.\nDisse streiker på Sørlandet:\nIfølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø i LO har de ikke tall på hvor mange ansatte i Agderfylkene som kan bli tatt ut i streik.\nLørdag og søndag møtes YS, LO og NHO til mekling i årets mellomoppgjør. Partene kom ikke til enighet da de møttes til forhandlinger i begynnelsen av mars. De valgte derfor å bryte forhandlingene.\n– Vi opplevde at NHO ikke var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene, sa leder for YS Privat, Vegard Einan.\nSpesialrådgiver i Parat og medlem i forhandlingsutvalget, Kjell Morten Aune, sier til Parat24 at kjernen i konflikten handler om hvor mye penger som skal gis i tillegg til alle, og hvem som skal få noe mer.\nAune sier at en eventuell streik i første omgang vil omfatte rundt 1.600 av de 16.336 YS-medlemmene som er omfattet av årets NHO-oppgjør. 737 av disse er Parat-medlemmer. Blant dem som er tatt ut i første streikeuttak i Parat Media er Adresseavisen og Aller Media.\n– Om vi går ut i streik, og en eventuell opptrapping av streiken vil omfatte Parat sine medlemmer, så vil disse tidligst gå ut i streik fra torsdag 4. april, sier han.",
        "question": "Når møtes NHO, LO og YS til mekling?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                878
            ],
            "text": [
                "Lørdag og søndag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3150",
        "document_id": "309",
        "context": "Maradona går hardt ut mot Alzheimer-spekulasjonene: – Jeg er ikke døende\nFOTO: HENRY ROMERO / REUTERS / NTB SCANPIX Diego Maradona tilbakeviser rykter om at han er dødelig syk.\nDiego Maradona i aksjon på sidelinjen fra tiden som trener i Dorados de Sinaloa.\nNylig ga Diego Maradona seg som hovedtrener i mexicanske Dorados de Sinaloa. Avgangen kom etter bare ni måneder i jobben. Det ble opplyst at han sluttet for å prioritere helsen.\nI Argentina begynte det kjapt å sirkulere rykter om at 58-åringen lider av Alzheimers sykdom. Spredningen av spekulasjonene ble til slutt så stor, at Maradona har sett seg nødt til å berolige fansen.\nI videoklippet angriper han samtidig dem som har hevdet at han er diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen.\n– De lyver. De snakker om Alzheimer, men mange av dem vet ikke hva ordet betyr engang. Det er noe fryktelig. Personer med Alzheimer dør. Jeg er ikke døende!\n– Mange ønsker å skape forvirring. Slikt liker jeg ikke, sier Maradona videre.\nEduardo Verdugo / AP / NTB scanpix\nLEST DENNE? Maradona vil erstatte Solskjær: – Jeg er mannen til å gjøre jobben\nHelsetrøbbel gjentatte ganger\nLegendens agent Matias Morla har også rykket ut mot ryktene.\n– Han har aldri blitt testet for Alzheimers sykdom. Han forlot Dorados fordi han trenger å operere skulderen og kneet, opplyser Morla.\nMaradona, som var helt sentral da Argentina vant VM-gull i 1986, har flere ganger vært plaget med helseplager etter at han la opp som fotballspiller. Tidligere i år ble han innlagt på sykehus på grunn av en mageblødning.\nGjorde inntrykk\nSelv om perioden i Dorados de Sinaloa ble av det kortvarige slaget, rakk Maradona å markere seg i Mexicos nest beste liga. Han tok klubben fra bunn- til toppsjiktet.\n– Sammen sjokkerte vi verden. Vi viste at fotball handler om lidenskap og hjerte, og du vil for alltid være en Dorado. Takk for alt, Diego. Bli frisk, vi sees snart, skrev klubben på Twitter da Maradonas avgang ble kjent.\nMaradona var argentinsk landslagssjef fra 2008 til 2010. Senere har han hatt flere trenerjobber, blant annet i Forente arabiske emirater og i hjemlandet.",
        "question": "Hvorfor havna Maradona på sykehuset tidligere i år?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1518
            ],
            "text": [
                "på grunn av en mageblødning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2819",
        "document_id": "611",
        "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.",
        "question": "Hvilken klubb representerer Jarl Magnus Riiber?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1319
            ],
            "text": [
                "Heming"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2982",
        "document_id": "265",
        "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.",
        "question": "Hvordan omkom Ingrid og Eivind?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                339
            ],
            "text": [
                "i en båtulykke"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "923",
        "document_id": "118",
        "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken  speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n",
        "question": "Hvordan forsøkte smuglerne i Bodøsaken å vinne den britiske regjeringen til sin side?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1142
            ],
            "text": [
                "ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "734",
        "document_id": "94",
        "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert.  Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n",
        "question": "Hvem kalte Christian Fredrik inn i februar 1814?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                125
            ],
            "text": [
                "Landets grunnlovgivende forsamling"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1097",
        "document_id": "140",
        "context": "Ivar Giæver\nIvar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet.\nOppvekst\nHan ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.\nKarriere\nEtter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.\nHan emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.\n\n\n",
        "question": "Hvordan har Giæver markert seg i nyere tid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                240
            ],
            "text": [
                "som «klimaskeptiker»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "134",
        "document_id": "17",
        "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n",
        "question": "Hvor har kometer med en kort periode sitt opphav?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                683
            ],
            "text": [
                "i Kuiperbeltet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "147",
        "document_id": "23",
        "context": "Adolf Eichmann\nAdolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.\nEichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.\nMidt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.\nI sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.\n\n\n",
        "question": "Hvordan medvirket Adolf Eichmann til at over en million mennesker mistet livet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                279
            ],
            "text": [
                "Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2602",
        "document_id": "180",
        "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan omtaler De hvite hjelmene seg selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                543
            ],
            "text": [
                "som Syrias sivilforsvar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2709",
        "document_id": "196",
        "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.",
        "question": "Hvorfor deler politiet videomateriale av de mistenkte?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                816
            ],
            "text": [
                "for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2204",
        "document_id": "512",
        "context": "Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag\nHongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)\nBloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.\nLam har kalt inn til et møte senere i dag.\nForslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.\nBensinbomber, store bål og gummikuler\nDemonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.\nDe siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.\nI forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.\nUrolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.\nJubel i aksjemarkedet\nAksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.\nSelskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.\nJernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.\nFlyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.",
        "question": "Hvilket forslag har Lam bestemt seg for å trekke tilbake?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                708
            ],
            "text": [
                "det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1984",
        "document_id": "478",
        "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.",
        "question": "Hvordan var danskenes keeperspill den første halvtimen av kampen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                803
            ],
            "text": [
                "elendig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "609",
        "document_id": "112",
        "context": "Ordspråk\nOrdspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.\nMange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter.\nOrdspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.\nStudiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.\n\n\n",
        "question": "Hva uttrykker ordspråk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                112
            ],
            "text": [
                "livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2379",
        "document_id": "543",
        "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem snakket Giske med etter 1. mai-talen sin i Trøndelag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                854
            ],
            "text": [
                "Dagbladet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2937",
        "document_id": "628",
        "context": "R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep\nFOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.\nR. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.\nR. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.\nDen skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.\n– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.\n3rd-party-bio\nMichael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.\nSangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.\nMatt Marton / AP / NTB scanpix\nDNA og video\nUnder rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.\nKelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.\nChicago-politiet / AP / NTB scanpix\nKausjon\nDet har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.\nMandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.\n– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.",
        "question": "Hvem er Michael Avenatti?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                620
            ],
            "text": [
                "advokaten til en av anklagerne"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2854",
        "document_id": "229",
        "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.",
        "question": "Hvor arbeider Christine Korme?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                269
            ],
            "text": [
                "i Norsk Rederiforbund"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "708",
        "document_id": "91",
        "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også  संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n",
        "question": "Hvilke språk nedstammer fra sanskrit?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1803
            ],
            "text": [
                "Mange moderne indiske språk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3838",
        "document_id": "668",
        "context": "CNN: Det hvite hus legger opp til unntakstilstand og syv milliarder dollar til muren\nMUREN: Prototyper på muren mot Mexico i San Diego. President Donald Trump har egentlig krevd 5,7 milliarder dollar for å få den bygget. Nå viser papirer CNN sitter på at Det hvite hus vurderer å erklære unntakstilstand ved grensen for å få bygget muren og bruke så mye som syv milliarder dollar på den. FOTO: Elliott Spagat, AP / NTB scanpix\nPresidenten har tidligere flørtet med tanken om å omgå den fastlåste konflikten med Kongressen ved å erklære unntakstilstand og finansiere den omdiskuterte grensemuren slik.\nNå opplyser CNN at kanalen har sett dokumenter og at de etter en gjennomgang av disse vurderer det dit hen at Det hvite hus er i ferd med å gjøre realitet av dette. Trumps rådgivere skal fortsatt være delt i synet på saken, men Det hvite hus har altså gått videre med å skissere planene for hvordan alternative planer kan omgå Kongressen.\n– Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag, er en direkte trussel mot sikkerheten til vår nasjon og utgjør et nasjonalt krisetilfelle, heter det blant annet i utkastet til presidentens erklæring.\n– Derfor vil jeg nå, Donald J. Trump, med myndigheten jeg fikk fullmakt til ved grunnloven og USAs lover, inkludert den nasjonale loven om unntakstilstand, herved erklære at en nasjonal unntakstilstand eksisterer ved den sørlige grensen til USA, heter det i utkastet.\nEn ansatt i administrasjonen opplyser til CNN at papirene sist ble oppdatert i forrige uke.\nIfølge alternativene som vurderes kan administrasjonen komme til å kreve 681 millioner dollar fra statskassen, 3,6 milliarder dollar fra reserver satt av til militære konstruksjoner, 3 milliarder dollar fra Pentagons ikke-militære byggefond og 200 millioner dollar fra departement for innenlandssikkerhet.\nForsvarsdepartementet henviser forespørsel om kommentar til Det hvite hus, som så langt ikke har besvart CNNs spørsmål i saken.",
        "question": "Hva mener Trumps administrasjon er en direkte trussel mot sikkerheten til USA?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                942
            ],
            "text": [
                "Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "261",
        "document_id": "31",
        "context": "Regjeringskvartalet\nKart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.\nRegjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca.  m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.\nDen sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.\nPlaner for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.\nBetegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.\nFlere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca.  m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.\n\n\n",
        "question": "Hvem la fram fem forslag for fremtidig regjeringskvartal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2315
            ],
            "text": [
                "Opak, Metier og LPO arkitekter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "647",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hvor ligger ranchen til Neil Percival Young?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1210
            ],
            "text": [
                "mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3960",
        "document_id": "694",
        "context": "Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm\nALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nUTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT\nPolitiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm .\nIfølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften.\n– Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen.\nPolitiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted.\n– Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT.\nIfølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert.\n«Ingen terrorkoblinger»\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen.\nFlere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem.\n– Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen.\nKilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke.\nSikkerhetstjenesten involvert\nPolitiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15.\nI 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser.\nDen svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet.\nPolitiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.",
        "question": "Hvorfor mener politiet at utenforstående ikke har noen grunn til å bekymre seg etter eksplosjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1944
            ],
            "text": [
                "de anser hendelsen som isolert"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2591",
        "document_id": "178",
        "context": "Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie\nPete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.\nOm han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.\nSkulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.\nPete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.\n«Frihet, sikkerhet og demokrati»\nPete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».\nHan har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.\nDette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.\nDet samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGårsdagens politikk\nButtigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.\n– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.\nHan innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.\n– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.\nMange\nDet er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.\nFra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.\nSenator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.",
        "question": "Hvem kan bli USAs første homofile presidentkandidat?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                74
            ],
            "text": [
                "Pete Buttigieg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2230",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Hvor stor andel av arbeidsstyrken er helt ledige i august?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                811
            ],
            "text": [
                "2,2 prosent"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2907",
        "document_id": "242",
        "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem ble bytta inn under pausen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1249
            ],
            "text": [
                "Arturo Vidal og Malcom"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2837",
        "document_id": "226",
        "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.",
        "question": "Når feiret Kina sin 70-årsdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                234
            ],
            "text": [
                "på tirsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "878",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hva manglet demonstrasjonene i Kina i 1989?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                499
            ],
            "text": [
                "en samlet ledelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "581",
        "document_id": "74",
        "context": "Napoléon Bonaparte\nNapoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.\nHans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.\nNapoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.\nI 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.\n\n\n",
        "question": "Hvor studeres Napoleons suksess i Napoleonskrigene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1236
            ],
            "text": [
                "ved militærakademier over det meste av verden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3971",
        "document_id": "696",
        "context": "E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge\nE-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix\nRussiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette.\n– Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen.\nFalske nyheter\nRussland jobber også i økende grad med falske nyheter:\n– En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen.\nDe to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året.\nNorges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge.\nAdvarer mot jamming\nE-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.\nDette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid.\nMen rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta:\n– Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport.\nINF-sammenbruddet\nMorten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.\nBåde Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar.\n– Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.",
        "question": "Hva het NATO-øvelsen som ble arrangert i fjor høst?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1373
            ],
            "text": [
                "Trident Juncture"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2326",
        "document_id": "533",
        "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan gikk Johannes Thingnes Bø i sporet i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                707
            ],
            "text": [
                "forrykende"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2225",
        "document_id": "514",
        "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.",
        "question": "Hvor lenge har Boris Johnson sittet som statsminister?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1884
            ],
            "text": [
                "to måneder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "281",
        "document_id": "33",
        "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n",
        "question": "Hvorfor måtte Hannibal reise tilbake til Kartago?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1750
            ],
            "text": [
                "En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "824",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hva heter Onkel Toms hytte på engelsk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                44
            ],
            "text": [
                "Uncle Tom's Cabin"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "231",
        "document_id": "27",
        "context": "Depresjon\nDepresjon  (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n",
        "question": "Påvirker medikamenter selvmordsrisikoen hos pasienter med depresjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2219
            ],
            "text": [
                "Det er uklart"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2234",
        "document_id": "515",
        "context": "Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august\nAntall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer\n– Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.\nAnalytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer.\nAntallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV.\nI august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige.\nTil sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV.\nTrenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år.\nDisse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte.\nEn lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.",
        "question": "Når la SSB ut ferske tall for sysselsettingen i Norge i andre kvartal?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1218
            ],
            "text": [
                "torsdag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2013",
        "document_id": "481",
        "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).",
        "question": "Når var kampen mellom Montenegro og England?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                103
            ],
            "text": [
                "torsdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "181",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor del av asteroidene i asteroidebeltet tilhører en asteroidefamilie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                947
            ],
            "text": [
                "Omtrent en tredjedel"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3722",
        "document_id": "648",
        "context": "Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan\nTYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix\nMennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix\nOppdatert i dag 10:02\nTyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen.\nBilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag.\nVentet å treffe lørdag\nHagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA).\nIfølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer.\n– Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA.\nEn person død\nFlere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst.\nI samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september.\nMidt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.",
        "question": "Når ble Chiba sist rammet av en sterk tyfon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1833
            ],
            "text": [
                "i september"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "270",
        "document_id": "32",
        "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og  var de to første landslagene i verden, og at  og  (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , ,  og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er ,  og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n",
        "question": "Hvem trente Englands herrelandslag fra 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1439
            ],
            "text": [
                "Sven-Göran Eriksson"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1151",
        "document_id": "148",
        "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n",
        "question": "Når ble Røde Khmer opprettet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                694
            ],
            "text": [
                "i 1953"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "940",
        "document_id": "120",
        "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte  begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n",
        "question": "Hva er den danske gullalder en betegnelse på?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                628
            ],
            "text": [
                "en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2383",
        "document_id": "544",
        "context": "To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen\nFoto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping\nNorsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping\nLørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto.\nMann i Stjørdal vant\nEtter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik:\n- Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne.\n– Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren.\nTo vinnere som ikke svarer\nSupertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie.\nNorsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal.\nPernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019.\n- Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år!\nNorsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.",
        "question": "Hvor mange nye millionærer ble trukket på lørdag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                382
            ],
            "text": [
                "41"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "877",
        "document_id": "112",
        "context": "Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass\nDemonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.\nMellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.\nDemonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.\nDen kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.\nEtter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.\n\n\n",
        "question": "Hvor var det flest dødsfall i forbindelse med demonstrasjonene på Den himmelske freds plass?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1487
            ],
            "text": [
                "i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2637",
        "document_id": "580",
        "context": "Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump\nFOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden.\nMannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina.\nIfølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen.\nI likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte.\nKan øke troverdigheten\nDet første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år.\nAtkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel.\nDet vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn.\nTrump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger.\nTrump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.",
        "question": "Hvordan har Trump prøvd å undergrave den første varslerens troverdighet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1660
            ],
            "text": [
                "ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2089",
        "document_id": "494",
        "context": "Mer skatt, bedre tenner\nTannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på?\nTannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen\nAt tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi.\n«Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.\nDette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor.\nDa helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet.\nUsosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha?\nDet vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak.\nDet skal ikke være skamfullt å smile.",
        "question": "Hvorfor dropper mange å gå til tannlegen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                607
            ],
            "text": [
                "frykten for en skyhøy tannlegeregning"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1831",
        "document_id": "455",
        "context": "«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe»\n«For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis».\nKjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret.\n- Skal være skuffende\nAt flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge».\n- I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur.\n- Den skal være en skuffelse, fortsetter han.\nOslofrokost\nBBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag.\nBBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka.\nNorge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår.\nSå spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge...\nLei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)",
        "question": "Hva handler Ronald Sagatuns YouTube-kanal om?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1210
            ],
            "text": [
                "norsk kultur"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "968",
        "document_id": "123",
        "context": "Norge under Sommer-OL 2012\nNorge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva.\nNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting.\nDet norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller.\nNorge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.\n\n\n",
        "question": "Hvilken lagsport var den eneste Norge deltok i i Sommer-OL 2012 i London?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                503
            ],
            "text": [
                "Håndball"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2190",
        "document_id": "510",
        "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.",
        "question": "Hva er målgruppen for BioCosmos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                787
            ],
            "text": [
                "ungdom og unge i alderen 15 – 25 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3965",
        "document_id": "695",
        "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.",
        "question": "Med hvilken kjente frase kommenterer Kelly Clarkson tiden etter operasjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1381
            ],
            "text": [
                "«The show must go on»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "323",
        "document_id": "39",
        "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble Henrik II kal Henrik Curtmantle?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                602
            ],
            "text": [
                "fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2133",
        "document_id": "501",
        "context": "Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen\nStein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser)\n– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.\nTirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».\nXXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.\n– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.",
        "question": "Hvilken stilling har Øivind Tidemandsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1024
            ],
            "text": [
                "XXL-sjef"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2433",
        "document_id": "551",
        "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)",
        "question": "Når kom den endelige beskjeden om at Cenk Sahin ikke skal spille for St. Pauli fremover?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1043
            ],
            "text": [
                "mandag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "723",
        "document_id": "93",
        "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt  krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n",
        "question": "Hva døde mange av fangene av i fangeleiren ved Rognan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1649
            ],
            "text": [
                "henrettelse, straff, underernæring og utmattelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1955",
        "document_id": "473",
        "context": "Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten\nEtterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nDet bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.\nPolitiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.\n– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.\nMannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.\n– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.\n– Låst inne\n47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.\n– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.\nEtterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.\n– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nDøde mandag\n9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.\nKort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.\nMannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.\nGutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.",
        "question": "Hvor var moren da drapet på sønnen skjedde?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                875
            ],
            "text": [
                "inne på et soverom i huset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3114",
        "document_id": "293",
        "context": "Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan\nFOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.\nDet var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.\nPågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.\nAmerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.\nTiltale fra juni 2017\nI en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.\nKonstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.\nRussiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.\nMyndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.\nSpionsiktelse\nMeldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.\nRussiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.\nMeldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.\nRussisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina",
        "question": "Hva slags utstyr bestilte Dmitrij til rifler?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                925
            ],
            "text": [
                "nattsikter"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3842",
        "document_id": "669",
        "context": "Bompengepartiet bytter navn\nNATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri\nEtter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland.\n– I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK.\n– Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum\nTrym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver.\n– Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy.\nSelv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn.\n– Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy.\nHan har ikke noe forslag til navn.\n– Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy.\n– En vanskelig prosess\nTil NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015.\n– Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen.\nHan forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti.\n– Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.",
        "question": "Hvorfor ønsker Frode Myrhol en navnekonkurranse?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1527
            ],
            "text": [
                "for å få inn gode forslag"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1632",
        "document_id": "220",
        "context": "Sump\n:Se også: Pumpesump\nSump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann.\nDenne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.\nSumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.\nEt velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.\nTakrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.\n\n\n",
        "question": "Hvor vokser sivbelter?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1336
            ],
            "text": [
                "rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "611",
        "document_id": "78",
        "context": "Gresk mytologi\nDen greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten.\nGresk mytologi omfatter en mengde  mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen.\nGresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias.\nBetydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.\n\n\n",
        "question": "Hvem skrev Theogonien og Arbeid og dager?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1086
            ],
            "text": [
                "Hesiod"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2777",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Hvem er styreleder for norske Extinction Rebellion?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2068
            ],
            "text": [
                "Inger Birgit Østenstad"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1313",
        "document_id": "172",
        "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n",
        "question": "Hva het moren til Alice Camoys?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                367
            ],
            "text": [
                "Elizabeth Mortimer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3750",
        "document_id": "653",
        "context": "Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn\nUnge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix\nOppdatert i dag 15:50\nNTB\n– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.\n– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.\nDet er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.\nDet var NRK som først omtalte saken.\n– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.\nFrist søndag\nRotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.\n– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.\nVenstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.\nDagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.\nLeder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.\n– Trenger ny retning\nVenstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.\nUnge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.\n– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.\nGrande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.",
        "question": "Hvor jobber Vidar Ruud?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                122
            ],
            "text": [
                "NTB scanpix"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "569",
        "document_id": "104",
        "context": "Englands historie\nEnglands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet.\nRomernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet.\nI 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.\n\n\n",
        "question": "Når startet Englands historie?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                44
            ],
            "text": [
                "da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2457",
        "document_id": "554",
        "context": "Selmers faste jockey dopingtatt\nKolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix\n– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.\nForretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.\nSelmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.\nTestet positivt på Øvrevoll\nNå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.\n– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.\nSuspendert med øyeblikkelig virkning\nIfølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.\n– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.\nToppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.\nErstatteren klar\nTirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.",
        "question": "Når fant Kolbjørn Selmer en erstatter for Schistl?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1958
            ],
            "text": [
                "Tirsdag kveld"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2558",
        "document_id": "567",
        "context": "Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene\nNatalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN\nRUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best.\nTil nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd.\nIkke alle gikk i flokk\nMen den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med.\n– Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler.\nRusseren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka.\nHun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig».\n– Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva.\nVil klå Johaug\nNeprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne.\n24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug.\nVi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren.\n– Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn.\nFredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.",
        "question": "Når er sprinten i Ruka?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1986
            ],
            "text": [
                "Fredag morgen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "408",
        "document_id": "50",
        "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n",
        "question": "Hva blir Sovjetunionen ofte kalt i dagligtale?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                215
            ],
            "text": [
                "Sovjet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "898",
        "document_id": "115",
        "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n",
        "question": "Hva var den sosialdemokratiske føderasjon?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                905
            ],
            "text": [
                "det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1517",
        "document_id": "200",
        "context": "Khíos (by)\nKhíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya.\nKhíos, 1500-tallet.\nLokalt blir byen ofte referert til som  «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn.\nStedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro».\nDagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.\n\n\n",
        "question": "Hva heter hovedstaden på den greske øya Khios?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                11
            ],
            "text": [
                "Khíos"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "158",
        "document_id": "25",
        "context": "Karlstadforhandlingene\nSveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5)  Jørgen Løvland.\nKarlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.\nUtgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.\nDen utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.\nEtter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.\nKarlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.\n\n\n",
        "question": "Hvilke saker ble hovedsakelig diskutert under Karlstadkonvensjonen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2202
            ],
            "text": [
                "Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "180",
        "document_id": "29",
        "context": "William McKinley\nWilliam McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.\nMcKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.\nMcKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.\n\n\n",
        "question": "Hvilke territorier ble overført til USA etter den spansk-amerikanske krigen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1705
            ],
            "text": [
                "Puerto Rico, Guam og Filippinene"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1234",
        "document_id": "161",
        "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n",
        "question": "Hvilket hav ligger El Alamein ved?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                117
            ],
            "text": [
                "Middelhavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1672",
        "document_id": "228",
        "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n",
        "question": "Hvilket dataspill er basert på Olsenbanden Jr.?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1744
            ],
            "text": [
                "Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "827",
        "document_id": "106",
        "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n",
        "question": "Hvilken roman kan ha bidratt til at slaveriet ble avskaffet i Amerika i 1863?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                17
            ],
            "text": [
                "Onkel Toms hytte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2005",
        "document_id": "480",
        "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur",
        "question": "Hvor finner man en video der Lind spiller jern-lur?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                621
            ],
            "text": [
                "på You Tube"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "810",
        "document_id": "104",
        "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og  Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n",
        "question": "Hva heter singelen til Kate Winslet som kom i 2001?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1780
            ],
            "text": [
                "What If"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "644",
        "document_id": "83",
        "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å  nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n",
        "question": "Hvor har Neil Percival Young bodd siden 1970-årene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1329
            ],
            "text": [
                "i det nordlige California"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3672",
        "document_id": "640",
        "context": "Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve\nFOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.\nMads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.\nDen norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.\nDet var VG som omtalte saken først.\nDa Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.\n– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.\nDer deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.\nThis man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠\n📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj\n— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019\nKjørte i 150 km/t\nHendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.\n– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:\n– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.\nTil Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.\nFREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN\nBle påvirket av hendelsen\nEtter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.\nNordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.\n– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.\nHan legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.",
        "question": "Når vant Østberg sitt forrige VM-løp?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2068
            ],
            "text": [
                "I 2012"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2291",
        "document_id": "526",
        "context": "Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil\nHydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer...\nHydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri.\nIfølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere».\nHydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene.\nNå kan det se ut som det går mot en løsning.\n«Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro.\nHydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará.\nApril\nIfølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager.\n«Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken.\nBehandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público.\n«Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det.\nAvventer Aasheim\nDen tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.",
        "question": "Når skal Aasheim ta over som leder i Hydro?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2350
            ],
            "text": [
                "8. mai"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1995",
        "document_id": "479",
        "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.",
        "question": "Hva heter den norske utenriksministeren?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                122
            ],
            "text": [
                "Ine Eriksen Søreide"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1386",
        "document_id": "182",
        "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN)  er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n",
        "question": "Hvem pekte på 1800-tallet på likheten mellom Volapük og naturlige kreolspråk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                539
            ],
            "text": [
                "Hugo Schuchardt"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2185",
        "document_id": "509",
        "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.",
        "question": "Når kommer Kjetil tilbake fra USA-oppholdet sitt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                755
            ],
            "text": [
                "i juli neste år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "186",
        "document_id": "30",
        "context": "Strilekrigen\nStrilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.\nBakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet.\nDet første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april.\n18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag.\nEtter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor samlet representanter for bøndene seg i Bergen, våren 1765?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                976
            ],
            "text": [
                "for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "394",
        "document_id": "70",
        "context": "Leiegårdene i Oslos historiske murby\nLeiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall.\nMurbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.\nI løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet.\nMurgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire.\nFasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.\n\n\n",
        "question": "Hva slags murgårder var ikke tillatt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                2283
            ],
            "text": [
                "Hvite murgårder"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3862",
        "document_id": "673",
        "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)",
        "question": "Når kommer Ingebritsen til å være tilbake i full trening?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                232
            ],
            "text": [
                "innen noen få uker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2596",
        "document_id": "574",
        "context": "Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås\nFOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.\nKaja Tømmerås (14)\nSigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».\nI stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.\n3rd-party-bio\nDiskriminering fordi ingen kvinner vant pris.\nHvis det hadde vært omvendt\nPrivat\nHvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.\nDa hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.\nVi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.\nMen er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?\nVoldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge\nKan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?\nI Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.\nSå er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.",
        "question": "Hvordan brukes voldtekt i Sudan?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1396
            ],
            "text": [
                "som våpen i krigføring"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2105",
        "document_id": "497",
        "context": "Gutteklubben «Grei» sutrer\nFinansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX .\nStyrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene.\nGabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen.\nDen meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige.\nStyrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer.\nIfølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.",
        "question": "Hvor er Tom Erik Jebsen finansdirektør?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                42
            ],
            "text": [
                "i Frontline"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3763",
        "document_id": "655",
        "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.",
        "question": "Hvilken dato ble den døde mannen funnet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                293
            ],
            "text": [
                "1. juni"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "576",
        "document_id": "73",
        "context": "Shetland\nShetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark.\nDen største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km).\nGeografi og naturforhold\nKlipper ved Eshaness i nordlige Mainland\nShetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.\nGeologi\nShetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding.  Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere  Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.\n\n\n",
        "question": "Hvilke metamorfe bergarter finner man på Shetland?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1484
            ],
            "text": [
                "Lewisian, Dalriadan og Moine"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2178",
        "document_id": "508",
        "context": "Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan\nSenator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)\nKlimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.\nSenatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.\n– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.\n– En valgsak for landet\nKlimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.\nPlanen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.\n– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.\n- Sosialisme\nRepublikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.\n– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.\nTrump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.",
        "question": "Hva mener John Barrasso at Green New Deal er?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1943
            ],
            "text": [
                "En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2579",
        "document_id": "175",
        "context": "Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg\nAtomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.\nIran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.\nI henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.\nUSAs avtalebrudd\nSjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.\nUSA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.\nI år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.\nEt viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.\nPresser EU\nMed avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.\n– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.\nSå langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.",
        "question": "Når trakk USA seg fra atomavtalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                857
            ],
            "text": [
                "i fjor"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1494",
        "document_id": "197",
        "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir.  Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n",
        "question": "Hva betyr kartusj opprinnelig?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                90
            ],
            "text": [
                "opprullet papir"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "179",
        "document_id": "22",
        "context": "Asteroidebeltet\nAsteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.\nDe gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.\nKollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.\nOppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.\nDen rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor kalles asteroidebeltet også for hovedbeltet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                225
            ],
            "text": [
                "for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "238",
        "document_id": "28",
        "context": "Leonard Cohen\nLeonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.\nHan debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.\nCohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.\n\n\n",
        "question": "Hva utga Leonard Cohen etter at han ble musiker?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1197
            ],
            "text": [
                "diktsamlinger"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1736",
        "document_id": "440",
        "context": "Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska\nFOTO: Trond Moi og den sultne naboen\nVi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen.\nStjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe.\nOg som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska.\nSå her er det bare å lytte og bli inspirert.\nTrond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den.\nDu kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor:\nSlik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen\nTrond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres!\nFørste episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary\nAnde episode: Tronds favoritt - råmarinert laks\nTredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska\nEnkel guide til hvordan du kan lytte:\nBruker du Iphone eller Mac?\nKlikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac.\nBruker du Android-telefon?\nBesøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger.\nVil du lytte på datamaskinen?\nBruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.",
        "question": "Hva er navnet på andre episode av podcastserien Trond Moi og den sultne naboen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1128
            ],
            "text": [
                "Tronds favoritt - råmarinert laks"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2773",
        "document_id": "604",
        "context": "Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen\nFOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo.\nTalsperson Dag Kolstø.\nI London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer.\n– Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet.\nHan er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion.\nGruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene.\nOlav Olsen\nMandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian.\nHENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix\n– Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer.\nHvordan ryste nordmenn?\n– Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen?\n– Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen.\nAftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim\nPolitiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det.\n– Vi skal overraske, sier Kolstø.\nVil du bli arrestert?\nPå organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler.\nExtinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder.\n– Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.",
        "question": "Hvem er Kolstø talsmann for?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                426
            ],
            "text": [
                "for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3798",
        "document_id": "661",
        "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.",
        "question": "Når fikk politiet inn tips om Manshaus?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1073
            ],
            "text": [
                "for et år siden"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "667",
        "document_id": "123",
        "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske  rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n",
        "question": "Hvor stor overflate hadde Preussen i 1925?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                407
            ],
            "text": [
                "292 695,36 km²"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2610",
        "document_id": "577",
        "context": "Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia\nFOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto.\nCasper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4.\nRuud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden.\nRuud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100.\nLEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag\nDet var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet.\nI neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn.\nCasper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten.\nRuud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag.\nRuud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen.\n(©NTB)",
        "question": "Hvordan er tennisspilleren Dutra Silva rangert internasjonalt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                504
            ],
            "text": [
                "som nummer 159"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2795",
        "document_id": "216",
        "context": "Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager\nUrsula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)\n– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.\n– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.\nMålet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.\nI talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.\nVon der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.\nUtfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.\nHun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.\nUnder debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».\n- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.\nHan trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.\nParlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.\nDe store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.",
        "question": "Hva innebærer klimanøytralitet?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                696
            ],
            "text": [
                "at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "623",
        "document_id": "115",
        "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg.  Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon.  Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n",
        "question": "Når endte slaget om Moskva?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                158
            ],
            "text": [
                "januar 1942"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "164",
        "document_id": "20",
        "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Angeln i dag?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                100
            ],
            "text": [
                "Syd-Slesvig"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2939",
        "document_id": "629",
        "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.",
        "question": "Hvem deler Håvard Solås Taugbøl rom med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                560
            ],
            "text": [
                "Sindre Bjørnestad Skar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "692",
        "document_id": "89",
        "context": "Kleopatra\nKleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.  Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».\nHun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.\nKleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.\nEtter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.\n\n\n",
        "question": "Hvilken romersk keiser hadde Kleopatra en affære med?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1414
            ],
            "text": [
                "Julius Cæsar"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3782",
        "document_id": "658",
        "context": "Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten\nSPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard\nDet nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer.\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine.\nIkke begynn dagen før\n– Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun.\n– Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker?\n– Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør.\nHvor trykker skoen?\nHun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste.\n– Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør.\nHun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene.\n– Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun.\n5:2 og keto-dietten\nI podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten.\nFunker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen?\nHør mer i årets første episode av Sprekpodden.",
        "question": "Hva mener Sunfør at mange blir overrasket av?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1029
            ],
            "text": [
                "hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1266",
        "document_id": "165",
        "context": "Prudence\nPrudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik.\nHistorien\nBandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger.\nInspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988.\nEtter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell.\n«Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009.\nBandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum.\nDen 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos.\nGjenforeninger\n* 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen.\n* 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.\n\n\n",
        "question": "Hva slags band var Prudence?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                22
            ],
            "text": [
                "et rockeband"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1257",
        "document_id": "164",
        "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n",
        "question": "Hvor kommer musikkgruppen Pantera fra?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                51
            ],
            "text": [
                "fra Arlington, Texas"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "284",
        "document_id": "49",
        "context": "Jan Smuts\nJan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig.\nSom statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført.\nHan ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig.\nEn av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden.\nI 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.\n\n\n",
        "question": "Når var Jan Smuts første statsministerperiode i Sør-Afrika?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                311
            ],
            "text": [
                "1919 til 1924"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2689",
        "document_id": "194",
        "context": "Giuseppe Conte\nGiuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia.\n– Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia.\nLandet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset.\nDet er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen.\n– Kinkig periode\nBakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor.\nConte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i.\nSamtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker.\n– Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han.\nSkal avgjøres på nettet\nOnsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister.\nDi Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken.\nDe to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute.\nHvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.",
        "question": "Hva byrder Italia?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1069
            ],
            "text": [
                "stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "784",
        "document_id": "101",
        "context": "Audrey Hepburn\nAudrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End.\nHepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony.\nEtter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.\n\n\n",
        "question": "Hvordan startet skuespillerkarrieren til Audrey Hepburn?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                697
            ],
            "text": [
                "med små roller i flere filmer"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2569",
        "document_id": "173",
        "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.",
        "question": "Hvilke ligaer har Mohamed erfaring fra utenom Premier League?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1302
            ],
            "text": [
                "mesterligaen og europaligaen"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2546",
        "document_id": "167",
        "context": "«Trump klarer for en gangs skyld ikke å styre showet»\nDonald Trumps tidligere advokat Michael Cohen under onsdagens kongresshøring\nDonald Trumps tidligere advokat Michael Cohen blir nå utspurt i kongresshøringen, etter et vitnemål som inneholdt sterke påstander om løgner og økonomisk svindel fra presidenten. Den åpne høringen sendes direkte og følges av en hel verden, samtidig er Donald Trump selv i Vietnam og møter Nord-Koreas diktator Kim Jong Un.\n– Samtidig som alles øyne er rettet mot Cohen, sender Det hvite hus ut pressemelding fra møtet i Vietnam, mellom Donald Trump og Kim Jung Un, en felles uttalelse fra de to. Det ville vanligvis skapt store overskrifter. Nå holder mediene fokus på Cohen. Naturlig nok. Det vil jeg tro bekymrer Trump dypt, at han ikke lenger er i kontroll. Det er kanskje like viktig som hva som kommer fram i høringen, sier Taksdal Skjeseth.\nDagsavisens utenriksmedarbeider Heidi Taksdal Skjeseth. Foto: Fredrik Bjerknes\nHøringen startet klokken 16 norsk tid onsdag, og pågikk i over fire timer, før høringen tok en lengre pause ved halv ni-tiden onsdag kveld.\n– Cohen kommer med svært alvorlige anklager og informasjon, men alt avhenger av hva han kan bevise: Han har løyet for mye til å ha noe tillit igjen, og må komme med håndfaste beviser for påstandene sine. Han har lagt fram en rekke dokumenter, men de alvorligste påstandene, som at Trump flere ganger har brutt loven og at han visste om Roger Stones kontakt med Wikileak, og Don Jrs møte med russere juni 2016, har han så langt, såvidt vi har sett, ikke beviser for, sier Taksdal Skjeseth, som dekket presidentvalget i USA for Dagsavisen, og tidligere i år utga boken «Løgn: Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss».\n– Samtidig er det lite grunn til å stole på Michael Cohen. Han har, i likhet med sin tidligere sjef Donald Trump, løyet utallige ganger før.",
        "question": "Hvor befinner Donald Trump seg under kongresshøringen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                401
            ],
            "text": [
                "i Vietnam"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1599",
        "document_id": "215",
        "context": "Emma av Normandie\nEmma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie.\nSelv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket.\nI løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Emma av Normandie datter til?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                83
            ],
            "text": [
                "Richard I, hertug av Normandie"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1634",
        "document_id": "221",
        "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte,  føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n",
        "question": "Når er Hans Werersen fra Biri født?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                545
            ],
            "text": [
                "omkring 1771"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2521",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Hvilket beløp skulle Trondheim-ordføreren ønske at staten bevilget til Granåsen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1256
            ],
            "text": [
                "godt over 200 millioner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "65",
        "document_id": "10",
        "context": "Panamakanalen\nPanamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen.\nAnlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.\nVed siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.\nDe første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.\nKanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.\nPanama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles Panamakanalen på spansk?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                37
            ],
            "text": [
                "Canal de Panamá"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "559",
        "document_id": "102",
        "context": "Oldtidens Egypt\nOldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.\nOldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.\nDen vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.\n\n\n",
        "question": "Når oppstod oldtidens Egypt?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                166
            ],
            "text": [
                "en gang rundt 3300 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3696",
        "document_id": "644",
        "context": "Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten\nMOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nDe største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.\n– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.\nHan understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.\nLørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.\nStatsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.\nPasser ikke inn\nHurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.\n– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.\n– Forby tungolje\n– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.\nHurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.",
        "question": "Hvorfor ville det vært vanskeligere å håndtere en Viking Sky-aktig ulykke for eksempel på Svalbard, ifølge Erna Solberg?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1163
            ],
            "text": [
                "ettersom beredskapen der ikke er like god"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2849",
        "document_id": "615",
        "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.",
        "question": "Hvem er leder i Greenpeace Norge?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                451
            ],
            "text": [
                "i Barentshavet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "977",
        "document_id": "124",
        "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n",
        "question": "Hvordan oppstod provinsen Westfalen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                400
            ],
            "text": [
                "som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "343",
        "document_id": "41",
        "context": "Trygve Gulbranssen\nTrygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.\nHan er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i  over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.\nHan var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.\nGulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse.  Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.\nI 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.\n\n\n",
        "question": "Hvilken type journalist var Gulbranssen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                967
            ],
            "text": [
                "idrettsjournalist"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2518",
        "document_id": "562",
        "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.",
        "question": "Hvor skal ski-VM avholdes i 2023?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1813
            ],
            "text": [
                "Planica"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "490",
        "document_id": "89",
        "context": "Jul\n:For mannsnavnet, se Jul (navn).\nJul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).\nEtter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble jula opprinnelig feiret?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                128
            ],
            "text": [
                "fordi sola snudde"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "651",
        "document_id": "120",
        "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n",
        "question": "Hvem grunnla Blaafarveværket?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                394
            ],
            "text": [
                "Christian VII"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1798",
        "document_id": "451",
        "context": "Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon\nTerrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen.\n– Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa .\nHan tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen.\nI Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland.\nDet ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget.\nDavidsstjerner\nI Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer.\nDen nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver .\nEt av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nStøtter\nEn talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak.\n– Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han.\nDen nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge.\n40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.",
        "question": "Hvordan omtaler den nordiske motstandsbevegelsen seg selv?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                146
            ],
            "text": [
                "som nasjonalsosialister"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "1022",
        "document_id": "130",
        "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n",
        "question": "Hvordan kan man kommunisere med andre spillere i videospillet Journey?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                637
            ],
            "text": [
                "ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2299",
        "document_id": "528",
        "context": "Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake\nSenator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo)\nElizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer.\nWarren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle:\nTirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico.\n«Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren.\nHar kranglet før\nI et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president.\n«Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket.\n«Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til.\nDette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser.\nWarren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.",
        "question": "Hvem er er det Warren ikke er så populær hos?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                661
            ],
            "text": [
                "Mark Zuckerberg"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2622",
        "document_id": "578",
        "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)",
        "question": "Hvem vant cupen i 2017?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1736
            ],
            "text": [
                "Avaldsnes"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "122",
        "document_id": "16",
        "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n",
        "question": "Hvem var Konrad Adenauer?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                184
            ],
            "text": [
                "en tysk jurist og politiker"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "3784",
        "document_id": "658",
        "context": "Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten\nSPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard\nDet nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer.\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine.\nIkke begynn dagen før\n– Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun.\n– Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker?\n– Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør.\nHvor trykker skoen?\nHun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste.\n– Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør.\nHun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene.\n– Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun.\n5:2 og keto-dietten\nI podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten.\nFunker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen?\nHør mer i årets første episode av Sprekpodden.",
        "question": "Når er det ikke lurt å sette nyttårsforsettene sine?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                641
            ],
            "text": [
                "én dag før du begynner"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "196",
        "document_id": "24",
        "context": "Alzheimers sykdom\nAlzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.\nSelv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.\nEtter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.\n\n\n",
        "question": "Når ble Alzheimers beskrevet for første gang?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                418
            ],
            "text": [
                "i 1906"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "79",
        "document_id": "10",
        "context": "Global oppvarming\nGlobal oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.\nFNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.\nForventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.\n\n\n",
        "question": "Hvordan forkortes \"FNs klimapanel\"?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                658
            ],
            "text": [
                "IPCC"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "152",
        "document_id": "24",
        "context": "Perserkrigene\nPerserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.\nDet som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.\nKong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.\n\n\n",
        "question": "Når opphørte Perserkrigene?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                172
            ],
            "text": [
                "448 f.Kr."
            ]
        }
    },
    {
        "id": "251",
        "document_id": "30",
        "context": "Titanic (1997)\nTitanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.\nCamerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.\nTitanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.\nFilmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.\n\n\n",
        "question": "Hvorfor ble filmen Titanic utgitt på nytt i 2012?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1939
            ],
            "text": [
                "100 års-markeringen av skipsforliset"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "599",
        "document_id": "76",
        "context": "Skien\nRådhuset.\nSkien sentrum sett fra Bryggevannet.\nSkien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.\nSkien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.\nByen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.\nSkien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.\nKommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).\n\n\n",
        "question": "Hva heter Norges eldste fortsatt eksisterende fotballklubb?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1533
            ],
            "text": [
                "Odds ballklubb"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "606",
        "document_id": "77",
        "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n",
        "question": "Hvor har ordet \"romantikken\" sitt utspring?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1736
            ],
            "text": [
                "i det franske «romance»"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "15",
        "document_id": "3",
        "context": "Planet\nEn planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.\nI det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.\nI 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.\nPlaneter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.\n\n\n",
        "question": "Hva kalles en ting som snurrer rundt en stjerne?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                10
            ],
            "text": [
                "planet"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "146",
        "document_id": "23",
        "context": "Adolf Eichmann\nAdolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.\nEichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.\nMidt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.\nI sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.\n\n\n",
        "question": "Når omkom Adolf Eichmann?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                105
            ],
            "text": [
                "1. juni 1962"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2927",
        "document_id": "627",
        "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.",
        "question": "Hvilken alder har den ettersøkte personen?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1864
            ],
            "text": [
                "25 – 30 år"
            ]
        }
    },
    {
        "id": "2103",
        "document_id": "496",
        "context": "Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt\nChristian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix\nDet fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.\n– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.\nHan var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.\n– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.\nOppfylle\nEriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.\nHovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.\n– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.\nHan er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.\n– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.\nSkritt opp\nReal Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.\n– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.\nI dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.",
        "question": "Når håper Eriksen at det kommer en avklaring om hans klubbfremtid?",
        "answers": {
            "answer_start": [
                1010
            ],
            "text": [
                "i løpet av sommeren"
            ]
        }
    }
]